Unormalt aktiv 2.5-åring?

[AnonymBruker]

Strever veldig med 2-åringen om dagen, og lurer egentlig mest på om dette høres helt normalt ut eller om det kan ligge noe bak. Sliter med å håndtere henne på en god måte, da hun utfordrer tålmodigheten på mange områder. Vi er ikke redde for å si nei og sette tydelige grenser, forsøker å være veldig konsekvente og er absolutt ikke ettergivende. Har vi først sagt nei så skjer det aldri at vi gir etter. Gir også trøst og omsorg, øver på å sette ord på følelser og hvordan de kan håndteres. Men føler ikke at det hjelper særlig. 

Utfordringene er:
Hun er ekstremt aktiv. Dette har hun vært helt siden spedbarnstiden, armer og bein er i konstant bevegelse. Når vi f.eks. leser bok så avbryter hun hele tiden, skifter stilling hvert 5. sekund, eller knør føttene opp i boka.
Klarer ikke sitte stille ved matbordet, vil helst stå på stolen sin og spise. Løper fra bordet med en gang hun er ferdig. 
Tannpuss er utfordrende - hun står og balanserer vekselvis på høyre-/venstrefoten, småhopper, lener seg framover og bakover, og må få minst 10 beskjeder om å gape opp i løpet av hvert eneste tannpuss.
Liker ikke å sitte i ro og se på TV, det er maks 3-4 minutter før hun vil gjøre noe annet. 
Tar ikke beskjeder i det hele tatt, alt går inn det ene øret og ut det andre. Kan ikke slippe henne ute alene i det hele tatt, da hun umiddelbart forsøker å stikke av og løpe ut i veien e.l. 
Gjør alltid det motsatte av det hun får beskjed om. Sier jeg "døra kan være åpen" så lukker hun den. 
Blir ekstremt lett distrahert. Dersom vi f.eks. er på tur til badet for å bytte bleie så må jeg minne henne på hvor vi skal flere ganger, fordi hun stopper opp flere ganger på veien for å åpne skuffer/skap, ta opp ting fra gulvet, eller hente noe en annen plass. 
Utfordrer grenser konstant ved å gjøre ting hun VET vi må reagere på. 
Har utallige sinneutbrudd i løpet av en dag. De varer ikke så lenge, men det hyles og ropes over en lav sko. 
Ofte veldig vanskelig å få kontakt med når vi forsøker å gi en beskjed/stille et spørsmål. 
Går mye rundt og surrer her hjemme, klarer ikke å finne noe å leke med. 
Sliter med overgangssituasjoner og blir veldig raskt sint når vi skal avslutte en aktivitet, tross god forberedelse i forkant. 

Andre ting som kan nevnes:
Hun kan sitte i ro en god stund når hun gjør noe hun liker godt - puslespill, perling, maling, plastelina. Må da hjelpes litt i gang. Viser ingen interesse for rollespill-lek, typ. lekekjøkken/dukker/dukkehus/kjøre lekebiler.
Er veldig sterk språklig, snakker i lange setninger, og forstår fortid/nåtid/fremtid. Det er en del ting som tyder på at hun kan være ganske intelligent, men jeg oppfatter henne også som litt sosialt klønete. Et eksempel er at hun sjeldent sier hei eller ha det til de andre barna i barnehagen selv om de roper det til henne. Hun holder seg i bakgrunnen, og virker tydelig usikker i sosiale settinger. Bare vanlig sjenanse? 
Hun vil også kun ha ting på én bestemt måte, dersom noe forandrer seg får hun panikk (plutselig kommet snø på bilen, nye gardiner, "feil" lys på soverommet...). Dersom noe får henne til å skvette en gang så blir hun livredd for gjenstanden. Hater høye lyder. 
 

Høres dette ut som en helt normal 2-åring? Jeg har selv en tendens til å hoppe litt for kjapt inn på diagnostisering, så forsøker egentlig å unngå det med barna mine. Og er det noen som har noen gode tips og triks som kanskje kan gjøre hverdagen ørlite grann lettere? 

Anonymkode: 69b9d...81a

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt normal 2 åring i utvikling for min del..  Trenger kanskje litt mer rutiner og struktur i hverdagen for å lette overganger etc. Noe som er helt vanlig at noen barn trenger. 

