Hvor lang tid tar det å komme over utroskap?

[Madeline_]

Ble tilgitt av typen etter å ha vært utro mot han i sommer. Men han klarer liksom ikke å gå videre. Bare ripper opp i det hele tiden å beskylder meg for å være det igjen. Noe som jeg ikke er.

Er jo veldig glad i han å vil ikke miste han, men begynner å bli litt lei av beskyldningene hans. Prøvd å snakke med han om d, men han bare unnskylder seg hele tiden å lover det ikke skal skje igjen, noe som han ikke klarer å holde.

Vet jo det tar en tid å komme over det jeg gjorde mot han, men har serriøst prøvd alt for å få det bra igjen.

Lurer på om jeg skal gi han mye lengre tid, eller om det ikke kommer til å fungere lengre...

[~umulia~]

Tror det er veldig individuelt hvor lang tid det tar å komme over utroskap. Hvis kjæresten din hele tiden nevner det/ripper opp i det, høres det for meg ut som om han ikke helt har tilgitt deg ennå. Men han vil det nok gjerne, siden han fortsatt er sammen med deg.

Hvor mye tid du gir han, kommer vel ann på hvor gjerne du vil være sammen med han, og på hvilke premisser.

Håper dere finner ut av det.

[Susan Sto Helit]

Enten så kan han helt og holden tilgi, så dere kan starte på nytt og bygge opp tillit igjen, eller så kan han ikke det.

Kanskje han trodde han kunne men ikke kan alikevel? Eller kanskje du ikke har forståelse nok for at tilitten må bygges opp helt fra bunnen igjen?

Kanskje trenger dere profesjonell veiledning for å komme dere ut av blindsporet. Det tar uansett tid å komme over noe slikt.

Hvor lang tid hadde du trengt selv, hvis det var deg?

[Shanka]

Gi ham masse, masse med tid! Dette er det du må betale for det du har gjort dessverre Hvis du virkelig vil ha han, så må du gi han all verdens tid, og gjøre han inneforstått med dette. Dere har sikkert pratet mye om det og slikt.. Hvs ikke, så ta en ordentlig prat og fortell han det du føler og prøv å gjøre han trygg på deg..

Du må for all del ikke dra så mye ut på byen med venner og "flørte" med andre akkurat nå som han har det vanskelig..

Lykke til

[Gjest Gjest]

Det tar et år, halvannet å komme over sorgen og sjokket. Sviket kan føles veldig stort. Når det erste er gått over, tar det rundt et år å bygge opp tilliten igjen.

Dette har jeg erfaring fra og da dette skjedde meg, leste jeg mye om emnet. Tidsintervallene jeg nevner er helt vanlige.

Det er helt vanlig å spørre om og om igjen. Det handler om at man prøver å forstå hva som skjedde.

Det eneste du kan gjøre er å svare om og om igjen. Dette hjelper faktisk. Det tok vel åtte, ni måneder før jeg sluttet å spørre de samme spørsmålene. Deretter spurte jeg bare av og til, om litt andre ting.

Deretter tok det en tid før jeg klarte å kutte ut de små spydighetene.

Eneste årsaken til at vi fortsatt er sammen, er at han viste tålmodighet med å svare på spørsmålene, ta imot spydighetene og den totale ærligheten han viste i ettertid. n slik opplevelse i forholdet innebærer jobbing, jobbing og atter jobbing. Jeg hadde aldri gjort det om jeg visste hvor mye jobbing det innebar og om det skulle skje igjen, hadde han aldri fått en sjanse til.

Vi hadde vel et fundament av kjørlighet å bygge på, men innimellom i denne kampen for å holde hodet over vannet, tenkte jeg at kjærlighet faktisk ikke var nok til å klare det.

Opplevelsen var opprivende, totalt nedbrytende, men på et eller annet vis kom forholdet styrket ut av det. Pussig?

Kanskje ikke. Om man skal klare noe sånt, må man ta en gjennomgang av forholdet, hva som ikke fungerte. Det ble snakket i timesvis. Det gjør vi fortsatt. Ikke så ofte, men vi buker mer tid på hverandre.

