Tips for en med relasjons traumer å komme seg ut av forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i ett forhold i ett par år nå, jeg begynner miste meg selv ganske mye føler jeg. Føler han aldri sier unnskyld, føler han respekterer meg lite, og generelt kjenner følelsene flyter avgårde. 
 

Sier jeg at jeg ønsker å gjøre det slutt hvis ting skal fortsetter som det gjør, så sier han bare ok. Han mener da at jeg bare skal gå fra han fordi han skal ikke endre min mening. Han unnskylder seg aldri, og hvis han til slutt gjør det fordi jeg nevner det må jeg alltid høre ett men. Har vi hatt en stor greie en kveld, der jeg ender opp sitte gråtende. Sier han bare det er «sent» jeg må legge meg. Så sover han godt. Er mye mer. 
 

Jeg takler ikke dette livet sammen lengre, går oftere å føler meg dårlig enn bra. Pga relasjon problematikken har jeg ett større behov for bekreftelse, og å ikke legge meg gråtende. Jeg er jo ikke helt normal. Forstår godt at det er vanskelig ta hensyn til. Men ja vi fungerer ikke fordi han liker ting uendret og jeg trenger at vi endrer oss for det bedre for hverandre. 
 

Problemet nå er jo at jeg klarer ikke gå.. klarer ikke å gjøre det slutt. Elsker han, men ikke forholdet våres på en måte.. noen med tips? 

Anonymkode: 985bf...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært i ett forhold i ett par år nå, jeg begynner miste meg selv ganske mye føler jeg. Føler han aldri sier unnskyld, føler han respekterer meg lite, og generelt kjenner følelsene flyter avgårde. 
 

Sier jeg at jeg ønsker å gjøre det slutt hvis ting skal fortsetter som det gjør, så sier han bare ok. Han mener da at jeg bare skal gå fra han fordi han skal ikke endre min mening. Han unnskylder seg aldri, og hvis han til slutt gjør det fordi jeg nevner det må jeg alltid høre ett men. Har vi hatt en stor greie en kveld, der jeg ender opp sitte gråtende. Sier han bare det er «sent» jeg må legge meg. Så sover han godt. Er mye mer. 
 

Jeg takler ikke dette livet sammen lengre, går oftere å føler meg dårlig enn bra. Pga relasjon problematikken har jeg ett større behov for bekreftelse, og å ikke legge meg gråtende. Jeg er jo ikke helt normal. Forstår godt at det er vanskelig ta hensyn til. Men ja vi fungerer ikke fordi han liker ting uendret og jeg trenger at vi endrer oss for det bedre for hverandre. 
 

Problemet nå er jo at jeg klarer ikke gå.. klarer ikke å gjøre det slutt. Elsker han, men ikke forholdet våres på en måte.. noen med tips? 

Anonymkode: 985bf...f22

Hatt slike forhold. Psykisk vold. Kom deg BORT!

Du klarer det. Du er normal. Du har bagasje å trenger emosjonell trygghet. ❤ Denne mannen gir det motsatt. 

Anonymkode: ae2fc...960

[AnonymBruker]

Kom deg ut av forholdet og skaff deg timer til psykolog! Så lenge du ikke har det bra med deg selv så vil du heller ikke få et godt forhold til noen. Har vært sammen med noen som måtte ha bekreftelse hele tiden og det var slitsomt. 

Anonymkode: 2c8e2...d6e

[AnonymBruker]

Jeg tror at ts er mye av skylden her, beklager å måtte si det. 
Du sier du har relasjonstraumer, og trenger mye bekreftelse, at du skjønner at det kan være slitsomt. Du har innsikt, å det er veldig bra. 
Har du prøvd å vende blikket litt innover? Hvorfor trenger du å høre et unnskyld, når du mener han burde si det? Hva skal han si unnskyld for, og hvorfor ber du han om å si det? 

Man ber ikke et voksent menneske si unnskyld, unnskyld er noe man venter på å få. Får du det ikke, så kan du resonnere over hvorfor det er så viktig for deg. Den utryggheten du får, den handler kanskje mest om at du er utrygg i deg selv. Når du maser om at kjæresten skal si unnskyld for ditt og datt, så blir terskelen for å si det høyere. Det er en veldig belærende holdning. Du kan kommunisere hva du føler, og tenker, ikke hva han skal si og gjøre! 

