Bryllup man ikke har råd til

[Leo]

Kan noen være så snill å forklare meg poenget med å invitere så mange gjester i sitt eget bryllup at man ikke har råd til å by gjestene på mat og drikke? Kom ikke å fortell meg at det er vanlig å ha svært nær og god kontakt med 80 - 100 mennesker! Er ikke egentlig mange av dem statister i brudens drøm om å være prinsesse for en dag?

Jeg har vært i en del bryllup i mitt liv og ofte har jeg vært invitert som ektefellen/samboeren til fetteren/kameraten til bruden/brudgommen. Ofte har jeg knapt nok møtt hverken brud eller brudgom og lurt på hvorfor jeg i det hele tatt er invitert. Når det da i tillegg forventes at jeg delvis skal betale selv, må jeg si at jeg undres veldig over hva jeg i det hele tatt gjør der! (Jeg har etter hvert forstått poenget, så jeg har funnet ut at det beste for alle parter er at jeg finner på en god unnskyldning og takker pent nei).

I motsetning til hva mange av dere later til å tro, så synes ikke alle som blir invitert i bryllup at det er fantastisk. Mange av gjestene er faktisk relativt uinteressert i det faktum at dere gifter dere og hvis dere tror at dere skal skape "et minne for livet" for samtlige gjester, så vil 99,9% av dere mislykkes. For andre enn de nærmeste, er et bryllup et opplegg i en kirke med ei dame i hvit kjole og en fyr i dress. Deretter er det masse venting hvor man kan få kranglet seg til en drink hvis man er heldig og så får man endelig mat. Underveis i måltidet må man høre på en masse tullprat før man endelig kan benytte anledningen til å ta seg en skikkelig fest. Denne festen er ikke vesensforskjellig fra andre fester og ut på natten drar man hjem.

Når kjolen, bryllupsreisen, ringene osv. osv. skal betales er det ikke noe problem, men når gjestene skal ha sitt er, lommeboken plutselig tom. Er ikke det et signal om at man egentlig ikke er så interessert i disse gjestene? Hvis man virkelig var opptatt av gjestenes ve og vel, kunne man vel bare gifte seg i en enkel kjole og be disse gjestene man påstår å bry seg så mye om på en skikkelig fest? Og hvis bryllupsreisen er hovedpoenget, kan man vel ordne en enkel vielse og dra avgårde?

Til dere som har tenkt å argumentere med at folk må få gjøre som de vil er svaret at selvfølgelig må de det! Jeg vil bare gjerne vite hva som er vitsen. Dere andre som sier at jeg bare er sjalu og at dette vil jeg forstå når jeg skal arrangere bryllup selv, kan jeg fortelle at jeg har vært gift to ganger.

Det mest minneverdige bryllupet jeg noengang har vært i kostet for øvrig under 5.000 kroner alt inkludert....

[Gjest gjest1]

Først og fremst må eg sei at eg syns det er leit at du ikkje har så gode bryllups-erfaringar, men så må eg også sei meg einig med deg... Eg forstår heller ikkje vitsen med alt alltid.. Vi ordnar oss rimelege klede og ventar med bryllupsreisa til vi får råd, nettopp for å kunne arrangere ein bryllupsfest innanfor dei rammene vi ynskjer.

Men oss om det...

[Leo]

Først og fremst må eg sei at eg syns det er leit at du ikkje har så gode bryllups-erfaringar

←

Jeg har mange gode bryllupserfaringer også, jeg, men de stammer ikke fra disse "wannabe-Gudfaren-arrangementene" som bærer ett sørgelig preg av mangel på penger og stil.

[Gjest gjest1]

Kan noen være så snill å forklare meg poenget med å invitere så mange gjester i sitt eget bryllup at man ikke har råd til å by gjestene på mat og drikke? Kom ikke å fortell meg at det er vanlig å ha svært nær og god kontakt med 80 - 100 mennesker! Er ikke egentlig mange av dem statister i brudens drøm om å være prinsesse for en dag?

Jeg har vært i en del bryllup i mitt liv og ofte har jeg vært invitert som ektefellen/samboeren til fetteren/kameraten til bruden/brudgommen. Ofte har jeg knapt nok møtt hverken brud eller brudgom og lurt på hvorfor jeg i det hele tatt er invitert. Når det da i tillegg forventes at jeg delvis skal betale selv, må jeg si at jeg undres veldig over hva jeg i det hele tatt gjør der! (Jeg har etter hvert forstått poenget, så jeg har funnet ut at det beste for alle parter er at jeg finner på en god unnskyldning og takker pent nei).

I motsetning til hva mange av dere later til å tro, så synes ikke alle som blir invitert i bryllup at det er fantastisk. Mange av gjestene er faktisk relativt uinteressert i det faktum at dere gifter dere og hvis dere tror at dere skal skape "et minne for livet" for samtlige gjester, så vil 99,9% av dere mislykkes. For andre enn de nærmeste, er et bryllup et opplegg i en kirke med ei dame i hvit kjole og en fyr i dress. Deretter er det masse venting hvor man kan få kranglet seg til en drink hvis man er heldig og så får man endelig mat. Underveis i måltidet må man høre på en masse tullprat før man endelig kan benytte anledningen til å ta seg en skikkelig fest. Denne festen er ikke vesensforskjellig fra andre fester og ut på natten drar man hjem.

Når kjolen, bryllupsreisen, ringene osv. osv. skal betales er det ikke noe problem, men når gjestene skal ha sitt er, lommeboken plutselig tom. Er ikke det et signal om at man egentlig ikke er så interessert i disse gjestene? Hvis man virkelig var opptatt av gjestenes ve og vel, kunne man vel bare gifte seg i en enkel kjole og be disse gjestene man påstår å bry seg så mye om på en skikkelig fest? Og hvis bryllupsreisen er hovedpoenget, kan man vel ordne en enkel vielse og dra avgårde?

Til dere som har tenkt å argumentere med at folk må få gjøre som de vil er svaret at selvfølgelig må de det! Jeg vil bare gjerne vite hva som er vitsen. Dere andre som sier at jeg bare er sjalu og at dette vil jeg forstå når jeg skal arrangere bryllup selv, kan jeg fortelle at jeg har vært gift to ganger.

Det mest minneverdige bryllupet jeg noengang har vært i kostet for øvrig under 5.000 kroner alt inkludert....

←

Jeg så enig, så enig!

Selv har jeg aldri drømt om å være hvit brud med stort bryllup. Jeg ser heller for meg en intim vielse i kanskje et annet land med noen par nærme venner og kanskje foreldrepar.

Min søster og samboeren reiste nylig til usa med datteren sin og giftet seg hemmelig og da de kom hjem hadde de en bryllupsfest med de nærmeste til stede. Det var veldig kjekt, spesielt siden vi slapp unna kirkesermonien og alt det høytidlige!

[Lassie]

Tja, vet ikke riktig hva jeg skal skrive her, jeg.

For det første så er vi blant dem som inviterer med oss folk som må betale for maten sjøl. (Orker ikke ta den diskusjonen en gang til, den har jeg tatt før her) Så sånn sett burde jeg vel føle meg truffet. Men jeg gjør ikke det, fordi vi skal kun ha med oss de aller nærmeste, de som det betyr noe for å få være sammen med oss denne dagen, og de som vi bryr oss om og som vi ønsker skal dele dagen med oss.

Vi hadde ikke råd til noe svært bryllup, ikke vil vi ha det heller. Men vi ønsker at våre nærmeste (dvs. foreldre og søsken med sine respektive + to vennepar) skal dele dagen med oss, og vi vet at de setter pris på å få kunne ta del i denne dagen også.

Så vi snakket med våre nærmeste, forklarte hvordan vi tenkte, og de syntes det var en god idè. Siden vi har alt vi trenger, - vi er allerede ganske etablerte, så ønsket vi at familiene våre skulle bli med ut og spise en bedre middag for egen regning - på vår bryllupsdag, istedenfor å gi oss gaver.

Denne ideen falt begge våre familier for, og alle er happy. Vi har valgt en middag som koster hver person 320kr + drikke, og alle har visst om det i ett år i forveien - dermed har alle hatt muligheten til å spare opp penger om de hadde dårlig råd. Likevel slipper de å tenke på hva de skal kjøpe til oss og hvor mye penger de skal bruke.

For oss betyr det så mye mer at de er med og spiser middag med oss, enn at de skal kjøpe "ubetydelige" materielle ting til oss som vi egentlig ikke har bruk for. Vi hadde ikke hatt noen mulighet til å betale middag for våre nærmeste, vi er tilsammen en ganske svær familie, men da var denne løsningen ypperlig.

Så som sagt, jeg vet ikke riktig om jeg skal føle meg truffet av innlegget ditt eller ikke...

Når det er sagt, så er jeg helt enig med at jeg ikke skjønner hva som er vitsen med å be alle disse 100 folka som man vanligvis ser kun ved... ja, slike anledninger. Jeg tror det er litt sånn "storhetsgreie" folk driver med, evt mest mulig gaver...

Jeg vet ikke, kan ikke svare på det siden vi ikke gjør det slik selv, men jeg kan ikke tenke meg hvorfor det er så viktig at tanta til mamma på over 90 skal bli invitert i mitt bryllup for å si det sånn. Jeg har da aldri noe kontakt med henne ellers likevel...

Jeg forstår likevel GODT de som heller prioriterer pengene sine på ringer, kjole osv. For det første, det er meningen at man skal bære disse ringene for resten av sitt liv - og da forstår jeg at folk vil bruke litt penger på dem. Vi har ikke brukt så mye penger på våre, men vi har likevel valgt de vi ville ha uten å tenke på kroner og øre.

Kjole. Vel, jeg har iallfall planer om å bruke brudekjole og i det hele tatt gifte meg kun en gang, og da synes jeg faktisk ikke det gjør noe om folk bruker mange penger på det. Om det ikke er så fantastisk dag for alle andre å se oss stå i pene klær og greier, så er det jo det for OSS. Og vi ønsker å gjøre det på den måten vi gjør det, og for OSS spiller det kanskje en rolle hvilken kjole vi har.

Jeg har iallfall IKKE kjøpt kjolen min etter hva jeg tror gjestene vil like, jeg har kjøpt kjole etter hvordan JEG vil ha den, slik at JEG kan føle meg fin

[Leo]

Så som sagt, jeg vet ikke riktig om jeg skal føle meg truffet av innlegget ditt eller ikke...

←

Nei, du trenger ikke føle deg spesielt truffet, Lassie

Men, jeg kom på noe da du nevnte kjole... (Og jeg tenker fremdeles ikke på deg ): Hva i all verden er vitsen med å stappe en gjennomsnittlig, halvfeit norsk småbarnsmor inn i en hvit designerkjole til flere tusen kroner. Ikke et vondt ord om nevnte småbarnsmødre, men svært mange av dem kler ikke hvite, ettersittende designerkjoler og ville tatt seg langt bedre ut i noe annet.

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri hørt om bryllupsgjester som må betale maten sin selv. Jeg er nesten litt rystet.

Er det ikke vanlig å spare opp litt så man har råd til et nogen lunde ok bryllup? Eller ta opp ett lite lån? Har skjønt at det er ganske så vanlig.

Jeg skal ihvertfall ikke stelle i stand bryllup og be gjestene mine betale for maten!!

[Gjest Gjest]

Nei, du trenger ikke føle deg spesielt truffet, Lassie

Men, jeg kom på noe da du nevnte kjole... (Og jeg tenker fremdeles ikke på deg ): Hva i all verden er vitsen med å stappe en gjennomsnittlig, halvfeit norsk småbarnsmor inn i en hvit designerkjole til flere tusen kroner. Ikke et vondt ord om nevnte småbarnsmødre, men svært mange av dem kler ikke hvite, ettersittende designerkjoler og ville tatt seg langt bedre ut i noe annet.

←

Jeg må bare si her Leo, at jeg syns du har et utrolig dårlig syn på dette her! SÅ, skulle ikke normale kvinner få ikle seg hvite bryllupskjoler? Hvorfor startet du denne tråden egentlig? Misunnelig på de som gifter seg eller?

[Gjest Markblomsten]

Det er nok uliketradisjoner for bryllup i ulike slekter. Vi er av de somhar valgt å ha et relativt stort bryllup med ca 100 gjester. V har festen på en grendahus og gjestene får tre-retters med drikke, kaffe avec og deretter full fest - alt på vår regning. Så vi har altså ventet med bryllupet til vi hadde økonomi til de rammene vi ønsker. Så jeg har ikke dårlig samvittighet for penger vi har brukt hverken på kjole, ringer elelr bryllupsreise. Nå skal det jo sies at vi ikke akkurat har vaglt superdyre alternativer da

