AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #1 Skrevet 30. september 2024 Ja, hvor ofte blir du sint på barna? Anonymkode: ce6ab...ea9
mommyaka Skrevet 30. september 2024 #2 Skrevet 30. september 2024 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Ja, hvor ofte blir du sint på barna? Anonymkode: ce6ab...ea9 Hva legger du i sint? Skrike? Høy stemme? Gir de straff?
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #3 Skrevet 30. september 2024 mommyaka skrev (5 minutter siden): Hva legger du i sint? Skrike? Høy stemme? Gir de straff? Sint er sint. Anonymkode: ce6ab...ea9 2
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #4 Skrevet 30. september 2024 Folk kommer nok ikke til å svare ærlig på denne tråden😂😂😂 Anonymkode: 6a61b...915 3 4
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #5 Skrevet 30. september 2024 På fem-åringen blir jeg sint aka hever stemmen hver dag, på 8-åringen nesten aldri. Det er både alders- og personlighetsbetinget opplever jeg. Anonymkode: 86c8a...31d 3 1
mommyaka Skrevet 30. september 2024 #6 Skrevet 30. september 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Sint er sint. Anonymkode: ce6ab...ea9 Nei..for noe man sint være å skrike og straffe barn og sint kan være at du kjenner det på kroppen ..men at du snakker med barna alvorlig og får de til å skjønne hva de har gjort For noen er sint også dessverre å små barna... Så nei sint er ikke sint
Gjest Lykkedykker Skrevet 30. september 2024 #7 Skrevet 30. september 2024 (endret) Siden førstefødte kom for 7 år siden har jeg blitt sint på en slik måte jeg skjemmer meg over 2 ganger. Dette er noen år siden nå da. Endret 30. september 2024 av Lykkedykker
Idunn Skrevet 30. september 2024 #8 Skrevet 30. september 2024 (endret) Nå blir jeg veldig sjeldent sint, for jeg har god tålmodighet og barna mine gjør ikke så mye som det er grunn til å bli ordentlig sint for. Men jeg skriker til innimellom når jeg har gitt samme beskjeden 17 ganger og det ikke er noen som reagerer. Jeg var mye mer frustrert da de var mindre, var mye sliten og overveldet. Det gikk dessverre utover barna. Tok noen runder med meg selv for å bli en bedre mamma. Endret 30. september 2024 av Iðunn 3 2
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #9 Skrevet 30. september 2024 Jeg kan svare for naboen. Det er der 3 unger. Et hyperaktivt barn og der klikker mora høylytt annen hver dag utenfor huset når de skal kjøre til barnehage og skole. Hva som skjer inne vet jeg ikke. Trolig sint flere ganger pr dag. Anonymkode: 6a61b...915
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #10 Skrevet 30. september 2024 Hver dag. 5 og 2 år. Anonymkode: 0dcac...545 2 2
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #11 Skrevet 30. september 2024 Gjerne flere ganger for dag. Det betyr ikke nødvendigvis at ungene får det med seg, og sint er uansett ingen farlig følelse. Anonymkode: 1c8d2...8db 8
Fionas Skrevet 30. september 2024 #12 Skrevet 30. september 2024 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): På fem-åringen blir jeg sint aka hever stemmen hver dag, på 8-åringen nesten aldri. Det er både alders- og personlighetsbetinget opplever jeg. Anonymkode: 86c8a...31d Opplever det samme. Eldste er mye mer følsom og opptatt av å følge regler. Trenger ikke så hard tale som yngste. 1
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #13 Skrevet 30. september 2024 Jeg kjenner nok at jeg blir irritert hver dag, har en snart to-åring som er VELDIG opptatt av å få ting på sin måte. Blir forbanna og hiver bollen med frokost i gulvet om han får feil skje. Prøver så godt jeg kan å forholde meg rolig, kan nok telle på en hånd de gangene jeg har følt jeg har blitt FOR sint. Da er jeg enten drit trøtt eller egentlig sint for noe annet... Anonymkode: e1b2d...b82 3
