Hvem er vi som står utenfor arbeidslivet og uten offentlige ytelser?

[AnonymBruker]

35 % av de 685 000 NAV oppgir som står utenfor arbeidslivet har ingen ytelser. Jeg er en av dem, jeg lever av og på oppsparte midler. Jeg syns norsk arbeidsliv er blitt brutalt, og har ikke ork til å forholde meg til det. Eller til NAV. Jeg er så rar at jeg antageligvis har en diagnose og burde hatt en ytelse ... 

Men 35 %, det er et høyt tall, og det er økende. Kanskje noen lever på partneren sin? kanskje eldre uten pensjonsrettigheter på familien sin? Men hvem ellers er det i den gruppa? Det er litt over 200 000 så det er mange i Norge som står helt uten lønn eller offentlige ytelser. 

Anonymkode: 2a225...884

[AnonymBruker]

Det var et høyt tall. Er vel kriminelle hele gjengen.

Neida, snart skal jeg bli en del av den statistikken selv. Må bare spare opp litt mer penger. Lever veldig enkelt, så trenger heldigvis lite.

Har jobbet i 30 år og har hatet hvert øyeblikk.

Anonymkode: 03e99...343

[AnonymBruker]

Jeg er redd jeg snart blir en del av den statistikken selv så dårlig som det går med jobbsøkinga. Er egentlig ingenting galt med meg annet enn et stygt tryne og at det gjerne er 3-400 stykker som søker på samme jobb som meg. 

Anonymkode: fe332...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er redd jeg snart blir en del av den statistikken selv så dårlig som det går med jobbsøkinga. Er egentlig ingenting galt med meg annet enn et stygt tryne og at det gjerne er 3-400 stykker som søker på samme jobb som meg. 

Anonymkode: fe332...cf7

Får du ikke arbeidsledighetstrygd hvis du søker jobb?

Anonymkode: e1ed7...ed0

[AnonymBruker]

Tja. Jeg var i den gruppen noen år. Da jobbet jeg intensivt i perioder på rundt seks måneder, så reiste jeg i et års tid og gjentok.

Hadde ikke behov eller rett på offentlige stønader, det var helt frivillig fra min side.

Anonymkode: e9e37...61c

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2024 den 10.05):

35 % av de 685 000 NAV oppgir som står utenfor arbeidslivet har ingen ytelser. Jeg er en av dem, jeg lever av og på oppsparte midler. Jeg syns norsk arbeidsliv er blitt brutalt, og har ikke ork til å forholde meg til det. Eller til NAV. Jeg er så rar at jeg antageligvis har en diagnose og burde hatt en ytelse ... 

Men 35 %, det er et høyt tall, og det er økende. Kanskje noen lever på partneren sin? kanskje eldre uten pensjonsrettigheter på familien sin? Men hvem ellers er det i den gruppa? Det er litt over 200 000 så det er mange i Norge som står helt uten lønn eller offentlige ytelser. 

Anonymkode: 2a225...884

Her vil være store andeler hjemmeværende kvinner, så dette tallet separat, er ikke et problem. 

Men her vil også være en andel vi BØR avdekke, og det er hjemmeboende unge voksne, altså grupper med unge som aldri har kommet ut i arbeidslivet og som ikke har rett på andre ytelser. 

(og det gjør vi : 111 000 og det øker litt)

En utfordring er at vi i disse tallene også har med flykninger med opphold, altså mennesker som i utgagnspunktet ikke skal være i jobb. 

Endret 27. september 2024 av Druid

[AnonymBruker]

Mannen min var en del av den statistikken en god stund, arbeidsledig men hadde ikke rett til arbeidsledighetstrygd, og jeg tjente for mye til at han hadde rett på noen andre stønader. 

Faren min var også del av statistikken et par år: for syk til å jobbe, hadde blitt oppsagt etter å ha vært borte fra jobben lenge, gått ut tiden med AAP og NAV nektet å gi uføretrygd. Så da hadde han ingen inntekt og måtte forsørges av min mor. 

Anonymkode: 28e2c...87f

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme og min mann betaler alt. Jeg er psykisk syk og går til ukentlig behandling for dette hos psykolog, samt har deltatt på diverse traumebehandlinger siste årene.  Jeg har gått på aap tidligere, men da kravene om arbeidsrettet tiltak kom og jeg ikke klarte å gjennomføre dette grunnet psykisk uhelse, så ble ytelsen avsluttet. Jeg opplever selv at jeg har falt mellom alle stoler. For frisk til å ikke jobbe (ifølge nav), men for syk til å jobbe. Bare tanken på dette gjør meg suicidal, jeg er så fortvilet. 

Anonymkode: 115d4...c89

[AnonymBruker]

Var der en periode, men nå får jeg hjelp.

Samboeren min la ut for alt i den perioden. Psykisk syk.

