Redd for barnevernet!

[AnonymBruker]

Jeg ser på barnevernet som en kjempe ressurs og har meldt meg selv for andre gang i håp om å få til avlastningshjem (er enslig forelder med ingen familie og far sliter med sitt). Er blir henlagt første gang og forsøker på ny nå. Jeg har kronisk sykdom som gjør kombinasjonen av jobb og barn veldig belastende, og håper å få hver fjerde helg av. 

Anonymkode: 0f063...669

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 90-tallet med (mild) omsorgssvikt. Gikk dårlig opp i vekt, sykdommer og råtne tenner grunnet dårlig kosthold og hygiene hjemme. Barnevernet ble ikke innblandet og jeg lurer på om noen lærere eller helsepersonell noensinne sendte inn bekymringsmelding angående oss. Skulle ønske de gjorde det

Anonymkode: eaf43...69a

[AnonymBruker]

Her på KG skal det ikke mye til før folk gir råd om å ringe barnevernet. Det må bli veldig mange unødige bekymringsmeldinger å håndtere for dem hvis terskelen er like lav ellers i samfunnet. 

Ikke rart foreldre blir bekymret når barnevernet ringer "ut av det blå"

 

Anonymkode: b45eb...dda

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom du er redd for å bli meldt inn til BV så må det være en underliggende årsak til at du føler deg utsatt. Jeg har bare positivt å si om BV. De er en kjempe ressurs og kan være gode å støtte seg på om ting blir vanskelig.  

Anonymkode: 1fc76...aa9

[AnonymBruker]

De fleste som har store problemer med barnevernet, eier ikke selvinnsikt. De som roper høyest, er ofte de som har størst grunnlag for å miste omsorgen for egne barn og de evner ikke å se det selv. 

Ja, barnevernet gjør feil og det er store problemer med barnevernet og hele systemet. Og den største feilen er ikke at de "tar barna" for mye og uten grunnlag. Er mer det manglende oppfølging, lang ventetid, lang tilbakeføring som gjør tilbakeføring umulig til slutt, de tar ikke bekymringsmeldinger seriøse og de unnlater å gjøre mer i alvorlige saker og de hører mer på foreldrene enn barna. Det er mye feil, omsorgsovertakelse uten grunn er ikke en av dem. Det er snakk om en svært liten andel av sakene, og ja det har skjedd og vil nok skje igjen.
Husk at du får ikke høre om de positive opplevelsene, de som faktisk får hjelp. Og de som har ett møte for å oppklare en misforståelse også er saken over. BV er pliktig å følge opp alle bekymringsmeldinger, også de på dårlig og tynt grunnlag, misforståelser og overreaksjon fra barnehage, helsepersonell, skole, naboer etc. 

Anonymkode: 59b39...414

[AnonymBruker]

Hei, jeg jobber i barneverntjenesten og synes det er veldig trist at du er redd for Barnevernet.

Nå er alle bvtjenester forskjellige, men hos oss har vi et eget team som tar i mot meldinger og luker unna det som ikke nødvendigvis er barnevern. At et barn ikke åpner munnen hos tannlegen ville aldri kommet inn til oss, her må det enten være en pågående sak eller mer til historien. Jeg har jobbet 3 år i tjenesten og har kun vært med på frivillige plasseringer. Har man plassert et barn uten samtykke, må man faktisk gjennom et rettssystem som heter barnevern- og helsenemnda. Det fungerer omtrent som en rettsak hvor du som forelder, barn og saksbehandler skal få fremme ditt syn. Det er ekstremt sjeldent vi kommer dit, da vi i størst grad ønsker å hjelpe familien hjemme.

Vi er underlagt streng taushetsplikt og kan ikke kommentere enkeltsaker i media. Media hadde hatt veldig lite å skrive om, dersom vi hadde hatt lov til å uttale oss. Husk at vi som jobber innenfor dette feltet er profesjonelle og tar sjeldent (om ikke aldri) avgjørelser alene. Vi er bare mennesker som alle andre, fullt klar over at alt vi gjør kan påvirke liv på godt og vondt. Hvis du noen gang skulle endt opp på pulten til en saksbehandler, er mitt beste råd å være åpen og ærlig om skepsisen din samt være rolig i møter. Det er utrolig tøft å stå i det som forelder, men husk at mange opplever god støtte og hjelp fra barneverntjenesten også.

