Ny student, ennå ikke fått meg venner...

[AnonymBruker]

Hei

Jeg begynte som ny student nå i høst. Var veldig motivert og så lyst på det å skulle få meg nye venner og relasjoner. Har lenge følt meg ensom på hjemstedet mitt, selv om jeg hadde venner og folk rundt meg. Dette er barndomsvenner som jeg har vært med siden barneskolen. De siste årene har jeg følt at jeg har vokst fra dem - hver gang vi finner på noe, må jeg innta en personlighet med holdninger og humor som ikke lenger faller naturlig for meg. Det er som om jeg tar på meg en maske for å fortsatt passe inn med dem som jeg har vært med de siste 15 årene av livet mitt. Da jeg flyttet for å studere var det utrolig befriende å endelig kunne starte med blanke ark, og være meg selv fra starten av.

Slik har det dessverre ikke blitt. Jeg har noen få som jeg kan sitte og prate med i forelesninger. I pausene samler vi oss ofte litt flere, og jeg blir ofte stående og lytte til dem. Dersom jeg steller meg alene, er det ingen som av fri vilje oppsøker meg. Alle har alltid noen andre de heller snakker med eller oppsøker. Utenom skolen, skjer det ingenting. Jeg blir aldri spurt om jeg vil være med på noe eller hva slags planer jeg har for kvelden/helgen. Jeg har flere ganger vært den første til å ta initiativ til disse spørsmålene, men blir omtrent aldri spurt tilbake. På mandager blir jeg ofte stående og lytte til alt det morsomme flere av dem har gjort sammen i helgen. Jeg føler meg helt usynlig og verdiløs, og denne ensomheten begynner å gå utover psyken min.

Det verste av alt er at i hele oktober arrangeres det en rekke konserter, festligheter og andre kulturarrangementer på studentsamfunnet her. De fleste billettene ble sluppet forrige uke, og forsvant fort. Jeg kjøpte ingenting, nettopp fordi jeg ikke har noen å gå med, eller spørre om å være med. Ingen har heller spurt meg om jeg har kjøpt noen billetter, eller om jeg ville være med noen. Dette er blytungt for meg, spesielt når det var nettopp det sosiale jeg så veldig frem til ved å begynne å studere... De siste dagene har jeg både hørt og spurt selv om hva folk har kjøpt billetter til. Flere skal gå sammen. Ingen lurer på om jeg har kjøpt noe, eller om jeg vil være med. Ikke tør jeg å invitere meg selv med heller, siden selvtilliten min er såpass lav og jeg opplever at jeg ikke er ønsket med noen uansett.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Er dette vanlig, eller har jeg bare vært maksimalt uheldig? Jeg syns det er helt j*vlig å tenke på å skulle ha det sånn her de neste årene. Da er jeg 100% sikker på at jeg ikke klarer å fullføre studiet.

Anonymkode: fff40...666

[AnonymBruker]

Tror ikke det er SÅ uvanlig. Jeg fikk ingen venner på studiet, så ble kjent med folk gjennom andre aktiviteter.

Anonymkode: 921c9...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror ikke det er SÅ uvanlig. Jeg fikk ingen venner på studiet, så ble kjent med folk gjennom andre aktiviteter.

Anonymkode: 921c9...6db

Hva slags aktiviteter deltok du på ?

Anonymkode: fff40...666

[PM75]

Er det noen aktiviteter du er glad i, som du kan melde deg inn i? Kor, sjakk, teater, politikk osv? Det er ofte lettere å bli kjent hvis man har en felles aktivitet. 

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke er så uvanlig.  Datteren min har det på akkurat samme måte. 🥲

Der er det også kulturelle aktiviteter i oktober - kanskje dere studerer samme sted...? 

Anonymkode: 675e9...f97

[Daria]

Dere har jo såvidt kommet i gang. Så tidlig i studieløpet hadde jeg knapt kommet lenger enn å være på hils med folk, det tok et halvt års tid før vennskap begynte å sette seg skikkelig - og mer enn 20 år senere holder flere av de vennskapene fortsatt. Alt er ikke skrevet i stein etter en måned.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei

Jeg begynte som ny student nå i høst. Var veldig motivert og så lyst på det å skulle få meg nye venner og relasjoner. Har lenge følt meg ensom på hjemstedet mitt, selv om jeg hadde venner og folk rundt meg. Dette er barndomsvenner som jeg har vært med siden barneskolen. De siste årene har jeg følt at jeg har vokst fra dem - hver gang vi finner på noe, må jeg innta en personlighet med holdninger og humor som ikke lenger faller naturlig for meg. Det er som om jeg tar på meg en maske for å fortsatt passe inn med dem som jeg har vært med de siste 15 årene av livet mitt. Da jeg flyttet for å studere var det utrolig befriende å endelig kunne starte med blanke ark, og være meg selv fra starten av.

