Noen som har menn som jobber offshore?

[Eliza]

Trenger sårt å høre noen erfaringer fra dere... Vi er en familie på 3, og med en liten baby på vei. Mannen min vil mest sannsynlig få tilbud om jobb i et oljeselskap i løpet av de nærmeste ukene, og jobben innebærer en turnusordning på 5 uker på sjøen/5 uker på kontor/5 uker fri. Dvs. 5 av 15 uker er han borte fra oss. I begynnelsen var jeg litt skeptisk til dette, men har etterhvert begynt å forsone meg med at dette er en jobb mannen min har VELDIG lyst på, og i tillegg vil det bety en veldig forbedret økonomisk situasjon for oss (han går opp nesten 200.000 i lønn). Skepsisen min henger naturligvis sammen med at jeg kommer til å bli alene med 2 små barn i 5 uker i slengen, noe jeg tror kan bli litt tøft. Jeg har riktignok barnets besteforeldre i umiddelbar nærhet, men man kan jo ikke plage dem for den minste ting heller... Men jeg føler på mange måter at fordelene veier opp for ulempene når det gjelder denne jobben. Mannen min vil jo tross alt ha helt fri i 5 uker hvor han kan være hjemme med ungene, stelle med hus og bil, lage middag til jeg kommer hjem fra jobb , osv. Så alt i alt begynner nok tvilen å snu seg til håp om at han snart får et tilbud i posten...

Jeg vil gjerne høre fra dere som er/har vært i denne situasjonen selv, og hvordan dere opplever det!

[Gjest Gjest]

Hei. Vi er i samme situasjon og vi har fire barn. Her reiser han ut to uker og er hjemme fire uker. Så helt likt er det vel ikke... Høres bra ut den turnusen mannen din har, og er dette viktig for ham, ja så synes jeg dere skal satse på det. Vi har ingen til å hjelpe oss, bortsett fra at venner stiller opp om det skulle skje noe alvorlig da! Det går helt fint, men man må legge lista lavere på enkelte ting når han er borte. Ikke irritere seg over alt man ikke får gjort, heller se positivt på alt man faktisk får utrettet alene!

Og så er det viktig å snakke sammen om hvilke forventninger man har, når han kommer hjem etter hver tur! Det er nemlig det vanskeligste. Du har dine ønsker og håp når han kommer hjem, du er sliten og lei av å være alene om alt. Han er sliten av jobb og mas, vil ha fred og ro, og vet ikke nødvendigvis med det samme hvilke rutiner du har på ting. Hvis du slipper alt du har i henda og kaster deg over ham med forlangen at han skal automatisk ta del i jobben hjemme, og endatil høre på alle dine klager. Ja da møter du veggen fort. Og fra hans side kan han ikke fovente at du skal sette deg inn i problemer på jobben hans, med masse unger som gnåler på deg hele tida.

Ikke gå i den fella at DU blir den som sitter med ALT med barna. For de går nemlig til den som er mest tilstede, både fysisk og mentalt. Mange fedre trekker seg vekk da. Enten fordi det passer dem bra at du tar jobben, eller at de ikke aner hvordan de skal komme inn i systemet ditt.

Aldri glem å snakke sammen om disse tingene, uten å hakke på hverandre. Så skal du se at dere kommer til å trives alle sammen.

[Eliza]

Takk for fint innspill, Gjest.

Noen flere?

Endret 23. februar 2006 av Eliza

[Gjest Bare innom]

Hei

Har en mann som har jobbet off-shore i et halvt år nå, men han har også reist i flere år tidligere, med ulike rotasjoner. (Han har reist siden 1995)

Jeg synes vi har det veldig bra nå når han jobber 2 uker på, 3 uker av. Mye bedre enn da han var borte hele uken, for så å komme hjem og sove hele helga, før han reiste igjen, da så vi ham aldri....

Vi har tilrettelagt dagliglivet to sett rutiner, ett sett når han er hjemme og ett sett når han er borte, slik at han ikke føler seg tilsidesatt når han kommer hjem ( med hensyn til barna).

Vi lar ham få 2-3 døgn til å "aklimatisere" seg før han tar del i familielivet for fullt igjen. Da koser han seg med barna, får sove ekstra lenge om han har lyst til det, og slipper mas fra min side.

Ellers er vi veldig åpne mot hverandre, og om det er noe som plager oss, så forhandler vi oss fram til en løsning!

