Du som er deprimert

[AnonymBruker]

Hvordan startet det og hvordan forstod du at du var deprimert?

Anonymkode: 19de6...8ed

[AnonymBruker]

Når korttidshukommelsen begynte å tulle. Når jeg våknet opp med vondt i magen hver eneste dag. Når jeg gikk rundt med en klump i mellomgulvet hele tiden. Når jeg ikke hadde energi til å gjøre noen ting som helst annet enn å sove, og aldri følte meg opplagt likevel. Når jeg ikke så vitsen med å gjøre noe og fant ikke glede i noen ting som helst lengre. Når jeg begynte å tro på de mørke tankene.

Det var allerede gått for langt og jeg skulle tatt tak i den mentale helsa mi tidligere. Kjørte meg selv på felgen totalt og symptomene ble bare flere.

Uansett, jeg kom meg heldigvis UT av det. Tok noen år men nå er jeg her, og hverdagen min er så langt fra det der jeg beskrev overfor, som det går an!

Det finnes alltid en vei, aldri gi opp!❤️

Anonymkode: 72885...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Når korttidshukommelsen begynte å tulle. Når jeg våknet opp med vondt i magen hver eneste dag. Når jeg gikk rundt med en klump i mellomgulvet hele tiden. Når jeg ikke hadde energi til å gjøre noen ting som helst annet enn å sove, og aldri følte meg opplagt likevel. Når jeg ikke så vitsen med å gjøre noe og fant ikke glede i noen ting som helst lengre. Når jeg begynte å tro på de mørke tankene.

Det var allerede gått for langt og jeg skulle tatt tak i den mentale helsa mi tidligere. Kjørte meg selv på felgen totalt og symptomene ble bare flere.

Uansett, jeg kom meg heldigvis UT av det. Tok noen år men nå er jeg her, og hverdagen min er så langt fra det der jeg beskrev overfor, som det går an!

Det finnes alltid en vei, aldri gi opp!❤️

Anonymkode: 72885...7a1

Ts her. det høres veldig vondt ut, og jeg kjenner igjen dette:

kortidsminnet er vraka. Ganske alvorlig. 
dønnsliten etter jobb. Tiltaksløs. Orker p lage middag, men ingenting etterpå. Aldri uthvilt. Kjenner INGEN glede i alt jeg tidligere koste meg med (matlaging, baking, håndarbeid, naturen). Tungt å ta initiativ til sosiale ting.

 

Anonymkode: 19de6...8ed

[AnonymBruker]

Klarte mindre og mindre studiearbeid, slet veldig med å konsentrere meg og å huske det jeg skulle lære. Opplevde også mindre og mindre glede og lyst ved ting i hverdagen og hobbyer. Følte meg utrolig trist og nedstemt innimellom, mer enn normalt. Det kom ganske gradvis, og jeg ble egentlig ikke helt bevisst på hvordan jeg hadde det før jeg en dag tenkte at enten så må jeg skaffe hjelp nå, eller så tar jeg livet mitt. Når jeg nå ser tilbake burde jeg kanskje forstått det og tatt tak før det ble så ille. 

Anonymkode: b0c8d...863

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ts her. det høres veldig vondt ut, og jeg kjenner igjen dette:

kortidsminnet er vraka. Ganske alvorlig. 
dønnsliten etter jobb. Tiltaksløs. Orker p lage middag, men ingenting etterpå. Aldri uthvilt. Kjenner INGEN glede i alt jeg tidligere koste meg med (matlaging, baking, håndarbeid, naturen). Tungt å ta initiativ til sosiale ting.

 

Anonymkode: 19de6...8ed

Kjenner meg også igjen i det her. Jeg har det akkurat likt.. Tar dere medisiner mot det?

Endret 27. september 2024 av Rosa Gnom

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (56 minutter siden):

Kjenner meg også igjen i det her. Jeg har det akkurat likt.. Tar dere medisiner mot det?

Vet ikke om du spør bare den du siterer eller alle her, men jeg bruker i alle fall medisiner. Har prøvd litt ulike, men ikke funnet noe som fungerer enda. 

Anonymkode: b0c8d...863

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke om du spør bare den du siterer eller alle her, men jeg bruker i alle fall medisiner. Har prøvd litt ulike, men ikke funnet noe som fungerer enda. 

