Hvordan leve bra sammen i 50-åra når barna har flyttet ut?

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har hatt et langt liv sammen. Barna har flyttet ut. Vi deler noen interesser og kan fortsatt ha interessante samtaler. Han er en god venn og støtte. Samtidig er det ganske dødt på kjærestefronten. Lite kjærtegn og nærhet. Vi sier sjelden at vi er glad i hverandre. Det er som om vi er to room mates, liksom.

Kjenner at jeg ønsker noe mer, og savner mye. Skal jeg ha det slik resten av livet? Har forsøkt å få i gang en samtale med han om disse tingene, men han liker ikke slike samtaler og blir fort irritert. Han vil ikke i parterapi. Virker som han er fornøyd med å bare ha et vennskap. Han er også null interessert i sex.

Hva kan man forvente i denne fasen av livet? Vi deler hus, hytter og familie, og det beste hadde vært å fortsette å holde sammen.

Ønsker gjerne svar og tips fra noen i samme livsfase.

Anonymkode: 5210b...3ba

[AnonymBruker]

Er ikke i samme livsfase, men har venninner som er. Er selv barnløs, så har det like fint nå i denne alderen, som da vi var nyforelsket, bare på en annen måte. 

Er de som gikk for tungt inn i Familien.AS i mange år. Som kritiserte andre for å ta datenights, og helgeturer. Der man bare kunne være naturlig sammen som par. 

Det var ikke ment som kritikk til deg, men et lite "spark bak" til andre som leser denne tråden. 

Så er det mulig å snu det nå?

Med en partner som ikke vil ta dialogen er det tøft, om i det hele tatt mulig. Svaret mitt er at ja, det går, men man må være to som jobber sammen for å finne tilbake til det man hadde, i kombinasjon med det man ønsker for fremtiden?

Om jeg hadde gått? Uten kommunikasjon og fysisk nærhet.. Ja, da ville jeg heller vært ensom alene. Men er jo lettere sagt enn gjort når man først har et felles liv. 

Anonymkode: dc487...36e

[Nymerïa]

Han ønsker tydeligvis ikke det samme som deg. Og når han ikke vil snakke om det heller, så klarer jeg ikke helt å se at det er noe du kan gjøre.

Enn om du snur på det og spør om hva han ser for seg? Er det noe han drømmer om fremover? Noe han hadde syntes det var hyggelig at dere gjør sammen? Da er det ikke så problemfokusert og kanskje er det lettere å få han i tale.

En annen ting er jo at du kan fylle livet ditt med mening utover han. Se om du finner nye venner og interesser. Kanskje er det sundt for dere at du ikke er så tilgjengelig.

Men til syvende og sist vil jeg si at jeg tror de fleste har forståelse for det om du går videre uten han siden dere har for forskjellige syn på hva et godt forhold er.

[AnonymBruker]

En del menn forstår handlinger bedre enn ord. Få han med deg på aktiviteter og gjør morsomme ting sammen, skap minner og bygg opp kjæresteforholdet. 
En livshistorie sammen er verdt å jobbe for! 

Anonymkode: 97aa8...a9e

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann og jeg har hatt et langt liv sammen. Barna har flyttet ut. Vi deler noen interesser og kan fortsatt ha interessante samtaler. Han er en god venn og støtte. Samtidig er det ganske dødt på kjærestefronten. Lite kjærtegn og nærhet. Vi sier sjelden at vi er glad i hverandre. Det er som om vi er to room mates, liksom.

Kjenner at jeg ønsker noe mer, og savner mye. Skal jeg ha det slik resten av livet? Har forsøkt å få i gang en samtale med han om disse tingene, men han liker ikke slike samtaler og blir fort irritert. Han vil ikke i parterapi. Virker som han er fornøyd med å bare ha et vennskap. Han er også null interessert i sex.

Hva kan man forvente i denne fasen av livet? Vi deler hus, hytter og familie, og det beste hadde vært å fortsette å holde sammen.

Ønsker gjerne svar og tips fra noen i samme livsfase.

