Vår forlovelse

[Gjest KristinK]

Har skrevet en liten historie om vår forlovelse. Tenkte jeg skulle dele den med dere også. Koselig å mimre om denne spesielle dagen!

Da vi våknet opp 1.juledag var det bare en av oss som visste at dette ville bli en helt spesiell dag…

Vi hadde bestemt oss for å feire julen sammen med foreldrene til min samboer. Vi hadde gledet oss lenge til denne julen og vi så fram til å komme bort noen dager. Siden de bor i nord-Norge og vi på østlandet, gledet vi oss til en skikkelig hvit jul. Vi koset oss virkelig dagene før julaften. Julestemningen kom stadig sigende innover oss, og da julaften endelig kom var alle i skikkelig god stemning. Dagen gikk som julaftener flest. Disneytegnefilmene surret på skjermen, lukten av lutefisk fylte huset og pyntede mennesker gledet seg til den gode middagen. Etter timer med middag og gaveåpning roet alt seg. Det hadde atter en gang vært en koselig julaften, og før vi sovnet om kvelden sa samboeren min forsiktig ”1.juledag er også en spesiell dag.”. Jeg rakk så vidt å svare ”Ja” før jeg sovnet.

Da vi våknet neste dag pyntet min kjære seg fint. Selv har vi ingen tradisjoner med å pynte oss så veldig 1.juledag, men høflig som jeg er ville jeg følge hans families skikker. Vi nøt en lang og god frokost hvor vi snakket om gårsdagen og alle inntrykkene. Vi gikk alle mette fra bordet etter å ha spist masser av hjemmelaget kjøttrull og sursild. Etter frokosten ber samboeren min meg om å bli med inn på badet. Han viser frem en flekk på skjorten sin og huffer seg over at han har klart å søle på seg. Siden jeg liker å være en liten husmor trøster jeg ham med at jeg selvsagt skal vaske skjorten når vi kommer hjem. I det jeg tar en grundig titt på flekken, kjenner jeg handene hans rundt meg mens han ser meg i øynene og sier ”Du vet du gjør meg lykkelig?”. Jeg smiler fornøyd og sier ”Selvsagt vet jeg det.” Før jeg vet ordet av det sitter han på kne med to nydelige gullringer foran meg. Jeg klarer ikke helt å fatte situasjonen før han faktisk sier ”Vil du gifte deg med meg?”. Uten at jeg selv vet om det har jeg fått et måpende uttrykk som får samboeren min til å le litt av meg. Uten at jeg klarer å styre meg begynner tårene å renne mens jeg får stotret frem et bestemt ”Ja”. For meg har situasjonen ennå ikke helt gått opp, men med gledestårene strømmende nedover kinnene skjønner jeg sakte, men sikkert at foran meg står mannen som faktisk skal bli min ektemann. Da han setter ringen på fingeren min skjelver jeg litt, mens ennå flere gledestårer strømmer nedover kinnene mine. Aldri før har jeg vært så lykkelig som i akkurat dette øyeblikket og aldri før har jeg vært så sikker på at dette er mannen jeg ønsker å dele resten av livet mitt med.

Etter mange minutter med både tårer og latter, kan vi dele nyheten med andre. Vi viser stolt frem ringene som min kjære i hemmelighet hadde fått kjøpt og gravert, og etter bare noen minutter er vi i gang med å planlegge brylluppet.

Bryllupet er nå fastsatt til å være 10.august, 2 år og 5 måneder etter at vi ble sammen. Vielsen vil skje 11.30, som var det tidspunktet han fridde på. I tillegg hører det med til historien at min kjære fridde på hans foreldres 37-års bryllupsdag og at han faktisk hadde planlagt at vår forlovelse skulle skje på denne dagen en god stund.

Vi gleder oss veldig til bryllupet, og vi håper denne dagen blir fyllt av minst like mye glede som den dagen han så overraskende fridde.

12

[Sony]

snufs....snufs...må bare tørke litt...