Anonymkode: b0c8d...863

Jeg spurte egentlig alle. Takk for svar. Selv går jeg ikke på medisiner,men tror dette er noe jeg må vurdere sterkt.

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (Akkurat nå):

Jeg spurte egentlig alle. Takk for svar. Selv går jeg ikke på medisiner,men tror dette er noe jeg må vurdere sterkt.

Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til medisiner og ville prøve å bli bedre uten, men innså etterhvert at jeg var såpass desperat etter å få det bedre at jeg var villig til å prøve det meste, så da takket jeg ja til medisiner også. 

Anonymkode: b0c8d...863

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til medisiner og ville prøve å bli bedre uten, men innså etterhvert at jeg var såpass desperat etter å få det bedre at jeg var villig til å prøve det meste, så da takket jeg ja til medisiner også. 

Anonymkode: b0c8d...863

Ja,da er jeg litt som deg. Bare ikke gått til det steget med medisiner.

[AnonymBruker]

Det startet etter jeg hadde kjørt meg selv over flere år altfor hardt, fikk like symptomer som beskrevet over. 

Jeg innså jeg var deprimert når jeg fikk seriøse selvmordstanker. Oppsøkte hjelp, ble sykemeldt og fikk antidepressiva. Er fortsatt ikke helt bra, men merker at det går fremover og jeg er bedre, så det er lys i tunnelen for min del 🙂

Anonymkode: 5b714...592

[AnonymBruker]

Mistet brått ei venninne i dødsfall, fikk en liten symbolsk erstatning for tapt barndom som jeg ble kjempeglad for, men dessverre gjorde den at jeg falt ut av skattebegrensning ordningen og tapte istedenfor penger på erstatningen, fått mye dårligere råd og er konstant stressa pga det. Har også fått mye dårligere immunforsvar og er ofte syk, vet ikke om det er pga psyken eller korona vaksinen. Sistnevnte har gitt meg mensenforstyrrelser med styrtblødninger. Jeg har nok av helseutfordringer fra før og er ufør så de to siste årene har vært ganske harde. 

Anonymkode: 2aaf2...34e

[AnonymBruker]

Ikke TS men følger denne fordi jeg lurer på om jeg kan være deprimert. Har alle symptomene beskrevet her, men føler liksom ikke på den voldsomme tristheten jeg forbinder med depresjon, mer en slags tomhet og distanse til alt. Kan man likevel være deprimert?

Anonymkode: a3de8...43d

[Anonym11223344]

Det kom langsomt og snikende. Etterhvert ble det mye søvn og lite studier. Men det kom i bølger, så noen uker var bedre. Skjønte ikke hvor alvorlig det var før etter 11-12 år, og Cipramil/Cipralex redda meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke TS men følger denne fordi jeg lurer på om jeg kan være deprimert. Har alle symptomene beskrevet her, men føler liksom ikke på den voldsomme tristheten jeg forbinder med depresjon, mer en slags tomhet og distanse til alt. Kan man likevel være deprimert?

Anonymkode: a3de8...43d

Jepp. I følge min psykiater iallfall. Prøvd å ta sånne tester på nett? De kan gi en pekepinn. Og ta kontakt med legen din!

Anonymkode: d467f...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke TS men følger denne fordi jeg lurer på om jeg kan være deprimert. Har alle symptomene beskrevet her, men føler liksom ikke på den voldsomme tristheten jeg forbinder med depresjon, mer en slags tomhet og distanse til alt. Kan man likevel være deprimert?

Anonymkode: a3de8...43d

Ja, ofte kan depresjon være mer apati enn tristhet. Jeg føler meg ofte veldig nummen, likegyldig og virkelighetsfjern. 

Anonymkode: b0c8d...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2024 den 17.20):

Hvordan startet det og hvordan forstod du at du var deprimert?

Anonymkode: 19de6...8ed

Begynte som barn midt oppi en hinsidige tøff oppvekst. Var mye tom, trist, apatisk, fjern, sint, flat etc. 

Forstod det vel når jeg begynte med selvskading og selvmordsforsøk. Sluttet med det når jeg var rundt om 20 år, men fortsatt tidvis depressiv. Men har teknikker hvordan jeg kommer meg ut av det som virker i 90% av tilfellene. 

Anonymkode: a77f8...d56