Anonymkode: 5210b...3ba

 

 

Du har forsøkt å snakke med han, så han vet at du har disse tankene? 

 

Endret 9 timer siden av klarinetta

[Brunello]

Jeg tror faktisk en av de mest negative sidene ved å få barn tidlig, er at man har så mye igjen av livet etter at barna har flyttet ut. Mange merker at de er forskjellige, og at de ikke orker å leve sammen i 30-40 år til uten et felles prosjekt (barna). Mange har også holdt sammen på grunn av barna.

Får man barn senere og er rundt 60 når den siste flytter ut, vil man ofte ha slått seg til ro og tidsperspektivet er kortere.

Men dette er selvsagt bare en teori fra min side etter å ha observert de som skiller seg i eget miljø. Selvsagt mange avvik også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En del menn forstår handlinger bedre enn ord. Få han med deg på aktiviteter og gjør morsomme ting sammen, skap minner og bygg opp kjæresteforholdet. 
En livshistorie sammen er verdt å jobbe for! 

Anonymkode: 97aa8...a9e

Gjør ditt, gjør datt. Skal hun gjøre ham motivert også? En venn uten sex, det kan de fortsette med, også etter at de flytter fra hverandre. Hun jeg er sammen med, har en slik eks, og de kan godt dra på tur sammen med felles voksne barn, feire ting sammen etc. For å finne glede i livet, så kommer hun til meg. M55

Anonymkode: 1c04a...d19

[Trolltunge]

Brunello skrev (5 timer siden):

Jeg tror faktisk en av de mest negative sidene ved å få barn tidlig, er at man har så mye igjen av livet etter at barna har flyttet ut. Mange merker at de er forskjellige, og at de ikke orker å leve sammen i 30-40 år til uten et felles prosjekt (barna). Mange har også holdt sammen på grunn av barna.

Får man barn senere og er rundt 60 når den siste flytter ut, vil man ofte ha slått seg til ro og tidsperspektivet er kortere.

Men dette er selvsagt bare en teori fra min side etter å ha observert de som skiller seg i eget miljø. Selvsagt mange avvik også.

Åh, jeg har tenkt at det er fordelen ved å få barn tidlig. Jeg synes det er helt fantastisk at vi fremdeles er relativt unge nå når barna er voksne. 

Vi har 1000 prosjekter og planer. Det føles iallefall slik. I fjor fikk vi oppfylt en stor drøm vi har hatt i 20 år, i år har vi reist på mange turer, og har en til i vente, neste år er det også masse planer. Vi nyter det. Ungene er ikke flyttet ut ennå, ene flyttet nylig hjem igjen, men akkurat det har ikke så mye å si egentlig. Vi har friheten til alt nå, og flytter de ut blir det det samme. Å se dem mindre blir eneste forskjellen. Ja noe mindre husarbeid også. 😁

Nå har riktignok vi gjort oss ferdig med utfordringer i forholdet, forhåpentligvis, og trives sammen, men slikt trenger innsats. Vi har ikke kommet gratis til dette heller, og den manglende frihet jeg har nå er at jeg selvfølgelig må ta hensyn til hans ønsker også. Det finnes ting jeg ønsker, som ikke han ønsker, og motsatt, men vi satser selvfølgelig på det vi begge liker. Slik må det være i hovedsak, selv om vi begge også gjør ting med venner. 

Synes det er utrolig bra at vi fikk barn relativt tidlig jeg. Ikke så veldig tidlig heller, kunne godt vært tidligere også, men i forhold til venner var vi tidlig ute, og de gir uttrykk for at de gleder seg til samme frihet. Vært litt småmisunnelig på oss de siste årene, men da minner jeg dem om at de hadde den friheten da jeg allerede hadde barn, og at snart... 

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å ikke leve når man kan. Om din mann ikke ønsker å gjøre noe med det og du ikke ønsker å leve sånn så er alternativet å gå fra ham. 

Anonymkode: 834b2...9f7

[Brunello]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Åh, jeg har tenkt at det er fordelen ved å få barn tidlig. Jeg synes det er helt fantastisk at vi fremdeles er relativt unge nå når barna er voksne. 

Vi har 1000 prosjekter og planer. Det føles iallefall slik. I fjor fikk vi oppfylt en stor drøm vi har hatt i 20 år, i år har vi reist på mange turer, og har en til i vente, neste år er det også masse planer. Vi nyter det. Ungene er ikke flyttet ut ennå, ene flyttet nylig hjem igjen, men akkurat det har ikke så mye å si egentlig. Vi har friheten til alt nå, og flytter de ut blir det det samme. Å se dem mindre blir eneste forskjellen. Ja noe mindre husarbeid også. 😁

Nå har riktignok vi gjort oss ferdig med utfordringer i forholdet, forhåpentligvis, og trives sammen, men slikt trenger innsats. Vi har ikke kommet gratis til dette heller, og den manglende frihet jeg har nå er at jeg selvfølgelig må ta hensyn til hans ønsker også. Det finnes ting jeg ønsker, som ikke han ønsker, og motsatt, men vi satser selvfølgelig på det vi begge liker. Slik må det være i hovedsak, selv om vi begge også gjør ting med venner. 

Synes det er utrolig bra at vi fikk barn relativt tidlig jeg. Ikke så veldig tidlig heller, kunne godt vært tidligere også, men i forhold til venner var vi tidlig ute, og de gir uttrykk for at de gleder seg til samme frihet. Vært litt småmisunnelig på oss de siste årene, men da minner jeg dem om at de hadde den friheten da jeg allerede hadde barn, og at snart... 

Som sagt bare observasjoner fra omgangskrets, barnas klassekameraters foreldre og kolleger, men på meg virker det som at de er vesentlig større risiko for brudd når man får barn tidlig.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange kvinner kjenner på dette. Barna flytter ut og overgangsalderen kommer samtidig, og mange av oss spør oss "er dette alt?". Og vi finner ofte ut at "nei, dette skal ikke være alt!" og vi er klare for å nyte livet. 

Samtidig faller testosteronnivået på  mennene, så de blir mer glad i godstol og tv, rutinepreget liv og de får mindre sexlyst. 

Har ikke noen gode råd dessverre. 

Anonymkode: 9b067...3c8

[Trolltunge]

Brunello skrev (1 time siden):

Som sagt bare observasjoner fra omgangskrets, barnas klassekameraters foreldre og kolleger, men på meg virker det som at de er vesentlig større risiko for brudd når man får barn tidlig.

Det er nok vesentlig større risiko for brudd om man ikke ivaretar par- relasjonen godt nok på alle måter. Å bli så gammel at man ikke ser vitsen med å gå, men heller være ulykkelig sammen, anser jeg ikke som en god løsning. Den gode løsningen er gjøre nødvendig innsats for å ha et godt forhold, uansett alder. Da holder man mest sannsynlig sammen, og er glad for det. Glad for hverandre. 

Ikke helt usannsynlig at du har litt rett, men at  løsningen på å unngå skilsmisse er å bli så gammel når barna flytter ut at man ikke orker/våger/ser vits i å søke et bedre liv synes jeg er en dårlig løsning. De par jeg kjenner som tidlig i livet ble par holder forsåvidt også sammen. Altså der de var tenåring da de møttes, og ble voksne sammen. Det som har røket, alle sammen, var par med stor aldersforskjell. Nå er dette også bare mine erfaringer fra omgangskrets, og der er det også som du påpeker noen som fikk barn tidlig med en partner de ikke holdt sammen med, men samtlige av dem har så holdt sammen med sin livspartner de fikk flere barn med. Jeg får se hva som skjer når alle har barn som flytter ut. Min krets er ikke kommet dit ennå. Generasjonen før oss holder i stor grad sammen. 

Å holde sammen uten å like hverandre er et dårlig mål. Man har (såvidt vi vet) bare ett liv. Et bedre mål må da være at par har det godt nok sammen til å ønske å være sammen.