Ville absolutt jobbet med å slutte å leite etter feil og diagnoser - særlig hos barna dine. 

Anonymkode: a3aab...a7e

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt normal 2-3 åring.

Anonymkode: 00d5b...b64

[AnonymBruker]

Takk for svar! Har bare inntrykk av at "alle andre" har så mye roligere barn i samme alder, blir så fort gjort å sammenligne seg med andre når man ser at de andre 2-åringene i gata både kan sykle alene og gå på tur med foreldrene uten å måtte leies/bæres/trilles for å få de dit man vil. 

Rutiner og struktur har vi. Dagene våre er veldig forutsigbare og vi har klare regler, det er bare at de brytes hele tiden 🙃

Anonymkode: 69b9d...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Takk for svar! Har bare inntrykk av at "alle andre" har så mye roligere barn i samme alder, blir så fort gjort å sammenligne seg med andre når man ser at de andre 2-åringene i gata både kan sykle alene og gå på tur med foreldrene uten å måtte leies/bæres/trilles for å få de dit man vil. 

Rutiner og struktur har vi. Dagene våre er veldig forutsigbare og vi har klare regler, det er bare at de brytes hele tiden 🙃

Anonymkode: 69b9d...81a

Ikke sammenlign barn med andre. De er alle ulike individer. Og de med "rolige" barn, går ikke og annonserer hva deres utfordringer og bekymringer er, men jeg kan garantere deg at de har dem. 

Barnet er 2 år - så klart brytes regler. 

Anonymkode: a3aab...a7e

[AnonymBruker]

90% av dette er klin likt min jente som ble 2,5 for litt siden. Eneste forskjellige nesten er at hun gjerne sitter stille for å se TV eller lese bok men ikke for noen andre aktiviteter, og at hun leker en del rollelek men leker mest med seg selv eller vil ha med voksne på det. Og at vi ikke har så mange raseriutbrudd men det er nok fordi vi ikke er så strenge og gjerne forsøker å legge opp alt så det skal være litt på hennes premisser 😄 Mye mulig vi er litt for ettergivende og lar henne få viljen sin for mye.

Anonymkode: 8cf2c...fe1

[AnonymBruker]

Mi eldste var slik (yngste er så motsatt at du har ingen idé). Hun var helt ekstrem. Hun er 11 år nå, og hun har roa seg de siste par årene 🙂 blitt ganske lat, faktisk. Mistenker ingen diagnoser eller noe som helst (gjorde det da hun var yngre, men lot tvilen komme til gode og gjorde ikke noe med det), men hun var definitivt den mest urolige i mange settinger før hun fylte 9-10. Ordentlig utfordrende i 0-5 års alderen. Var hun sammen med andre barn, var hun høyt og lavt og var dessverre et skikkelig mas å være sammen med. Gjorde hun noe hun likte, f.eks male, så var hun rolig i timevis. Hun klarte seg også godt på skolen, mtp å sitte rolig, ikke forstyrre osv. Vi var veldig spente på det da hun begynte i 1. klasse, og det gikk over all forventning.

Verken skole eller barnehage har nevnt at hun var "uvanlig" på noe vis, men barnehagen sa alltid at hun var aktiv og full av liv og røre, oppfinnsom og kreativ, men var litt klønete sosialt sett, men jeg tror det kanskje var fordi hun var så mye mer aktiv og oppfinnsom enn dem. 

Anonymkode: 88a0c...cdb

[AnonymBruker]

Må forresten legge til et råd jeg fikk av en pedagog i bhg: at man har lett for å overvurderer og forvente for mye av de minste med godt språk for alderen. Da med tanke på konsentrasjon, evne/vilje til å ta beskjeder og følge instruksjoner og slike ting.

Det er og en alder der de skal ønske selvstendig og teste hva de kan, hva som er lov, hva som skjer osv. Vi er nok litt for ettergivende hos oss men jeg tror og det kan virke mot sin hensikt med for mange regler som skal følges av en som fremdeles er liten. Og kanskje prøv at barnet får være med å bestemme mer og prøve å gjøre selv (ting som er aldersadekvat), det gir iallfall mindre frustrasjon hos vår.

Anonymkode: 8cf2c...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Må forresten legge til et råd jeg fikk av en pedagog i bhg: at man har lett for å overvurderer og forvente for mye av de minste med godt språk for alderen. Da med tanke på konsentrasjon, evne/vilje til å ta beskjeder og følge instruksjoner og slike ting.

Det er og en alder der de skal ønske selvstendig og teste hva de kan, hva som er lov, hva som skjer osv. Vi er nok litt for ettergivende hos oss men jeg tror og det kan virke mot sin hensikt med for mange regler som skal følges av en som fremdeles er liten. Og kanskje prøv at barnet får være med å bestemme mer og prøve å gjøre selv (ting som er aldersadekvat), det gir iallfall mindre frustrasjon hos vår.

Anonymkode: 8cf2c...fe1

DET er nok et veldig godt poeng. Vi prøver å minne oss på titt og ofte at hun faktisk bare er 2 år gammel, men det er vanskelig å forstå at en som kan holde fulle samtaler er ute av stand til å følge beskjeden "lukk døra". 

Har faktisk nylig hatt en prat her i hus om at vi nok har litt for mange regler hos oss. Blir så utrivelig stemning når H E L E dagen går til å korrigere uønsket atferd, så prøver å se litt på hva vi kan overse og hva som må slås ned på. Men vi prøver å være flinke på å f.eks. la barnet få velge mellom to alternativer, og hun får prøve på veldig mye selv. Hun blir alltid såå stolt de gangene hun får til noe nytt som hun har prøvd på lenge 🥰 Men det er ingen tvil om at konfliktnivået øker voldsomt når hun ikke får gjøre ting selv, f.eks. hvis vi har dårlig tid. 

Anonymkode: 69b9d...81a

[AnonymBruker]

Min på nettopp 3 høres ganske lik ut, kanskje litt mer rolig og kan leke mye rollelek for seg selv, men veldig likt ift det å ikke ta instruksjoner, lett distrahert, gjør det motsatte av det man sier. Også ekstremt viljesterk og selvstendig. Jeg har måtte kutte litt på noen regler og rutiner, og prøver å tenke at det er noen få viktige ting jeg skal være streng på. Det viktigste liksom. Og ellers la henne få styre så mye som mulig selv, men det er vanskelig å finne en god balanse. Og jeg gir henne også mange oppgaver gjennom dagen, som går på å hjelpe meg med husarbeid, o.l. Jeg prøver å gjøre en lek ut av mye forskjellig som hun må. Vi har f.eks. konkurranse om hvem som kan kle på seg først hver morgen. Det har ihvertfall skapt mindre konflikt og frustrasjon hos oss begge. 

Anonymkode: 9c69a...e01

[AnonymBruker]

Høres jo helt normalt ut spør du meg. 2,5 åringen SKAL være aktiv og aldri sitte stille! De er skapt for å være i bevegelse for å styrke kropp, koordinasjon og det meste egentlig. Vår drøm om et stillesittende liv tar jo livet av den ene halvdelen av planeten som ikke sulter. Barn er primitive, og godt er det. Ikke stans barnet i ønsket om bevegelse! Og hiv dere med dere også! Vi har så godt av å komme oss opp av sofaen selv  Så legg opp til aktivitet og få utløp for det fysiske behovet for bevegelse gjennom lek!

Har selv ei som var fysisk veldig aktiv. Hadde madrass på stuegulvet fra hun var 1 år. Har siden alltid hatt stort utbytte av idrett og å få bruke kroppen sin. Og jeg ser bare fordeler med det. Artig nok er hun også veldig smart, et godt stykke foran de på samme alder fortsatt. Aner ikke om det er noen sammenheng. Men det sies jo at fysisk aktivitet er det viktigste for hjernen, så ikke utenkelig at den evige aktiviteten også har gitt en sprek hjerne  

Anonymkode: 9cf2e...22e

[Irja]

Sånn var mine også. 6 åringen er fremdeles helt propell. 2-3 års alderen husker jeg tilbake på med skrekk og gru. Jeg var helt utslitt. Dårlig språk hadde de også.. Hold ut, det blir bedre.

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut hos en 2-åring, men det høres også ut som om dere selv ikke jobber med å tilpasse hennes behov. Det er ikke alle barnehager som har ressurser til å aktivisere de minste så mye som de trenger. Dermed er det en jobb som foreldrene bør gjøre. Ikke forvent at hun er like klar for å chille som dere foreldre gjerne er etter arbeidsdagen - dere bør ta henne med ut på tur hver dag. På med ytterklærne igjen, ut på tur. La henne sprelle fra seg uten å overanalysere henne. 

