Leser du bøker ang krig?

[Gjest gjest1]

Jeg har hatt mine perioder, lest så jeg har grått,.

Nå leser jeg "nordpå" av Wara.

Hadde perioder der jeg leste om 2. verdenskrig, f.eks. "jeg vil leve" av Oscar Magnusson, en som satt i leir på førtitallet i germany.

I mange år klarte jeg ikke lese mer... jeg gråt og ble kvalm...

Jeg har enda ikke greid lese boka til en venninnes far, som var i leir i Tysklands polen... Jeg har lest bl.a. bøkene til "han som hengte seg"- navn og meg, jeg kjenner jo sønnen hans, men navnet står stille nå.

*irritert*

Samme det, leser dere litteratur om krig og lign?

[Gjest Bjørnsdatter]

Nei. Foretrekker fiksjon. Da slipper jeg å sitte og bli dårlig fordi dette har skjedd med virkelige mennesker

Endret 23. februar 2006 av Bjørnsdatter

[Gjest gjest1]

Ja, enig i din konklusjon, Bjørnsdatter, men man må vite og kunne litt om historien for å skjønne sin nåtid...

Selv om historien er fulgt av og skrevet med indoktrasjon osv, så kan man vel ikke skjønne "verden", om man velger å lukke øynene...?

Jeg leser også fiksjon, ser på x-files osv.

[Gjest Gjesta]

Jeg har mellomfag i tysk, så jeg har fått min dose i den typen lesestoff...(fra hundreårskrigen og fram til andre verdenskrig).

[-Fisken-]

Ja, fordi jeg synes det er interessant.

[Gjest camillo]

Ja - det er lærerikt og interessant. Jeg liker best den slags litteratur, og gidder sjelden lese skjønn.

[Gjest Fruktfat]

nei, har aldri likt å lese om krig. ei heller se filmer som handler om krig. vet ikke hvorfor, orker bare ikke.

[Gjest gjest1]

OK, jeg kan forstå...

Så filmen That Wall i 1983, på kino...

To daga siden lasta jeg den filmen Wall ned fra nett, og hva skjedde? Jeg gråt i det skjulte.

Min venninnes papa som er død i dagm, satt i Sauuhenhagen pga at han var motstander av krig og så hva fascimn var....

(NEI, HAN ble aldir seg selv igjen, men datteren hans vet hvorfor han var slik han var....)

[Replica]

Nei, krig interesserer meg ikke.

[Replica]

Nei, krig interesserer meg ikke å lese bøker om.

[hilli]

Nei, jeg leser for det meste skjønnlitteratur. Jeg er ikke interessert i å lese om krig eller mennesklige tragedier.

[Arkana]

Nei, det interesserer meg ikke.

[Gjest gjest1]

Men hva leser dere da? Sosialpornografisk litteratur?

Jeg spør ikke for å være ekkel, jeg leser også alt når jeg ikke finner på noe bedre.

Og jeg liker heller ikke å lese om krigene (krig), men jeg vil gjerne forstå historien mine foreldre og besteforeldre gikk igjennom.

Selvsagt kan man ikke forstå krig, og jeg fordrar ikke krigsfilmer. Så filmen fra vietnam for par uker siden. Jeg gråt og spydde nesten. (den filmen der de spiller Black Jack...) --- jeg husker ikke tittelen nå, har den på tunga, men har for mye å tenke på irl akkurat nå...

[hilli]

Men hva leser dere da? Sosialpornografisk litteratur?

←

Det finnes faktisk en hel verden der ute av noe som heter skjønnlitteratur, eller fiction på engelsk. Dette er bøker skrevet av kunstnere og ikke kun basert på sanne historier slik sosialpronografisk litteratur nødvendigvis må være.

[Susan Sto Helit]

Indirekte har jeg lest ganske mye om krig. Dvs. jeg har lest en del bøker som er skrevet før, under og etter 2. verdenskrig. Helt vanlige kjærlighetsromaner, men de viser mye om folks dagligliv den gangen.

(Har bla. en bok som heter "alle pikers bok" som nærmest er en forgjenger til skoledagbøkene, bortsett fra at det ikke er en dagbok. Denne forteller om hvodan du kan plukke spiselig ugress og hjelpe til å spe på maten for variasjon, hvordan lage vaffler uten hvetemel, o.l.)

Det nærmeste jeg har kommet å lese om krig er da jeg leste "Les Miserables". Der er det en lengere krigsbeskrivelse i midten av boka. Mye om taktikk o.l. Skrekkelig kjedelig, og jeg holdt på å gi opp hele boka.

[Gjest GreenSky]

Nei, det gjør jeg ikke. Leser ikke krim, og ikke krig. Liker ikke å lese om alt det fæle vi mennesker kan gjøre mot hverandre.