AnonymBruker Skrevet 24. september 2024 #1 Skrevet 24. september 2024 Vi venter vårt 3 barn nå til desember, han var ikke planlagt,men vi er lykkelig, vi har 2 jenter på 13 og 15 år . Jentene ble veldig glad når jeg fortalte når jeg var gravid, hadde grudd meg,men fikk veldig bra. Men det jeg lurer på ,var det veldig overgang og få en til etter så mange år? jeg og far er 35 og 37. Jentene er jo så store så de klarer jo mye selv . Så hva synes dere som fikk en appåklatt? Anonymkode: 72565...fd4
AnonymBruker Skrevet 24. september 2024 #2 Skrevet 24. september 2024 Veldig overgang? Nei, altså du begynner på nytt. Mange på din alder som får sitt første barn. Anonymkode: 6615f...e8e
AnonymBruker Skrevet 24. september 2024 #3 Skrevet 24. september 2024 Største overgangen er vel å følge opp tenåringer, samtidig som man holdes våken på natt av en liten baby. Ungdommer er jo våkne ganske seint ofte, må hentes og kjøres, samtidig som man er sliten av en baby. Merket at jeg ble mye mer sliten med yngste mann enn hva jeg var med de to store. Anonymkode: b7f11...865 1
AnonymBruker Skrevet 24. september 2024 #4 Skrevet 24. september 2024 Gratulerer! Mine var 8 og 11 da vi fikk tredje barnet, så de var en del yngre enn dine. Nå er yngste tre år. Det jeg merker godt er at jeg får for lite hvile. Vi har en del utfordringer med de to eldste samtidig som at yngste trenger meg mye. Yngste har også slitt med søvn helt fra hun var ca. 0.5 år og sover generelt lite. Å stå i de psykiske utfordringene med de to eldste er krevende når jeg hele tiden også skal ta meg av et småbarn. På den annen side er det godt å ha flere mennesker i huset som yngste kan ha en relasjon til og kommunisere med. Det er også litt godt å ha småbarn, lek og tøys når det blir mye negativitet fra eldste. Begge de to eldste er veldig glad i lillesøsteren sin og hun er glad i de. Det er rett og slett både positive og negative sider ved det. Det første halvåret/året var som en drøm. Spesielt det første halvåret var nydelig. En rolig baby, forståelsesfulle, hjelpsomme og ivrige storesøsken og erfarne foreldre var en nydelig kombinasjon. Lykke til! Anonymkode: 16b85...e6d
AnonymBruker Skrevet 27. september 2024 #5 Skrevet 27. september 2024 AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 14.49): Vi venter vårt 3 barn nå til desember, han var ikke planlagt,men vi er lykkelig, vi har 2 jenter på 13 og 15 år . Jentene ble veldig glad når jeg fortalte når jeg var gravid, hadde grudd meg,men fikk veldig bra. Men det jeg lurer på ,var det veldig overgang og få en til etter så mange år? jeg og far er 35 og 37. Jentene er jo så store så de klarer jo mye selv . Så hva synes dere som fikk en appåklatt? Anonymkode: 72565...fd4 Jeg tror det vil bli bra, men jeg personlig valgte å få tre tette barn slik at de kan leke sammen. Anonymkode: 36ce7...3bf
AnonymBruker Skrevet 27. september 2024 #6 Skrevet 27. september 2024 Vi trodde det skulle bli en stor overgang, men det var ikke det. Ting kom helt naturlig og det var akkurat som vi alltid hadde vært der. Vi trives veldig ❤️ Hilsen mamma med barn på 17 år, 14 år og 2 år Anonymkode: 3f342...a8e
AnonymBruker Skrevet 27. september 2024 #7 Skrevet 27. september 2024 Siden du har to store i forholdsvis nær alder, så vær forberedt på at du ønsker en til tett opp til den første attpåklatten. Om ikke, så vokser ditt tredje barn i bunn og grunn opp som enebarn. Jeg har noen venninner som har fått attpåklatter med ny mann når de eldste barna er godt inn i tenårene. De er slitne og lei. De sier at ny baby ikke nødvendigvis er det vanskeligste, men det å følge opp de eldste. De sier at det er dobbelt opp med bekymringer, og at gapet er stort mellom den minste og de største og det man bekymrer seg over, dermed blir det liksom dobbelt opp. Deres behov er også svært ulike og dermed føler man at man ikke strekker til i noen ender. Anonymkode: bcd9e...e91
AnonymBruker Skrevet 27. september 2024 #8 Skrevet 27. september 2024 Eldste vår var 15 når vi fikk nr tre. En storebror som var særdeles lite interresert i en baby. For meg har det vært utfordrende, og nå som yngste går på barneskoken, er jeg utslitt. Så utslitt at legen sykemeldte meg, og følger meg opp tett. (Tilbake på jobb nå). Det er tøfft å være til stede for en baby og ungdom samtidig. De har helt forskjellige behov, og kan ikke samkjøres. Når minste skal legges, skal eldste kjøres/ hentes på trening. Når eldste vil ha leksehjelp på kvelden, sitter jeg på barnerommet og trøster en baby osv. Ferier var også utfordrende, da liten og stor ikke hadde glede av de samme tingene. Men for all del, vi har hatt MANGE gode opplevelser og lykkelige øyeblikk altså!! Men jeg er sliten, sliten av å gjøre alle til lags Anonymkode: 6260a...86a 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå