Kan jeg kutte kontakten?

[AnonymBruker]

Har en kompis som ikke har stort med venner og som er utrolig dårlig til å holde kontakten. 

Vi har vært venner i 8 år nå. Det er alltid jeg som må ta kontakt, avtale møter etc. 

Han har forklart for mange år siden at han syns det var vanskelig å ta kontakt siden han hadde blitt mye mobbet som barn. Jeg hadde forståelse den gangen. Nå syns jeg bare han er egoistisk som ikke forstår at han må legge kontinuerlig innsats i relasjonenen han også...

om det går 2 uker uten at jeg tar kontakt så svarer han helt kort eller kan komme med ekle stikk der han forsøker å gi meg dårlig samvittighet for å være opptatt. Jeg har vært tydelig på at han må ta kontakt han også, da det er helt umulig for meg å ha en enveis-relasjon. Har sagt at jeg setter pris på at han snapper meg, skriver hva som skjer i livet hans, ringer eller tar initiativ til å planlegge og møtes. Men det skjer ALDRI. 

De siste to ukene har jeg tatt kontakt med han 3 ganger og bare fått tommel opp eller smily tilbake. -Kan jeg bare kutte ut initiativet? Og dersom det resulterer i at vi aldri mer snakker sammen, bør jeg da bli spist opp av dårlig samvittighet? 

Han oppfører seg 100% som et menneske som egentlig ikke har interesse av kontakt. -Og det kan jo være tilfellet, selv om jeg vet jeg omtrent er den eneste vennenen han har? For han er jo helt tydelig ikke intr. i å samarbeide om å dele på ansvaret? 

Hva er dine tanker? 

Anonymkode: 92ef5...954

[Spiren]

Jeg hadde nok gjort det. Et vennskap som er enveis er i mine øyne ikke et vennskap men en støttekontakt - ordning. Ja, han har pga sin historie behov for at det tas mer initiativ fra andres side. Ditt behov (som er like viktig) er at venner også tar initiativ for kontakt med deg.

Hans bakgrunn virker å brukes mer som en unnskyldning enn en forklaring. Og den dårlige samvittigheten din må du bekjempe med et høyere ego som burde si at dine behov er like viktige.

Ingen har krav på relasjoner med andre. Det man putter inn er ofte det man får ut. Så hans manglende initiativ får stå på hans regning.

Som et siste forsøk ville jeg kanskje skrevet dette til denne vennen. Men først ville jeg tatt en vurdering på om jeg er tjent med vennskapet. Får jeg noe ut av det? Godt humør, støtte, gode samtaler? Eller gjør jeg dette fordi jeg synes synd på han, og det bare koster meg energi? Er jeg en venn eller støttekontakt?

Endret 25. september av Spiren

[AnonymBruker]

Spiren skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde nok gjort det. Et vennskap som er enveis er i mine øyne ikke et vennskap men en støttekontakt - ordning. Ja, han har pga sin historie behov for at det tas mer initiativ fra andres side. Ditt behov (som er like viktig) er at venner også tar initiativ for kontakt med deg.

Hans bakgrunn virker å brukes mer som en unnskyldning enn en forklaring. Og den dårlige samvittigheten din må du bekjempe med et høyere ego som burde si at dine behov er like viktige.

Ingen har krav på relasjoner med andre. Det man putter inn er ofte det man får ut. Så hans manglende initiativ får stå på hans regning.

Som et siste forsøk ville jeg kanskje skrevet dette til denne vennen. Men først ville jeg tatt en vurdering på om jeg er tjent med vennskapet. Får jeg noe ut av det? Godt humør, støtte, gode samtaler? Eller gjør jeg dette fordi jeg synes synd på han, og det bare koster meg energi? Er jeg en venn eller støttekontakt?

Wow, denne gikk rett hjem. Her fikk du meg til å reflektere! Takk for spiren, spiren! 

Anonymkode: 92ef5...954

[AnonymBruker]

Det som er så fint med livet er at vi bestemmer selv hvem vi ønsker å omgås. Man skylder ingen noe. Man trenger ikke å være med venner eller omså familie man føler tar energi. Det er helt og holdent opp til en selv. 

 

Anonymkode: c1856...616

[AnonymBruker]

Men hvordan har dere det når dere først treffes?

Det ville vært det avgjørende for meg.

Om relasjonen er god, en snakker godt sammen, har det fint og møtene er et trivelig innslag i livet ditt - da hadde det ikke brydd meg en millimeter å være den som initierte kontakt.

 

Anonymkode: efb8e...567

[AnonymBruker]

Og han oppfører seg jo ikke som et menneske som ikke ønsker kontakt når han tar opp med deg at du er for opptatt når du ikke har hørt fra deg på et par uker.

Han ønsker tydeligvis relasjonen. Men du kan ikke endre ham. Så om du ønsker å videreføre den så må du innfinne deg med at du blir den som må sørge for å bære kontakten. Gidder du ikke det, så får du heller la være og slutte å irritere deg over at vennen din ikke er en annen enn han er.

 

Anonymkode: efb8e...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og han oppfører seg jo ikke som et menneske som ikke ønsker kontakt når han tar opp med deg at du er for opptatt når du ikke har hørt fra deg på et par uker.

Han ønsker tydeligvis relasjonen. Men du kan ikke endre ham. Så om du ønsker å videreføre den så må du innfinne deg med at du blir den som må sørge for å bære kontakten. Gidder du ikke det, så får du heller la være og slutte å irritere deg over at vennen din ikke er en annen enn han er.

 

Anonymkode: efb8e...567

Ja det er jo akkurat det. Dersom han faktisk har interesse av kontakt og bare aldri kommer til å innse at han må vise det med handling eller ord, dersom han har interesse av det... da får jeg jo veldig vondt av han! 

Dersom han hadde syns det var greit at jeg var stille (siden han er stille selv) så ville det være enklere. Men det syns han ikke det er. Så han har ikke de samme reglene ovenfor seg selv, som han har ovenfor meg. Jeg skal ta prioritere å ta kontakt, men han skal ikke. Det er vanskelig gitt og jeg begynner vel å innse at det kanskje er et ansvar jeg ikke mestrer. 

Anonymkode: 92ef5...954

[AnonymBruker]

Ts her. Tenker jeg har konkludert med at det må to mennesker til for at en kontakt skal forsvinne. Dersom jeg ikke tar kontakt og han heller ikke gjør det, så er det et valg vi begge to har tatt og ikke mitt ansvar alene. 

Anonymkode: 92ef5...954

[Stor pike]

Dette høres ut som min eksmann. Nå skal ikke jeg dele ut diagnose, det hadde vært typisk KG, men min eks har Asperger diagnose. Han har hatt noen venner som har invitert til middag, på kino etc. Han klarer bare ikke å følge opp, stille opp, knapt nok å svare. Dette henger på diagnosen, men hjertet mitt blør for denne voksne mannen helt uten nettverk. Vennene har vært så tålmodige, men jeg forstår når de ikke orker/gidder mer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her. Tenker jeg har konkludert med at det må to mennesker til for at en kontakt skal forsvinne. Dersom jeg ikke tar kontakt og han heller ikke gjør det, så er det et valg vi begge to har tatt og ikke mitt ansvar alene. 

Anonymkode: 92ef5...954

 

Det synes jeg ærlig talt er ei barnslig holdning.

Du vet at relasjonen med deg er viktig for vennen din, og du vet at han av grunner han har gitt deg ikke klarer å initiere kontakten.

At dette plutselig skulle bli et problem for deg etter et 8 års vennskap, bare fordi han ikke viser på den måten du ønsker at han bryr seg. Det er litt hjerterått. Se nå på hva han faktisk sier og hvordan han på sin måte sier at vennskapet med deg er viktig for ham.

Du har forsøkt å sette krav, vil at han skal endre seg å bli mer som deg. Det du heller bør gjøre er å snakke med din venn om hvorfor han sier og gjør som han gjør, og hva han tenker og føler.

Om dere har det fint sammen og går godt overens når dere møtes, så er det noe det er verdt å ta vare på. En får sjeldent for mange menneskelige relasjoner.

Se deg heller rundt etter nye venner i tillegg, enn å bryte kontakten helt.

Anonymkode: efb8e...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Det synes jeg ærlig talt er ei barnslig holdning.

Du vet at relasjonen med deg er viktig for vennen din, og du vet at han av grunner han har gitt deg ikke klarer å initiere kontakten.

At dette plutselig skulle bli et problem for deg etter et 8 års vennskap, bare fordi han ikke viser på den måten du ønsker at han bryr seg. Det er litt hjerterått. Se nå på hva han faktisk sier og hvordan han på sin måte sier at vennskapet med deg er viktig for ham.

Du har forsøkt å sette krav, vil at han skal endre seg å bli mer som deg. Det du heller bør gjøre er å snakke med din venn om hvorfor han sier og gjør som han gjør, og hva han tenker og føler.