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er hjemme og min mann betaler alt. Jeg er psykisk syk og går til ukentlig behandling for dette hos psykolog, samt har deltatt på diverse traumebehandlinger siste årene.  Jeg har gått på aap tidligere, men da kravene om arbeidsrettet tiltak kom og jeg ikke klarte å gjennomføre dette grunnet psykisk uhelse, så ble ytelsen avsluttet. Jeg opplever selv at jeg har falt mellom alle stoler. For frisk til å ikke jobbe (ifølge nav), men for syk til å jobbe. Bare tanken på dette gjør meg suicidal, jeg er så fortvilet. 

Anonymkode: 115d4...c89

Anbefaler deg å snakke med legen din og tenke på om det er noe som helt du kunne tenkt deg. Jeg forstår, var der jeg også og har blitt uføre nå, men uføre er ingen liv i lengden. Er kjempe ensom, alt er håpløst, er fanget i eget hjem uten å vite noen løsning på det og også singel nå. 

Mental helse er vanskelig, men det er også noen ganger ting som kan bedre seg litt, å jeg tror ikke mennesker bør leve uten et nettverk, men der havner du fort som ufør. Så prøv, for din egen skyld, et normalt liv er flott. 

Anonymkode: f5268...e4c

[AnonymBruker]

Takk alle sammen, det med kriminelle tenkte jeg ikke på, eller det med unge mennesker i arbeidsfør alder som lever med familien uten ytelser. Interessant at flere har det som meg, helt uten ork til å forholde seg til NAV. 

Jeg syns likevel 200 000 pluss er mye, @Druid  Jeg skjønte ikke det du mente med flyktninger, har ikke de rett på forskjellige ytelser i påvente av jobb? 

Anonymkode: 2a225...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Var der en periode, men nå får jeg hjelp.

Samboeren min la ut for alt i den perioden. Psykisk syk.

 

Anbefaler deg å snakke med legen din og tenke på om det er noe som helt du kunne tenkt deg. Jeg forstår, var der jeg også og har blitt uføre nå, men uføre er ingen liv i lengden. Er kjempe ensom, alt er håpløst, er fanget i eget hjem uten å vite noen løsning på det og også singel nå. 

Mental helse er vanskelig, men det er også noen ganger ting som kan bedre seg litt, å jeg tror ikke mennesker bør leve uten et nettverk, men der havner du fort som ufør. Så prøv, for din egen skyld, et normalt liv er flott. 

Anonymkode: f5268...e4c

Jeg har selvfølgelig både lege og psykolog med i dette. Det er ingenting jeg heller ønsker enn å bli kvitt ptsd'en min og få meg et liv, en jobb og økonomisk trygghet. Dessverre opplever jeg meg fullstendig lammet av flashbacks, mareritt, søvnløse netter og en kropp i kontinuerlig panikk. Jeg har også fått lavt stoffskifte, trolig som følge av kronisk stress over mange år. 

Jeg prøver hver eneste dag skal jeg si deg. Både for min egen del, for min manns del, for mine barns del, for familie, venner og samfunnet forøvrig. Jeg har et stort nettverk og utrolig mange fantastiske mennesker i livet mitt. Det fjerner ikke traumeresponsen dessverre.. jeg er så utrolig redd for at ting aldri skal bli bedre og at jeg aldri skal få tilbake livet mitt. 

Anonymkode: 115d4...c89

[AnonymBruker]

Hjemmeværende menn og kvinner, kriminelle, folk under karenstid før de får stønader, folk som jobber svart (går vel under kriminelle egentlig).

Hva med de som pensjonerer seg tidlig og har privat pensjon? Er det en ytelse som NAV registerer? Hva med de som lever på stipend, som kunstnere, er det regnet som inntekt? 

Anonymkode: d6363...d0b

[Druid]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Interessant at flere har det som meg, helt uten ork til å forholde seg til NAV. 

Det er helt klart et sykdomstegn vi som samfunn må ta tak i. 

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønte ikke det du mente med flyktninger, har ikke de rett på forskjellige ytelser i påvente av jobb? 

Godt spørsmål ; jeg fantaserte om at de fikk ytelser direkte fra UD. Men det ser ut som de er i tallene til nav med ca 30 000.

Det største problemet her er mere at NAV satser på permanent bosetning, og det er i så fall noe politikerene må ta styring på først.  Skal de i jobb, må man begynne å planlegge for naturalisering.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har selvfølgelig både lege og psykolog med i dette. Det er ingenting jeg heller ønsker enn å bli kvitt ptsd'en min og få meg et liv, en jobb og økonomisk trygghet. Dessverre opplever jeg meg fullstendig lammet av flashbacks, mareritt, søvnløse netter og en kropp i kontinuerlig panikk. Jeg har også fått lavt stoffskifte, trolig som følge av kronisk stress over mange år. 

Jeg prøver hver eneste dag skal jeg si deg. Både for min egen del, for min manns del, for mine barns del, for familie, venner og samfunnet forøvrig. Jeg har et stort nettverk og utrolig mange fantastiske mennesker i livet mitt. Det fjerner ikke traumeresponsen dessverre.. jeg er så utrolig redd for at ting aldri skal bli bedre og at jeg aldri skal få tilbake livet mitt. 

