Si opp doktorgrad 3 måneder før jeg er ferdig

[AnonymBruker]

Ønsker sårt råd. 

Jeg sliter med motivasjonen i doktorgraden min. Jeg har tre måneder igjen til innlevering, men på grunn av forsinkelser kan det ta lenger tid, kanskje opptil seks måneder, kanskje enda lenger. Veilederen min har tidigere spurt om jeg kan jobbe uten lønn, så jeg er usikker på om jeg får forlengelse med lønn. Jeg har mistet motivasjonen totalt, delvis på grunn av forfatterskapskonflikter i forskningsgruppen, delvis grunnet et plutselig dødsfall i nær familie og påfølgende livskrise med stressykemelding, som har gjort det vanskelig å jobbe effektivt. Jeg har slitt veldig med å ha en jobb jeg ikke trives med, når livet er så skjørt... Jeg har allerede grått så mange tårer grunnet jobben, hatt søvnløse netter og katastrofetanker. Livet er for kort til det. Likevel har jeg ikke klart å ta springet og si opp. 

Jeg vurderer nå å si opp hvis jeg ikke er ferdig til jul, i stedet for å jobbe gratis, selv om jeg vet at en doktorgrad vil være en fordel i karrieren. Jeg har arvet endel penger grunnet nevnte dødsfall, som jeg hadde tenkt til å bruke på å reise, selvutvikling, psykolog etc, men frykter nå at om jeg fortsetter med doktorgraden uten lønn, kommer arven til å forsvinne før jeg blir ferdig og jeg får derfor ikke gjort noe av det jeg hadde gledet meg til. 

Er det noen som har opplevd å ikke være ferdig når de tre årene går mot enden og har derfor sagt opp i stedet for å jobbe gratis..? Jeg MÅ ikke ha en doktorgrad for å jobbe i yrket mitt, men jeg er redd for at det å ha jobbet med en doktorgrad i 3 år uten å få den ferdig ser så dumt ut på CV'en. Samtidig har jeg ganske gode forklaringer på det, det har vært konflikter i gruppen vår og generelt et giftig forskningsmiljø, og jeg synes nesten det er mer modig å bare sette ned foten og si at dette vil jeg ikke finne meg i, og jeg vil i hvert fall ikke jobbe uten lønn selvom det betyr at jeg bryter på målstreken. Men det igjen kan det være jeg blir nødt til å trå litt forsiktig med å uttalte meg om, da veilederen min er en viktig person i det yrke jeg vil tilbake i. 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg doktorgrad så jeg skal ikke gi noen råd. Men når du trenger ekstra tid. Er det fordi du trenger ekstra tid for å bli ferdig for å få doktorgraden godkjent eller fordi du trenger ekstra tid med å levere inn noe du selv er fornøyd med? 

Ser du er i en forskningsgruppe, men jeg har som sagt ikke doktorgrad så jeg vet ikke om det betyr at du leverer inn noe felles med andre eller om du leverer selvstendig oppgave. 

PS  Jeg sender deg klem. 

Anonymkode: f6cde...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ønsker sårt råd. 

Jeg sliter med motivasjonen i doktorgraden min. Jeg har tre måneder igjen til innlevering, men på grunn av forsinkelser kan det ta lenger tid, kanskje opptil seks måneder, kanskje enda lenger. Veilederen min har tidigere spurt om jeg kan jobbe uten lønn, så jeg er usikker på om jeg får forlengelse med lønn. Jeg har mistet motivasjonen totalt, delvis på grunn av forfatterskapskonflikter i forskningsgruppen, delvis grunnet et plutselig dødsfall i nær familie og påfølgende livskrise med stressykemelding, som har gjort det vanskelig å jobbe effektivt. Jeg har slitt veldig med å ha en jobb jeg ikke trives med, når livet er så skjørt... Jeg har allerede grått så mange tårer grunnet jobben, hatt søvnløse netter og katastrofetanker. Livet er for kort til det. Likevel har jeg ikke klart å ta springet og si opp. 

Jeg vurderer nå å si opp hvis jeg ikke er ferdig til jul, i stedet for å jobbe gratis, selv om jeg vet at en doktorgrad vil være en fordel i karrieren. Jeg har arvet endel penger grunnet nevnte dødsfall, som jeg hadde tenkt til å bruke på å reise, selvutvikling, psykolog etc, men frykter nå at om jeg fortsetter med doktorgraden uten lønn, kommer arven til å forsvinne før jeg blir ferdig og jeg får derfor ikke gjort noe av det jeg hadde gledet meg til. 

Er det noen som har opplevd å ikke være ferdig når de tre årene går mot enden og har derfor sagt opp i stedet for å jobbe gratis..? Jeg MÅ ikke ha en doktorgrad for å jobbe i yrket mitt, men jeg er redd for at det å ha jobbet med en doktorgrad i 3 år uten å få den ferdig ser så dumt ut på CV'en. Samtidig har jeg ganske gode forklaringer på det, det har vært konflikter i gruppen vår og generelt et giftig forskningsmiljø, og jeg synes nesten det er mer modig å bare sette ned foten og si at dette vil jeg ikke finne meg i, og jeg vil i hvert fall ikke jobbe uten lønn selvom det betyr at jeg bryter på målstreken. Men det igjen kan det være jeg blir nødt til å trå litt forsiktig med å uttalte meg om, da veilederen min er en viktig person i det yrke jeg vil tilbake i. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Erfaringsmessig lønner det seg å fullføre.

Kan du få forlenget sykemelding? Kanskje du trenger å snakke med noen, f.eks et lavterskeltilbud som psykiatrisk sykepleier. 
Vær også ærlig med veileder om tankene dine, kanskje hen har noen gode råd. Eller kjenner til noen som har vært i en lignende situasjon som deg. 
Jeg hadde lyst til å gi opp hele masteroppgaven men tvang meg til å gjennomføre. 
Jeg forstår at en doktorgrad er på et helt annet nivå. Men 3-6 mnd er faktisk ikke så lenge i det lange løp. En eventuell arbeidsgiver kan tolke det som negativt at du ikke har fullført når du er så nær målstreken.

Hva med å lage en pros vs kons liste?
 

Anonymkode: 31865...7e6

[fru Alving]

Har ikke doktorgrad selv men både mannen og folk jeg kjenner har tatt en. Felles er at det tok lengre tid enn de trodde og de endte og med å jobbe gratis. 

Hvis jeg har deg ville jeg tenkt litt over hvorfor du startet på den i utgangspunktet. Tenk og på hvor mye den vil bety for videre karriere for deg. Klarer du deg like godt uten den, hvorfor startet du da på denne graden?

Noen ganger er det tungt å gjennomføre ting kanskje den personen som døde var en som støttet deg og trodde på deg og at du har mistet en viktig støttespiller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nå har ikke jeg doktorgrad så jeg skal ikke gi noen råd. Men når du trenger ekstra tid. Er det fordi du trenger ekstra tid for å bli ferdig for å få doktorgraden godkjent eller fordi du trenger ekstra tid med å levere inn noe du selv er fornøyd med? 

Ser du er i en forskningsgruppe, men jeg har som sagt ikke doktorgrad så jeg vet ikke om det betyr at du leverer inn noe felles med andre eller om du leverer selvstendig oppgave. 

PS  Jeg sender deg klem. 

Anonymkode: f6cde...4cd

Tusen tusen takk for svar! Jeg trenger ekstra tid for å ha nok data så doktorgraden blir godkjent. Jeg har selv lagt fra meg alle ambisjoner om en fantastisk avhandling, og tenker at det er absolutt minstekravet jeg går etter. Men selv med lave ambisjoner, virker det veldig sannsynlig at jeg ikke blir ferdig. 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ønsker sårt råd. 

Jeg sliter med motivasjonen i doktorgraden min. Jeg har tre måneder igjen til innlevering, men på grunn av forsinkelser kan det ta lenger tid, kanskje opptil seks måneder, kanskje enda lenger. Veilederen min har tidigere spurt om jeg kan jobbe uten lønn, så jeg er usikker på om jeg får forlengelse med lønn. Jeg har mistet motivasjonen totalt, delvis på grunn av forfatterskapskonflikter i forskningsgruppen, delvis grunnet et plutselig dødsfall i nær familie og påfølgende livskrise med stressykemelding, som har gjort det vanskelig å jobbe effektivt. Jeg har slitt veldig med å ha en jobb jeg ikke trives med, når livet er så skjørt... Jeg har allerede grått så mange tårer grunnet jobben, hatt søvnløse netter og katastrofetanker. Livet er for kort til det. Likevel har jeg ikke klart å ta springet og si opp. 

Jeg vurderer nå å si opp hvis jeg ikke er ferdig til jul, i stedet for å jobbe gratis, selv om jeg vet at en doktorgrad vil være en fordel i karrieren. Jeg har arvet endel penger grunnet nevnte dødsfall, som jeg hadde tenkt til å bruke på å reise, selvutvikling, psykolog etc, men frykter nå at om jeg fortsetter med doktorgraden uten lønn, kommer arven til å forsvinne før jeg blir ferdig og jeg får derfor ikke gjort noe av det jeg hadde gledet meg til. 

