Hvordan håndtere barn som ikke trives med 50/50 deling…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

50-50 og dermed aldri bo et sted på ordentlig er ikke det beste for de fleste barn. Alltid kun på besøk. Og enda verre pm begge foreldrene får «ordentlige» barn som bor der hele tiden, og man selv må reke rundt i en bag og være på besøk, flytte flytte flytte flytte.

Anonymkode: 588c8...f9d

Da har man ikke gjort begge steder til et hjem for dem. 

Høres verre ut og alltid være på besøk hos far, men hjemme hos mor. Og måtte pakke og ta med livet hver gang de flytter på seg. 

Anonymkode: 753f3...3a7

[AnonymBruker]

Lurer på om far bør være litt mer mjukere i kantene her? Ikke være så bastant. Se på behovene til barna, og om de er lei seg, snakke om det. Ikke bare la de gå alene i tristessen. 

Og så legge mer godfølelse inn i det å skape et hjem, le sammen mer, ikke bare ha sur stemning eller dyrke på bitterhet og uenigheter. Mange voksne gir ikke slipp på ting, eller tar med seg bitterhet inn i et nytt liv. Greit nok at noen menn ikke er så gode på å skape et varmt hjem, men de kan jo skaffe seg hjelp. De kan spørre barnet hvordan de vil ha det. Hva er fin tapet på rommet, hva slags seng osv.. 

 

Anonymkode: ba43b...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samlivsbrudd, og far flyttet ut denne våren. Jeg har beholdt huset, og barna bodde mest hos meg frem til sommerferien. Avtalen var gradvis overgang til delt bosted, annenhver uke. Barna taklet bruddet greit i begynnelsen, men etter at vi startet med annenhver uke begynner ser jeg tegn på mistrivsel og sorgreaksjoner. Det ene barnet er mye sint, og har fått en ny «attitude» som overlegen og frekk (både mot meg, venner og andre familemedlemmer). Det andre som normalt er sprudlende og glad har blitt innesluttet og mindre sosial. Gråter mye, og er tydelig ute av seg. Ringer meg ofte og er fortvilet i telefonen. Det er ca 1 km mellom boligene våre, men likevel i et annet nabolag/skolekrets. For far er det uaktuelt å diskutere en annen boløsning, han mener annenhver uke - punktum.  Han vil heller ikke få rådgivning hos FVK eller andre.
Slik situasjonen er nå tror egentlig vi alle vil få det bedre om de bor fast hos meg, men har jevn kontakt med far likevel (fritidsaktiviteter, skole osv). Dette har jeg aldri nevnt til hverken far, barna eller andre. Tror aldri han vil gå med på det, med mindre barna krever det selv - og de er jo lojale og redd for å såre oss begge😢

Prøver å motivere ungene til å slå seg til ro hos far, samtidig som jeg lover at alle skal får det bra på sikt. Hvordan bør jeg egentlig møte barnas følelser i dette? 

Anonymkode: fea26...b4d

Men hva handler den lave trivselen om da?

Har ikke barna eget rom hos far? eller har dem det fint men de savner deg?

 

Anonymkode: ba43b...5c5

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 90-tallet med skilte foreldre. Boddr fast hos mor, og hadde samvær med faren min en hverdag i uka og annenhver helg.

Utfordringen var at pappa bodde såpass langt unna hjemstedet vårt(som var hos mor, siden vi hadde fast bosted hos henne), at vi ikke fikk levd våre vanlige liv når vi var hos pappa. Alt av sosiale ting og fritidsaktiviteter var hos mor. Alt dette gjør at jeg i dag har ett mye dårligere forhold til faren min enn moren min.

Anonymkode: 736e6...f0a

[Daria]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da har man ikke gjort begge steder til et hjem for dem. 

Høres verre ut og alltid være på besøk hos far, men hjemme hos mor. Og måtte pakke og ta med livet hver gang de flytter på seg. 

Anonymkode: 753f3...3a7

Jeg var ikke på besøk hos samværsforelder, men jeg hadde ett primærhjem. Uten å trekke den analogien altfor langt, ville jeg heller sammenlikne det med å være på hytta - der hadde jeg også mitt rom, min seng, mine ting og hørte til, selv om jeg måtte pakke litt når vi skulle dit. Ikke helt hjemme, men definitivt ikke på besøk.

