Barnet mitt sier så utrolig mye rart (t)

[AnonymBruker]

Min på 3 år kommer med så utrolig mange påstander om hva som har skjedd, altså ting som absolutt ikke har skjedd. "Pappaen min kledde seg ut som batman en gang". "Da jeg var liten tok jeg sykebil". Osv osv, forteller hun meg eller andre. Sikkert helt normalt og aldersadekvat! Men spørsmålet mitt er hvordan dere pleier å respondere når barnet forteller slike små løgner? Skal man bare le, eller rette på dem og si at det ikke stemmer? Av og til sier jeg: det må være noe du har drømt

Anonymkode: 07a0e...84c

[Blueberrymuffin]

Om du vil at barnet ditt skal vokse opp til å bli en lystløgner, så retter du ikke på barnet.

Dersom du ønsker å lære barnet ærlighet så retter du på dem. Kommentaren din med «det må være noe du har drømt» er en fin måte å gjøre det på  

Endret 25. september 2024 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

Barnet har en livlig fantasi.. Jeg ville rettet på barnet eller sagt ting som det må ha vært en artig drøm etc. Gjort det veldig klart at det ikke er sannhet og fakta, men barnets fantasi. Fantasi er bra! Fantasi er supert det. Men barna må lære å skille mellom fantasi og virkelighet, og det å late som. 

Anonymkode: 6536b...744

[AnonymBruker]

Barn har livlig fantasi. Kanskje er det noen i barnehagen som barnet beundrer og som har morsomme og interessante historier å fortelle og barnet finner på ting fordi det også vil være interessant, kanskje er det bare en måte å søke oppmerksomhet på eller kanskje er det så enkelt som at barnet har drømt det og tror det er ekte. Man trenger ikke å drive og "ta" treåringer som skrøner hele tiden og jeg er totalt uenig med Blueberrymuffin. Ingen barn blir lystløgnere fordi foreldre jatter med treåringers fantasi. Vis heller interesse for det barnet forteller og spør spørsmål og kanskje vil det raskt vise seg hvor historien kommer fra.  

Anonymkode: 95f79...61a

[lillevill]

Du kan jo spørre. Er det en sannhet eller er det en fortelling, eller en drøm du har hatt? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (17 timer siden):

Du kan jo spørre. Er det en sannhet eller er det en fortelling, eller en drøm du har hatt? 

Hun sier alltid at det er sant. Og kan bli utrolig provosert om jeg mener noe annet. 

Ts

Anonymkode: 07a0e...84c

[AnonymBruker]

Du bør rette henne når hun forteller løgner, både til deg og andre. Du bør også få henne til å innrømme at det hun har sagt er løgn og ikke har skjedd. 

Jeg var også en som diktet opp min egen virkelighet og fortalte hva som helst, til alle som ville høre på, da jeg var liten. Jeg ble aldri korrigert for noe av det. Fikk bare skryt for mine "bragder" og levende fantasi. 

Nå har det blitt en uvane og jeg HATER det! Løgner og usannheter triller ut av meg før jeg engang rekker å tenke meg om. Jeg har blitt paranoid og holder meg unna sosiale sammenhenger på grunn av det.

Har prøvd terapi og endeløse samtaler, men det er bare en ryggmargsrefleks å si det første som faller inn i hodet. Har mistet et utall venner og bekjentskap, og kvier meg for å prøve å skaffe meg nye. 

Anonymkode: 2be35...e1e

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun sier alltid at det er sant. Og kan bli utrolig provosert om jeg mener noe annet. 

Ts

Anonymkode: 07a0e...84c

Da hadde jeg bedt henne fortelle mer...Er jo bare å stille henne en haug med spørsmål så får du svaret på det. Jo mer barn får lov å fortelle, jo mer lærer dem seg å reflektere. Barn har så utrolig mye artig for seg, og dem forteller det på sin måte. Det er viktig å ha respekt for. Har ei ressurssterk jente du 👏👏👏👏. Du er kjempe heldig 🤩. 

Ikke for å ta dette i veldig negativ retning, men et seks år gammelt barn uttrykte en gang dette: 

Min pappa er romvesen om natta. 

Dette kunne lett blitt avfeid som fabulering og fantasi av voksne. En nysgjerrig voksen klarte å stille de rette spørsmålene. Så viste det seg at jenta hadde blitt seksuelt misbrukt av sin egen far. 

Du trenger ikke å jatte med henne. Min oppfordring til deg er å være nysgjerrig på barnet ditt. Det blir mye humor av det, og for all del skriv det ned. 

Min jente på tre år sa dette om lillebroren sin når han var baby:

Lillebror har ikke tenner. Han må gå til doktoren slik at han kan få tenner. 

Når barna er inne i bobla si så er det ikke så lurt å rette på dem. Heller finne en bok eller en historie senere som handler om det de prater om. 

Er din datter glad i å kle seg ut? 

Er hun redd for mennesker som kler seg ut? 

Det kan være mange ting som ligger bak det hun sier. Vær litt obs på det 😉.