Slik har det dessverre ikke blitt. Jeg har noen få som jeg kan sitte og prate med i forelesninger. I pausene samler vi oss ofte litt flere, og jeg blir ofte stående og lytte til dem. Dersom jeg steller meg alene, er det ingen som av fri vilje oppsøker meg. Alle har alltid noen andre de heller snakker med eller oppsøker. Utenom skolen, skjer det ingenting. Jeg blir aldri spurt om jeg vil være med på noe eller hva slags planer jeg har for kvelden/helgen. Jeg har flere ganger vært den første til å ta initiativ til disse spørsmålene, men blir omtrent aldri spurt tilbake. På mandager blir jeg ofte stående og lytte til alt det morsomme flere av dem har gjort sammen i helgen. Jeg føler meg helt usynlig og verdiløs, og denne ensomheten begynner å gå utover psyken min.

Det verste av alt er at i hele oktober arrangeres det en rekke konserter, festligheter og andre kulturarrangementer på studentsamfunnet her. De fleste billettene ble sluppet forrige uke, og forsvant fort. Jeg kjøpte ingenting, nettopp fordi jeg ikke har noen å gå med, eller spørre om å være med. Ingen har heller spurt meg om jeg har kjøpt noen billetter, eller om jeg ville være med noen. Dette er blytungt for meg, spesielt når det var nettopp det sosiale jeg så veldig frem til ved å begynne å studere... De siste dagene har jeg både hørt og spurt selv om hva folk har kjøpt billetter til. Flere skal gå sammen. Ingen lurer på om jeg har kjøpt noe, eller om jeg vil være med. Ikke tør jeg å invitere meg selv med heller, siden selvtilliten min er såpass lav og jeg opplever at jeg ikke er ønsket med noen uansett.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Er dette vanlig, eller har jeg bare vært maksimalt uheldig? Jeg syns det er helt j*vlig å tenke på å skulle ha det sånn her de neste årene. Da er jeg 100% sikker på at jeg ikke klarer å fullføre studiet.

Anonymkode: fff40...666

Har du kanskje havnet i en gjeng med folk som studerer ved hjemstedet sitt, og dermed har en omgangskrets fra før av? 
 

Anonymkode: 253d9...718

[AnonymBruker]

Bli aktiv på studentpuben, bli med i kor, korps, idrettslag, turgruppe, linjeforening e.l. Ut fra interesser, så får du venner der. 

Anonymkode: ae7fc...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det tror jeg ikke er så uvanlig.  Datteren min har det på akkurat samme måte. 🥲

Der er det også kulturelle aktiviteter i oktober - kanskje dere studerer samme sted...? 

Anonymkode: 675e9...f97

Det kan fort være, lite sted på Østlandet...

Daria skrev (40 minutter siden):

Dere har jo såvidt kommet i gang. Så tidlig i studieløpet hadde jeg knapt kommet lenger enn å være på hils med folk, det tok et halvt års tid før vennskap begynte å sette seg skikkelig - og mer enn 20 år senere holder flere av de vennskapene fortsatt. Alt er ikke skrevet i stein etter en måned.

Nei, det er sant. Er nok dette store kulturarrangementet i oktober som gjør at jeg føler meg litt stresset, og at jeg burde vært del av en vennegjeng på dette tidspunktet. Samtidig er det jo litt kjipt å gå glipp av alt som blir arrangert, siden jeg ikke vil få oppleve dette igjen senere i studietiden min. Dette skjer kun én gang mens jeg er her.

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Har du kanskje havnet i en gjeng med folk som studerer ved hjemstedet sitt, og dermed har en omgangskrets fra før av? 
 

Anonymkode: 253d9...718

Mulig, jeg begynte på en 2-årig master. Så mange har studert fra før av.

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Bli aktiv på studentpuben, bli med i kor, korps, idrettslag, turgruppe, linjeforening e.l. Ut fra interesser, så får du venner der. 

Anonymkode: ae7fc...367

Gode forslag der, men syns det er vanskelig å melde seg opp til sånt helt alene. Mye lettere hvis man gjør det med minst én man kjenner. Ikke lett å bli del av noe større når man er helt alene, syns jeg...

Anonymkode: fff40...666

[Nymphadora]

Hvis du har begynt på en 2-årig master, kan det være at flere har tatt bachelorgraden ved samme universitet og derfor kjenner hverandre fra før. Vanskelig å ta plass i en allerede etablert gjeng, men av disse du prater med i forelesningene, er det noen du føler du har bedre kontakt med enn andre? Kanskje hvis dere er på egenhånd, så kan du si det som det er: at du er nyinnflytta i byen, ikke kjenner så mange enda og hvis de skal på arrangement, spør om du kan være med? 

Jeg har selv vanskelig med å bli kjent med nye folk i slike settinger, og det jeg har fått høre i ettertid (når vi har blitt venner), er at folk har trodd at jeg bare ikke er interessert når jeg som regel setter meg alene i stedet for sammen med de andre. 

Da jeg studerte var det etteehvert gruppearbeid som førte til at jeg fikk ordentlige venner på studiestedet. Håper dere også har litt av det fremover

Endret 23. september 2024 av Nymphadora
Småfeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan fort være, lite sted på Østlandet...

Anonymkode: fff40...666

Jepp.... 👍

Har du vurdert å melde deg som frivillig på dette arrangementet? Da blir du kanskje kjent med andre frivillige, og så er du med på det som skjer, og slipper å føle deg utenfor når det snakkes om i ettertid? 🤷‍♀️

Lykke til i hvertfall.  Jeg håper og tror at alt ordner seg.  🤞

Anonymkode: 675e9...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei

Jeg begynte som ny student nå i høst. Var veldig motivert og så lyst på det å skulle få meg nye venner og relasjoner. Har lenge følt meg ensom på hjemstedet mitt, selv om jeg hadde venner og folk rundt meg. Dette er barndomsvenner som jeg har vært med siden barneskolen. De siste årene har jeg følt at jeg har vokst fra dem - hver gang vi finner på noe, må jeg innta en personlighet med holdninger og humor som ikke lenger faller naturlig for meg. Det er som om jeg tar på meg en maske for å fortsatt passe inn med dem som jeg har vært med de siste 15 årene av livet mitt. Da jeg flyttet for å studere var det utrolig befriende å endelig kunne starte med blanke ark, og være meg selv fra starten av.

Slik har det dessverre ikke blitt. Jeg har noen få som jeg kan sitte og prate med i forelesninger. I pausene samler vi oss ofte litt flere, og jeg blir ofte stående og lytte til dem. Dersom jeg steller meg alene, er det ingen som av fri vilje oppsøker meg. Alle har alltid noen andre de heller snakker med eller oppsøker. Utenom skolen, skjer det ingenting. Jeg blir aldri spurt om jeg vil være med på noe eller hva slags planer jeg har for kvelden/helgen. Jeg har flere ganger vært den første til å ta initiativ til disse spørsmålene, men blir omtrent aldri spurt tilbake. På mandager blir jeg ofte stående og lytte til alt det morsomme flere av dem har gjort sammen i helgen. Jeg føler meg helt usynlig og verdiløs, og denne ensomheten begynner å gå utover psyken min.

Det verste av alt er at i hele oktober arrangeres det en rekke konserter, festligheter og andre kulturarrangementer på studentsamfunnet her. De fleste billettene ble sluppet forrige uke, og forsvant fort. Jeg kjøpte ingenting, nettopp fordi jeg ikke har noen å gå med, eller spørre om å være med. Ingen har heller spurt meg om jeg har kjøpt noen billetter, eller om jeg ville være med noen. Dette er blytungt for meg, spesielt når det var nettopp det sosiale jeg så veldig frem til ved å begynne å studere... De siste dagene har jeg både hørt og spurt selv om hva folk har kjøpt billetter til. Flere skal gå sammen. Ingen lurer på om jeg har kjøpt noe, eller om jeg vil være med. Ikke tør jeg å invitere meg selv med heller, siden selvtilliten min er såpass lav og jeg opplever at jeg ikke er ønsket med noen uansett.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Er dette vanlig, eller har jeg bare vært maksimalt uheldig? Jeg syns det er helt j*vlig å tenke på å skulle ha det sånn her de neste årene. Da er jeg 100% sikker på at jeg ikke klarer å fullføre studiet.