Jeg var aldri i tvil om hvilken adresse som skulle stå på klasselister og skjemaer, hva jeg skulle svare på spørsmål om hvor jeg bodde, hvor vennene mine skulle ringe først (mvh oppvokst uten mobiltelefon) - for meg var den følelsen av stabilitet og tilhørighet viktig. Dessuten hadde jeg foreldre som stilte opp på stort og smått uavhengig av hvem sin dag/helg/uke det teknisk sett var - det betyr vel så mye som hvor man sovet og spiser frokost.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Shit, da forstår jeg godt at det ble skilsmisse! Kanskje bare jeg som ikke har vært borti fedre som stiller så lite opp for egne barn. I min vennekrets er pappaene minst like engasjert som mammaene. Galskap..! Hadde ikke holdt ut seks år med henting alene, der var du i overkant raus.

Anonymkode: 75545...c5d

Å stille opp for ungene sine er jo mer enn å hente/bringe i barnehagen. I løpet av 12-13 år med barnehagebarn tror jeg at jeg kan telle på to hender de gangene han kjørte eller hentet i barnehagen. Det var fordi jobben hans enten gjorde det helt umulig (flere år med lang pendling pga spesialisering), eller fordi arbeidstidene gjorde det enklere å hente for meg (fleksitid) enn for ham (sykehuslege i vakt). Det var en rasjonell beslutning ut fra det samlede bildet for hele familien. Det betyr ikke at han ikke stiller opp for ungene sine. Selv om det vel ikke er tvil om at det ville gitt meg sterkere kort på hånden hvis vi hadde blitt skilt. 

Anonymkode: 841f9...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50. Våre barn har hele tiden bodd fast hos meg , fra de var små. Så har de vært hos bf hver annen fre-søn, pluss hver annen tors-fre. Dette var såpass viktig for meg at jeg tok det til retten. Ja barna har rett på samvær med far, men det er så mye egosime oppi dette når foreldrene skiller seg. En kan ikke ha 50/50 for alt hva det er verdt, mange foreldre takler ikke det heller. Min eks mann hadde ikke en jobb som kunne kombineres med det, uansett hva han selv trodde. 

Vi bor heller ikke i samme skolekrets, men i samme kommune. Det er ca 25 minutter med bil mellom oss. Jeg bor nær skolen, både barneskolen og ungdomsskolen. Det var jeg som valgte å flytte ut, og jeg ville ikke bo så nær BF at vi ville treffe på hverandre i det daglige. 

Anonymkode: b903c...60a

Det tror ikke jeg heller barn generelt trives så veldig godt med... De ville vel helst ha foreldrene under samme tak. Synes foreldre burde flyttet 50/50 når de velger å oppløse familien! 

Anonymkode: baba6...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror ikke jeg heller barn generelt trives så veldig godt med... De ville vel helst ha foreldrene under samme tak. Synes foreldre burde flyttet 50/50 når de velger å oppløse familien! 

Anonymkode: baba6...a9e

Det er ikke alltid "de", men en av foreldrene som vil ut. Mange som ikke har valgt selv å bryte opp familien.

Anonymkode: 0ac5f...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er ikke mulig på grunn av hans arbeidssituasjon (turnus)…. 

Anonymkode: fea26...b4d

Vi har en kvinne på jobben vår som jobber turnus. Eksen jobber også turnus. De har 50/50-deling, men samarbeider likevel slik at de dagene den som har samvær jobber kveld, så tar den andre forelderen barna. Samme hvis det krasjer i helgene. Det burde flere foreldre strebe etter, og ikke kjøre konsekvent fordeling. Selv om man ikke ligger sammen lenger, har man likevel laget noen barn som skal følges opp. Det ansvaret forsvinner aldri! Man skal strebe etter at barna blir lykkelige. 

Om 50/50 ikke passer for deres barn, så forstår jeg godt at du ønsker at de bor mest hos deg, men de trenger også å være med far. Du skriver at det gikk greit i begynnelsen. Jeg tenker at i begynnelsen var det litt spennende, men nå har virkeligheten gått opp for dem om at familien er ødelagt for alltid, og det er sikkert like tøft som er nært dødsfall for et barn  . Det kan godt være at om et par mnd. så reagerer de annerledes. Det som er det viktigste her, er at dere ikke kjører så hardt på at nå er det "din uke" osv. Vær fleksibel! Ungene burde fått bodd ett sted, så burde foreldre flytte frem og tilbake i stedet. Skulle vært lovfestet! 

Anonymkode: baba6...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg vokste opp på 90-tallet med skilte foreldre. Boddr fast hos mor, og hadde samvær med faren min en hverdag i uka og annenhver helg.