Om dere har det fint sammen og går godt overens når dere møtes, så er det noe det er verdt å ta vare på. En får sjeldent for mange menneskelige relasjoner.

Se deg heller rundt etter nye venner i tillegg, enn å bryte kontakten helt.

Anonymkode: efb8e...567

Takk for svar! Det du skriver er jeg ikke enig i, så da har jeg funnet mitt svar underveis i denne reflekteringen takket være dere. 

Det er ikke plutselig blitt et problem, det har vært et vedvarende problem i alle disse årene, der jeg føler jeg går på akkord med meg selv for å holde nok kontakt til at han føler seg verdsatt. 

Jeg har innsett at et vennskap der kun jeg gir, ikke fungerer for meg. Jeg har andre venner, egen familie, jobb og forpliktelser som tar tid og som også krever min oppmerksomhet og ivaretakelse. Dersom han fremdeles ikke etter 8 år kan ta kontakt med meg når han har lyst, men bare sitter og venter ved telefonen sin og lar seg provosere av hver dag som går uten, så kommer jeg aldri til å strekke til. Jeg er ikke et supermenneske. Jeg er bare et helt normalt et, med mine egne styrker og svakheter. 

Anonymkode: 92ef5...954

[Gnå]

Går det an å snu litt på det, da? Si at "dette er det jeg har å komme med som venn for deg, og hvis det ikke er nok, så er det kanskje like greit å kutte ut"? Da blir det mer opp til vennen din å ta et valg. Evt. åpner det for en samtale for hans opplevelse av vennskapet. 

[AnonymBruker]

Gnå skrev (21 timer siden):

Går det an å snu litt på det, da? Si at "dette er det jeg har å komme med som venn for deg, og hvis det ikke er nok, så er det kanskje like greit å kutte ut"? Da blir det mer opp til vennen din å ta et valg. Evt. åpner det for en samtale for hans opplevelse av vennskapet. 

Det har jeg forsøkt ja. Det var det jeg prøvde å få frem i hovedinnlegget med at jeg har gitt han beskjed om at jeg ikke kan ha en enveis-relasjon. Han må kunne ta kontakt når han har lyst på kontakt, uavhengig av om jeg har skrevet først. 

Den samtalen hadde vi også ganske tidlig, kanskje 2 eller 3 gangen han var sur på meg for at jeg ikke hadde tatt kontakt siste uka. Det var da han forklarte at han syns det var vanskelig å ta kontakt. Det er der den dårlige samvittigheten min kommer inn i bildet. For det syns han trolig fremdeles at det er. 

Men jeg har som nevnt fått reflektert over dette og innsett at jeg har latt dette pågå over alt for lang tid. Jeg ringer og kontakter han kun for å lette på egen skyldfølelse, som ikke er rettferdig ovenfor han. Ikke rart han fortsetter å være usikker, han merker sikkert det? 

Han snakker alltid om seg selv uansett. Uendelig lange monologer om ting kun han har interesse av. Skyter jeg inn med noe annet sier han stort sett "jaha, interresant" og så fortsetter han med temaer som kun engasjerer han. Jeg tror i utgangspunktet jeg tenkte at mye av dette ville endre seg om han fikk øvd litt på sosiale relasjoner. Men det får han jo ikke gjort, når jeg de siste årene har latt han holde på som dette. Så jeg er jo ikke noe bedre enn alle de andre han har prøvd å danne en relasjon med opp igjennom livet sitt. Han tar sikkert mer skade av dette vennskapet enn jeg har villet reflektere over. Det er jo kun hans mor som kan orke denne typen kontakt inn i evigheten, og jeg føler jeg har latt han tro noe annet, med at jeg har oppført meg så grenseløs. 

Nei, jeg har satt en strek. Dersom han noensinne tar kontakt igjen, så får jeg høre om han vil ta en åpen samtale rundt dette. Hvis ikke det skjer, så skjer det ikke. 

Anonymkode: 92ef5...954

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg ville kuttet kontakten, men jeg ville sluttet å ta initiativ på noen måneder, kanskje et år og sett hva som skjedde. Hvis dere har det fint når dere først møtes er det jo greit nok? 

Noe jeg øver meg på er liksom det å ha kontakt med folk som er annerledes enn meg selv, men å være meg selv likevel. Men gi folk mer plass, og hvis det går over og aldri blir tatt kontakt, så er det helt OK det også. Men gi slipp på den der liksom plikten en tror en har for å beskytte andres følelser eller fikse andres problemer. Det er jo veldig synd for ham, men det er hans problem, ikke ditt. 

