Overvektig mamma

[AnonymBruker]

Jeg er en overvektig mamma til 2. og jeg opplever å ikke få respekt i samfunnet.  Jeg kan lese blikkene til folk vi møter . På tur, i butikken, hos lege, på sykehus osv. dømmende ansikter som ser på meg.  Når jeg er på sykehus med det ene barnet som har en sykdom, er det nesten umulig å snakke med legene og sykepleierne. De måler meg opp og ned , ser ikke på meg når jeg snakker. Jeg har sett at de snakker hyggelig med de normalvektige foreldrene på sykehuset.  De har på en måte omsorg for de. Snakker surt til meg.  Jeg blir veldig lei meg. Møter disse holdningene hele tiden. I butikken kikker folk oppi handlevogna. Skal de se om jeg handler noe usunt liksom? Blir så lei. Jeg sliter med vekten men man skal vel bli behandlet med vanlig respekt likevel? Måtte bare få det ut. 

Anonymkode: ce046...d09

[mommyaka]

Huff ikke greit at du føler slikt...men kan dette ha med at du også legger for mye i hvordan du ser ut?

De fleste snakker sammen til mennesker sanne om de er tynne eller tykke.

Kan dr være at du er litt selvbevissthet rundt kroppen din og tenker litt for mye på hvordan folk er rundt deg?

Jeg kan ofte se i vogn til andre mennesker i matbutikken om de er tynne eller tykke...for å kanskje se om det er noe jeg har glemt.. kanskje jeg får noe ideer til middag etc...

Ser ikke i vogner til tykke mennesker og tenker..slikt bør i mennesker spise.

Jeg er normal vekt og du skal se min kurv... cola, sjokolade og søte ting...

Kanskje du skal tenke at du er likeverdige og vakker som alle andre...at din kropp ikke har noe å si for hvordan andre behandler deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er en overvektig mamma til 2. og jeg opplever å ikke få respekt i samfunnet.  Jeg kan lese blikkene til folk vi møter . På tur, i butikken, hos lege, på sykehus osv. dømmende ansikter som ser på meg.  Når jeg er på sykehus med det ene barnet som har en sykdom, er det nesten umulig å snakke med legene og sykepleierne. De måler meg opp og ned , ser ikke på meg når jeg snakker. Jeg har sett at de snakker hyggelig med de normalvektige foreldrene på sykehuset.  De har på en måte omsorg for de. Snakker surt til meg.  Jeg blir veldig lei meg. Møter disse holdningene hele tiden. I butikken kikker folk oppi handlevogna. Skal de se om jeg handler noe usunt liksom? Blir så lei. Jeg sliter med vekten men man skal vel bli behandlet med vanlig respekt likevel? Måtte bare få det ut. 

Anonymkode: ce046...d09

Jeg forstår deg utrolig godt. Man føler seg som dritt. Når det er så åpenlyst at andre forakter utseendet ditt så mister man lysten til å gå ut. Synd det skal være sånn. Man burde behandle hverandre pent uavhengig av utseende. 

Anonymkode: ce046...d09

[AnonymBruker]

Hvor overvektig er du egentlig? 

Anonymkode: 21b5e...8f4

[AnonymBruker]

Jeg har veid alt fra 75 til 140 kg. Aldri har jeg blitt behandlet anderledes eller opplevd noe negativt. Nå veier jeg 100 kg og fortsatt i en alder av 36 år aldri opplevd det sånn som du har.

Kanskje dine tanker og følelser gjør at du overfører ditt mønster til mennesker du møter så du ser verden på en annen måte? 

Eller så er du vare veldig uheldig.

Anonymkode: fc8f8...727

[AnonymBruker]

Tror absolutt på opplevelsen din. Verden møter meg ekstremt annerledes som normalvektig enn den gjorde da jeg var feit.

Jeg tror det er en dypt integrert forakt i folk, som de gjerne er lite bevisst. 

Anonymkode: 088a0...64b

[AnonymBruker]

Jeg gikk opp masse på grunn av noen medisiner. Samtidig så flyttet jeg for å studere og folk ble jo kjent med meg som «stor». Tenkte ikke så mye over det. Etter jeg nesten ett tiår senere sluttet på medisinen og begynte å rase nedover så merker jeg jo forskjellen. Så dessverre så tror jeg deg. 💔 Kan godt være du er litt ekstra bevisst på det også, men er dessverre en del dømmende der ut. Jeg vet ikke hvor overvektig du er. Noen kilo er en ting, men er det mye som det var med meg, så fikk jeg også kommentarer.
Prøv å hev deg over det. Vekten har ingenting med din verdi å gjøre. 

Jeg må også legge til som annen sa her, at folk kikker, og er nysgjerrige, uten at det trenger å ha med vekten din å gjøre. Det kan være handlekurven din. Jeg hadde noen veldig lange blikk her en dag til ei sin veske. Jeg så nemlig noen nøtter jeg ikke hadde sett før som stakk ut av vesken hennes og jeg prøvde å se hva som stod på posen 🤣🫣 Så lange blikk kan være så mangt 🤪🤓 

Skjønner det ikke er godt da. 