Utfordringen var at pappa bodde såpass langt unna hjemstedet vårt(som var hos mor, siden vi hadde fast bosted hos henne), at vi ikke fikk levd våre vanlige liv når vi var hos pappa. Alt av sosiale ting og fritidsaktiviteter var hos mor. Alt dette gjør at jeg i dag har ett mye dårligere forhold til faren min enn moren min.

Anonymkode: 736e6...f0a

Det er trist  Barna blir taperne uansett når mor og far velger egen lykke fremfor barnas!

Anonymkode: baba6...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Samlivsbrudd, og far flyttet ut denne våren. Jeg har beholdt huset, og barna bodde mest hos meg frem til sommerferien. Avtalen var gradvis overgang til delt bosted, annenhver uke. Barna taklet bruddet greit i begynnelsen, men etter at vi startet med annenhver uke begynner ser jeg tegn på mistrivsel og sorgreaksjoner. Det ene barnet er mye sint, og har fått en ny «attitude» som overlegen og frekk (både mot meg, venner og andre familemedlemmer). Det andre som normalt er sprudlende og glad har blitt innesluttet og mindre sosial. Gråter mye, og er tydelig ute av seg. Ringer meg ofte og er fortvilet i telefonen. Det er ca 1 km mellom boligene våre, men likevel i et annet nabolag/skolekrets. For far er det uaktuelt å diskutere en annen boløsning, han mener annenhver uke - punktum.  Han vil heller ikke få rådgivning hos FVK eller andre.
Slik situasjonen er nå tror egentlig vi alle vil få det bedre om de bor fast hos meg, men har jevn kontakt med far likevel (fritidsaktiviteter, skole osv). Dette har jeg aldri nevnt til hverken far, barna eller andre. Tror aldri han vil gå med på det, med mindre barna krever det selv - og de er jo lojale og redd for å såre oss begge😢

Prøver å motivere ungene til å slå seg til ro hos far, samtidig som jeg lover at alle skal får det bra på sikt. Hvordan bør jeg egentlig møte barnas følelser i dette? 

Anonymkode: fea26...b4d

Kan det være at dere gikk over til 50/50 litt for raskt? Og burde hatt litt mer overgang?

Anonymkode: b9074...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Å stille opp for ungene sine er jo mer enn å hente/bringe i barnehagen. I løpet av 12-13 år med barnehagebarn tror jeg at jeg kan telle på to hender de gangene han kjørte eller hentet i barnehagen. Det var fordi jobben hans enten gjorde det helt umulig (flere år med lang pendling pga spesialisering), eller fordi arbeidstidene gjorde det enklere å hente for meg (fleksitid) enn for ham (sykehuslege i vakt). Det var en rasjonell beslutning ut fra det samlede bildet for hele familien. Det betyr ikke at han ikke stiller opp for ungene sine. Selv om det vel ikke er tvil om at det ville gitt meg sterkere kort på hånden hvis vi hadde blitt skilt. 

Anonymkode: 841f9...209

Enig med deg!

Vi hadde det slik i alle år også. Han begynte tidlig, og hentet i barnehage og SFO ALLTID. Jeg leverte ALLTID. Ingen problem med det  

Anonymkode: baba6...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva handler den lave trivselen om da?

Har ikke barna eget rom hos far? eller har dem det fint men de savner deg?

 

Anonymkode: ba43b...5c5

Tipper det handler om at det først nå har gått opp for dem at familien er ødelagt for alltid 😕

Anonymkode: baba6...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men hva om du hadde vokst opp med 1 hjem da, og klandra foreldrene dine for at du var så lite hos den ene?
Det er ikke så lett dette her. Kanskje ser foreldre at barn trenger ett hjem og stabilitet, men de ser også at de trenger to foreldre, så hva skal man velge? Og velge bort? Og blir barnet den voksne som ønsket 1 hjem, 2 hjem, mer hos en, eller hva?

Anonymkode: 68688...bda

Og mange ser ikke på det slik, men mor ser gjerne det slik at hun skal ha barna mest hos seg, fordi det alltid er noe galt med far... (har sett litt for mye av dette dessverre). Mange mødre setter helvete i gang på jord for å ha barna mest og dermed få pengestøtte. Barna burde alltid hatt ett hjem! Foreldre som ønsker å leve sitt eget liv, bør selv flytte frem og tilbake! Burde vært en regel i loven! 

Anonymkode: baba6...a9e

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er ikke mulig på grunn av hans arbeidssituasjon (turnus)…. 

Anonymkode: fea26...b4d

Kanskje turnusen kan tilrettelegges? Jeg jobber også turnus og har 50/50 med far. Har fått tilrettelagt sånn at jeg jobber alt av helger/natt/kveld når jeg ikke har barna 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50. Våre barn har hele tiden bodd fast hos meg , fra de var små. Så har de vært hos bf hver annen fre-søn, pluss hver annen tors-fre. Dette var såpass viktig for meg at jeg tok det til retten. Ja barna har rett på samvær med far, men det er så mye egosime oppi dette når foreldrene skiller seg. En kan ikke ha 50/50 for alt hva det er verdt, mange foreldre takler ikke det heller. Min eks mann hadde ikke en jobb som kunne kombineres med det, uansett hva han selv trodde. 

Vi bor heller ikke i samme skolekrets, men i samme kommune. Det er ca 25 minutter med bil mellom oss. Jeg bor nær skolen, både barneskolen og ungdomsskolen. Det var jeg som valgte å flytte ut, og jeg ville ikke bo så nær BF at vi ville treffe på hverandre i det daglige. 

Anonymkode: b903c...60a

Du vil ikke bo så nær at du møter på han i det daglige? Det er det som er det beste for barna. Her bor vi nært hverandre slik at sønnen vår plutselig kan gå til den andre om han har lyst.

Anonymkode: 66d9c...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å stille opp for ungene sine er jo mer enn å hente/bringe i barnehagen. I løpet av 12-13 år med barnehagebarn tror jeg at jeg kan telle på to hender de gangene han kjørte eller hentet i barnehagen. Det var fordi jobben hans enten gjorde det helt umulig (flere år med lang pendling pga spesialisering), eller fordi arbeidstidene gjorde det enklere å hente for meg (fleksitid) enn for ham (sykehuslege i vakt). Det var en rasjonell beslutning ut fra det samlede bildet for hele familien. Det betyr ikke at han ikke stiller opp for ungene sine. Selv om det vel ikke er tvil om at det ville gitt meg sterkere kort på hånden hvis vi hadde blitt skilt. 

Anonymkode: 841f9...209

Nå var dette et eksempel jeg ga, uten at jeg trenger å utdype noe mere. Det handler ikke bare om jobb, men også interesse. Uansett jobb så får en stort sett til å hente/levere barna sine i barnehage/skole/sfo innimellom. I vårt tilfelle så var det mye mer som lå bak at det aldri var aktuelt med 50/50. Ikke mange passer til å ha barna sine pga diverse over lengre tid/på samvær. Er en grunn til at jeg brukte  over 200 000 på advokater. Alt er ikke svart/hvitt, barna er tenåringer nå og de har det flott og er strålende fornøyd. 

Anonymkode: b903c...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du vil ikke bo så nær at du møter på han i det daglige? Det er det som er det beste for barna. Her bor vi nært hverandre slik at sønnen vår plutselig kan gå til den andre om han har lyst.

Anonymkode: 66d9c...577

Det er ikke alltid det beste for barna. Alt er ikke svart/hvitt. 

Anonymkode: b903c...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Å stille opp for ungene sine er jo mer enn å hente/bringe i barnehagen. I løpet av 12-13 år med barnehagebarn tror jeg at jeg kan telle på to hender de gangene han kjørte eller hentet i barnehagen. Det var fordi jobben hans enten gjorde det helt umulig (flere år med lang pendling pga spesialisering), eller fordi arbeidstidene gjorde det enklere å hente for meg (fleksitid) enn for ham (sykehuslege i vakt). Det var en rasjonell beslutning ut fra det samlede bildet for hele familien. Det betyr ikke at han ikke stiller opp for ungene sine. Selv om det vel ikke er tvil om at det ville gitt meg sterkere kort på hånden hvis vi hadde blitt skilt. 

Anonymkode: 841f9...209

Jeg har vært gift med en lege jeg å, og har to barn med han. Vil bare si at jeg føler med deg.

Det er ikke lett å drive familien AS når en jobb tar så mye plass.

Anonymkode: 06081...bdf

[AnonymBruker]

Tror nok mange barn sliter og mistrives med å bo 50/50. Men vårt barn er hos mor i ukedagene og hos far i helgene + fridager. Dette går fint, men det er fordi far alltid har vært tilstedet i livet til barnet. Og som voksne foreldre så MÅ man samarbeide for barnas beste. Barna har en viktig stemme oppi dette her. Det er svært barnslig og på kanten til overgrep å ikke ta barna på alvor.

Anonymkode: 45721...b4e