Hvordan takler dere ventingen?

[AnonymBruker]

Jeg har ventet på hjelp for assistert befruktning i det offentlige, og har ventet flere nye måneder for hvert steg vi tar. Jeg holder på å bli gal, og har ikke engang begynt med noe hormonrelatert - for ikke å snakke om hvor hormonell man blir når man er gravid. Hva gjør dere for å passe på dere selv og holde ut i all ventingen? Har dere gode tips på hvordan jeg kan få ventetiden til å være mer positiv enn at jeg bare lengter? ❤️ 

Anonymkode: f342a...106

[AnonymBruker]

Helt ærlig så gjorde jeg ikke det. Så jeg gikk privat og tok både utredning og behandling der. Ventet på assistert befruktning via det offentlige samtidig som vi gjorde letrozolbehandling privat. Det kostet jo en del, men for meg var det verdt det. 

Anonymkode: ebad1...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt ærlig så gjorde jeg ikke det. Så jeg gikk privat og tok både utredning og behandling der. Ventet på assistert befruktning via det offentlige samtidig som vi gjorde letrozolbehandling privat. Det kostet jo en del, men for meg var det verdt det. 

Anonymkode: ebad1...02b

Det tar vi som absolutt siste løsning om vi ikke er fornøyd med det offentlige. Men per dags dato er det økonomisk ikke noe vi kan vurdere, så jeg må heller finner løsninger som går på det mentale enn endring av behandling

Anonymkode: f342a...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har ventet på hjelp for assistert befruktning i det offentlige, og har ventet flere nye måneder for hvert steg vi tar. Jeg holder på å bli gal, og har ikke engang begynt med noe hormonrelatert - for ikke å snakke om hvor hormonell man blir når man er gravid. Hva gjør dere for å passe på dere selv og holde ut i all ventingen? Har dere gode tips på hvordan jeg kan få ventetiden til å være mer positiv enn at jeg bare lengter? ❤️ 

Anonymkode: f342a...106

Ventetiden er brutal - både før oppstart og etter. 

Jeg gjorde så godt jeg kunne på å leve så normalt som mulig - høres enkelt ur, men ja.. I know.. Its not.. Men det er faktisk litt viktig at man fortsetter å leve livet sitt mens man venter.  Var sosial, omgav meg med mennesker som var viktig for meg, la planer både der og da og for fremover - alle planer kan endres ved behov,  gjorde ting jeg liker og som gir meg glede og energi. Leste gode bøker, såg filmer/serier, trente.. 

Opplevde overraskende lite bivirkninger av stimuleringen. 

Anonymkode: a4fa4...8f3