Livet i 20 åra er ikke lett for meg

[AnonymBruker]

Jeg er i starten av 20 årene og trenger tips og at noen bare leser

grunnet fødelsskade er jeg nå på vei til å bli ufør, dette er tungt bare i seg selv. Jeg er en helt normal person men grunnet mye muskelsmerter i nakke og mye hodepine er det vanskelig og stå i jobb. Utdanning er satt på pause og det begynner å ta på psyken og bo hjemme da vi bor midt i skogen og jeg må kjøre ett stykke for å kunne gjøre egt alt. Begynner og bli såpass stor nå at det og bo med de jeg bor med begynner og bli utholdelig…Jeg går bare og venter på at nav skal godkjenne søknaden og at livet kan få begynt. Måtte slutte som lærling og mangler også 3 året på vgs.
 

Har ingen venner lengere da vi vokser fra hværandre og jeg har måtte stått over mye grunnet smerter.  Stått i dette sterkt i 4 år nå men etter det ble slutt med exen i sommer har det tatt helt knekken på meg, at han også valgte og «gi meg opp» så lett har gjort noe i meg.  Alt jeg har gjemt litt bort under overflaten har virkelig kommet opp. Nå er det fryktelig tungt og jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Jeg er for det meste hjemmet, ordner meg hvær dag og prøver mitt beste men har gått på veggen. Vet det hjelper og komme seg ut men komme seg ut for og gjøre hva da? Jeg føler bare for å være inne… det er helt forferdelig for jeg er egentlig en veldig sprudlende og glad person som er glad i og være utenfor hjemmet. Men dette er vel bare en dårlig periode. Jeg har også vært en av de uheldige som har vært borti mye dprlige venner, venner som har snakket mye dritt og ikke villet meg godt enda jeg bare har vært gode og snille med dem. Det gjør noe med deg og støte på sånne mennesker. 
 

 

Anonymkode: 3bb00...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er i starten av 20 årene og trenger tips og at noen bare leser

grunnet fødelsskade er jeg nå på vei til å bli ufør, dette er tungt bare i seg selv. Jeg er en helt normal person men grunnet mye muskelsmerter i nakke og mye hodepine er det vanskelig og stå i jobb. Utdanning er satt på pause og det begynner å ta på psyken og bo hjemme da vi bor midt i skogen og jeg må kjøre ett stykke for å kunne gjøre egt alt. Begynner og bli såpass stor nå at det og bo med de jeg bor med begynner og bli utholdelig…Jeg går bare og venter på at nav skal godkjenne søknaden og at livet kan få begynt. Måtte slutte som lærling og mangler også 3 året på vgs.
 

Har ingen venner lengere da vi vokser fra hværandre og jeg har måtte stått over mye grunnet smerter.  Stått i dette sterkt i 4 år nå men etter det ble slutt med exen i sommer har det tatt helt knekken på meg, at han også valgte og «gi meg opp» så lett har gjort noe i meg.  Alt jeg har gjemt litt bort under overflaten har virkelig kommet opp. Nå er det fryktelig tungt og jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Jeg er for det meste hjemmet, ordner meg hvær dag og prøver mitt beste men har gått på veggen. Vet det hjelper og komme seg ut men komme seg ut for og gjøre hva da? Jeg føler bare for å være inne… det er helt forferdelig for jeg er egentlig en veldig sprudlende og glad person som er glad i og være utenfor hjemmet. Men dette er vel bare en dårlig periode. Jeg har også vært en av de uheldige som har vært borti mye dprlige venner, venner som har snakket mye dritt og ikke villet meg godt enda jeg bare har vært gode og snille med dem. Det gjør noe med deg og støte på sånne mennesker. 
 

 

Anonymkode: 3bb00...652

Ufør blir et liv slik du alt har det. Ingen grunn til å gå ut døren, ingen egne rutiner og planer, ingen krav, lite mestring. Tap av kolleger og naturlig relasjonsbygging, skam i møte med nye relasjoner som ofte fører til forklaringsbehov, som igjen gjør at andre skygger banen (ingen orker folk som bare snakker om egen dårlige helse og hvor vanskelig alt er etc). 

Bruk tiden i nav godt! Søk om psykolog. Få hjelpen du behøver til å kunne takle hverdagen din. Og ikke tenk at det løser seg bare alle samfunnskrav frafaller og du blir ufør -Den tanken kommer av at du er overveldet og ikke har mentale nøkler til å stå i det du står i. Så det er mer ett symptom på et mer grunnlegende problem, enn en løsning! 