Det er viktig å være løsningsorientert i stedet for problemorientert når man er i en slik situasjon!

Det beste med det hele, er at vi får tid til å savne hverandre og virkelig kjenne på hvor godt vi har det med hverandre.

[Gjest Gjest_Cumulus_*]

Hei,

jeg har også en mann som jobber offshore, to uker på og fire uker av. Han begynte i denne stillingen i høst, da var jentene våre knappe to og drøyt fire år. For oss (les:meg) var det ikke aktuelt å ha det på denne måten før nå når ungene er så "store". Med store mener jeg at de går i barnehage sånn at jeg kan jobbe og få snakket med voksne mennesker i løpet av dagen (VIKTIG!!). Og at de klarer seg selv i noen minutter så jeg kan løpe ned og sette på en klesvask. De er store nok til at andre kan passe de noen timer. Vi kan komme oss på små utflukter bare oss tre uten at det er for mye "pes", med det mener jeg f.eks. bare det å gå en tur på lekeplassen. Dette kan høres ut som detaljer, men for meg er det faktisk viktig. Tror ikke jeg hadde trivdes med å våre alene i 2 uker da minsten var baby. Med nattevåk og alt det styret der...

Men når det skal sies så har vi det VELDIG bra nå, klart det er slitsomt de to ukene men desto deiligere når han er hjemme. Fantastisk følelse når han kommer hjem, ungene kaster seg over ham og jeg kan legge meg på sofaen og høre hvordan de storkoser seg.

Lykke til med valget!

Hilsen Cumulus

[Gjest Gjest]

Mannen min har jobbet offshore så lenge vi har hatt barn, 2-3 ordning eller 2-4 ordning. For å si det slik: Når vår tre barn var små syntes jeg det var flere ulemper enn fordeler, jeg har alltid hatt full jobb, og jeg synes det var veldig travelt og tungt når han var ute, alltid dra med alle barna på handletur, hele familien ut når eldstemann skulle på fotballtrening osv.

Nå er barna større og min elskede har fått et bra jobbtilbud på land, men takket nei, fordi det er mye mindre stress i familien også når han er ute. Jeg kan slippe øynene av ungene ei stund.

5 uker som mannen din skal være borte er VELDIG lenge, selv om dere kan få hjelp fra besteforeldre. Husk at du sannsynligvis vil oppleve å være alene f.eks. hele jul og nyttår, mange uker om sommeren, påsken osv.

Det er også vanskelig for deg å dyrke egne interesser i hvert fall hvis du liker å ha faste aktiviteter. Det er ikke så lett kanskje å få barnevakt til babyer.

Med to små hadde jeg vært litt skeptisk.

Elmat

[Eliza]

5 uker som mannen din skal være borte er VELDIG lenge, selv om dere kan få hjelp fra besteforeldre. Husk at du sannsynligvis vil oppleve å være alene f.eks. hele jul og nyttår, mange uker om sommeren, påsken osv.

Det er også vanskelig for deg å dyrke egne interesser i hvert fall hvis du liker å ha faste aktiviteter. Det er ikke så lett kanskje å få barnevakt til babyer.

Med to små hadde jeg vært litt skeptisk.

←

Ja, jeg er enig i at 5 uker er lenge. Og jeg er klar over at jeg kommer til å oppleve både juleferier, nyttårsfeiringer og påskeferier uten ham. Men som sagt så er jeg så heldig å ha både mine foreldre og min bror m/samboer i nærheten. Vi er en veldig sammenspleiset storfamilie, og i tillegg skal vi nå flytte til et nabolag hvor det kryr av unger på samme alder som våre egne. Men det kan selvfølgelig ikke veie opp for en mann og far som er mye borte. Jeg vil likevel kanskje tro at det er lettere å ha det slik før barna blir for store og skal være med på masse aktiviteter på kveldstid, med to små under skolepliktig alder er det tross alt lite som skjer etter barnehagetid... Den dagen begge ungene kommer hjem og skal være med på både fotball, håndball og speider så får vi vel ta en diskusjon igjen.

Og så tenker jeg litt sånn at: ja, 5 uker er lenge, men da blir han også desto lengre hjemme når han først kommer hjem (10 uker).

Endret 23. februar 2006 av Eliza

[Cilla]

Jeg synes det høres helt topp ut at mannen er borte 5 uker og hjemme 10 uker.

Min mann er borte 4 uker og hjemme 4 uker (jobber på supply i nordsjøen) og 4 uker går kjempefort. Ingen av foreldrene våre bor i nærheten så vi har ikke avlastning til daglig, men de kommer på besøk en helg og jeg reiser til dem en annen helg.

Jeg valgte å ikke jobbe som sykepleier i turnus fordi jeg orket ikke puslespillet det medførte, kveldsjobbing et par kvelder i uka, tredje hver helg etc, når vi ikke har stabil barnevakt.

Når mannen er hjemme er han 100% hjemme og vil tro han ser barnet vårt like mye om ike mer i løpet av et år.

Lønna er ikke å forakte, nesten 600000 i året mot kanskje 400000 i land.

Skulle han tjent det samme i land hadde han nok hatt veldig lange dager.

Han er borte annenhver jul.

Vi har bare ett barn, så mulig det er mere stress med to-tre barn. Men mye er hva en gjør det til selv. Har en bestemt seg for at dette blir travelt, så blir det det.

[Gjest en mor på besøk]

Skjønner ikke at noen i det hele tatt kan vurdere å binde seg til å være borte fra ungene sine FEM uker i slengen, selv om han er 10 uker hjemme og tjener fett. Det hadde jeg ALDRI gjort.

Når det gjelder deg: Du klarer deg nok de fem ukene, folk er jo alene med unger 24/7. Det er forholdet mellom mannen og ungene jeg ville reagert på.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg synes det var knall-travelt, spes når barn nr tre kom.

Men, for all del, det er både pluss og minus, med det som med som mye annet. Folk greier seg jo også som alene foreldre også..... og det står det respekt av, synes jeg...

Men: i vår familie var det absolutt mest travelt da den eldste gikk i 1, 2 klasse, en var 3,4 og en på 1,2...Ikke et sekund uten "mas", og endel aktivitet på ettermiddager...Jeg ville ikke valgt det på nytt, men er man veldig motivert av forskjellige grunner... så blir det jo lettere

Mer penger, ja, men det betyr jo ikke alt.

Elmat

[Blackjack]

Har en vnninne som har en mann som er borte 5-7 uker av slengen til sjøs. Hun har et barn på 6 år, og tvillinger på snart 1 år, og hun klarer det fint!

Så alt går, bare man er enige om hvordan man skal legge opp ting.

[Gjest Kane]

5 uker lenge? Prøv 14 Jeg har en mann som jobber offshore - etter å hatt turnus på 14 uker på og 14 uker fri er det himmelen å gå over til 4 elelr 6 uker på og like mye fri...

Klart du vil savne han - men mest tror jeg faktisk du vil savne å ha noen å dele ansvaret med - for når han er borte blir det så bra når han kommer hjem - følelsesmessig altså..

Det verste er at alle de ting han gjør må jeg selv gjøre - måke snø, klippe plenen, luke i hagen, fikse taket, være elektriker, rørlegger - ja dere skjønner tegninga? DE gjør faktisk GANSKE MYE de derre karene altså ting du kanskje ikke legger så mye merke til når de er hjemme...

Men, som en annen skrev - det er viktig med kommunikasjon på forventninger man har til jobben, friturene osv.. VELDIG VIKTIG!!

[Gjest Gjest]

Det verste er at alle de ting han gjør må jeg selv gjøre - måke snø, klippe plenen, luke i hagen, fikse taket, være elektriker, rørlegger - ja dere skjønner tegninga? DE gjør faktisk GANSKE MYE de derre karene altså    ting du kanskje ikke legger så mye merke til når de er hjemme... 

←

Jeg får vel se på det som en gylden mulighet til å lære meg litt "mannfolkarbeid". Vi er egentlig ganske likestilt når det gjelder husarbeid, men jeg skal innrømme at det stort sett er han som tar seg av snømåking, bilvask og tømming av aske i peisen... Og dette er jo ikke akkurat oppgaver man må gjøre hver eneste dag da, så en gang imellom skal jeg vel greie...

[Eliza]

Det var forresten meg som skrev innlegget over...