Anonymkode: 4bed2...6b9

[AnonymBruker]

Jeg er selv overvektig og opplever det ikke sånn. Vil mer tro du går rundt og tenker slik og tror alle andre er så opptatt av hvordan du ser ut. Er du velstelt og oppfører barna seg? Opplever du at du får blikk kun med barna så kan det jo være de er uoppdragne? Prøv og ikke tolke alt i verste mening. 

Men kan være enig at om du er 200kg så glor folk. Dessverre. 

Anonymkode: ad0f2...027

[AnonymBruker]

Hvor overvektig er du? Jeg er fortsatt overvektig, BMI på 25,7, og blir behandlet normalt. Men da jeg hadde BMI på 37 og hadde fedme ble jeg behandlet veldig annerledes. 

Jeg kjenner meg i hvert fall igjen fra tidligere opplevelser, og det er ikke noe særlig ❤️

Anonymkode: 4e7c7...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en overvektig mamma til 2. og jeg opplever å ikke få respekt i samfunnet.  Jeg kan lese blikkene til folk vi møter . På tur, i butikken, hos lege, på sykehus osv. dømmende ansikter som ser på meg.  Når jeg er på sykehus med det ene barnet som har en sykdom, er det nesten umulig å snakke med legene og sykepleierne. De måler meg opp og ned , ser ikke på meg når jeg snakker. Jeg har sett at de snakker hyggelig med de normalvektige foreldrene på sykehuset.  De har på en måte omsorg for de. Snakker surt til meg.  Jeg blir veldig lei meg. Møter disse holdningene hele tiden. I butikken kikker folk oppi handlevogna. Skal de se om jeg handler noe usunt liksom? Blir så lei. Jeg sliter med vekten men man skal vel bli behandlet med vanlig respekt likevel? Måtte bare få det ut. 

Anonymkode: ce046...d09

Uavhengig om du er mamma eller ei, får du null respekt som overvektig.

Selv ikke i dagens samfunn hvor vi for lengst har funnet ut at for en stor prosentandel av overvektige er det ikke så "enkelt" som kalorier inn, kalorier ut"...

Anonymkode: dec02...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har veid alt fra 75 til 140 kg. Aldri har jeg blitt behandlet anderledes eller opplevd noe negativt. Nå veier jeg 100 kg og fortsatt i en alder av 36 år aldri opplevd det sånn som du har.

Kanskje dine tanker og følelser gjør at du overfører ditt mønster til mennesker du møter så du ser verden på en annen måte? 

Eller så er du vare veldig uheldig.

Anonymkode: fc8f8...727

Rart. Det er ikke konsensus, verken blant overvektige eller fagfolk. Det er nok i såfall du som har vært meget heldig. 

Nå viser til pg med forsking at overvektige blir behandlet annerledes. De blir feilbehandlet i mye større grad enn andre, på tross av at riktig behandling ville vært det eneste alternativet for en normalvektig..

Rart at du har klart å både unngå forskjellsbehandling og alt om temaet på sosiale medier og i andre medier..

Men innmari bra for deg. Håper det fortsetter sånn.

Anonymkode: dec02...723

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en overvektig mor. Og mistet henne til livsstilssykdom da jeg var i 30-årene. Alt for tidlig. Barnebarn kommer ikke til å huske henne. En forferdelig vond situasjon, særlig for pappa. 

Så det er mulig du får et blikk fra meg. Det er ikke dømmende. Det er bare tristhet over situasjonen. 

Anonymkode: c7506...2ac

[Blueberrymuffin]

Overvektig, og har aldri opplevd noe av det du skriver.

Men hvis jeg skal være knusende ærlig tror jeg  ikke det er vekta, men ditt eget tankemønster som jobber imot deg.

De tankene du bærer på, tanken om at alle dømmer deg, at du er et offer, en negativ og ond spiral om seg selv, det merker folk.

Hvis du er tung til sinns, eller for hard mot deg selv, eller har for mye mistro til andre, så er det noe andre vil merke.

Og som mennesker, da tar vi ofte avstand. Fordi folk stort sett har nok med sitt eget, om de ikke skal ta alle dine sorger innover seg. Og resultatet blir da at du tolker det som at de dømmer deg, når sannheten er at andre ikke vet hvordan de skal forholde seg til dine vonde følelser.

For tro meg, det merkes. Går du rundt og tenker at alle er imot deg, eller dømmer deg, så vil det skinne igjennom. Det vil folk merke, og da tar de avstand.

[AnonymBruker]

Dette har jeg også hørt fra andre overvektige, jeg tror deg ts. Selv er jeg normalvektig, men jeg dømmer ingen for hvor mye de veier!

Det er ikke deg det er noe galt med, ts, det er de som dømmer deg som burde skamme seg.

Anonymkode: 79e4e...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 12.34):

Tror absolutt på opplevelsen din. Verden møter meg ekstremt annerledes som normalvektig enn den gjorde da jeg var feit.

Jeg tror det er en dypt integrert forakt i folk, som de gjerne er lite bevisst. 

Anonymkode: 088a0...64b

Dette tror jeg er veldig sant. Mennesker har en biologisk programmert aversjonsreaksjon mot alt som er "unormalt" eller sykelig. Random ukjente vil ikke se mennesket DEG før de blir kjent med deg, men fedmen din. Noen er flinkere å skjule det enn andre, og noen er direkte frekke sånn som det TS dessverre opplever. 

Anonymkode: 88a12...d9e