Hvordan takle at jeg må avlive hunden min??? Hjelp, jeg er helt på felgen 😭😭😭

[AnonymBruker]

Pga dette har jeg ikke hund 

Anonymkode: 7e784...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skjønner ikke hvordan jeg skal overkomme dette bare gråter og gråter bearbeider meg selv fordi han stolte på meg og ble med meg uannsett selv på siste reise hoppet han glad inn i bilen for at han som alltid fikk være med jeg bærte han inn og lot dyrlegen ta han... Jeg føler meg som verdens mest jævlih\ge mennen\ske og fortjener ikke bli gla igjen.

Anonymkode: 91a45...422

Så utrolig trist, men han fulgte deg og stolte på deg, og det med god grunn ❤️ Han fikk slippe når tiden var inne, hva om du holdt liv i han med smerter? Han hadde fortsatt stolt på at det var det beste, men det hadde jo ikke vært det for han ❤️

Anonymkode: 538a2...1bf

[AnonymBruker]

Husker det var helt grusomt å avlive hunden vi hadde, så er grunnen til at jeg ikke har hund idag. Orker ikke å gå gjennom det en gang til.

Vet noen skaffer seg ny ganske fort etterpå. Det vil jo ikke erstatte den som er borte, men hjelpe litt på savnet. En ny å glede seg over ❤️

Anonymkode: cee50...7d8

[AnonymBruker]

Føler med deg.
Opplevde dette selv for 1 år siden, det var utrolig tøft og savnet er fortsatt der. Ikke like intenst. Men i bølger. Vi valgte å få Vetrinær hjem  for avlivning, og frøkna ble begravd i hagen.  I flere måneder var jeg ute hver kveld å sa god natt. 
Np har flere i familien rundt meg fått hund. Så får låne og det hjelper🥰 

Anonymkode: caed7...efe

[Lorieen]

Det er helt forferdelig. Min bestevenn ble 14 år. Har aska hans i ei urne i vitrineskapet, med halsbåndet hans oppå. ❤️ 

[Hatsumomo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Husker det var helt grusomt å avlive hunden vi hadde, så er grunnen til at jeg ikke har hund idag. Orker ikke å gå gjennom det en gang til.

Vet noen skaffer seg ny ganske fort etterpå. Det vil jo ikke erstatte den som er borte, men hjelpe litt på savnet. En ny å glede seg over ❤️

Anonymkode: cee50...7d8

Samme her.

Avlivet 3 katter - alle i eldre alder pga sykdommer som ikke kunne gjøres  noe med.

Det er 12 år siden siste katt ble avlivet, jeg gråt og var i sorg et helt år etter det. Jeg har aldri ville ha noe ny katt etter den gangen, det var så utrolig vondt, jeg klarer fortsatt ikke tenke på avlivingene nå så mange år etter uten å kjenne på sorg. Så nytt kjæledyr er jeg helt ferdig med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skjønner ikke hvordan jeg skal overkomme dette bare gråter og gråter bearbeider meg selv fordi han stolte på meg og ble med meg uannsett selv på siste reise hoppet han glad inn i bilen for at han som alltid fikk være med jeg bærte han inn og lot dyrlegen ta han... Jeg føler meg som verdens mest jævlih\ge mennen\ske og fortjener ikke bli gla igjen.

Anonymkode: 91a45...422

Tvert i mot... Du hjalp ham å slippe smerte, redsel, å føle seg dårlig og å dø av sykdommen. Det er ikke din feil at hunden ble syk! Og noen sykdommer kan man ikke gjøre noe med, enten det er hos dyr eller mennesker. Men du hjalp ham å slippe lidelse, noe mennesker ikke kan få slippe. En død hund lider ikke og vet ikke hva han går glipp av!

Og ja, jeg har avlivet hund tidligere og har hunder nå som begynner å dra på årene. Det er ekstremt vondt, men jeg er "glad" (misforstå meg rett) for at vi har mulighet til å hjelpe dem mens de fortsatt er i ok form, istedenfor at de skal lide i lengre tid og til slutt dø av sykdommen.

Anonymkode: ea2f0...bb8