Hvordan blir dette da? Felles barn...

[Kendra]

Samboeren min og jeg venter vårt barn nr 2. Han og broren arvet en leilighet for et års tid siden. Samboeren min tok opp lån og kjøpte ut broren sin, så vi bor i denne leiligheten nå. Han eier jo derfor halvparten av leiligheten og den andre halvdelen er belånt. Har pusset den opp for ca 200.000. Begge betaler på lån og fellesgjelden/husleien. I tillegg til dette har vi bil, hvor lånet står i hans navn, men begge betaler på det. Grunnen til at alle lånene står i hans navn, er fordi jeg er student, og har bare noen tusen utebetalt i tillegg til lån og stipend.

Så leste jeg et innlegg under her, ang testamente og samboerskap... Utifra det lurer jeg: Hvilke rettigheter har jeg/barna dersom samboeren min dør? Eller dersom han finner en annen som han heller vil bo sammen med? Arver barna hans alt dersom han dør, og jeg forvalter dette til de blir myndige? Og dersom han finner en annen, hva har vi rett på da, rent juridisk? Vi er jo ikke gift, men har felles barn...

Spurte han om hva han synes om å skrive en samboerkontrakt, og han var mer enn villig til det.... Men hva burde stå i en sånn kontrakt da? Jeg vil ikke ende opp hjemløs dersom noe skulle skje, men jeg vil heller ikke kreve mer enn jeg faktisk har krav på... Og hvordan blir det siden han allerede "eier" halvparten av leiligheten, og bare den andre halvparten er belånt.

Kan noen hjelpe oss? Hvor kan man henvende seg da? For juridisk bistand? Trenger man det?

[Gjest Gjest]

Tja, nå er ikke jeg noen ekspert, da men...

Samboere arver ikke hverandre uten testamente. Livsarvinger (hans barn) arver alt dersom han dør og ikke har skrevet testamente. Dersom han velger å skrive testamente, kan han likevel ikke testamentere alt til deg (eller noen andre) bare den frie dele (en fjerdedel av arven?). Hvor mye som er belånt på leiligheten, spiller mindre rolle, han eier jo hele uansett. Men banken vil kreve å få lånet innfridd ved hans død, dersom ikke arvingen også vil ta over lånet og betale det ned på vanlig måte.

Hvis jeg ikke husker feil, er det muligens en regel om at samboere med felles barn har rett til å sitte i uskifte dersom den ene faller fra. Gitt at det ikke finnes særkullsbarn.

Nei, huff, jeg skulle ikke ha begitt meg inn på å svare på dette, jeg vet egentlig ikke så mye. Men ett er i allefall sikkert: en samboerkontrakt vil ikke hjelpe dere. En samboerkontrakt er bare en skriftlig avtale om bla. deling av eiendeler ved evt brudd, og er ikke juridisk bindende på lik linje med et testamente.

Jeg foreslår at dere gifter dere, da slipper du å lure på reglene i alle fall!

[Kendra]

Takk for svar ja... Men jeg må spørre: Hva betyr uskiftet bo? Og hva er særkullsbarn?

Dersom man skal sikre seg ved et evnt dødsfall, er det da dette som heter "gjensidig testamente" vi må tegne da i såfall? Og må sånne ting godkjennes av en jurist for at det skal være gyldig? Hvordan ordnes alt i praksis?

Gifte oss ja.... Jeg vil gifte meg 1 gang i livet, og det skal bli med han...men det skal være på våre premisser, både når det gjelder tid og penger....

[Gjest regine]

Siden du er så fryktelig usikker på dette ville jeg tatt kontakt med juridisk ekspertise. Her inne får du en del som er riktig og en del som er synsing/at noen tror.

Forøvrig: særkullsbarn = et (flere) barn som en av der har med noen andre enn hverandre, dvs. at en av dere er steforelder.

Uskiftet bo: når den ene av to ektefeller dør, kan den andre sitte i uskiftet bo. Det betyr at den som er ijgen ikke trenger å betale ut arvinger (barn) når den første dør. Dette er en sikkerhet f.eks. i forhold til å ha mulighet til å beholde huset, må en betale ut de andre arvingene kan det bli for stivt økonomisk. Men - jeg er nesten sikker på at man MÅ være gift for å kunne sitte i uskiftet bo.

Men i bunn og grunn trenger dere både samboerkontrakt og gjensidig testamente.

Og - det koster litt å snakke med advokat, men for framtidig sikkerhet ville iallfall jeg gladelig investert de pengene!

[Malama]

Særkullsbarn er barn som bare den ene av dere har. Hans eller dine fra tidligere forhold.