Snakk med fastlegen om dette og søk deg inn til dps, nå! 

Anonymkode: f740c...2d5

[AnonymBruker]

Har du vurdert å få deg hund? Det motiverer til å komme seg ut og en fin måte å få seg nye bekjentskaper og venner(hundekurs, agility, lydighet etc).

Og prøv å snu på det. Du ble født som du er. Og nå går du mot ufør. Det var ikke ditt valg, men det er veien du har fått presentert. Med det som utgangspunkt vil du fremdeles ha muligheter og nye dører som åpner seg.

 

Anonymkode: cf278...50c

[AnonymBruker]

Jepp men vi har en kattepus og hun går ikke med en hund. Hadde jeg bodd for meg selv hadde jeg absolutt vurdert en hund

Anonymkode: 3bb00...652

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har du vurdert å få deg hund? Det motiverer til å komme seg ut og en fin måte å få seg nye bekjentskaper og venner(hundekurs, agility, lydighet etc).

Og prøv å snu på det. Du ble født som du er. Og nå går du mot ufør. Det var ikke ditt valg, men det er veien du har fått presentert. Med det som utgangspunkt vil du fremdeles ha muligheter og nye dører som åpner seg.

 

Anonymkode: cf278...50c

Hund var det første jeg tenkte også!

20-årene var tungt for meg også, mye isolert. Hadde heldigvis pusejenta mi og hundegutten min. De dyrene reddet livet mitt. Det gir så mye glede og mening å ha noen å ta vare på - og med hund kommer du deg i tillegg ut med mening og du kommer i kontakt med andre folk ❤️ 

Trist å lese at du sliter sånn ts, håper det ordner seg for deg. Livet tar ofte noen finurlige vendinger! 

Endret 30. september 2024 av Anononyma

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (14 minutter siden):

Hund var det første jeg tenkte også!

20-årene var tungt for meg også, mye isolert. Hadde heldigvis pusejenta mi og hundegutten min. De dyrene reddet livet mitt. Det gir så mye glede og mening å ha noen å ta vare på - og med hund kommer du deg i tillegg ut med mening og du kommer i kontakt med andre folk ❤️ 

Trist å lese at du sliter sånn ts, håper det ordner seg for deg. Livet tar ofte noen finurlige vendinger! 

Det er sant! Jeg har en katte jente som vi har hatt fra hun var liten så 9 år nå. Kjempe glad i henne og hun lyser absolutt opp livet mitt. Hun betyr så mye for meg. Kjempe takknemlig for at vi har henne❤️ sover med meg hvær natt

Anonymkode: 3bb00...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jepp men vi har en kattepus og hun går ikke med en hund. Hadde jeg bodd for meg selv hadde jeg absolutt vurdert en hund

Anonymkode: 3bb00...652

Men det kan du jo når du får innvilget ufør. Du får vel også ung ufør. Har du livsforsikring? Mulig det slår ut noe på den. Og så kan du søke tilskudd og startlån hos Husbanken.

Anonymkode: cf278...50c

[lillebamsemums]

jeg skaffet en hund til samboeren min, han forguder hunden mer enn alt på jord. Han er ufør pga kronisk migrene. Så faren hjelper til om det er på sitt mest ille (de bor i nabohuset)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jepp men vi har en kattepus og hun går ikke med en hund. Hadde jeg bodd for meg selv hadde jeg absolutt vurdert en hund

Anonymkode: 3bb00...652

Jeg trodde også at min katt ikke ville akseptere en hund, men jeg tok sjansen likevel og det gikk veldig bra. Hun klikka på alle andre hunder, men når det kom en valp inn i huset var hun først likegyldig, og så ble de venner. Katta var med og gikk tur og alt. Hun hater fortsatt alle andre hunder, men jeg lurer nesten på om hun likte å ha en egen hund til å forsvare seg mot andre hunder 😂

Når det er sagt var jeg nok egoistisk som fikk meg hund selv om jeg ikke trodde at katten min ville like det. Det går jo ikke an å få en valp for å prøve, da må man gjøre det beste utav det. Men når du får mulighet til å flytte for deg selv kan du også planlegge for hund.

Uansett så er det veldig vanskelig å stå i limbo på den måten du gjør. Alt er uavklart og du har tapt mye på noe du ikke kan noe for en gang. Jeg anbefaler virkelig å få hjelp av en psykolog til å akseptere hvordan livet er, alt du føler du har mistet og til å få verktøy som hjelper deg å stå i usikkerhet og annerledeshet. 

Anonymkode: 7c044...477