Anonymkode: fff40...666

Studerer du i Trondheim? Meld deg inn i en gjeng på Samfundet eller en linjeforening:) Der blir man kjent med mange 

Anonymkode: fccf2...8e7

[Sidsel]

Det høres ut som om du mangler litt intensjon og konsekvens. Start med å finne ut hvem det er i klassen din du har mest lyst til å bli bedre kjent med. Ikke velg for mange, kanskje bare en eller to personer. Og så holder du deg til denne eller disse i klassesammenheng. Bruk navnene deres når du snakker til dem, det føles mer personlig. Følg opp det de forteller neste gang du ser dem, og vær spesifikk. Hvis hun skulle på en konsert og hun nevner favorittsangen til bandet, husk hvilken sang det var og spør etterpå om de spilte akkurat den sangen. Kom hun for sent på skolen i går fordi bussen var for sen, så spør om det gikk greit med bussen i dag. Hvis de fortalte forrige helg at de skulle et spesifikt sted, spør om turen går dit igjen. Når du demonstrer at du vet noe om dem, selv om det bare var om bussen de tok til skolen i går, så føler de mer at de kjenner deg.

Hvis du bare går rundt og snakker med alle og stiller alle de samme generelle spørsmålene ("hva skal du i helgen, da?"), så vil ingen legge merke til deg. Hvis du får folk til å føle seg sett, så vil de se deg. Hvis du holder deg til de samme personene så vil de etter en stund regne deg med i gruppa.

Jeg vet det kan føles kleint å gå bort til de samme menneskene du ikke kjenner så godt enda igjen og igjen, men tro meg, de synes bare det er hyggelig! Og de legger ikke merke til at du går bort igjen og igjen, de ser bare en hyggelig person som er der. Og husk at de er i klassen din, det er forventa at du går bort og snakker med dem, det ser mye rarere ut om du stiller deg opp alene.

[Mizzie]

Jeg hadde aldri noen venner i hele skoletiden og det er veldig sårt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Gode forslag der, men syns det er vanskelig å melde seg opp til sånt helt alene. Mye lettere hvis man gjør det med minst én man kjenner. Ikke lett å bli del av noe større når man er helt alene, syns jeg...

Anonymkode: fff40...666

Når det er holdningen din kommer du ikke til å bli kjent med folk. De fleste melder seg på alene og blir dermed tvunget til å bli kjent med nye, hvis du ført skal finne en som vil være venn og så en som vil det samme som deg, så skal du lete lenge. Først finner man folk med felles interesser, deretter blir man venner. 

Anonymkode: ae7fc...367

[AnonymBruker]

Nymphadora skrev (4 timer siden):

Hvis du har begynt på en 2-årig master, kan det være at flere har tatt bachelorgraden ved samme universitet og derfor kjenner hverandre fra før. Vanskelig å ta plass i en allerede etablert gjeng, men av disse du prater med i forelesningene, er det noen du føler du har bedre kontakt med enn andre? Kanskje hvis dere er på egenhånd, så kan du si det som det er: at du er nyinnflytta i byen, ikke kjenner så mange enda og hvis de skal på arrangement, spør om du kan være med? 

Jeg har selv vanskelig med å bli kjent med nye folk i slike settinger, og det jeg har fått høre i ettertid (når vi har blitt venner), er at folk har trodd at jeg bare ikke er interessert når jeg som regel setter meg alene i stedet for sammen med de andre. 

Da jeg studerte var det etteehvert gruppearbeid som førte til at jeg fikk ordentlige venner på studiestedet. Håper dere også har litt av det fremover

Det er en del som har tatt bachelorgraden her, men de aller, aller fleste er faktisk nye her. Nå er det heller ikke sånn at jeg setter meg alene - jeg har flere å sitte med i forelesningene. Jeg er heller ikke redd for å oppsøke folk der. Problemet er bare at det aldri blir noe utenom skoletid, og at jeg aldri hører snakk om å gjøre noe på fritiden sammen. Er litt gruppearbeid her heldigvis.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jepp.... 👍

Har du vurdert å melde deg som frivillig på dette arrangementet? Da blir du kanskje kjent med andre frivillige, og så er du med på det som skjer, og slipper å føle deg utenfor når det snakkes om i ettertid? 🤷‍♀️

Lykke til i hvertfall.  Jeg håper og tror at alt ordner seg.  🤞

Anonymkode: 675e9...f97

Da er vi nok på samme studiested 😅 Vurderte å melde meg som frivillig, men droppa det siden jeg ikke visste om noen andre som skulle. Nå er dessverre fristen også utgått... Vet du om datteren din har planer om å dra på noen av arrangementene, eller har hun også slått det fra seg på grunn av at hun og føler seg alene?