Lykke til. Det er en tøff kamp dere har valgt å kjempe, men om dere klarer det, er det absolutt verdt det.

[Replica]

Det er nok veldig individuelt, og du må bare legge deg flat og tålmodig vente.

Det finnes ingen fasit på om han noengang vil greie å leve med det.

[Gjest Gorgonzola]

Ble tilgitt av typen etter å ha vært utro mot han i sommer. Men han klarer liksom ikke å gå videre. Bare ripper opp i det hele tiden å beskylder meg for å være det igjen. Noe som jeg ikke er.

Er jo veldig glad i han å vil ikke miste han, men begynner å bli litt lei av beskyldningene hans. Prøvd å snakke med han om d, men han bare unnskylder seg hele tiden å lover det ikke skal skje igjen, noe som han ikke klarer å holde.

Vet jo det tar en tid å komme over det jeg gjorde mot han, men har serriøst prøvd alt for å få det bra igjen.

Lurer på om jeg skal gi han mye lengre tid, eller om det ikke kommer til å fungere lengre...

←

Først: Stiller meg tvilende til de/den som tallfester tidsperspektivet på når man eventuelt er tilgitt og når eventuell tillit er bygd opp til anstendig nivå igjen. Tror som flere at dette er mildt sagt indviduelt. Min høyst subjektive mening er at å tilgi utroskap er tilnærmet umulig. Å glemme er ihvertfall umulig (selv for oss menn).

Frykter at dere er kommet til et slags "point of no return" her. Du hevder at du er tilgitt men typen din sin oppførsel mot deg nå viser alt annet enn det. Du hevder at du er glad i ham og ikke vil miste ham, men utro var du? Tolker deg dit at endel av flammen dere imellom er slukket og at du er skeptisk til at det vil fungere igjen som før. Ser ikke bort fra at du har rett i det. Jævlig vanskelig det der, skal dere bli enige om at det ikke er lov til å rippe opp i det? Er det rett fremgangsmåte? Min erfaring (selvopplevd) er at utroskap gjør noe med forholdet som ikke er mulig å reparere. Mitt gikk til helvete av den grunn, jeg greide aldri hverken å tilgi eller å glemme......... uten at du behøver å legge for mye i akkurat det for deres del. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Sett deg ned og fortell han at du forstår at det kan være vanskelig å tilgi og glemme, vis han at du forstår. Han trenger forståelse og at du prøver å se ting litt fra hans side. Si fra at dette sidespranget (som sikkert ikke betydde noenting for deg!) ikke skal få dominere hele forholdet deres, og at hvis det sidespranget er viktigere for han enn sele forholdet, så er det bedre å bare gå fra hverandre fordi det går ikke an å leve på den måten. Man må se fremover og ta vare på det man har sammen, ikke se bakover på feil som er gjort - det som er gjort, kan man ikke gjøre noe med uansett. Selv om man skulle ønske å kunne skru tiden tilbake og gjøre om det, så er det ikke mulig og da må man bare velge om man vil fokusere på forholdet og kjærligheten deres eller gå fra hverandre.

[Gjest KARRUS]

OM MAN BESTEMMER SEG FOR Å TILGI OG FORTSETTE ET FORHOLD ETTER AT DEN ENE HAR VÆRT UTRO BETYR DET MASSE JOBBING. UTROSKAP ER IKKE NOE MAN BARE "GLEMMER" OG FORTSETTER SOM OM INGENTING ER SJEDD. MAN MÅ HUSKE PÅ AT UTROSKAP BETYR MISSBRUK AV EN PERSON SINE FØLELSER, OG DET PÅ DET GROVESTE.

DEN PERSONEN SOM UTSETTES FOR DETTE SVIKET MISTER SELVTILLIT, TRYGGHET OG RO, OPPLEVER ET FØLELSESMESSIG STRESS, NEDSATT KONSENTRASJON OG VIL VÆRE MISTENKSOM I FORHOLD TIL PARTNEREN SINE AKTIVITETER EN PERIODE. DENNE PERIODEN ER INDIVIDUELL. NOEN KLARER Å LEVE ET TILNÆRMET GODT SAMLIV GANSKE RASKT OG ANDRE TRENGER LANG TID FOR Å LEGGE DET VONDE BAK SEG.