Anonymkode: 5de18...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror at ts er mye av skylden her, beklager å måtte si det. 
Du sier du har relasjonstraumer, og trenger mye bekreftelse, at du skjønner at det kan være slitsomt. Du har innsikt, å det er veldig bra. 
Har du prøvd å vende blikket litt innover? Hvorfor trenger du å høre et unnskyld, når du mener han burde si det? Hva skal han si unnskyld for, og hvorfor ber du han om å si det? 

Man ber ikke et voksent menneske si unnskyld, unnskyld er noe man venter på å få. Får du det ikke, så kan du resonnere over hvorfor det er så viktig for deg. Den utryggheten du får, den handler kanskje mest om at du er utrygg i deg selv. Når du maser om at kjæresten skal si unnskyld for ditt og datt, så blir terskelen for å si det høyere. Det er en veldig belærende holdning. Du kan kommunisere hva du føler, og tenker, ikke hva han skal si og gjøre! 

Anonymkode: 5de18...036

Forstår at du tenker det, og det kan godt ligge masse på meg. Men vi fungerer ikke, så enkelt er det. Vi har snakket sammen hos psykologen blant annet, der vi har snakket om ting som kan gjøres. Jeg har jobber og jobbet for å endre meg, har da kommet utrolig langt. Men igjen så ønsker ikke han endre seg. Han hadde nok sluppet det med noen andre enn meg, så flott at det er på min kappe. Men jeg klarer ikke gå. Jeg vil ikke være i det forholdet lengre. Hvordan skal jeg klare å gå? 
 

Og over til unnskyld greiene, vi kan ta dagens episode da. Jeg kilte han, han likte det ikke. Vi var i dusjen, han velger da å spytte på meg. Han klarte blant annet å spytte meg i munn siden munnen min var åpen. Jeg sa i fra at det går grensen min, det var utrolig ekkelt og ble ganske sur. Da forventer jeg at han er voksen nok til å si unnskyld av seg selv, men det var uansett min feil. Jeg burde ikke kilt han i utgangspunktet så hadde han ikke spyttet på meg heller. 

Anonymkode: 985bf...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forstår at du tenker det, og det kan godt ligge masse på meg. Men vi fungerer ikke, så enkelt er det. Vi har snakket sammen hos psykologen blant annet, der vi har snakket om ting som kan gjøres. Jeg har jobber og jobbet for å endre meg, har da kommet utrolig langt. Men igjen så ønsker ikke han endre seg. Han hadde nok sluppet det med noen andre enn meg, så flott at det er på min kappe. Men jeg klarer ikke gå. Jeg vil ikke være i det forholdet lengre. Hvordan skal jeg klare å gå? 
 

Og over til unnskyld greiene, vi kan ta dagens episode da. Jeg kilte han, han likte det ikke. Vi var i dusjen, han velger da å spytte på meg. Han klarte blant annet å spytte meg i munn siden munnen min var åpen. Jeg sa i fra at det går grensen min, det var utrolig ekkelt og ble ganske sur. Da forventer jeg at han er voksen nok til å si unnskyld av seg selv, men det var uansett min feil. Jeg burde ikke kilt han i utgangspunktet så hadde han ikke spyttet på meg heller. 

Anonymkode: 985bf...f22

1. du kan ikke være i et forhold hvor du vil at partner skal forandre seg. 
 

2. OG LANGT VIKTIGERE: Du venter ikke på en unnskyldning fra en mann som spytter på deg! Du går..  

I alle dager, jente… Det skulle gjerne stått i HI, jeg mener ikke at den mannen der skal unnskylde seg engang, om han gjør det så skal du ikke ta i mot.. beklager. Virkelig. Jeg trodde ikke det var vold i bilde, da stiller det seg annerledes. 

Jeg vet det er vanskelig, men du kan ikke godta det han gjør her, han har null respekt. 

Anonymkode: 5de18...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

1. du kan ikke være i et forhold hvor du vil at partner skal forandre seg. 
 