Anonymkode: 3af7b...e2f

[AnonymBruker]

Du høres ut som en ubetalt støttekontakt for han. 

Ville sluttet å ta kontakt pga pliktfølelse. Send en snap hvis det er aktuelt, men ikke oppretthold kontakt bare for å holde kontakt. 

Vennskap er ikke gratis. Selv ikke for de som strever sosialt. Han må bidra for å få noe. Som alle vi andre 

Anonymkode: 0a1af...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2024 den 10.25):

Har en kompis som ikke har stort med venner og som er utrolig dårlig til å holde kontakten. 

Vi har vært venner i 8 år nå. Det er alltid jeg som må ta kontakt, avtale møter etc. 

Han har forklart for mange år siden at han syns det var vanskelig å ta kontakt siden han hadde blitt mye mobbet som barn. Jeg hadde forståelse den gangen. Nå syns jeg bare han er egoistisk som ikke forstår at han må legge kontinuerlig innsats i relasjonenen han også...

om det går 2 uker uten at jeg tar kontakt så svarer han helt kort eller kan komme med ekle stikk der han forsøker å gi meg dårlig samvittighet for å være opptatt. Jeg har vært tydelig på at han må ta kontakt han også, da det er helt umulig for meg å ha en enveis-relasjon. Har sagt at jeg setter pris på at han snapper meg, skriver hva som skjer i livet hans, ringer eller tar initiativ til å planlegge og møtes. Men det skjer ALDRI. 

De siste to ukene har jeg tatt kontakt med han 3 ganger og bare fått tommel opp eller smily tilbake. -Kan jeg bare kutte ut initiativet? Og dersom det resulterer i at vi aldri mer snakker sammen, bør jeg da bli spist opp av dårlig samvittighet? 

Han oppfører seg 100% som et menneske som egentlig ikke har interesse av kontakt. -Og det kan jo være tilfellet, selv om jeg vet jeg omtrent er den eneste vennenen han har? For han er jo helt tydelig ikke intr. i å samarbeide om å dele på ansvaret? 

Hva er dine tanker? 

Anonymkode: 92ef5...954

Kutt han helt ut. Han høres ut som er raring. 
 

At han ble mobbet har ingenting med det å gjøre. 

Anonymkode: d47ad...565

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare spørre han rett ut hva som er problemet? Og si at du gjerne vil henge, men at du blir usikker på om han har lyst siden det alltid er du som må ta kontakt. Dere er da voksne mennesker, bare spørr han rett ut  noe annet virker for meg ganske barnslig fra din side og fører fort til baksnakking og han blir satt i dårlig lys. 

Anonymkode: 895a4...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2024 den 10.25):

Har en kompis som ikke har stort med venner og som er utrolig dårlig til å holde kontakten. 

Vi har vært venner i 8 år nå. Det er alltid jeg som må ta kontakt, avtale møter etc. 

Han har forklart for mange år siden at han syns det var vanskelig å ta kontakt siden han hadde blitt mye mobbet som barn. Jeg hadde forståelse den gangen. Nå syns jeg bare han er egoistisk som ikke forstår at han må legge kontinuerlig innsats i relasjonenen han også...

om det går 2 uker uten at jeg tar kontakt så svarer han helt kort eller kan komme med ekle stikk der han forsøker å gi meg dårlig samvittighet for å være opptatt. Jeg har vært tydelig på at han må ta kontakt han også, da det er helt umulig for meg å ha en enveis-relasjon. Har sagt at jeg setter pris på at han snapper meg, skriver hva som skjer i livet hans, ringer eller tar initiativ til å planlegge og møtes. Men det skjer ALDRI. 

De siste to ukene har jeg tatt kontakt med han 3 ganger og bare fått tommel opp eller smily tilbake. -Kan jeg bare kutte ut initiativet? Og dersom det resulterer i at vi aldri mer snakker sammen, bør jeg da bli spist opp av dårlig samvittighet? 

Han oppfører seg 100% som et menneske som egentlig ikke har interesse av kontakt. -Og det kan jo være tilfellet, selv om jeg vet jeg omtrent er den eneste vennenen han har? For han er jo helt tydelig ikke intr. i å samarbeide om å dele på ansvaret? 

Hva er dine tanker? 

Anonymkode: 92ef5...954

Han er vant til å bli avvist. Det setter spor. Det spørs hvordan du tar kontakt. Skriver du Hei skal vi ta noen øl på lørdag kl sju er det rart hvis han ikke svarer ja tilbake.

 

Anonymkode: 041a3...104