Hvordan takle at jeg må avlive hunden min??? Hjelp, jeg er helt på felgen 😭😭😭

[AnonymBruker]

Hunden min må avlives pga han har kreft, det går ikke å operere. Jeg er knust, ungene er knust, mannen er knust og alt er bare et sorgens kapittel akkurat nå. Kan noen av dere som har vært igjennom dette hjelpe meg? Hjelpe meg ved å gi meg tips til hvordan vi skal takle både avlivningen som er rett rundt hjørnet, og tiden etterpå 😭😭😭. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 7a8f4...50f

[AnonymBruker]

Akseptere at sorgen vil vare en stund og at den er verdt det. Jeg regner med dere hadde et fint liv med hunden. ❤️ Vi måtte avlive vår første pga uhelbredelig sykdom. Var smertefullt i mange uker. Fikk etter hvert ny hund, det hjalp. Hundene som går bort blir aldri glemt. ❤️

Anonymkode: 1e872...f3f

[Mardina]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hunden min må avlives pga han har kreft, det går ikke å operere. Jeg er knust, ungene er knust, mannen er knust og alt er bare et sorgens kapittel akkurat nå. Kan noen av dere som har vært igjennom dette hjelpe meg? Hjelpe meg ved å gi meg tips til hvordan vi skal takle både avlivningen som er rett rundt hjørnet, og tiden etterpå 😭😭😭. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 7a8f4...50f

Det er dessverre realiteten med å ha dyr. Jeg avlivet min første hund i 2008 og jeg har nå en hund på 14 å. Så jeg vet at han også snart må tas med på siste reise. Heldigvis er han i forholdsvis god form enda, så jeg nyter hver dag med han.

Men ja, det er tøft å stå i det. Man må bare komme seg gjennom det på en eller annen måte. Prøv å tenk over alle de fine stundene dere har hatt med hunden deres ❤️ Og at det at dere nå må avlive hunden er det beste for den. Det er ikke noe særlig å gå rundt med smerter, verken for to eller firbeinte. 

Jeg gruer meg også fælt til den dagen jeg må ta hunden min, men jeg vet også at det er den vonde delen med å ha hund. 

For noen hjelper det å skaffe seg ny hund etter at den gamle er gått bort. For min del trenger jeg å bruke litt tid på å "sørge" over den hunden jeg har mistet. Og fokusere på de gode minnene ❤️ Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg hund igjen med det første. Jeg vil nok kjenne litt på den følelsen av å ikke ha et ansvar for dyr. Kunne være litt mer spontan, f.eks. I tillegg spiller økonomi inn for meg. 

Og du? Ikke hør på alle disse som sier at "det er jo bare en hund".... Det er stort sett folk som ikke har noe særlig med erfaring med dyr selv. Evt. har hjertet plassert på feil sted. 

Sender dere alle en klem (inkl. hunden) og sier at dere er ikke alene ❤️ Vi er mange som har vært der dere er nå. 

Endret 28. september 2024 av Mardina

[AnonymBruker]

Det er grusomt, så god klem til deg. ♥️

Når det er sagt, så vet vi alle dyreeiere at denne dagen kommer, og at det kun er fælt for oss mennesker. For hunden, vil det kun være en befrielse å slippe leve i smerter. Måtte selv nettopp avlive vår hund, og det er grusomt, men duverden så godt det egentlig også var å vite at man tar det rette valget for dyret sin del. 🥰 Dere gjør det alle ansvarlige dyreeiere gjør, nemlig sette dyrets ve og vel foran deres eget. 

Anonymkode: a211b...6d1

[AnonymBruker]

Så forferdelig vondt 💔 Jeg har vært gjennom det selv, holdt rundt hunden min da han blei avlivet. Det er enda i dag det vondeste jeg har opplevd i hele mitt liv. Sorgen etter han varte i 15 år før jeg engang klarte tanken på å skaffe en ny hund. Har nå en ny hund og hun er det beste som har skjedd meg og familien min. Vet at dagen kommer hvor hun ikke er her mer og at det vil bli altfor vondt. Men for at dere skal klare dette, må dere tenke at dere gjør dette for hunden sitt beste ♥️ Dere kommer dere gjennom dette, på et eller annet vis. Mange klemmer fra meg ♥️

Anonymkode: ee797...874

[AnonymBruker]

Akseptere at det er lov å sørge. Er tross alt et familiemedlem

Anonymkode: b5d7a...815

[AnonymBruker]

Måtte avlive min nesten 13 år gamle venn noen dager før jul i fjor. Helt akutt. Var ubeskrivelig trist 💔 