2. OG LANGT VIKTIGERE: Du venter ikke på en unnskyldning fra en mann som spytter på deg! Du går..  

I alle dager, jente… Det skulle gjerne stått i HI, jeg mener ikke at den mannen der skal unnskylde seg engang, om han gjør det så skal du ikke ta i mot.. beklager. Virkelig. Jeg trodde ikke det var vold i bilde, da stiller det seg annerledes. 

Jeg vet det er vanskelig, men du kan ikke godta det han gjør her, han har null respekt. 

Anonymkode: 5de18...036

Vet ikke om du leste, men jeg kilte han. Han sa nei en gang, jeg sluttet ikke da. Så da spyttet han på meg når vi var i dusjen for at jeg skulle slutte. Siden det var i dusjen også så er det jo bare vaske. Men når jeg fikk det i munnen så gikk det over en grense. Så føler ikke det er vold? Men når det kom i munn på meg føler jeg han kunne unnskyldt seg liksom.. men han er ikke voldelig selvom han er en dust med sånne ting. 

Anonymkode: 985bf...f22

[AnonymBruker]

Ingen med erfaring rundt det å ikke klare gå når man vil? 

Anonymkode: 985bf...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen med erfaring rundt det å ikke klare gå når man vil? 

Anonymkode: 985bf...f22

Joda. Tok meg nesten et år å gå fra en som faktisk voldtok meg. Og det var ikke bra før det heller, så til sammen tok det flere år!

Nå prøver jeg å få tak i psykolog. Føler jeg har drevet med mental selvskading i årevis 😭

Det som hjalp meg var å være åpen med venner. Det fikk meg til å se hvor ille det var, det eksen gjorde.. og jeg måtte innrømme at jeg led i forholdet. Jeg turte å sette ord på det..

Men fy fader det satt langt inne å gjøre det slutt. Tok det veldig gradvis, for liksom å forberede han.

Anonymkode: 12a79...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen med erfaring rundt det å ikke klare gå når man vil? 

Anonymkode: 985bf...f22

Sitter litt i samme situasjon, jeg er på et stadie nå der jeg kjenner at jeg ikke kan bo med ham lenger, er ikke bra for barna at vi bor sammen, men er redd for hvordan livet vil se ut etter et brudd. Lever med psykisk vold, kun vært trussel om fysisk vold én gang. Han ser ikke sin egen rolle i konflikter, det er alltid meg eller ungene som er ansvarlig for at han blir sint. Sier derfor heller aldri unnskyld. Samtidig er jeg så skjør nå at jeg er ikke i stand til å ta en velfundert beslutning. 

Anonymkode: a3184...5b0

[AnonymBruker]

Det handler vel egentlig om å ta valg, videre stå for sine valg. Så skjønner jeg at det høres lettere ut en det i mange tilfeller i realiteten gjør. 

Kanskje alliere seg med en venn, familie? Forklare og si hva man trenger hjelp til. Bare en tanke. 

Anonymkode: 08267...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vet ikke om du leste, men jeg kilte han. Han sa nei en gang, jeg sluttet ikke da. Så da spyttet han på meg når vi var i dusjen for at jeg skulle slutte. Siden det var i dusjen også så er det jo bare vaske. Men når jeg fikk det i munnen så gikk det over en grense. Så føler ikke det er vold? Men når det kom i munn på meg føler jeg han kunne unnskyldt seg liksom.. men han er ikke voldelig selvom han er en dust med sånne ting. 

Anonymkode: 985bf...f22

Å kile noen, kontra å spytte er veldig forskjellig! Å spytte på noen er veldig nedverdigende. Det sier litt om hvordan han ser på deg som menneske. Spytter du på folk? 

Anonymkode: 5de18...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ingen med erfaring rundt det å ikke klare gå når man vil? 

Anonymkode: 985bf...f22

Forresten, jeg har erfaring med nettopp det. Har vært i terapi. Der va det grov vold, men han spyttet ikke på meg. Hadde han gjort det, hadde jeg aldri klart å se på han igjen. Han kastet brus i ansiktet mitt en gang. Tror det er en av de tingene som sitter mest i meg, hvor nedverdigende det var. Volden ellers, gjorde meg mest redd. 

Anonymkode: 5de18...036