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #14 Skrevet 30. september 2024 Spør du ungene så er det hver dag. Streng, konsekvent, ja hver dag. Diagnoser i bildet her gjør at det er 10 ganger flere konfrontasjoner iløpet av en dag enn i et hjem med a4 barn. Klart jeg har hatt mine klikk oppigjennom, men i all ærlighet så har det vært berettiget(og mulig noen traff en nerve i PMS), men også noe vi har snakket oss igjennom når husfreden har senket seg. Jeg er bare et menneske jeg også, jeg har en relativt høy toleranse, men når begeret er fullt så er det fullt. Tross diagnoser må mine også lære at man ikke bare kan kjøre andre mennesker sønder og sammen. Anonymkode: 54cf0...16a 1 1
Anononyma Skrevet 30. september 2024 #15 Skrevet 30. september 2024 Jeg blir nok sint rundt han hver dag, spesielt i morgenstresset. Bøir sint fordi han trenerer, nekter å kle på, vil ikke i vogna etc. Har da vett til å ikke bli sint på han, men at det koker på innsiden mens klokken tikker må jeg innrømme 😅 Blir sint PÅ han og kan rope NEI eller STOPP eller SLUTT når han gjør ting som er farlig/vondt for han selv eller andre. Som når han plutselig løper mot en trafikkert vei, sparker den bittelille hunden vår eller biter meg i rumpa (😂).
Dojakitty Skrevet 30. september 2024 #16 Skrevet 30. september 2024 Sint er jo forskjellig fra person til person. Sint kan jeg bli men jeg skriker aldri til barnet mitt eller noe sånt.
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #17 Skrevet 30. september 2024 Hver dag. Til tider er det et galehus med en på sju, fire og to år. Men prøver å ta et steg tilbake og tenke HVORFOR. Det er sjeldent jeg «klikker» og smeller hånda i bordet og hever stemmen skikkelig. Så prøver å være i forkant, men det er absolutt ikke alltid mulig. Anonymkode: 58e99...d45 2
Kristin70 Skrevet 30. september 2024 #18 Skrevet 30. september 2024 Sjelden sint, mye oftere irritert og oppgitt. 1
AnonymBruker Skrevet 30. september 2024 #19 Skrevet 30. september 2024 Hver dag, hever stemmen også hver dag. Det er galehus her til tider, der barna krangler, diskuterer, og hører på noe som blir sagt. Anonymkode: a687a...967 1
SPOCA Skrevet 30. september 2024 #20 Skrevet 30. september 2024 Aldri. Min stesønn skjønner ikke konsekvensene av eventuelle handlinger. Jeg har det bare ikke i meg å bli sint på han. Det jeg derimot kan føle på er tristhet. Tristhet over at han at han aldri vil forstå sine handlinger, og tristhet at han aldri vil bli som alle andre barn, og senere voksne. Det er også vondt når han utagerer gjennom kloring og biting, og man vet han har et innebygget behov for å bite, og behov for å få ut sin frustrasjon - som da kan voldte andre vondt. Det er mest vondt å kjenne på at man aldri kan slippe han å syne, og når vi får barn kan vi aldri la han være alene med vårt felles barn. Den inneboende "frykten" både mannen min og jeg føler på er vond, skambelagt og trist. Men sinne? Aldri. Dette barnet får meg aldri til å bli sint. Jeg føler heller en ekstrem omsorg for et barn som ikke kjenner sitt eget og andres beste. Kan jeg kjenne sinne ift mine elever? Joda. Som lærer er man menneske De forstår gjerne en del, og mye mer enn min stesønn på samme alder. Jeg viser det dog ikke, jeg uttrykker det mer i skuffelse. Og snakker vi heller om det, enn at man uttrykker sinne. Men, barn har godt å se at voksne har følelser, men det er måten man viser dem på som er viktig. Heldigvis er jeg en ganske tålmodig sjel, hvilket man må være når man er lærer for 6- og 7-åringer. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå