Hvordan håndtere barn som ikke trives med 50/50 deling…

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd, og far flyttet ut denne våren. Jeg har beholdt huset, og barna bodde mest hos meg frem til sommerferien. Avtalen var gradvis overgang til delt bosted, annenhver uke. Barna taklet bruddet greit i begynnelsen, men etter at vi startet med annenhver uke begynner ser jeg tegn på mistrivsel og sorgreaksjoner. Det ene barnet er mye sint, og har fått en ny «attitude» som overlegen og frekk (både mot meg, venner og andre familemedlemmer). Det andre som normalt er sprudlende og glad har blitt innesluttet og mindre sosial. Gråter mye, og er tydelig ute av seg. Ringer meg ofte og er fortvilet i telefonen. Det er ca 1 km mellom boligene våre, men likevel i et annet nabolag/skolekrets. For far er det uaktuelt å diskutere en annen boløsning, han mener annenhver uke - punktum.  Han vil heller ikke få rådgivning hos FVK eller andre.
Slik situasjonen er nå tror egentlig vi alle vil få det bedre om de bor fast hos meg, men har jevn kontakt med far likevel (fritidsaktiviteter, skole osv). Dette har jeg aldri nevnt til hverken far, barna eller andre. Tror aldri han vil gå med på det, med mindre barna krever det selv - og de er jo lojale og redd for å såre oss begge😢

Prøver å motivere ungene til å slå seg til ro hos far, samtidig som jeg lover at alle skal får det bra på sikt. Hvordan bør jeg egentlig møte barnas følelser i dette? 

Anonymkode: fea26...b4d

[Daisy-love]

Hvor gamle er barna? De høres noen år ut, og jo eldre de er jo mer har de å si her. 
 

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med barna?

Du ser frustrert/irritert ut, er det noe som er vanskelig? Du, hvordan går det egentlig med deg? Hvordan synes du det er i det nye huset til pappa? 

Har du vært i det nye huset til pappaen? Sett barnas rom? Fungerer samarbeidet greit? Barna har fått livet sitt snudd opp ned. Gi dem litt tid, vær tålmodig. Både med barn og eks.

 

Anonymkode: 228bb...c1e

[AnonymBruker]

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50. Våre barn har hele tiden bodd fast hos meg , fra de var små. Så har de vært hos bf hver annen fre-søn, pluss hver annen tors-fre. Dette var såpass viktig for meg at jeg tok det til retten. Ja barna har rett på samvær med far, men det er så mye egosime oppi dette når foreldrene skiller seg. En kan ikke ha 50/50 for alt hva det er verdt, mange foreldre takler ikke det heller. Min eks mann hadde ikke en jobb som kunne kombineres med det, uansett hva han selv trodde. 

Vi bor heller ikke i samme skolekrets, men i samme kommune. Det er ca 25 minutter med bil mellom oss. Jeg bor nær skolen, både barneskolen og ungdomsskolen. Det var jeg som valgte å flytte ut, og jeg ville ikke bo så nær BF at vi ville treffe på hverandre i det daglige. 

Anonymkode: b903c...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50. Våre barn har hele tiden bodd fast hos meg , fra de var små. Så har de vært hos bf hver annen fre-søn, pluss hver annen tors-fre. Dette var såpass viktig for meg at jeg tok det til retten. Ja barna har rett på samvær med far, men det er så mye egosime oppi dette når foreldrene skiller seg. En kan ikke ha 50/50 for alt hva det er verdt, mange foreldre takler ikke det heller. Min eks mann hadde ikke en jobb som kunne kombineres med det, uansett hva han selv trodde. 

Vi bor heller ikke i samme skolekrets, men i samme kommune. Det er ca 25 minutter med bil mellom oss. Jeg bor nær skolen, både barneskolen og ungdomsskolen. Det var jeg som valgte å flytte ut, og jeg ville ikke bo så nær BF at vi ville treffe på hverandre i det daglige. 

Anonymkode: b903c...60a

Tenker du at barna er mer dine enn pappaen sine? Fatter ikke hvor så egosentriske holdninger kommer fra. Stakkars eksen din.

Anonymkode: 75545...c5d

[Kometen]

I forslag til ny barnelov foreslås delt fast bosted som hovedregel. Tett og god kontakt med begge foreldre er vanligvis det beste for barn etter brudd. At det tar tid for barn å bearbeide ett brudd mellom foreldre er naturlig. Det er ikke ensbetydende med at barna helst vil bo mest hos mor som mange kvinner later til å tro.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50. Våre barn har hele tiden bodd fast hos meg , fra de var små. Så har de vært hos bf hver annen fre-søn, pluss hver annen tors-fre. Dette var såpass viktig for meg at jeg tok det til retten. Ja barna har rett på samvær med far, men det er så mye egosime oppi dette når foreldrene skiller seg. En kan ikke ha 50/50 for alt hva det er verdt, mange foreldre takler ikke det heller. Min eks mann hadde ikke en jobb som kunne kombineres med det, uansett hva han selv trodde. 

Vi bor heller ikke i samme skolekrets, men i samme kommune. Det er ca 25 minutter med bil mellom oss. Jeg bor nær skolen, både barneskolen og ungdomsskolen. Det var jeg som valgte å flytte ut, og jeg ville ikke bo så nær BF at vi ville treffe på hverandre i det daglige. 

Anonymkode: b903c...60a

Hvilken fordeling som passer best for barn er det ikke noen fasit på. Barn kan fint trives med 50-50 fremfor å være mye mindre hos den ene forelderen. Her må man finne gode løsninger for sine barn, når et brudd er et faktum. 

Her har vi ca 60-40 og ser at våre barn trives best med det. 

Anonymkode: 0ac5f...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Samlivsbrudd, og far flyttet ut denne våren. Jeg har beholdt huset, og barna bodde mest hos meg frem til sommerferien. Avtalen var gradvis overgang til delt bosted, annenhver uke. Barna taklet bruddet greit i begynnelsen, men etter at vi startet med annenhver uke begynner ser jeg tegn på mistrivsel og sorgreaksjoner. Det ene barnet er mye sint, og har fått en ny «attitude» som overlegen og frekk (både mot meg, venner og andre familemedlemmer). Det andre som normalt er sprudlende og glad har blitt innesluttet og mindre sosial. Gråter mye, og er tydelig ute av seg. Ringer meg ofte og er fortvilet i telefonen. Det er ca 1 km mellom boligene våre, men likevel i et annet nabolag/skolekrets. For far er det uaktuelt å diskutere en annen boløsning, han mener annenhver uke - punktum.  Han vil heller ikke få rådgivning hos FVK eller andre.
Slik situasjonen er nå tror egentlig vi alle vil få det bedre om de bor fast hos meg, men har jevn kontakt med far likevel (fritidsaktiviteter, skole osv). Dette har jeg aldri nevnt til hverken far, barna eller andre. Tror aldri han vil gå med på det, med mindre barna krever det selv - og de er jo lojale og redd for å såre oss begge😢

Prøver å motivere ungene til å slå seg til ro hos far, samtidig som jeg lover at alle skal får det bra på sikt. Hvordan bør jeg egentlig møte barnas følelser i dette? 

Anonymkode: fea26...b4d

Hør med far om 2-2 kan prøves ut. 

Anonymkode: 99d18...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hør med far om 2-2 kan prøves ut. 

Anonymkode: 99d18...579

Det er ikke mulig på grunn av hans arbeidssituasjon (turnus)…. 

Anonymkode: fea26...b4d

[AnonymBruker]

Kometen skrev (30 minutter siden):

I forslag til ny barnelov foreslås delt fast bosted som hovedregel. Tett og god kontakt med begge foreldre er vanligvis det beste for barn etter brudd. At det tar tid for barn å bearbeide ett brudd mellom foreldre er naturlig. Det er ikke ensbetydende med at barna helst vil bo mest hos mor som mange kvinner later til å tro.

Ja det foreslås, men det er også mange fagfolk som er i mot at det skal bli hovedregel. Da man vet at for at en slik løsning skal være bra for ungene så er man avhengig av et godt forhold mellom foreldrene, ikke for stor avstand osv osv. 

Ts: Dette kommer jo an på alder tenker jeg. Ville begynt å høre litt med ungene om hvordan de har det generelt. Hva gjør at de er sinte/attitude eller mer nedfor enn før. 

Her har mine bodd mest hos meg alltid. Det hadde vært en drøm, for meg, om faren funka godt nok til 50-50, men det gjør han dessverre ikke. Han har null selvinnsikt og mener jeg stjal fra han, fordi hans rettigheter er 50-50. Bare å være mer opptatt av hva som er best for deg som voksen og ikke ungene er jo et rødt flagg. Ungenes behov må gå først. 

Anonymkode: 30b6e...bc5

[AnonymBruker]

Min eks hadde barna 80-20 (hun 20 og han 80), der de som foreldrene flyttet ut av rekkehuset (barna ble boende) og de bor i nabogata fra hverandre. Fungerte utrolig bra for ungene og de virket som trygge og glade barn. Løp fritt mellom.

Fungere åpenbart ikke like bra for meg som kjæresten hans, men lov å håpe på at han kan finne noen som aksepterer det. (De har begge vært single etter bruddet i noen år nå, så man kan jo også diskutere barns lykke opp mot foreldrene sine og viktigheten av at de selv har det bra).

Tenker løsninger er helt individuelle og må tilpasses hvordan deres barn er. Et halvt år etter bruddet er alt for tidlig å ta drastiske valg som å endre samværprosenten. De er fremdeles helt i unntakstilstand. Ta en ny vurdering om ett år og snakk godt med barna hele veien. Barn ville nok taklet de første månedene med å utagere/endre seg litt uansett. Betyr ikke at hele livet skal eller burde tilpasses rundt deres reaksjoner akkurat nå.

Anonymkode: 75545...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Tenker du at barna er mer dine enn pappaen sine? Fatter ikke hvor så egosentriske holdninger kommer fra. Stakkars eksen din.

Anonymkode: 75545...c5d

Å du det går helt fint, er noen år siden nå. Og det var ikke aktuelt med 50/50, det er en ego handling for foereldrene. Det er ikke barna som skiller seg, det er krevende å dra frem og tilbakae med 2 bosteder.

Han hadde ikke en jobb som ville passet det heller.

Det var jeg som hadde gjort det meste for barna uasett. BF hadde  aldri hentet eller levert i barnehagen , og da var det ene barnet 6. Kan ikke begynne innbille seg at han plutselig skal få mega mye tid til både det ene og andre når vi ble skilt. 

Null dårlig samvittighet, her gikk hensyn til barna før foreldrenes egoistiske ønsker og krav om 50/50

Anonymkode: b903c...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å du det går helt fint, er noen år siden nå. Og det var ikke aktuelt med 50/50, det er en ego handling for foereldrene. Det er ikke barna som skiller seg, det er krevende å dra frem og tilbakae med 2 bosteder.

Han hadde ikke en jobb som ville passet det heller.

Det var jeg som hadde gjort det meste for barna uasett. BF hadde  aldri hentet eller levert i barnehagen , og da var det ene barnet 6. Kan ikke begynne innbille seg at han plutselig skal få mega mye tid til både det ene og andre når vi ble skilt. 

Null dårlig samvittighet, her gikk hensyn til barna før foreldrenes egoistiske ønsker og krav om 50/50

Anonymkode: b903c...60a

Shit, da forstår jeg godt at det ble skilsmisse! Kanskje bare jeg som ikke har vært borti fedre som stiller så lite opp for egne barn. I min vennekrets er pappaene minst like engasjert som mammaene. Galskap..! Hadde ikke holdt ut seks år med henting alene, der var du i overkant raus.

Anonymkode: 75545...c5d

[AnonymBruker]

Jeg HATA å bo 50/50. Følte meg helt rotløs og som en gjest i 2 ulike familier med ulike medlemmer, ulike regler, ulike rutiner, ulike nabolag osv. Ville helst bo fast hos mamma, men pappa nektet og mamma ville ikke gjøre noe mer med den saken.

Da jeg var 15 år klare jeg ikke mer og jeg flytta på hybel. I den lille hybelen fikk jeg omsider ETT hjem. Jeg slapp å flytte og jeg kunne ha et stabilt hjem. 

Jeg klandrer foreldrene mine som tvang meg til å flytte mellom 2 hjem i mange mange år. 

Anonymkode: 959a5...688

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna da?

Anonymkode: c727f...fff

[AnonymBruker]

Her høres det mer ut som om det er først nå det virkelig har gått opp for barna at foreldrene deres ikke er kjærester mer og familien deres er ødelagt og ingenting vil bli som før igjen.

De har nok gått inn i helt naturlige sorgreaksjoner, og det må dere voksne tørre å møte dem på og stå i det med dem.

Ikke gjør dette til en greie om bosituasjon og prosent på samvær. Dette er en prosess dere og barna må gjennom. Det hjelper dem ikke på sikt å få lov til å bo mest i huset de er mest vant til - det hjelper dem bare å rømme fra realitetene og ikke forholde seg til skilsmissen.

Enklest for deg selvfølgelig. Men det gjør det ikke rettferdig å ta fra dem tiden med sin far. 

Anonymkode: d6812...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor gamle er barna da?

Anonymkode: c727f...fff

De er i barneskolealder (storskolen)…

Anonymkode: fea26...b4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her høres det mer ut som om det er først nå det virkelig har gått opp for barna at foreldrene deres ikke er kjærester mer og familien deres er ødelagt og ingenting vil bli som før igjen.

De har nok gått inn i helt naturlige sorgreaksjoner, og det må dere voksne tørre å møte dem på og stå i det med dem.

Ikke gjør dette til en greie om bosituasjon og prosent på samvær. Dette er en prosess dere og barna må gjennom. Det hjelper dem ikke på sikt å få lov til å bo mest i huset de er mest vant til - det hjelper dem bare å rømme fra realitetene og ikke forholde seg til skilsmissen.

Enklest for deg selvfølgelig. Men det gjør det ikke rettferdig å ta fra dem tiden med sin far. 

Anonymkode: d6812...7b5

Du er nok inne på noe… Men hvordan støtte barna gjennom dette? Føler jeg må håndtere dette helt alene, ingen som kan veilede meg. Er så redd for å gjøre situasjonen verre for dem😭

Anonymkode: fea26...b4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er nok inne på noe… Men hvordan støtte barna gjennom dette? Føler jeg må håndtere dette helt alene, ingen som kan veilede meg. Er så redd for å gjøre situasjonen verre for dem😭

Anonymkode: fea26...b4d

Jeg skulle ønske at noen av mine foreldre støtta meg i at å måtte bo 50/50 kan være skikkelig dritt. At de var ærlige på at rettferdigheten for de voksne var viktigere enn mitt behov for 1 hjem. Jeg skulle ønske at foreldrene mine hadde forstått at det å pakke baggen hver søndag var kjipt og jeg skulle ønske de satte mitt behov foran deres behov for å hevde sin rett. Jeg skule ønske de hadde sett på meg som et helt menneske og ikke en "pakke" de kunne dele i 2.

Jeg skulle ønske de sa "vi ser at du ikke trives med dette og vi skal være voksne og rydde opp. vi ser at du, akkurat som oss, trenger 1 hjem og stabilitet"

Anonymkode: 959a5...688 - #14 fra lengre opp

Anonymkode: 959a5...688

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det  ville min eks mann også, men det var helt uaktuelt. Jeg tror ingen barn trives med 50/50.

Eg trivdest ypperlig med 50/50 og barndomens største krise var truleg når det blei endra i skeivfordeling i mors favør.