Anonymkode: 115d4...c89

Kan jeg bare gi et tips, selv om det er utenfor trådens tema og du ikke har bedt om det? Mitt liv var preget av traumer i 17 år før jeg prøvde ketaminassistert psykoterapi. Det er et privat tilbud enn så lenge, en vanlig behandling (4 runder) koster rundt 50 000 kr. Alle traumene mine slapp taket, jeg tilga voldsutøver og fikk en enorm ro. Har ikke flashbacks, får ikke panikk om jeg hører navnet hans eller ser han eller noe som har med han å gjøre. Med den roen opplevde jeg for første gang at terapi med psykolog hjalp. Jeg tok til meg lærdom, eksponerte meg selv, ble friskere for hver dag som gikk. Alle mine relasjoner ble bedre, jeg jobber nå 80% og lever et faktisk liv. Det er som natt og dag. Jeg anbefaler det på det sterkeste.

Anonymkode: d6363...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan jeg bare gi et tips, selv om det er utenfor trådens tema og du ikke har bedt om det? Mitt liv var preget av traumer i 17 år før jeg prøvde ketaminassistert psykoterapi. Det er et privat tilbud enn så lenge, en vanlig behandling (4 runder) koster rundt 50 000 kr. Alle traumene mine slapp taket, jeg tilga voldsutøver og fikk en enorm ro. Har ikke flashbacks, får ikke panikk om jeg hører navnet hans eller ser han eller noe som har med han å gjøre. Med den roen opplevde jeg for første gang at terapi med psykolog hjalp. Jeg tok til meg lærdom, eksponerte meg selv, ble friskere for hver dag som gikk. Alle mine relasjoner ble bedre, jeg jobber nå 80% og lever et faktisk liv. Det er som natt og dag. Jeg anbefaler det på det sterkeste.

Anonymkode: d6363...d0b

Dette skal jeg absolutt undersøke. Så utrolig flott å lese at du beskriver livet ditt nå som fantastisk! Tusen takk for at du deler dette og gir meg håp! Det trengte jeg virkelig nå, tusen takk ❤️

Anonymkode: 115d4...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har selvfølgelig både lege og psykolog med i dette. Det er ingenting jeg heller ønsker enn å bli kvitt ptsd'en min og få meg et liv, en jobb og økonomisk trygghet. Dessverre opplever jeg meg fullstendig lammet av flashbacks, mareritt, søvnløse netter og en kropp i kontinuerlig panikk. Jeg har også fått lavt stoffskifte, trolig som følge av kronisk stress over mange år. 

Jeg prøver hver eneste dag skal jeg si deg. Både for min egen del, for min manns del, for mine barns del, for familie, venner og samfunnet forøvrig. Jeg har et stort nettverk og utrolig mange fantastiske mennesker i livet mitt. Det fjerner ikke traumeresponsen dessverre.. jeg er så utrolig redd for at ting aldri skal bli bedre og at jeg aldri skal få tilbake livet mitt. 

Anonymkode: 115d4...c89

Forstår den ❤️ å utrolig godt du har et nettverk! Så fremt du ikke låser deg inne av skam, så er du kanskje en av dem som kunne hatt godt av uføre.

Snakk med dem rundt deg om at du er redd og fortvilet, ikke hold håpløstankene for degselv. Spesielt ikke fra psykologen din.

Anonymkode: f5268...e4c

[AnonymBruker]

Druid skrev (1 time siden):

Her vil være store andeler hjemmeværende kvinner, så dette tallet separat, er ikke et problem. 

Men her vil også være en andel vi BØR avdekke, og det er hjemmeboende unge voksne, altså grupper med unge som aldri har kommet ut i arbeidslivet og som ikke har rett på andre ytelser. 

(og det gjør vi : 111 000 og det øker litt)

En utfordring er at vi i disse tallene også har med flykninger med opphold, altså mennesker som i utgagnspunktet ikke skal være i jobb. 

Jeg hadde hjemmeværende mann. Vi har levd på min inntekt. Så finnes menn også som blir supportert av den de er gift med. 
Fikk støtte fra NAV de første årene med sykemelding og så AAP, men etterhvert mista han det og ble gående hjemme uten noe støtte. 

Heldigvis har han kommet seg i jobb igjen nå etter 10 år. 

Anonymkode: 28daf...8cb

[AnonymBruker]

Jeg driver egen virksomhet men det har tatt lenger tid enn ventet å bygge opp en portefølje jeg kan leve av. Jeg har dermed inntekt under fattigdomsgrensa. Hvis jeg blir syk har jeg ikke noe sykepengegrunnlag.

Jeg krysser fingrene for at dette ordner seg det neste året. Hvis ikke må jeg bli ordinær arbeidstaker igjen.

Anonymkode: 620cb...1ca

[AnonymBruker]

Mitt søsken på 40 år bor fortsatt hjemme hos mor og far. Har nok en type angst som gjør det svært vanskelig å oppsøke hjelp, både fra lege, NAV eller psykolog. Isolerer seg, men tvinger seg selv til å ta strøjobber noen måneder i slengen. 

Får gratis hus og strøm, men betaler mat og alt annet selv. 

Anonymkode: 8fc3c...a13

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av dem jobber svart eller er med i organisert kriminalitet.

Anonymkode: a5acc...ce1