Uskifte at den gjenlevend kan fortsette å "leve som normalt" og at det ikke foretas noe arveoppgjør for denne også faller fra, jeg er slett ikke sikker på om det gjelder samboere, men det gjelder i alle fall de som er gift. Så lenge det ikke finnes særkullsbarn. en KAN sitte i uskifte selv med særkullsbarn, men da må disse godkjenne det. (ellers deres verge dersom de er mindreårige)

slik deres situasjon er nå, uten samboeravtale og uten testamente: Om han skulle dø arver barna alt, du ingenting, og nei, du kan ikke forvelte dette til de blir myndige. Det gjør overformynderiet, og du kan havne i ei knipe idet faktum at barna eier alt og du ingenting, og du får ikke bruke av barnas eiendeler til det daglige liv.

Om dere skulle gå fra hverandre: Hns eiendeler er hans, og dine er dine. Ettersom han eier alt av hus, bil og andre ting og du relativt ingenting... ja, da står du på bar bakke.

Gjennom et tetamente regulerer dere det som skejr om en av dere dør, gjennom en samboeravtale hva som skjer om dere går fra hverandre.

Gjennom en samboeravtale bør dere får inn at du kjøper deg inn i leiligheten og vilen ettersom dere deler på å betale på lånet. Eller dere kan vel skrive at dere eier det 50/50 om dere vil det, vil jeg tro. At det altså skal deles slik om dere splitter opp, men da gir han deg i praksis en stor gave...

Gjennom et testamente kan han uansett bare testamentere en liten del av sin formue om han skulle dø. Nemlig den frie tredjedelen. 2/3 av hans formue er plikdelsarv til barna uansett. Og ettersom du neppe ahr økonomi til å kjøpe ut dine barn sitter du fortsatt i en klemme i den forbindelse.

gjensidig testamente hjelper litt. Gjerne kombinert med en gjelds/livsforsikring der DU får utbetalingen om HAN dør (og gjerne også motsatt for rettferdighetens skyld, selv om han som sitter med alle eiendelene neppe havner i norn økonomik knipe om du skulle dø..?)

Et testamente må ikke godkjennes av en advokat, det holder at to uavhengige vitner som ikke er tilgodesett i testamentet eller islekt med noen som er det signerer på det. Det finnes greie utgaver av både samboeravtaler og testamenter på nett som du kan laste ned.

Men, det skader ikke å kanskje ta kontakt med en jursit for å være sikker på at dere får alt på plass, kanskje. særlig dersom det finnes særkullsbarn.

Som samboere må man ordne opp i dette selv så godt man kan gjennom avtaler, for loven ordner bare opp for dem som er gift.

[Gjest Gjest]

Særkullsbarn er i praksis barn fra tidligere forhold. (evt barn på si....)

Uskiftet bo: den gjenlevende part (du) får beholde arven til du dør, eller til du forrandrer sivilstatus (gifter deg på nytt). Først da får barna arven etter faren sin.

I praksis: far eier en hytte, når han dør arver barna denne, men mor får beholde den til hun dør. Først når mor dør, får barna hytta. Jeg er derimot usikker på hva som skjer dersom mor har lyst til å kvitte seg med hytta, om hun kan selge den og bruke alle pengene på casino....

Testamente er det strenge juridiske regler for, det skal settes opp på en spesiell måte og vitner skal skrive under på at dere er ved de fulle fem når testamentet blir satt opp, og alt dette bør gjøres hos advokat. Blir det feil, kan testamentet bli kjent ugyldig, og det er jo ikke noe særlig.....

[Kendra]

Særkullsbarn er barn som bare den ene av dere har. Hans eller dine fra tidligere forhold.

Uskifte at den gjenlevend kan fortsette å "leve som normalt" og at det ikke foretas noe arveoppgjør for denne også faller fra, jeg er slett ikke sikker på om det gjelder samboere, men det gjelder i alle fall de som er gift. Så lenge det ikke finnes særkullsbarn. en KAN sitte i uskifte selv med særkullsbarn, men da må disse godkjenne det. (ellers deres verge dersom de er mindreårige)

slik deres situasjon er nå, uten samboeravtale og uten testamente: Om han skulle dø arver barna alt, du ingenting, og nei, du kan ikke forvelte dette til de blir myndige. Det gjør overformynderiet, og du kan havne i ei knipe idet faktum at barna eier alt og du ingenting, og du får ikke bruke av barnas eiendeler til det daglige liv.

Om dere skulle gå fra hverandre: Hns eiendeler er hans, og dine er dine. Ettersom han eier alt av hus, bil og andre ting og du relativt ingenting... ja, da står du på bar bakke.

Gjennom et tetamente regulerer dere det som skejr om en av dere dør, gjennom en samboeravtale hva som skjer om dere går fra hverandre.

Gjennom en samboeravtale bør dere får inn at du kjøper deg inn i leiligheten og vilen ettersom dere deler på å betale på lånet. Eller dere kan vel skrive at dere eier det 50/50 om dere vil det, vil jeg tro. At det altså skal deles slik om dere splitter opp, men da gir han deg i praksis en stor gave...

Gjennom et testamente kan han uansett bare testamentere en liten del av sin formue om han skulle dø. Nemlig den frie tredjedelen. 2/3 av hans formue er plikdelsarv til barna uansett. Og ettersom du neppe ahr økonomi til å kjøpe ut dine barn sitter du fortsatt i en klemme i den forbindelse.

gjensidig testamente hjelper litt. Gjerne kombinert med en gjelds/livsforsikring der DU får utbetalingen om HAN dør (og gjerne også motsatt for rettferdighetens skyld, selv om han som sitter med alle eiendelene neppe havner i norn økonomik knipe om du skulle dø..?)

Et testamente må ikke godkjennes av en advokat, det holder at to uavhengige vitner som ikke er tilgodesett i testamentet eller islekt med noen som er det signerer på det. Det finnes greie utgaver av både samboeravtaler og testamenter på nett som du kan laste ned.

Men, det skader ikke å kanskje ta kontakt med en jursit for å være sikker på at dere får alt på plass, kanskje. særlig dersom det finnes særkullsbarn.

Som samboere må man ordne opp i dette selv så godt man kan gjennom avtaler, for loven ordner bare opp for dem som er gift.

←

Tusen takk for langt og utfyllende svar. En ting jeg stusser litt ved; du skriver at han gir meg en stor gave dersom vi lager en 50/50 avtale... Som jeg skrev i hovedinnlegget mitt er jeg ikke interessert i å lage noen avtaler utover det jeg har "rett" til... Og med "rett" så mener jeg da det jeg har vært med på å betale ned (altså min andel/halvparten av de månedlige låneutgiftene og felleskostnadene)...at jeg på en måte "eier" litt av leiligheten siden jeg har vært med på å betale det ned. Vet at så lenge vi ikke har noen kontrakt, så har jeg ingen rett, men dersom vi hadde kontrakt, ville dette vært en rimelig "rett"? Jeg gjør jo da ikke krav på det han eier, men det jeg har vært med på å betale ned.

[Malama]

Når du bare vil ha det du har "rett på", vil det nok være rett og rimelig at dere avtaler at du ved det du bidrar til nedbetaling av lånet sakte men sikkert kjøper deg inn i leiligehten/bilen. Det ville være en rimelig "rett" ja.

Da vil du over tid få en stadig større eierbrøk i leiligehten. Dette er jo egentlig "rett og rimelig".

Om dere skriver at dere eier den halvparten hver, så har han jo i praksis gitt deg halve leiligheten, og det skjønner jeg at ikke er det du vil (og jeg vet ikke hvordan det er juridisk heller, i forhold til at en så stor gave er noe man må innberette, staten liker avgifter og sånn...)

Men at du kjøper deg sakte men sikkert inn ved å være med på å nedbetale lån, det er "en rimelig rett" som du sier.

[Kendra]

Når du bare vil ha det du har "rett på", vil det nok være rett og rimelig at dere avtaler at du ved det du bidrar til nedbetaling av lånet sakte men sikkert kjøper deg inn i leiligehten/bilen. Det ville være en rimelig "rett" ja.

Da vil du over tid få en stadig større eierbrøk i leiligehten. Dette er jo egentlig "rett og rimelig".

Om dere skriver at dere eier den halvparten hver, så har han jo i praksis gitt deg halve leiligheten, og det skjønner jeg at ikke er det du vil (og jeg vet ikke hvordan det er juridisk heller, i forhold til at en så stor gave er noe man må innberette, staten liker avgifter og sånn...)

Men at du kjøper deg sakte men sikkert inn ved å være med på å nedbetale lån, det er "en rimelig rett" som du sier.

←

Takk for svar igjen!

[Pusekatt]

Dersom man skal sikre seg ved et evnt dødsfall, er det da dette som heter "gjensidig testamente" vi må tegne da i såfall? Og må sånne ting godkjennes av en jurist for at det skal være gyldig? Hvordan ordnes alt i praksis?

←

Ja, det er gjensidig testamente. Det finnes maler for testamente til nedlastning på nettet, men hvis du er usikker på utfylling av dette og samboerkontrakt, er det nok lurt å ta kontakt med advokat. Prisene på dette varierer litt, men regn med mellom 1000 og 4000kr. På www.jus.no kan du finne en advokat i ønsket geografisk område. Det du leter etter heter Familie-, arve- og skifterett.

(testamente kan forøvrig fint fylles ut uten advokat, men det må undertegnes med to vitner tilstede. Dersom testamentet er fylt ut feil, kan det kjennes ugyldig. Og da er man jo egentlig like langt. Med mindre man er jurist selv, er det etter min mening lurere å bruke litt penger på en time hos advokat, og heller kalle det en investering for fremtiden)

[Gjest Gjest]

Det naturlige ville vel være at du da står som eier av 1/4 av leiligheten, og han 3/4. Den halvdelen han fikk som arv er dermed holdt utenom. Slik får du også del i alt du har betalt på.

[Gjest allium]

Det naturlige ville vel være at du da står som eier av 1/4 av leiligheten, og han 3/4. Den halvdelen han fikk som arv er dermed holdt utenom. Slik får du også del i alt du har betalt på.

←

Enig, men da må hun også stå ansvarlig for halvparten av lånet.