[Eliza]

Noen flere som har synspunkter på dette? I går var nemlig mannen på 2. gangs intervju i selskapet han har søkt jobb, og de regnet med å kunne gi ham et tilbud før helga... Så nå begynner dette å bli mer og mer virkelig, og vi må være i stand til å ta en beslutning i løpet av de nærmeste 14 dagene. Vi har snakket en del om det de siste ukene, og vi er vel fremdeles ganske positive. Men i mine mørkeste stunder merker jeg at jeg fokuserer veeeldig på de 5 ukene han skal være borte fra oss, mens jeg "glemmer" at han faktisk blir hjemme i 10 uker etterpå (hvorav 5 uker er helt fri). Det vi også har diskutert og delvis blitt enige om er at dette er noe han skal "få lov til" å drive med i 2-3 år for å få en fot innenfor i oljebransjen. Deretter kommer han til å søke seg jobb på land, muligens i samme selskap. Det har også selskapet gitt uttrykk for er en mulighet. De forventer ikke at folk skal jobbe så veldig mange år offshore før de ønsker seg tilbake til land.

Setter pris på om flere som er i denne situasjonen kan skrive noen ord om hvordan det fungerer for dem!

Endret 9. mars 2006 av Eliza

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg har vært i denne situasjonen.

Jeg hadde en mann på dykkerskip: 1 mnd på og en mnd av.

Slik var det når ungene kom. Han reiste ut 1 uke etter at 2.mann var født og da satt jeg der med 2 barn under to år.

Så begynte han på plattform: 2 uker på 3 uker hjemme/4uker hjemme.

Jeg er skilt og alene med mine barn som er 11 og 9 år nå. Ikke pga hans jobb.

Det jeg syntes var vanskelig når jeg var gift var disse vekslene fra å være den som styrte huset, barna og hadde kontroll på alt til plutselig få en inn i huset som tok over autoriteten. De vekslene i rollene var forvirrende for meg og barn. Jeg var selvstendig, taklet alt..... ja, sliten også....... men det gikk greit.

I ettertid (skilte meg når ungene var 5 og 3) så ser jeg BARE fordeler ved det livet jeg levde som gift. Jeg lever mitt liv som jeg gjorde den gang........ har bare ett problem mindre og ta hensyn til i hverdagen (mannen). Jeg hadde ingen store barrierer eller utenkelige situasjoner som kunne være vanskelig....... alt ble bare enklere.

Men det er vel ikke den veien du skal gå ............. Men at du takler hjem og barn alene.............. selvfølgelig........ det gjør snart over halvparten av foreldrene i samfunnet (skilte). Og du slipper og være "uten anker" (trygghetsfaktoren det er ved å være to). Dette går så fint!!!

[Gjest *La guapa i.i*]

Mannen min har ikke jobbet offshore, men skift i mange år.

En uke på og en av.Nattarbeid, 7 dager i uka, 70 timers uke.

Problemet er at han ikke klarte å avklimatisere seg den uken han skulle være hjemme.Jeg var alenemor 365 dager i året.

Jeg har gort ALT alene helt siden datteren vår ble født.

I friuken sov han til langt på dag,ingenting ble gjort.Han hentet aldri i bhg. eller kjørte dit.

Han var borte jul,nyttår og påske ennenhvert år....ja, det var like før ekteskapet røyk pga. det.

Nå har han heldigvis begynt å jobbe dagtid.

Han er nå forpliktet til å følge opp familielivet på en annen måte enn han har gjort tidligere.

Hvis mannen din klarer å komme inn i familiemodus den tiden han er hjemme er dette sikkert en kjempesjanse for dere.Dere kan jo betale ned mye lån på de årene han er ute.Betyr det derimot at han er for utslitt etter ukene ute til å delta i familien vil det bli en påkjenning for ekteskapet deres.

Han vil tross alt gå glipp av MANGE fremsteg hos ungene sine, så payoff ved å jobbe sånn bør være stor.

Lykke til, uansett hva dere måtte bestemme dere for.

[Freyja]

Bare for å muntre deg opp, Eliza:

Min kjære har en far som har jobbet offshore i alle år. I den familien er det fire barn, de minste (som er 18 nå) er tvillinger - med et spenn mellom de fire på i alt ni år. To av søsknene har vært svært krevende som barn. (Historiene huskes fremdeles av naboens fetters kusine den dag i dag, de var helt ville, veldig hyperaktive)

Og min svigermor har klart seg veldig bra! Min kjære husker godt lørdagskveldene når hans far ikke var hjemme, og hvilke små "belønninger" min svigermor alltid ga barna for å være snille og tålmodige. Og hvor mye kos det var å få far hjem.

Det jeg mener; det er helt opp til hvordan du legger det opp selv, hvilken innstilling du har til det. Sånn som svigers; der var det ikke snakk om mer husarbeid enn det nødvendige så lenge svigermor var alene. Huset ble vasket ned når far kom hjem og kunne ha barna.

Hvis dine barn er/blir svært krevende, ser jeg jo at det kan bli tøft - eks kolikk ol., men med besteforeldre i nærheten, er det jo alltids noen som kan stille opp i et par timer så du i alle fall kan sove litt.

Det viktigste er rene klær, mat og et hygienisk kjøkken/baderom.

Jeg har og har hatt barn med kolikk/hyperaktivitet etc i nærmeste omgangskrets - hvor far har vært mye borte. Og det er alltid noen som kan stille opp. Så så lenge du har et godt nettverk bør det vel gå bra?

Dere klarer det helt sikkert bra! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Trenger sårt å høre noen erfaringer fra dere... Vi er en familie på 3, og med en liten baby på vei. Mannen min vil mest sannsynlig få tilbud om jobb i et oljeselskap i løpet av de nærmeste ukene, og jobben innebærer en turnusordning på 5 uker på sjøen/5 uker på kontor/5 uker fri. Dvs. 5 av 15 uker er han borte fra oss. I begynnelsen var jeg litt skeptisk til dette, men har etterhvert begynt å forsone meg med at dette er en jobb mannen min har VELDIG lyst på, og i tillegg vil det bety en veldig forbedret økonomisk situasjon for oss (han går opp nesten 200.000 i lønn). Skepsisen min henger naturligvis sammen med at jeg kommer til å bli alene med 2 små barn i 5 uker i slengen, noe jeg tror kan bli litt tøft. Jeg har riktignok barnets besteforeldre i umiddelbar nærhet, men man kan jo ikke plage dem for den minste ting heller... Men jeg føler på mange måter at fordelene veier opp for ulempene når det gjelder denne jobben. Mannen min vil jo tross alt ha helt fri i 5 uker hvor han kan være hjemme med ungene, stelle med hus og bil, lage middag til jeg kommer hjem fra jobb  , osv. Så alt i alt begynner nok tvilen å snu seg til håp om at han snart får et tilbud i posten...

Jeg vil gjerne høre fra dere som er/har vært i denne situasjonen selv, og hvordan dere opplever det!

←

Som offshorearbeider selv, så kjenner jeg til siyuasjonen. de det gjelder er faktisk mere sammen med sine barn enn andre fedre/mødre. de er hjemme hele dagen da de har fri. kjenner også folk som jobber 6 uker fri/på. har ikke hørt mødrenes eller fedrenes slike bekymringer,men de er faktisk begeistret for denne ordningen. Særli da barna er små. heller tenk på de mødrene/fedrene som er alene hele året.

faktisk er det mange mødre som jobber offshore også.

[Eliza]

Mannen min har ikke jobbet offshore, men skift i mange år.

En uke på og en av.Nattarbeid, 7 dager i uka, 70 timers uke.

Problemet er at han ikke klarte å avklimatisere seg den uken han skulle være hjemme.Jeg var alenemor 365 dager i året.

Jeg har gort ALT alene helt siden datteren vår ble født.

I friuken sov han til langt på dag,ingenting ble gjort.Han hentet aldri i bhg. eller kjørte dit.

Han var borte jul,nyttår og påske ennenhvert år....ja, det var like før ekteskapet røyk pga. det.

Nå har han heldigvis begynt å jobbe dagtid.

Han er nå forpliktet til å følge opp familielivet på en annen måte enn han har gjort tidligere.

Hvis mannen din klarer å komme inn i familiemodus den tiden han er hjemme er dette sikkert en kjempesjanse for dere.

←

Tror ikke det skal være noe problem for ham å komme i familiemodus når han kommer hjem fra sjøen. Han skal jo da rett på kontorjobb i 5 uker, og i løpet av den tiden regner jeg med at han får ladet på evt. tomme batterier igjen... Skal love deg at den dagen han sluntrer unna barnestell og husarbeid når han er hjemme, så ligger det en oppsigelse til arbeidsgiveren i posten dagen etter - signert av meg!