Jeg melder meg herved inn i den klubben for de "lett-rørte"....

Himmel så romantisk! Skjønner godt at du tørket tårer. Sukk!!!

Kos deg med resten av forberedelsene også.

Det er forresten sunt å gråte en skvett eller to av og til.

Klem fra Sony

[Atilla]

Renner bort jeg, hulk hulk... Du skriver så fint Kristin, så nyyyydelig!

Sitter her midt blant mine kolleger i et ultraportabelt kontorlandskap og tørker diskret tårer.

Ønsker dere lykke til, og skjønner godt at han vil gifte seg med deg. Du er så søt og varm!

[Malla]

Hei!

Herlig med slike minner!!! Var sikkert kjemperomantisk!!!!

Vi forlovet oss julaften 1998! Det var også en romantisk kveld:

Datteren vår hadde lagt seg, og vi satt og nøt en god rødvin. Vi var enige om at vi skulle forlove oss den kvelden og det var en spesiell spenning som lå i luften.

Han tok fram ringene og gikk ned på kne!

( Dette var da den delen jeg ikke var forberedt på!! Trodde vi skulle si at vi var glade i hverandre og ta på oss ringene...)

Så jeg ble så forfjamset! Han spurte om jeg ville gifte meg med ham og jeg sa : Ja, jeg vil gifte deg med meg!! Klarte ikke å stokke ordene rett, men det gjorde ingen verdens ting! Jeg var såååå lykkelig og det er jeg enda!!!!

Vi gifter oss 13 juli det er akkkurat 4 1/2 år siden vi ble sammen...

Slengte denne historien med her, da det irriterer noen i forumet at vi ikke klarer å samle det samme temaet på et emne!! Men det gjør vi jo!!!

Hadde vært gøy å høre flere historier om hvordan forlovelsen eller det første møtet var!!!

Malla 1212[ Dette Innlegg er endret av: Malla den 2002-03-15 14:35 ]

[june2002]

*snufs*

åh, dette tar på for hjerterota mi akkurat nå... åh, så romantisk...

*snufs*

... blir inspirert til å fortelle kort om vår forlovelse:

Vi elsker å snakke sammen, og dette var en slik kveld det vi ikke fikk nok av hverandres tanker. Det hadde blitt langt på natt en hverdag, og etter mange timers samtaler med glede, latter og tårer, gikk han plutselig på kne og sa: Vil du gifte deg med meg? Det kom så overraskende at jeg følte meg helt lammet, mest av glede men også fordi det var veldig overraskende. Vi hadde begge snakket om at vi så for oss ekteskap som det beste når en fann noen man ville dele livet med, så vi hadde jo på en måte snakket om dette. Etter noe som virket som en evighet med tårer kom det ja fra meg. Vi lo, gråt, så hverandre i øynene (så vi begge visste at dette var noe vi virkelig ville), lo og gråt litt til. Så sovnet vi mens vi holdt tett rundt hverandre...

*snufs*

... Neste morgen våknet jeg med at jeg fikk et skikkelig suss. Vi lo litt, før vi begynte å gråte litt til. Så spurte vi begge to om den andre virkelig mente dette, at vi ikke ble revet med av gårsdagens romantiske kveld. Vi fortalte til hverandre hvorfor vi ville gifte oss med hverandre, og så fortalte vi når vi forstod vi ville dette... Så gråt vi og lo litt til...

_________________

june-02 1212[ Dette Innlegg er endret av: june2002 den 2002-03-16 01:00 ]

[Trine]

Jeg blir så glad når jeg leser om de romantiske frieriene som "gutta" har gjort. Det er noe å være stolt av. Siden ballen er igang med å rulle, så får jeg også lyst til å fortelle historien min.