Anonymkode: f13d8...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste som har store problemer med barnevernet, eier ikke selvinnsikt. De som roper høyest, er ofte de som har størst grunnlag for å miste omsorgen for egne barn og de evner ikke å se det selv. 

Ja, barnevernet gjør feil og det er store problemer med barnevernet og hele systemet. Og den største feilen er ikke at de "tar barna" for mye og uten grunnlag. Er mer det manglende oppfølging, lang ventetid, lang tilbakeføring som gjør tilbakeføring umulig til slutt, de tar ikke bekymringsmeldinger seriøse og de unnlater å gjøre mer i alvorlige saker og de hører mer på foreldrene enn barna. Det er mye feil, omsorgsovertakelse uten grunn er ikke en av dem. Det er snakk om en svært liten andel av sakene, og ja det har skjedd og vil nok skje igjen.
Husk at du får ikke høre om de positive opplevelsene, de som faktisk får hjelp. Og de som har ett møte for å oppklare en misforståelse også er saken over. BV er pliktig å følge opp alle bekymringsmeldinger, også de på dårlig og tynt grunnlag, misforståelser og overreaksjon fra barnehage, helsepersonell, skole, naboer etc. 

Anonymkode: 59b39...414

Det skjer justismord, hvordan kan det skje når det er så mange involvert?

Det er noe som heter "man tror det ikke før man ser det". Dette gjelder overalt, også innenfor arbeidslivet. 

Anonymkode: 11525...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, jeg jobber i barneverntjenesten og synes det er veldig trist at du er redd for Barnevernet.

Nå er alle bvtjenester forskjellige, men hos oss har vi et eget team som tar i mot meldinger og luker unna det som ikke nødvendigvis er barnevern. At et barn ikke åpner munnen hos tannlegen ville aldri kommet inn til oss, her må det enten være en pågående sak eller mer til historien. Jeg har jobbet 3 år i tjenesten og har kun vært med på frivillige plasseringer. Har man plassert et barn uten samtykke, må man faktisk gjennom et rettssystem som heter barnevern- og helsenemnda. Det fungerer omtrent som en rettsak hvor du som forelder, barn og saksbehandler skal få fremme ditt syn. Det er ekstremt sjeldent vi kommer dit, da vi i størst grad ønsker å hjelpe familien hjemme.

Vi er underlagt streng taushetsplikt og kan ikke kommentere enkeltsaker i media. Media hadde hatt veldig lite å skrive om, dersom vi hadde hatt lov til å uttale oss. Husk at vi som jobber innenfor dette feltet er profesjonelle og tar sjeldent (om ikke aldri) avgjørelser alene. Vi er bare mennesker som alle andre, fullt klar over at alt vi gjør kan påvirke liv på godt og vondt. Hvis du noen gang skulle endt opp på pulten til en saksbehandler, er mitt beste råd å være åpen og ærlig om skepsisen din samt være rolig i møter. Det er utrolig tøft å stå i det som forelder, men husk at mange opplever god støtte og hjelp fra barneverntjenesten også.

Anonymkode: f13d8...e3f

Det høres fint ut! Men det finnes også mye dritt. Det er ikke lenge siden man kunne lese om en ansatt fra bv som løy i nemda. Dette var også en leder....😲😲😲

Anonymkode: 11525...ee7

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eh vi blir dømt på for lite samvær ! 

Anonymkode: cf1bf...866

I Strasbourg. Både norsk helsevesen, kriminalomsorg og barnevern, samt vår måte å behandle funksjonsnedsettelser på, ved mangel på BPA er brudd på mennesketrettighetene

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres fint ut! Men det finnes også mye dritt. Det er ikke lenge siden man kunne lese om en ansatt fra bv som løy i nemda. Dette var også en leder....😲😲😲

Anonymkode: 11525...ee7

Og i fylkesnemda vinner barnevernet 9 av 10 akuttplasseringer. Det er også kommer frem at bvt har egne psykologer til å skrive sakyndigerapporter. 

[AnonymBruker]

Vi er den siste sovjet stat og staten skal ha kontroll og bry seg med alt. Men det er ikke lovløse tilstander for det.

Så ville ikke vært bekymret selvom staten stadig er bekymret, du kjenner ditt barn best og mist aldri selvtilliten og troen på deg selv som forelder 

Anonymkode: 6275f...8f0

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (43 minutter siden):

Og i fylkesnemda vinner barnevernet 9 av 10 akuttplasseringer. Det er også kommer frem at bvt har egne psykologer til å skrive sakyndigerapporter. 

Det er ikke meningen at barneverntjenesten skal drive og fremme saker som ikke får medhold. Akkurat som at aktor skal trekke straffesaker om man ikke tror de vil lede til dom. Hadde barneverntjenesten drevet og akuttflyttet barn der nemnda i minimal grad var enig, hadde det vært en forvaltningsmessig katastrofe. 

Det er ytterst få barneverntjenester som har egne psykologer, og disse benyttes aldri som sakkyndige. 

Anonymkode: f5d82...c32

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke meningen at barneverntjenesten skal drive og fremme saker som ikke får medhold. Akkurat som at aktor skal trekke straffesaker om man ikke tror de vil lede til dom. Hadde barneverntjenesten drevet og akuttflyttet barn der nemnda i minimal grad var enig, hadde det vært en forvaltningsmessig katastrofe. 

Det er ytterst få barneverntjenester som har egne psykologer, og disse benyttes aldri som sakkyndige. 

Anonymkode: f5d82...c32

Det skjønber jeg, og jeg vet også om ett tilfelle i min hjemby der barnevernet gjorde helt rett. I manges øyne prøvde de med hjelpetiltak litt for lenge.

[AnonymBruker]

 

 

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 10.47):

Husk at du hører bare en side av saken, barnevernet har taushetsplikt. Ingen foreldre liker å si høyt at de er dårlige foreldre.

Anonymkode: f0d88...dae

Hva er det å huske på? Alle vet jo at en side har to saker. Skulle det være avgjørende for en sak å opplyse om at den har flere sider? Det er jo derfor det er en sak. Hvilke barn har nytte av foreldre som går rundt og forteller seg selv av de er dårlige foreldre? Det er jo omsorgssvikt i seg selv og øker sjansene for at man blir en enda dårligere forelder. Synes man også skal ha litt fokus på at det er skadelig å tulle med selvtilliten i tilknytning til omsorgsegenskaper.
 

hvis du kan kjøre bil reduserer det evnene dine hvis du forteller deg selv at du er dårlig til å kjøre bil i tillegg. Det blir en selvoppfyllende profeti. Derfor synes 90 % at de er flinkere enn snittet til å kjøre bil. 
 

men vær så god, du kan gjerne være den første til å sette i gang et prosjekt hvor du ydmykt forteller andre om hvor dårlig du er til et eller annet. Men - da er du avhengig av at de menneskene du er med er friske nok til å ta imot budskapet. Hvis de ikke er friske projiserer de sine egne feil over på deg og det blir en lettelse for deres egne byrder. Dette skjer ubevisst som regel. Man kan fint være helt fungerende utad, men med gode projiseringsmetoder (dvs, ikke de opplagte som alle klarer å gjennomskue) som gjør at ‘alle andre’ må ta ansvaret for ens feil gjennom hele livet. Man tolker seg selv tross alt ut i fra intensjoner, mens man tolker andre via handlingene deres. 

Anonymkode: b0ea6...fbc

[AnonymBruker]

Barnevernet skal en passe seg for. Fort blir en fjær til fem høns.

Anonymkode: 753fd...da1

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (På 24.9.2024 den 19.54):

I Strasbourg. Både norsk helsevesen, kriminalomsorg og barnevern, samt vår måte å behandle funksjonsnedsettelser på, ved mangel på BPA er brudd på mennesketrettighetene

Ja på samvær , ikke på plasseringer 

Anonymkode: cf1bf...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 10.40):

Nå har jeg hørt så mange skrekk historier om barnevernet at jeg har blitt livredd for å miste ungene mine.  Overlat florerer det av mennesker som Sier de har blitt fratatt sine barn nesten uten grunn. Jeg snakket med en bekjent her om dagen, hun hadde blitt meldt til barnevernet fordi ungen ikke ville åpne munnen hos tannlegen ! I alle dager. Har selv et barn som er redd tannlegen. Nå tør jeg nesten ikke dra dit med hun fordi jeg er redd for at de skal mistenke oss for noe grunnet at hun ikke er velvillig i tannlegestolen.  Har noen her erfaringer med barnevernet og har opplevd å bli plaget uten særlig grunn?   Vi har aldri hatt kontakt med barnevernet selv.  Har inntrykk av at man blir under barnevernets klør for ingenting ! 

Anonymkode: de570...230

Så ille er det ikke altså. Man kan bli meldt. Blir man meldt for mistanke om vold og overgrep så kan barnet ved enkelte tilfeller bli plassert et annet sted til saken er sjekket ut. Det kan gå noen uker til noen måneder. Jeg har vært igjennom barnevernet to ganger, bekymringen stemte ikke noen av gangene. 

Siste gangen jeg var igjennom barnevernet så var det noen som ville meg vondt så de fant på de utroligste ting. Barnevernet dukket opp på akuttbesøk for det meste var basert på at jeg skulle være så sterkt psykisk syk at jeg hadde truet med å drepe mine egne barn. I blant bekymringen gjaldt det også at huset mitt ikke var barnevennlig og at jeg ikke hadde mat i huset. Det kom to damer innom og satte seg i sofaen og leste opp bekymringen og hvem den kom ifra.

Jeg ble ganske sjokkert og sint for hver ting de leste opp. De så jo at boligen min var barnevennlig, de så ingen psykisk syk person og de så at det var mer enn nok av mat. De så et barn som var både rund og god. De så at barnet strakk seg til meg og at jeg under hele besøket prioriterte å holde barnet mitt med kos og ro. Jeg forklarte hva jeg visste om den som meldte og forklarte de fleste bekymringene i meldingen. Jeg kunne også vise de flere meldinger fra denne personen som viser at jeg ikke er den ustabile. Jeg kunne motbevise alt allerede på det besøket.

Jeg sa at det er bedre om jeg møter de for å snakke mer en dag som barnet under 1 år ikke er med, for hn ble urolig. De reiste da og var ganske beroliget allerede. Neste møte var noen dager senere etter eget ønske. Jeg forklarte alt jeg kunne, var åpen om alt mulig, sa at de kan bruke den tiden de ønsker og de kan sjekke alt de ønsker om meg. Jeg signerte papirer på dette. De opplevde meg som åpen og samarbeidsvillig.

Neste møtet hadde de snakket med alle de trengte og de forsto at bekymringen ikke var slik den fremsto. De forsto at her er det egentlig bare konflikt mellom mor og far. De bisto med familierådgiving og det hele endte med at far måtte følges opp på sin omsorgsevne. Jeg fikk bare ros. 

Siden det skjedde rett før sommerferien tok det alt i alt 3 måneder før saken ble avsluttet. De satte ikke inn ekstra tiltak på meg. Helt på tampen av saken innrømmet far at han ikke hadde snakket helt sant i bekymringsmeldingen. 

Meg og far i mellom så gjorde jeg det jeg kunne for å slukke alt av konflikt og med årene ble vi gode venner. 

Anonymkode: c4ea0...45a

[AnonymBruker]

Skrekkhistoriene om bv kommer fra foreldre som utsettes for det mest grusomme og skambelagte foreldre kan utsettes for. Nemlig å bli fratatt barnet sitt av bv. Hvordan skal du forklare noe slikt til de rundt deg? At du hadde bv rennende på døren pga flere bekymringsmeldinger fra både skole, barnehage og kanskje naboer? Og så viste det seg at det stemte?

Da er det lettere å gi en falsk forklaring til de rundt seg. Tannlegen er feks bare en av mange flere vitner som kanskje kan fortelle noe om barnet kan ha vært utsatt for overgrep. Men tannlegeskrekk med biting o.l er svært vanlig og slett ingen grunn til bekymringsmelding alene. For denne moren eller faren var nok likevel den versjonen tryggest for å få sympati i stedet for å bli uglesett i omgangskretsen.

En annen historie jeg kjenner til var ei mor som står fram i lokalavisa på forsiden med overskriften ‘Mor ble fratatt barnet sitt pga spiseforstyrrelser». I teksten kommer det frem at denne moren hadde slitt  med spiseforstyrrelse i flere år og var åpen om dette. Så hadde noen sendt bekymringsmelding og bv tok barnet. Jeg leste historien og grøsset. Har ei god venninne som jobber i bv og måtte spørre henne om bv virkelig kan ta barn fra foreldre som går i behandling for spiseforstyrrelser. Da svarte venninna mi bastant ‘Nei!’ ‘Du må aldri stole på det du hører og leser om bv fordi det bare er mulig å høre den ene siden av saken siden bv har taushetsplikt. De vil aldri kunne forsvare sin sak om den kommer ut i media.’

Noen år senere fant jeg ut at denne kvinnen hadde slitt med både rus og psykoser i årevis fra hun var tenåring. Hun hadde derfor vært i bv søkelys siden barnet ble født. Jeg vet fortsatt ikke hva som var den endelige årsaken til at de tok barnet etter å ha forsøkt diverse hjelpetiltak noen år. Men for henne var det lettere å fortelle omgivelsene om spiseforstyrrelsene og skylde på den enn at hun lå ruset på sofaen da bv kom på besøk.

Anonymkode: 858d3...d70

[frivis]

En dårlig saksbehandler (trenger ingen utdanning, gjerne ung i 20-årene uten barn) er alt som skal til. Flere ganger ser man BV bruke mye ressursser på falske sjikanerende anonyme bekymringsmeldinger istedet for å bruke dem på barn som lever i voldelige relasjoner. Det er her problemet ligger. Barn som burde fått hjelp får ikke hjelpen dem skal ha fordi BV bruker tiden sin på tullesaker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Skrekkhistoriene om bv kommer fra foreldre som utsettes for det mest grusomme og skambelagte foreldre kan utsettes for. Nemlig å bli fratatt barnet sitt av bv. Hvordan skal du forklare noe slikt til de rundt deg? At du hadde bv rennende på døren pga flere bekymringsmeldinger fra både skole, barnehage og kanskje naboer? Og så viste det seg at det stemte?

Da er det lettere å gi en falsk forklaring til de rundt seg. Tannlegen er feks bare en av mange flere vitner som kanskje kan fortelle noe om barnet kan ha vært utsatt for overgrep. Men tannlegeskrekk med biting o.l er svært vanlig og slett ingen grunn til bekymringsmelding alene. For denne moren eller faren var nok likevel den versjonen tryggest for å få sympati i stedet for å bli uglesett i omgangskretsen.

En annen historie jeg kjenner til var ei mor som står fram i lokalavisa på forsiden med overskriften ‘Mor ble fratatt barnet sitt pga spiseforstyrrelser». I teksten kommer det frem at denne moren hadde slitt  med spiseforstyrrelse i flere år og var åpen om dette. Så hadde noen sendt bekymringsmelding og bv tok barnet. Jeg leste historien og grøsset. Har ei god venninne som jobber i bv og måtte spørre henne om bv virkelig kan ta barn fra foreldre som går i behandling for spiseforstyrrelser. Da svarte venninna mi bastant ‘Nei!’ ‘Du må aldri stole på det du hører og leser om bv fordi det bare er mulig å høre den ene siden av saken siden bv har taushetsplikt. De vil aldri kunne forsvare sin sak om den kommer ut i media.’

Noen år senere fant jeg ut at denne kvinnen hadde slitt med både rus og psykoser i årevis fra hun var tenåring. Hun hadde derfor vært i bv søkelys siden barnet ble født. Jeg vet fortsatt ikke hva som var den endelige årsaken til at de tok barnet etter å ha forsøkt diverse hjelpetiltak noen år. Men for henne var det lettere å fortelle omgivelsene om spiseforstyrrelsene og skylde på den enn at hun lå ruset på sofaen da bv kom på besøk.

Anonymkode: 858d3...d70

Og de gangene foreldre løsriver BV fra taushetsplikten velger de å ikke uttale seg da heller. Men de har vel en unnskyldning klar, som alle andre gangene, hvor de angivelig vektlegger å beskytte barn og foreldre. Må ikke glemme at selv om noen foreldre er dyktige til å dekke over, banalisere og rasjonalisere, så tør jeg faktisk påstå at barnevernet er suverene på dette området. Mye dyktigere enn på fagfeltet sitt, som er på høyde med en middels dårlig forelder som desperat prøver å skjule det ved å bruke de riktige ordene. Hvem har vel noensinne lest om at barnevernet innrømmer at de overdrev noe. For av alle mulige utfall en sak kan ha, så er det sannsynlig at det finnes slike saker og. 

Anonymkode: b0ea6...fbc