OM DEN SOM HAR VÆRT UTRO OPPLEVER "MAS" BØR DEN HUSKE PÅ AT ÅRSAKEN TIL DETTE LIGGER HOS DEN SOM HAR UTFØRT HANDLINGEN.

:grine2:

[hecuba]

Nå vet ikke jeg hvor lenge forholdet mellom trådstarter og kjæresten har vart, men jeg ville brukt minst like lang tid på å komme over utroskap! Synes nesten du setter litt høye krav om du forventer at slik skal være ute av verden så fort. En ting er å tilgi og gå tilbake til det normale(stabilissere forholdet), men å fjerne tvien og tankene som ligger og ulmer er ikke så lett.

Du gjorde denne feilen i første omgang. Kanskje du rett og slett ikke har prøvd nok "å gjøre det godt igjen". Det er bare ikke rettferdig å sette seg ned og si "kom over det" til kjæresten din. Du burde fokusere på å bygge opp tillitten hans til deg dersom det virkelig er han du vil ha.

[Ez Flow]

Det er ingen selvfølge at man noengang kommer over et slikt svik.

Man glemmer det aldri, men noen er istand til å lære seg til å leve med det og tilgi.

For andre vil utroskapen alltid spøke i bakhodet og det vil ødelegge forholdet fordi tilliten er brutt og ødelagt.

[Snupsi79]

Utroskap ødelegger så mye...jeg hadde aldri klart å stole på personen som hadde vært utro mot meg igjen.

Endret 3. mars 2006 av Snupsi79

[Gjest Gjest]

Jeg er mann.

For mitt vedkommende tok det 15 måneder å komme over sjokket og sorgen, og at jeg ikke lenger gikk rundt og tenkte på sviket hele tida. Så gikk det ytterligere ett år før jeg virkelig kunne si at dette var helt tilbakelagt.

I dag, snart tre år etter at jeg oppdaget hva hun hadde bedrevet med bak min rygg, snakker vi uhyre sjeldent om det mer. Jeg tenker kanskje på det 2-3 ganger i uka, og det blir stadig fjernere.

Mye av dette skyldes måten hun taklet det på. Hun la seg paddeflat, gråt og sørget med meg i månedene som fulgte. Hun viste ekte anger og viste meg at det var meg hun foretrakk. Og hun viste aldri utålmodighet når jeg igjen og igjen og igjen krevde detaljerte beskrivelser og forklaringer over hva hun hadde gjort.

Et dødsfall i helt nær familie kunne kanskje virket verre enn det jeg opplevde, men jeg tviler. For henne utroskap, som var et forhold bak min rygg, var det absolutt verste sviket.

[AnonymBruker]

Mitt forhold endte nettopp pga dette. Svik fra begges side for seks år siden. Jeg la det bak meg, og vi fikk et utviklingshemmet barn for tre år siden. Mannen kom plutselig på at han ikke hadde kommet over sviket, og dro. 

Hadde han prøvd å snakke med noen om disse tankene for å komme seg ut av det? Nei.

Var det et tema med parterapi? Nei.

Er jeg skuffet? Ja. Ubeskrivelig skuffet.

Anonymkode: 81d2f...4a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt forhold endte nettopp pga dette. Svik fra begges side for seks år siden. Jeg la det bak meg, og vi fikk et utviklingshemmet barn for tre år siden. Mannen kom plutselig på at han ikke hadde kommet over sviket, og dro. 

Hadde han prøvd å snakke med noen om disse tankene for å komme seg ut av det? Nei.

Var det et tema med parterapi? Nei.

Er jeg skuffet? Ja. Ubeskrivelig skuffet.

Anonymkode: 81d2f...4a3

Trist for deg, men denne tråden er 14 år gammel. Regner med at TS har funnet ut av livet sitt nå. 

Anonymkode: fa489...898

[AnonymBruker]

Det får man håpe.

Anonymkode: 81d2f...4a3