Gjorde det da mine var små selv om vi ikke hadde lyst. De ble begge mye roligere etterpå, mer mottakelige for læring. I den alderen så var de uansett uberegnelige propeller, men de ble som sagt roligere, og tidligere klar for seng så vi endelig kunne slappe av 😅

Anonymkode: c1954...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres helt normalt ut hos en 2-åring, men det høres også ut som om dere selv ikke jobber med å tilpasse hennes behov. Det er ikke alle barnehager som har ressurser til å aktivisere de minste så mye som de trenger. Dermed er det en jobb som foreldrene bør gjøre. Ikke forvent at hun er like klar for å chille som dere foreldre gjerne er etter arbeidsdagen - dere bør ta henne med ut på tur hver dag. På med ytterklærne igjen, ut på tur. La henne sprelle fra seg uten å overanalysere henne. 

Gjorde det da mine var små selv om vi ikke hadde lyst. De ble begge mye roligere etterpå, mer mottakelige for læring. I den alderen så var de uansett uberegnelige propeller, men de ble som sagt roligere, og tidligere klar for seng så vi endelig kunne slappe av 😅

Anonymkode: c1954...634

Vi er ute hver dag, det er den beste delen av ettermiddagen. Drar enten til en lekeplass like i nærheten, eller vandrer (les: løper som en gærning) litt langs en sti i skogen. Hun er i barnehagen fra 08-14, så er det hjem og få "hjelp" med middagen, før vi drar ut i alt fra 30 minutter til 1,5 time. Den største utfordringen er egentlig å få henne med seg ut, da hun av prinsipp ikke vil gjøre noe som jeg foreslår. Hun klikker i vinkel dersom jeg forsøker å få litt fortgang i påkledningen fordi hun vimser/kler av og på seg/kler på i feil rekkefølge, har ikke knekt koden enda for hvordan jeg kan løse det på en god måte. 

TS

Anonymkode: 69b9d...81a

[AnonymBruker]

Høres ut som min gutt på 2,5 år. Har venner med barn på samme alder og får ofte kommentarer på hvor aktiv han er. Han leker fint med barn i barnehagen, men når vi foreldrene er der må vi leke med ham. 

Høres helt normalt ut  Dere gjør en god jobb!

Anonymkode: 277a2...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2024 den 10.45):

Strever veldig med 2-åringen om dagen, og lurer egentlig mest på om dette høres helt normalt ut eller om det kan ligge noe bak. Sliter med å håndtere henne på en god måte, da hun utfordrer tålmodigheten på mange områder. Vi er ikke redde for å si nei og sette tydelige grenser, forsøker å være veldig konsekvente og er absolutt ikke ettergivende. Har vi først sagt nei så skjer det aldri at vi gir etter. Gir også trøst og omsorg, øver på å sette ord på følelser og hvordan de kan håndteres. Men føler ikke at det hjelper særlig. 

Utfordringene er:
Hun er ekstremt aktiv. Dette har hun vært helt siden spedbarnstiden, armer og bein er i konstant bevegelse. Når vi f.eks. leser bok så avbryter hun hele tiden, skifter stilling hvert 5. sekund, eller knør føttene opp i boka.
Klarer ikke sitte stille ved matbordet, vil helst stå på stolen sin og spise. Løper fra bordet med en gang hun er ferdig. 
Tannpuss er utfordrende - hun står og balanserer vekselvis på høyre-/venstrefoten, småhopper, lener seg framover og bakover, og må få minst 10 beskjeder om å gape opp i løpet av hvert eneste tannpuss.
Liker ikke å sitte i ro og se på TV, det er maks 3-4 minutter før hun vil gjøre noe annet. 
Tar ikke beskjeder i det hele tatt, alt går inn det ene øret og ut det andre. Kan ikke slippe henne ute alene i det hele tatt, da hun umiddelbart forsøker å stikke av og løpe ut i veien e.l. 
Gjør alltid det motsatte av det hun får beskjed om. Sier jeg "døra kan være åpen" så lukker hun den. 
Blir ekstremt lett distrahert. Dersom vi f.eks. er på tur til badet for å bytte bleie så må jeg minne henne på hvor vi skal flere ganger, fordi hun stopper opp flere ganger på veien for å åpne skuffer/skap, ta opp ting fra gulvet, eller hente noe en annen plass. 
Utfordrer grenser konstant ved å gjøre ting hun VET vi må reagere på. 
Har utallige sinneutbrudd i løpet av en dag. De varer ikke så lenge, men det hyles og ropes over en lav sko. 
Ofte veldig vanskelig å få kontakt med når vi forsøker å gi en beskjed/stille et spørsmål. 
Går mye rundt og surrer her hjemme, klarer ikke å finne noe å leke med. 
Sliter med overgangssituasjoner og blir veldig raskt sint når vi skal avslutte en aktivitet, tross god forberedelse i forkant. 

Andre ting som kan nevnes:
Hun kan sitte i ro en god stund når hun gjør noe hun liker godt - puslespill, perling, maling, plastelina. Må da hjelpes litt i gang. Viser ingen interesse for rollespill-lek, typ. lekekjøkken/dukker/dukkehus/kjøre lekebiler.
Er veldig sterk språklig, snakker i lange setninger, og forstår fortid/nåtid/fremtid. Det er en del ting som tyder på at hun kan være ganske intelligent, men jeg oppfatter henne også som litt sosialt klønete. Et eksempel er at hun sjeldent sier hei eller ha det til de andre barna i barnehagen selv om de roper det til henne. Hun holder seg i bakgrunnen, og virker tydelig usikker i sosiale settinger. Bare vanlig sjenanse? 
Hun vil også kun ha ting på én bestemt måte, dersom noe forandrer seg får hun panikk (plutselig kommet snø på bilen, nye gardiner, "feil" lys på soverommet...). Dersom noe får henne til å skvette en gang så blir hun livredd for gjenstanden. Hater høye lyder. 
 

Høres dette ut som en helt normal 2-åring? Jeg har selv en tendens til å hoppe litt for kjapt inn på diagnostisering, så forsøker egentlig å unngå det med barna mine. Og er det noen som har noen gode tips og triks som kanskje kan gjøre hverdagen ørlite grann lettere? 

Anonymkode: 69b9d...81a

Herregud. Kjære vene. Tannbørsting er alltid krevende i den alderen. Hun utforsker! 

Du beskriver min 6-åring liksom. Det går seg til.

Anonymkode: b8a3e...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Den største utfordringen er egentlig å få henne med seg ut, da hun av prinsipp ikke vil gjøre noe som jeg foreslår. Hun klikker i vinkel dersom jeg forsøker å få litt fortgang i påkledningen fordi hun vimser/kler av og på seg/kler på i feil rekkefølge, har ikke knekt koden enda for hvordan jeg kan løse det på en god måte.

Det her handler jo om deg og ikke henne.

Det er måten du gjør ting på, du går inn i maktkamper. Du må LEKE henne dit til du vil. Hver kveld må jeg gå inn i en rolle fra en eller annen tv-serie for å klare å pusse tenner på (snart) 3-åringen (som forøvrig ikke sitter mer enn 1 minutt ved middagsbordet)

Anonymkode: b8a3e...f02

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som min to åring, eneste forskjellen er at han tåler forandringer greit, blir heller nysgjerrig, men der er man jo forskjellig. Selv tåler jeg dårlig forandringer, eller tåler og tåler, liker er vel et bedre ord.

Anonymkode: d55ac...d13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det her handler jo om deg og ikke henne.

Det er måten du gjør ting på, du går inn i maktkamper. Du må LEKE henne dit til du vil. Hver kveld må jeg gå inn i en rolle fra en eller annen tv-serie for å klare å pusse tenner på (snart) 3-åringen (som forøvrig ikke sitter mer enn 1 minutt ved middagsbordet)

Anonymkode: b8a3e...f02

Åh, den lekingen altså. Prøver å gi de fleste beskjeder på denne måten: «Nå skal vi ta på sko! Skal skoen på hånda? Neeei, tullesko. Skal den på hodet da? Nei, den skal jo på foten! Kom hit, så flyr vi ned i skoen med føttene!» 

Det er 50/50 om det fungerer eller om hun blir forbannet så jeg får en sko slengt i trynet. Gleder meg til den dagen vi kan gi beskjeder på en vanlig måte 😂

Anonymkode: 69b9d...81a