Sidsel skrev (2 timer siden):

Det høres ut som om du mangler litt intensjon og konsekvens. Start med å finne ut hvem det er i klassen din du har mest lyst til å bli bedre kjent med. Ikke velg for mange, kanskje bare en eller to personer. Og så holder du deg til denne eller disse i klassesammenheng. Bruk navnene deres når du snakker til dem, det føles mer personlig. Følg opp det de forteller neste gang du ser dem, og vær spesifikk. Hvis hun skulle på en konsert og hun nevner favorittsangen til bandet, husk hvilken sang det var og spør etterpå om de spilte akkurat den sangen. Kom hun for sent på skolen i går fordi bussen var for sen, så spør om det gikk greit med bussen i dag. Hvis de fortalte forrige helg at de skulle et spesifikt sted, spør om turen går dit igjen. Når du demonstrer at du vet noe om dem, selv om det bare var om bussen de tok til skolen i går, så føler de mer at de kjenner deg.

Hvis du bare går rundt og snakker med alle og stiller alle de samme generelle spørsmålene ("hva skal du i helgen, da?"), så vil ingen legge merke til deg. Hvis du får folk til å føle seg sett, så vil de se deg. Hvis du holder deg til de samme personene så vil de etter en stund regne deg med i gruppa.

Jeg vet det kan føles kleint å gå bort til de samme menneskene du ikke kjenner så godt enda igjen og igjen, men tro meg, de synes bare det er hyggelig! Og de legger ikke merke til at du går bort igjen og igjen, de ser bare en hyggelig person som er der. Og husk at de er i klassen din, det er forventa at du går bort og snakker med dem, det ser mye rarere ut om du stiller deg opp alene.

Takk for gode tips, skal absolutt ta det til meg 😄 Føler egentlig jeg har vært flink til dette, ettersom jeg er genuint interessert i å bli kjent med folk og lære om deres interesser og hobbyer. Føler bare at alle egentlig heller vil prate med noen andre enn meg, kjip følelse å gå rundt med!

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når det er holdningen din kommer du ikke til å bli kjent med folk. De fleste melder seg på alene og blir dermed tvunget til å bli kjent med nye, hvis du ført skal finne en som vil være venn og så en som vil det samme som deg, så skal du lete lenge. Først finner man folk med felles interesser, deretter blir man venner. 

Anonymkode: ae7fc...367

Ja, forsåvidt... men syns det er vanskelig å kjøpe billetter til en konsert helt alene 😅

Anonymkode: fff40...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Da er vi nok på samme studiested 😅 Vurderte å melde meg som frivillig, men droppa det siden jeg ikke visste om noen andre som skulle. Nå er dessverre fristen også utgått... Vet du om datteren din har planer om å dra på noen av arrangementene, eller har hun også slått det fra seg på grunn av at hun og føler seg alene?

 

Anonymkode: fff40...666

Hun skal være frivillig noen kvelder,  ellers har jeg ikke hørt at hun skal delta på noe. 

Anonymkode: 675e9...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun skal være frivillig noen kvelder,  ellers har jeg ikke hørt at hun skal delta på noe. 

Anonymkode: 675e9...f97

Okei, blir sikkert bra det! Skjønner at det da er flere som er i samme situasjon som meg 😅 Håper det ordner seg for henne også! Kanskje hun treffer noen ålreite folk som frivillig?

Anonymkode: fff40...666

[AnonymBruker]

Støtter de som sier at du bare må melde deg på en aktivitet alene. Tenker ikke å gå på konsert eller fest, men en studentaktivitet som kor, studentersamfunnet, jobbe frivillig på studentpub e.l. Studerte i Trondheim selv. Der begynte alle alene på slikt. 

Anonymkode: 61ecc...171

[AnonymBruker]

Kanskje hun med datter i samme by kan koble dere sammen? Hvem vet, kanskje dere kommer godt overens og blir venner?. 

Anonymkode: 61ecc...171