Når det gjelder antall gjester, så er de valgt ut fra slekt vi har kontakt med (les: ser flere ganger i året på tross av geografiske delvis store avstander) samt endel venner. Familiene våre er ganske store i utgangspunktet, så et "lite" intimt bryllup med kun de nærmeste (foreldre søsken, besteforeldre) ville utgjort et bryllupe på ca 25 gjester. da sier det seg selv at det blir stort. Noen mener kanskje vi har bed mange venner, men når man har god kontakt med barndomsvenninner, holder kontakten med en del studievenner, og har fått nye venner i tillegg til disse etter at vi flyttet for å begynne å jobbe, så sier det seg nesten selv. Vi har derimot bevisst kuttet ut søskenbarn vi ikke har kontakt med og gamler tanter og onkler vi aldri ser da vi kun vil ha de vi faktisk KJENNER i bryllupet våre. Likevel kommer vi altså opp i 100 gjester.

Oss om det

[Floja Felíz]

Jeg vet ikke hvor store omgangskretser som er vanlig å ha, men jeg skjønner ikke at det er så uvanlig å kunne samle 40 av familien som man har et godt forhold til pluss gode venner. (med 80 gjester blir det bare 40 på hver vettu Leo, hvis du regner litt...) Jeg har i alle fall ikke problemer med det, jeg har et godt forhold til slekta og kan heldigvis si at jeg har 20 venner som mer enn gjerne vil ta del i min store dag. Jeg synes også at min fetter skal få lov til å ta med seg sin nye kjæreste selv om jeg ikke kjenner henne så godt enda. Det vil jeg da si er å tenke på gjestene?

Jeg tipper denne tråden er "inspirert" av de trådene hvor det er snakk om kaffegjester eller ikke og fri bar eller ikke, og jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Hadde det vært snakk om et alkoholfritt bryllup hadde ingen reagert på det, men så snart man spanderer god vin til maten "må man jammen spandere alkohol resten av kvelden også". MÅ man virkelig ha gratis alkohol for å arrangere en bryllupsfest som du er fornøyd med? Da tror jeg du har misforstått poenget med hele greia.

Kan ikke folk som ikke har all verdens med penger også få lov til å finne gode løsninger slik at de kan ha det bryllupet som både de og deres familie ofte drømmer om? Jeg håper da virkelig at min familie og mine gode venner som takker ja til invitasjonen faktisk ikke bryr seg om de blir invitert "bare" til kaffe så lenge det er gjort konsekvent, og at de er der fordi de vil overvære denne dagen sammen med oss, ikke for å bli oppvartet. Hvis gjestene er "relativt uinteresserte" i at vi gifter oss kan de takke nei!

Folk må få ha så store eller små bryllup de vil, og kle seg i den hvite drømmekjolen de ønsker uten at folk som du skal klage på det. Hold det for deg selv, og takk nei til invitasjonen, og la folk få drømmedagen sin. Eller er det du som skal bestemme hvordan drømmedagen deres burde være??

Har du ikke 40 personer som bryr seg om deg, så deg om det, men det har jeg, og jeg gleder meg til å invitere dem, både middags- og kaffegjester, til bryllupfest. -og jeg vet at de kommer og gleder seg over begivenheten asmmen med meg og brudgommen, selv om de må betale drinkene sine selv!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvor store omgangskretser som er vanlig å ha, men jeg skjønner ikke at det er så uvanlig å kunne samle 40 av familien som man har et godt forhold til pluss gode venner. (med 80 gjester blir det bare 40 på hver vettu Leo, hvis du regner litt...) Jeg har i alle fall ikke problemer med det, jeg har et godt forhold til slekta og kan heldigvis si at jeg har 20 venner som mer enn gjerne vil ta del i min store dag. Jeg synes også at min fetter skal få lov til å ta med seg sin nye kjæreste selv om jeg ikke kjenner henne så godt enda. Det vil jeg da si er å tenke på gjestene?

Jeg tipper denne tråden er "inspirert" av de trådene hvor det er snakk om kaffegjester eller ikke og fri bar eller ikke, og jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Hadde det vært snakk om et alkoholfritt bryllup hadde ingen reagert på det, men så snart man spanderer god vin til maten "må man jammen spandere alkohol resten av kvelden også". MÅ man virkelig ha gratis alkohol for å arrangere en bryllupsfest som du er fornøyd med? Da tror jeg du har misforstått poenget med hele greia.

Kan ikke folk som ikke har all verdens med penger også få lov til å finne gode løsninger slik at de kan ha det bryllupet som både de og deres familie ofte drømmer om? Jeg håper da virkelig at min familie og mine gode venner som takker ja til invitasjonen faktisk ikke bryr seg om de blir invitert "bare" til kaffe så lenge det er gjort konsekvent, og at de er der fordi de vil overvære denne dagen sammen med oss, ikke for å bli oppvartet. Hvis gjestene er "relativt uinteresserte" i at vi gifter oss kan de takke nei!

Folk må få ha så store eller små bryllup de vil, og kle seg i den hvite drømmekjolen de ønsker uten at folk som du skal klage på det. Hold det for deg selv, og takk nei til invitasjonen, og la folk få drømmedagen sin. Eller er det du som skal bestemme hvordan drømmedagen deres burde være??

Har du ikke 40 personer som bryr seg om deg, så deg om det, men det har jeg, og jeg gleder meg til å invitere dem, både middags- og kaffegjester, til bryllupfest. -og jeg vet at de kommer og gleder seg over begivenheten asmmen med meg og brudgommen, selv om de må betale drinkene sine selv!

←

Man må ikke servere alkohol resten av kvelden fordi om man har vin til maten nei. MEN hvis man skal servere alkohol senere på kvelden er det utrolig frekt å be gjestene betale for dette. Har man bar, bør det være fri bar i et selskap.

Dette handler ikke om alkoholfrie bryllup, men om man kan be gjestene betale for en del av feiringen, og det kunne aldri falle meg inn ihvertfall.

[Floja Felíz]

Man må ikke servere alkohol resten av kvelden fordi om man har vin til maten nei. MEN hvis man skal servere alkohol senere på kvelden er det utrolig frekt å be gjestene betale for dette. Har man bar, bør det være fri bar i et selskap.

Dette handler ikke om alkoholfrie bryllup, men om man kan be gjestene betale for en del av feiringen, og det kunne aldri falle meg inn ihvertfall.

←

De MÅ jo ikke drikke mer.

[Gjest gjesta]

Knakende bra innlegg Leo, jeg er så hjertens enig!

Jeg har vært i flere bryllup som en fjern slektning, eller fordi jeg har vært noen kjæreste/samboer. Mang en gang har jeg angret som en hund på at jeg takket ja til å komme. Det har vel gjerne vært når jeg står med lommeboka mi i hånda foran en bar, for å få meg noe å drikke.

Når jeg tenker meg om har jeg vel gjerne takket ja fordi samboer/kjærste helst vil slippe å gå alene på det enorme "sleksstevnet".

[salsera]

Nå er ikke jeg gift, men jeg fikk lyst til å fortelle om et flott, men veldig annerledes bryllup jeg var i for ikke så lenge siden. Brudeparet hadde ganske dårlig råd, men det betyr mye for dem å være gift, så de giftet seg allikevel. Her har jeg ofte følelsen av at man først kan gifte seg når man har spart lenge nok...

Bryllupet ble litt spleiselag og litt påspandert.

Etter vielsen dro vi hjem til brudeparet og spiste en sen frokost sammen. Rundstykker, en kokte egg, en hadde med masse pålegg... Det var kjempekoselig. Etter frokosten begynte en å spille gitar og synge og ikke lenge etterpå strømte musikk også ut over anlegget og danset på stuegulvet begynte. Eller satt vi og skravet og koste oss.

Noen timer senere ble det middag. Den var delvis take-away og delvis hjemmelaget og tilberedt dagen før (Bruda er utrolig flink til å lage mat). Etter middag ble det kaffe og kake. Vi to forloverne hadde laget hver vår kake til brudeparet (det var det de ønsket seg til dagen av oss, men vi hadde med oss en personlig gave i tillegg, fordi vi hadde lyst til det).

Det var det morsomste bryllupet jeg har vært på. Brudeparet har mange gode minner, flotte bilder og har ikke ruinert seg. Gjestene var alle i kjempegodt humør og også svært fornøyde med feiringen. (Vi var kanskje 20-30 stykker stuet inn i en 70 kvadratmeter leilighet.)

Jeg har vært på andre, mer tradisjonelle og større bryllup, men sammenlignet med dette var de ganske kjedelige. Stivt og mer upersonlig, riktignok med finere mat og mer oppvartning, men ikke på langt nær så god stemning.

Håper det ikke ble for på kanten av temaet. Det jeg ville uttrykke er at det ikke er hvor god råd man har, som avgjør om et bryllup blir vellykket, men at brudeparet har lyst til å gifte seg, har lyst til å feire sammen med familie og venner, våger å tenke litt utradisjonelt. Det passer nok ikke for alle, men de som prøver, får en minst like minneverdig dag. Bordpynt, blomster, kjoler, mat og alt det andre som koster penger, er ikke det jeg hukser fra bryllupene jeg har vært på.

[Floja Felíz]

Det høres ut som et fantastisk bryllup, salsera!

[Gjest Gjest]

De MÅ jo ikke drikke mer.

←

Nei de må ikke drikke mer, men hvis de har lyst å drikke mer, og det er en bar i lokalet, skal vel ikke de som er gjester stå der og betale for drikke i et selskap de er invitert i?

[Floja Felíz]

Nei de må ikke drikke mer, men hvis de har lyst å drikke mer, og det er en bar i lokalet, skal vel ikke de som er gjester stå der og betale for drikke i et selskap de er invitert i?

←

Jo, det ser jeg ingen problemer med. SÅ forskjellige kan vi være. Men det er da ikke vits i å påstå at ens egen mening er den eneste rette? Dette informerer man jo om i invitasjonen, og da er det vel bare å si nei takk hvis det er et problem å betale i baren selv?

[Gjest Gjest]

Nei de må ikke drikke mer, men hvis de har lyst å drikke mer, og det er en bar i lokalet, skal vel ikke de som er gjester stå der og betale for drikke i et selskap de er invitert i?

←

Godt sagt

[Susan Sto Helit]

Nå er ikke jeg gift, men jeg fikk lyst til å fortelle om et flott, men veldig annerledes bryllup jeg var i for ikke så lenge siden. Brudeparet hadde ganske dårlig råd, men det betyr mye for dem å være gift, så de giftet seg allikevel. Her har jeg ofte følelsen av at man først kan gifte seg når man har spart lenge nok...

Bryllupet ble litt spleiselag og litt påspandert.

Etter vielsen dro vi hjem til brudeparet og spiste en sen frokost sammen. Rundstykker, en kokte egg, en hadde med masse pålegg... Det var kjempekoselig. Etter frokosten begynte en å spille gitar og synge og ikke lenge etterpå strømte musikk også ut over anlegget og danset på stuegulvet begynte. Eller satt vi og skravet og koste oss.

Noen timer senere ble det middag. Den var delvis take-away og delvis hjemmelaget og tilberedt dagen før (Bruda er utrolig flink til å lage mat). Etter middag ble det kaffe og kake. Vi to forloverne hadde laget hver vår kake til brudeparet (det var det de ønsket seg til dagen av oss, men vi hadde med oss en personlig gave i tillegg, fordi vi hadde lyst til det).

Det var det morsomste bryllupet jeg har vært på. Brudeparet har mange gode minner, flotte bilder og har ikke ruinert seg. Gjestene var alle i kjempegodt humør og også svært fornøyde med feiringen. (Vi var kanskje 20-30 stykker stuet inn i en 70 kvadratmeter leilighet.)

Jeg har vært på andre, mer tradisjonelle og større bryllup, men sammenlignet med dette var de ganske kjedelige. Stivt og mer upersonlig, riktignok med finere mat og mer oppvartning, men ikke på langt nær så god stemning.

Håper det ikke ble for på kanten av temaet. Det jeg ville uttrykke er at det ikke er hvor god råd man har, som avgjør om et bryllup blir vellykket, men at brudeparet har lyst til å gifte seg, har lyst til å feire sammen med familie og venner, våger å tenke litt utradisjonelt. Det passer nok ikke for alle, men de som prøver, får en minst like minneverdig dag. Bordpynt, blomster, kjoler, mat og alt det andre som koster penger, er ikke det jeg hukser fra bryllupene jeg har vært på.

←

Her er det noen som har tenkt over hva som er viktig for dem, og lagt opp bryllupet sitt på en kjempeflott måte etter hva de ønsket OG hadde råd til. Tror det er mange av de som arrangerer store bryllup der gjestene må betale endel for seg som kanskje kunne fått en minst like bra feiring ved å tenke litt utradisjonelt.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg er så enig. Det er bare tull å invitere til Ronjaröverdattersfester nå. Ser IKKE vitsen. Har selv värt på flere av sorten, og jeg föler meg alltid like dum da jeg skal gratulere bruden som ikke kjenner meg!