Hvordan greie å la " ting gå" ?

[AnonymBruker]

Trenger et seriøst råd om hvordan man skal greie å la " ting gå"? Når det er noe som ikke går på skinner, f. eks på jobb, så kverner det om og om igjen i hodet. Jeg greier ikke la det gå. Ofte kverner det så i hodet at jeg ikke får sove. Jeg klandrer ofte meg selv for det som er problematisk enda det ofte er like så mye andre sitt problem og det blir jeg sliten av. 

Så hvordan skal jeg greie å legge av meg jobbgreier når jeg reiser hjem? Gode råd mottaes med enorm takknemlighet

Anonymkode: 0bc83...e5b

[AnonymBruker]

Har du noen du kan snakke med om disse tingene? Ofte hjelper det å bare tømme seg. Jeg sverger til meditasjon, det hjelper meg masse.

Anonymkode: de785...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du noen du kan snakke med om disse tingene? Ofte hjelper det å bare tømme seg. Jeg sverger til meditasjon, det hjelper meg masse.

Anonymkode: de785...bfe

Ikke slik i hverdagen har jeg noen å t" tømme meg til"  liksom, bare nå og da. Føler det er dumt å bruke venner til det hele tida. 

Anonymkode: 0bc83...e5b

[AnonymBruker]

Sett en grense. Når du er hjemme så må du bare prøve å tenke på ting som er hjemme relatert. Skyv tankene vekk og erstatt de med noen positive. Evt gjøre noe som distraherer deg. Blir aldri helt perfekt men du kan øve på det hver dag. Så blir det bedre etterhvert. Du får ikke betalt for å tenke på ting med jobben etter jobben heller. La det bli igjen på jobb. 

Anonymkode: 009a9...2dc

[AnonymBruker]

Mitt triks: komme til et punkt der man har gjort så mange tabber at det bare ikke er kapasitet til å ta mer innover seg mer 👍

Anonymkode: 4f8a7...568

[AnonymBruker]

Dette er hva psykologer, medisiner og rusmidler er for. 

Anonymkode: 198d8...fe7

[Mona123]

Finn noe annet å drive med som krever oppmerksomhet og ha ordentlig fokus på det. Rydding, trening, oppussing, ny hobby? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt triks: komme til et punkt der man har gjort så mange tabber at det bare ikke er kapasitet til å ta mer innover seg mer 👍

Anonymkode: 4f8a7...568

Haha ja til slutt gir man bare faen automatisk 

Anonymkode: 0a532...e26

[AnonymBruker]

Kjenner denne...

 

Jeg har lært denne lille trikset: pust dypt inn og slipp luften sakte ut mens jeg sier til meg selv: "not my circus, not my monkeys" og så går jeg derfra.. 

 

Du kan ikke bære verden på dine skuldre. Du er ikke ansvarlig for alt og alle. La det gå..

Anonymkode: ac14b...9cc

[AnonymBruker]

Denne har hjulpet meg MYE i livet:

 

Anonymkode: 51d65...979

[AnonymBruker]

Har hatt det som deg, man må bare lære seg å sette grenser for hvor mye jobben skal prege livet. Jeg har et sted på reisen fra jobb der jeg nekter meg selv å tenke på jobben når det stedet er passert. Funket faktisk for meg. 

Anonymkode: e04bb...8ae

[Snublefot62]

Dette krever trening og er ikke gjort i en håndvending.

Det beste rådet jeg kan komme med tror jeg er å huske på at hjernen din er laget for å tenke og planlegge. Det er jobben til hjernen.

Så prøv å skriv ned de tankene du har om jobb når de dukker opp. For eks ei huskeliste over ting du skal ta tak i neste gang du er på jobb eller et lite notat. Digitalt eller på papir. Bare sørg for at du faktisk leser det neste gang du er på jobb.

Poenget med dette er å ta ansvaret for å huske disse tingene bort fra hjernen og deretter distrahere den med noe annet etterpå.

Deretter må du bli god på å skille mellom jobb og privatliv. Jeg vet at mange undervurderer viktigheten av dette klare skillet og mange virker å tenke at det er ikke så farlig å svare på en e-post på kvelden, en melding rett før leggetid. Gå igjennom innboksen før en skal sove etc. Jo, det er farlig. For det vil over tid lage et mønster hvor skille mellom jobb og privatliv er hvisket ut. Og når har en da egentlig fri?

Jeg har etter å ha blitt utbrent lært meg å skille tydelig. Jeg kan godt svare sjefen og de nærmeste kollegaene mine når jeg har fri. Men det er fordi jeg stoler på at de kun tar kontakt en gang i skuddåret når det er faktisk viktig. Men alt annet venter til neste dag.

Og det skal gå helt fint for de aller fleste med mindre jobben din er veldig underbemannet. Og hvem sitt ansvar er det? Ikke ditt. Nettopp.

[AnonymBruker]

Dette kan bli bedre!Jeg har strevd med det samme i mange år men kommet meg ut av det, kvinne i 40 årene.

Det som har hjulpet meg er (hvis det er min feil) er dette mantraet: Jeg gjorde så godt jeg kunne, basert på det jeg visste da. (Det er jo lett å være etterpåklok).

For meg har dette også hengt sammen med min følelse av verdi, min verdi har vært knyttet opp til hvor nyttig jeg føler meg for andre.  Har ofte mentalt tatt på meg ansvar som ikke er mitt. Hvis det kan være tilfelle for deg så kan det hjelpe å jobbe med selv-verdet.

Og enig i at å tvinge seg selv til å bli opptatt av noe annet hjelper, er kværninga ipå kvelden når du skap sove kan en fengende lydbok  eller beroligende musikk kanskje hjelpe. 

 

 

 

Anonymkode: f4678...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette kan bli bedre!Jeg har strevd med det samme i mange år men kommet meg ut av det, kvinne i 40 årene.

Det som har hjulpet meg er (hvis det er min feil) er dette mantraet: Jeg gjorde så godt jeg kunne, basert på det jeg visste da. (Det er jo lett å være etterpåklok).

For meg har dette også hengt sammen med min følelse av verdi, min verdi har vært knyttet opp til hvor nyttig jeg føler meg for andre.  Har ofte mentalt tatt på meg ansvar som ikke er mitt. Hvis det kan være tilfelle for deg så kan det hjelpe å jobbe med selv-verdet.

Og enig i at å tvinge seg selv til å bli opptatt av noe annet hjelper, er kværninga ipå kvelden når du skap sove kan en fengende lydbok  eller beroligende musikk kanskje hjelpe. 

 

 

 

Anonymkode: f4678...521

Ja noe av det verste en kan gjøre er å dømme seg selv i fortiden for ikke å ha gjort det man vet nå. Det kommer en aldri ut av. 

Anonymkode: 0a532...e26