Vi skulle tilbringe julen sammen med mine foreldre, og reiste dit på lille julaften - jeg, Marius(min sønn på 8 år) og min samboer. Etter familiemiddag lille julaften går jeg om Marius for å legge oss. Vi henger begge opp julestrømpe - i håp om at nissen kommer på besøk i løpet av natten.. Natten går, og morgenen kommer..... Marius sin strømpe har vi fylt med godteri og annet som er artig for en 8-åring, men min strømpe er også fylt med noe. Jeg åpner min, med samboer og sønn ved siden av meg, og i strømpen ligger en liten eske. I det jeg tar esken ser samboeren på meg og sier: "denne gaven kan du kun åpne hvis du svarer riktig på ett spørsmål"! Jeg kikker rart på han og skjønner ikke helt hva han mener. Da tar han esken, åpner den og viser meg en nydelig diamantring mens han sier: Vil du gifte deg med meg?

Litt trøtt og meget i sjokk, går det opp for meg at mannen jeg elsker sitter på kne foran meg og ber meg bli hans kone. Mellom tårer og en forvirrende latter svarer jeg selvsagt JA. Sønnen min snapper ringen og løper ned til mormor for å vise hva mamma fikk i strømpa.(Han er minst like glad). Jeg hører et hyl fra soverommet til foreldrene mine, og skjønner at dette var verdens beste julegave - både til meg og dem. Med til historien (nesten den søteste delen) er at pappa visste om det fra før - samboeren min hadde nemlig bedt om hans datters hånd.... (jeg synes det var super-romantisk gjort jeg da.)

Datoen ble bestemt i romjulen, og jeg har vært i gledesrus siden.

Har vi ikke flotte gutter dere??

_________________

1212[ Dette Innlegg er endret av: Trine den 2002-03-16 18:56 ]

[Gjest KristinK]

Trine; det frieriet høres skikkelig koselig og originalt. Jammen meg gråt jeg en skvett når jeg leste det! Vi er jammen meg heldige som har få flotte kjærester vi!

_________________

KristinK - Vi gifter oss 10.august 20021212[ Dette Innlegg er endret av: KristinK den 2002-03-17 13:24 ]

[Anki1971]

Ååå, så herlig å lese om frieriene

Da samboeren min fridde var det kanskje ikke like romantisk sånn sett, men utrolig herlig og veldig overraskende selv om vi hadde prata om det på forhånd. (Da hadde jeg tatt det mest som spøk fra hans side)

Samme dag som samboeren min fridde sa jeg til han at han måtte jo be min far om tillatelse, så jeg slo nummeret opp til mine foreldre og sa at han vile spørre faren min om noe. hehe ... samboeren min satt og prøvde å stotre fram det han skulle si, og faren min satt i andre enden og skjønte knapt bæret *ler litt*

Jeg syns nå alle frierier jeg har hørt om omtrent er herlige jeg da, om de skjer på restaurant eller hjemme i sin egen stue. Det er jo en vendepunkt når man bestemmer seg for å gifte seg

Lykke til alle bruder og brudgommer Vi er heldige som har funnet den rette 12

[Gjest line]

Her er hvordan min kjære fridde......

Kenneth og jeg forlovet oss 8. Mai 1999.

Og det gjorde han med stil. Jeg ble vekket lørdag morgen,og ble fortalt at vi skulle gjøre noe spesiellt.Jeg kledde på meg og turen gikk til Kjeller flyplass. Der ventet Geir på oss(en barndoms kamerat av Kenneth)

Han skulle fly oss til Sola flyplass i Stavanger.Der sto en leie bil klar til oss. Vi skulle kjøre fra sola og gå opp til prekestolen.

På toppen skulle Kenneth fri til meg.(romantisk)

Men sånn ble det ikke, det var dårlig vær så Geir tok ikke sjansen på å fly så langt.

Så i steden fløy vi over Oslo by og rett over Rådhuset fridde Kenneth. Han hadde kjøpt kjempe fine forlovelse ringer til oss.

(Det var ikke lett for han å gå ned på kne, i et fire seters fly.)

Det var en veldig fin dag som jeg ikke kommer til å glemme.

12

[Gjest Anonymous]

snufs

Koselige historier fra alle sammen!