Hvordan tilgi overgriperne mine?

[AnonymBruker]

Legger denne under helse, tenker det passer 😅

Jeg lurer på om noen har råd, eller erfaringer de kan dele?
Jeg er ikke utpreget plaget av historien min, men jeg føler jeg ikke klarer å gå helt videre, å slippe det jeg opplevde.
Voldtekter og overgrep fra liten til ungdomsårene. Av rusa, sprø, pedofile, en gjeng med gærninger.

Jeg ønsker ikke å tilgi det de gjorde, men en slags tilgivelse likevel - så JEG kan gå videre med livet mitt og ikke holde fast i sinne og bitterhet.
Tilgivelse for å kunne fri meg fra det.

Går det an?

Anonymkode: bdaaa...3f2

[AnonymBruker]

Det blir vel mer et valg du må ta. Skal de få ødelegge enda mer enn det de har gjort? Skal de forsure resten av livet ditt? Er de verdt det? Skjønner det vil være vanskelig, men i bunn og grunn en bestemmelse… et livsvalg.

Anonymkode: bd163...c67

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er mulig å akseptere deg selv, og at dette er en del av din historie, og elske deg selv som den personen du nå er, med den bagasjen du har, uten å måtte tilgi fullt ut noen som ikke fortjener din tilgivelse? At såret på en måte kan leges i deg, uten at du skal måtte lete etter noen positive følelser for overgripere? 

Anonymkode: 8f3e5...e3b

[AnonymBruker]

Mitt svar er at det går an å jobbe med aksept framfor tilgivelse. Jeg forstår ikke hvorfor man skal tilgi noen som verken ber om det eller fortjener det. 

Men å akseptere at det skjedde med deg, selv om det er jævlig og urettferdig, det tenker jeg kan være bra for helsa. 

Anonymkode: d727b...a57

[linsejesus]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det blir vel mer et valg du må ta. Skal de få ødelegge enda mer enn det de har gjort? Skal de forsure resten av livet ditt? Er de verdt det? Skjønner det vil være vanskelig, men i bunn og grunn en bestemmelse… et livsvalg.

Anonymkode: bd163...c67

Synes dette er et godt perspektiv, men tror det kan være verdt å legge til at et slikt valg kanskje må foretas om og om igjen til det "sitter". Man kan tro man er ferdig med gamle sår og bitterhet, men så sniker det seg tilbake når man er deppa eller sliten og det psykologiske immunforsvaret er nede.

Et annet perspektiv, som kanskje vil virke helt perverst for deg som har blitt utsatt for overgrep, er å tenke på hvorfor de gjorde som de gjorde. Litt avhengig av ditt syn på fri vilje, vil alle valg og handlinger kunne forklares som et resultat av omstendighetene. For eksempel kan vi la være å fordømme en rusavhengig hvis vi vet at vedkommende ble mobbet og ikke ble fulgt opp av voksne. Vi finner en forståelse for hvorfor de tyr til rus. Uten at jeg kan sitere tall, hører jeg at overgripere ofte selv har vært utsatt for overgrep. Om en ikke nødvendigvis kan klare å tilgi, kan en kanskje likevel dempe hatet og avskyen når man vet at handlinger ikke oppstår i et vakuum.

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Går det an?

Anonymkode: bdaaa...3f2

Ja, og det vil være verdt det.

[AnonymBruker]

Jeg synes hele den "tilgi" greia er et utidig samfunnspress fra do-gooders som mener mye på vegne av andre. 

Det er kanskje terapi for noen. Men for andre ikke. 

Jeg synes det er helt greit å erkjenne at disse folka er noen perverse rasshøl som fortjener å bli hatet resten av livet. 

Det er greit å si at de var noen jævler som gjorde jævlige ting mot deg, men det trenger ikke prege og definere deg. Å legge ting bak seg og få det til å forsvinne er vanskelig. Men man kan erkjenne at det er som det er, akseptere historikken og vemde blikket utover og framover. 

Men. Er ikke psykolog. Håper du har en og får hjelp der. 

❤️

Anonymkode: 57a90...173

[AnonymBruker]

Du kan tilgi deg selv. Dette er DERES skam, ikke din

Anonymkode: 70252...dbe

[linsejesus]

Kan forresten anbefale boka Radical Acceptance av psykologen Tara Brach. Hvis du ikke er så glad i å lese kan du finne mye undervisning fra henne på podcast. Hun snakker mye, godt og praktisk om å leve med traumer og andre plager.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mitt svar er at det går an å jobbe med aksept framfor tilgivelse. Jeg forstår ikke hvorfor man skal tilgi noen som verken ber om det eller fortjener det. 

Men å akseptere at det skjedde med deg, selv om det er jævlig og urettferdig, det tenker jeg kan være bra for helsa. 

Anonymkode: d727b...a57

Dette 👏

 

Kommer aldri til å tilgi, men det har skjedd og har formet meg til den jeg er idag. Det kan ikke endres.

På den måten klarer jeg å gå videre.

Anonymkode: 5bbd1...77a

[AnonymBruker]

Hva om du tar fokuset bort fra å skulle tilgi, men heller over til å forlate? 

Jo mer vi tenker på en ting, jo mer får den være med oss, også ved å prøve å ikke tenke på. Så å bare la tanken passere, men annerkjenne det var noe drit, så fortsette over på andre tanker? Ikke at det er lett, bare noe jeg har hørt.

Anonymkode: fc10a...bbc

[AnonymBruker]

For min del var det først når jeg klarte å transformere den vonde energien til noe godt, noe produktivt, at jeg klarte å virkelig legge det fra meg. For da kunne jeg endelig se "bevis" på at det kom noe godt ut av selv den vondeste bakgrunnen.

Jeg er et bedre menneske i dag enn jeg noensinne trodde jeg ville klare, både emosjonelt og karrieremessig. Det har vært en vond, hard kamp, men nå føles det godt. Og det føles som at det var en nødvendig onde for å gjøre meg til den jeg er i dag.

Anonymkode: 31c0c...dc0