Hadde ingen tanker om at jeg skulle ha ny hund igjen, men det tok ikke mange ukene før stillheten ble for høy her hjemme. Det var noe vesentlig som manglet og alle de fantastiske årene vi fikk sammen var verdt den smerten jeg måtte gjennom på slutten. Fikk samme rase fra samme oppdrett i starten av sommeren, og selv om han bare er i underkant av 6 mnd nå, ser jeg likevel utrolig mange likheter mellom han og min første. Det har faktisk hjulpet med å dempe savnet noe 

Føler med dere ❤️

Anonymkode: 2e550...dea

[AnonymBruker]

Å miste hunden min etter 15 år sammen var det vondeste jeg har opplevd, sørget i lang tid etterpå. Trøsten var at hunden min hadde hatt et godt liv, vært sammen med meg omtrent hele tiden, sovet i senga mi i 15 år, og jeg klarte å la henne gå når tiden var der, på en fin og verdig måte fikk hun sovne inn i armene mine.

Det holdt meg oppe etterpå.

Jeg fant også enormt stor trøst i å få henne hjem i ei urne, da falt jeg til ro. Urna står enda på ei hylle i stua med lys og bilde, selv om årene går. Tenker enda mye  på henne, og tårene renner fortsatt når savnet kommer.

Ett halvt år etter hentet jeg ny valp, jeg kunne ikke være uten hund. Det var så godt med en ny venn, og selv om hun aldri blir som gammelhunden, er jeg ubeskrivelig glad i henne.

Dette klarer dere, det kommer til å bli tungt, men det er så viktig å ta avgjørelsen i rett tid. 

Kanskje kan dere finne en ny venn, om det kan hjelpe på sorgen♥️

Anonymkode: c5727...f82

[AnonymBruker]

Anerkjenne sorgen. Lag til en begravelse, der er en fin måte å få en avslutning på. Det er tungt, og det tar tid å komme seg videre, men godt at hunden får slippe smertene. Føler med dere.

Anonymkode: 88d8f...952

[AnonymBruker]

Har nettopp avlivet hunden min selv og jeg gjorde det for hunden sin del og at vetrinæren anbefalte det. Kreft med spredning. Jeg er i dyp sorg.

Anonymkode: e9960...cff

[AnonymBruker]

Jeg er uendelig lei meg på deres vegne!

Å miste et dyr er faktisk som å miste et kjært medlem av familien. Det er lov å være lei seg og det er lov å sørge. Til de som sier "det er bare et dyr", så tenker jeg at ja, det er kanskje bare et dyr, men det er vårt dyr som vi er glad i og det er vondt å miste det.

Jeg mistet en katt for snart 15 år siden og selv om jeg ikke sørger over den lenger, så minnes jeg den med glede fremdeles.

❤️

 

 

Anonymkode: bfc84...f2b

[AnonymBruker]

Tja jeg bare kom meg gjennom det. Han var 12 år. Viste jo at jeg kunne miste han. Men han ble markant dårlig over natten så jeg måtte avlive han dagen etter. Fikk ikke tid til å summe meg. Fikk noen timer med han før vi avliva. Vi gråt hele gjengen. Og alle man var med helt til slutten. Vi tok han med oss hjem og leverte på krematoriet selv. Og han var i vårt hus innen 24 timer etter hans død. Så nå står urna på favoritt plassen hans. Det hender jeg fortsatt feller noen tårer om han. Noen år etter hans død. Men gjør godt å ha urna hans her. 

Anonymkode: d7a0f...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er uendelig lei meg på deres vegne!

Å miste et dyr er faktisk som å miste et kjært medlem av familien. Det er lov å være lei seg og det er lov å sørge. Til de som sier "det er bare et dyr", så tenker jeg at ja, det er kanskje bare et dyr, men det er vårt dyr som vi er glad i og det er vondt å miste det.

Jeg mistet en katt for snart 15 år siden og selv om jeg ikke sørger over den lenger, så minnes jeg den med glede fremdeles.

❤️

 

 

Anonymkode: bfc84...f2b

Jeg innrømmer det ikke så ofte. Men jeg synes det var verre å miste hunden min enn min far. Han var en gammel man som har opplevd mye og ikke bodde sammen med meg når jeg var voksen. Mens min hund bodde jo sammen med meg og så han hver dag. Så lettere å akseptere at min far dro enn min hund. 

Anonymkode: d7a0f...ef2

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode ord alle sammen, jeg tar det med meg. Selv om det er trist å lese deres erfaringer med egne dyr, så er det godt å høre at det blir bedre etterhvert, selv om jeg ikke ser det nå 💔😭. Urne skal vi definitivt ha og vi ender nok på at vi skal få oss et nytt familiemedlem etterhvert 🥲.

Anonymkode: 7a8f4...50f

[kommodevaran]

Jeg mistet hunden min for et halvår siden. Han døde av hjerteinfarkt, så her var vi ikke en gang forberedt på at han kom til å bli borte. Sjokket og sorgen var enorm, det samme er savnet etter ham. Jeg har tillatt meg selv å sørge på min måte, og at det tar den tiden det tar.

Jeg er på ingen måte en religiøs person, men jeg har en tro på et liv etter døden. I hvert fall når det gjelder dyrene, det er selvsagt at de kommer til et godt sted når de er ferdige her! Jeg ser for meg at han nå kan løpe fritt, uten å ha noe som helst vondt, og at han får være med mammaen sin og alle de vennene han har hatt som har gått bort i løpet av årene. Det hjelper.

Vi tok både snuteavtrykk og poteavtrykk etter at han var borte. Det har også vært til stor trøst. Elsker å se den nydelige nesa hans, avtrykket henger ved senga mi nå. Et siste boop ❤️

[AnonymBruker]

For det første, en god klem til deg og familien din ❤️

Min opplevelse gjelder ikke hund, men hest. Vi måtte avlive en skolehest jeg var veldig glad i og som betydde ekstremt mye for meg. Jeg fikk ikke vite det før dagen den skulle avlives, og vi elever fikk ikke være med på selve avlivningen (noe jeg tror er like greit da avlivning av hest ikke alltid er like smertefritt og det kan se veldig brutalt ut). 

Uansett, så klipte vi av en del av pannelugg og hale til hesten og lagde en flette av dette som vi hang navnelappen hennes på. Da hadde vi hun fortsatt med oss fysisk og noe å huske henne med, det ble satt stor pris på. Vi sørget også for å ta noen fine bilder av henne med og uten folk sånn at vi hadde det også. Vi tok egt vare på en god del i ettertid for å minnes henne: skiltet til boksen hennes, skoene hennes, utstyret hennes ble gjenbrukt på andre hester osv. 

Poenget er at det kanskje kan være en fin ting å ta vare på noe av utstyret eller tingene til hunden deres som den er veldig glad i eller som har stor betydning for dere. Dere kan jo også klippe av litt pels og lage noe fint ut av det. Det er også mange fotografer der ute som tar profesjonelle bilder av hund som dere kan bestille fotografering hos hvis dere ønsker. Evt er det også noen som maler utrolig fine bilder av hunder til å ha på veggen. Dere kan jo også samle en del ting som minner dere om hunden og et bilde av den, også ramme det inn og ha det på veggen.

For meg personlig, så hjalp det veldig å ha disse tingene fysisk å se tilbake på og hjelpe meg i sorgprosessen. Jeg var helt utrøstelig i ca 2 uker mener jeg å huske, måtte utsette alt av skolearbeid og gråt konstant. For meg hjalp det veldig å ri andre hester og fortsatt ha det miljøet rundt meg for å bearbeide sorgen. Nei, det var ikke samme hest, men det var i hvert fall en hest og det hjalp mye.  

Jeg fikk lov til å ri en siste tur på henne, da fikk hun også masse godbiter og kos. Hun var ekstremt glad i sukkererter av alle ting, så det fikk hun masse av! Så dere kan jo gå en tur, gjøre noe koselig på turen som dere vet hunden elsker (bade, kaste pinne osv) og at den får noe den elsker å spise like før den skal avlives. 

Jeg fikk også valget om å se henne etter avlivningen, men dette var ikke noe jeg ønsket. Jeg ville huske hun levende, ikke dø. Men det skal sies at jeg har valgt å ikke se familie i kisten under bisettelser heller, jeg synes det blir for tungt og er redd jeg skal huske de sånn.

Det er som sagt veldig personlig hvordan man takler og bearbeider sorg best mulig, men dette var sånn jeg kom meg gjennom det. Nå er dette 2,5 år siden, og jeg kan fortsatt ta meg selv i å se etter henne i luftegården eller kalle de andre hestene for navnet hennes. Men jeg verdsetter de fysiske tingene etter henne mye, og er sjeleglad for at jeg har de i dag.  For min del så kommer det alltid til å være en spesiell hest og det kommer aldri til å være noen som slår henne der. Jeg har selv min første egne hund nå, og da han dør og jeg kanskje får meg en ny, så kommer det ikke til å bli en erstatning for han. Sånn tror jeg det er med alle dyr som får en spesiell plass i hjertet.

Tiden fremover kommer til å bli tung ts, men dere klarer det! Sorgen og savnet vil alltid være i bakhodet og komme i bølger i blant. Men samtidig vil dere sitte igjen med gode minner og en takknemlighet for tiden dere fikk sammen med hunden, det er jeg sikker på.

Masse klemmer til dere i tiden fremover ❤️

 

Anonymkode: f0e0a...6c1