Er det noen som har opplevd å ikke være ferdig når de tre årene går mot enden og har derfor sagt opp i stedet for å jobbe gratis..? Jeg MÅ ikke ha en doktorgrad for å jobbe i yrket mitt, men jeg er redd for at det å ha jobbet med en doktorgrad i 3 år uten å få den ferdig ser så dumt ut på CV'en. Samtidig har jeg ganske gode forklaringer på det, det har vært konflikter i gruppen vår og generelt et giftig forskningsmiljø, og jeg synes nesten det er mer modig å bare sette ned foten og si at dette vil jeg ikke finne meg i, og jeg vil i hvert fall ikke jobbe uten lønn selvom det betyr at jeg bryter på målstreken. Men det igjen kan det være jeg blir nødt til å trå litt forsiktig med å uttalte meg om, da veilederen min er en viktig person i det yrke jeg vil tilbake i. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Har ingen phd, men kjenner folk som har det. Det du beskriver er ikke uvanlig, selv uten de tingene som har skjedd deg på privaten. 

Veldig mange sliter med motivasjon på slutten. Men du har holdt ut så langt, så noen måneder til eller fra.

Tenk så befriende å kunne reise etc med graden i ryggsekken. Og du forteller deg selv at du stomi noe så vanskelig og klarte å utrette noe så vanskelig! 

Tenker at det ikke er dumt å prate med en profesjonell om dette, uansett.

Anonymkode: 5313f...cc0

[AnonymBruker]

Fullfør! Jeg lover deg du kommer til å angre hvis du gir deg to meter før målstreken.

Anonymkode: 2550b...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Erfaringsmessig lønner det seg å fullføre.

Kan du få forlenget sykemelding? Kanskje du trenger å snakke med noen, f.eks et lavterskeltilbud som psykiatrisk sykepleier. 
Vær også ærlig med veileder om tankene dine, kanskje hen har noen gode råd. Eller kjenner til noen som har vært i en lignende situasjon som deg. 
Jeg hadde lyst til å gi opp hele masteroppgaven men tvang meg til å gjennomføre. 
Jeg forstår at en doktorgrad er på et helt annet nivå. Men 3-6 mnd er faktisk ikke så lenge i det lange løp. En eventuell arbeidsgiver kan tolke det som negativt at du ikke har fullført når du er så nær målstreken.

Hva med å lage en pros vs kons liste?
 

Anonymkode: 31865...7e6

Tusen takk for svar! Du har helt rett, det er ikke lenge i det lange løp, men jeg føler sånn på at jeg allerede har brukt to år av livet mitt hvor jeg har mistrivdes så fælt. Jeg går til psykolog som hjelper masse. Med de symptomene jeg har nå, kunne jeg lett få forlenget sykemelding, men jeg orker ikke tanken på flere utsettelser... Kanskje jeg bare skal gjøre mitt beste frem til jul og så eventuelt ha 1-2 måneder fri før jeg begynner på den igjen. Problemet er også at jeg er så nedtrykt og umotivert at jeg har maks 1 god arbeidsdag per uke, og da blir jo sannsynligheten for at jeg får ferdiggjort den enda lavere. Det blir veldig ond sirkel, hvor motivasjonen og sannsynligheten for å bli ferdig, faller mer og mer for hver uke som går. 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (26 minutter siden):

Har ikke doktorgrad selv men både mannen og folk jeg kjenner har tatt en. Felles er at det tok lengre tid enn de trodde og de endte og med å jobbe gratis. 

Hvis jeg har deg ville jeg tenkt litt over hvorfor du startet på den i utgangspunktet. Tenk og på hvor mye den vil bety for videre karriere for deg. Klarer du deg like godt uten den, hvorfor startet du da på denne graden?

Noen ganger er det tungt å gjennomføre ting kanskje den personen som døde var en som støttet deg og trodde på deg og at du har mistet en viktig støttespiller?

Takk for svar og spørsmål til ettertanke. Personen som døde var absolutt en viktig støttespiller for meg. 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har ingen phd, men kjenner folk som har det. Det du beskriver er ikke uvanlig, selv uten de tingene som har skjedd deg på privaten. 

Veldig mange sliter med motivasjon på slutten. Men du har holdt ut så langt, så noen måneder til eller fra.

Tenk så befriende å kunne reise etc med graden i ryggsekken. Og du forteller deg selv at du stomi noe så vanskelig og klarte å utrette noe så vanskelig! 

Tenker at det ikke er dumt å prate med en profesjonell om dette, uansett.

Anonymkode: 5313f...cc0

Tusen tusen takk for motiverende innspark! 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

de fleste jeg kjenner med doktorgrad har jobbet gratis for å få den ferdig. Men det er jo ikke sånne at de da lever på oppsparte midler mens de fullfører, de jobber jo ved siden av. 

Anonymkode: 89a62...c24

[AnonymBruker]

Det er så krevende over mange år, og du er så nære. Sluttspurten er tøff, ja. (Jeg støttet mannen gjennom dette). Men plutselig er man ferdig, og det føles så godt. 

Vi diskuterte om han skulle jobbe ved siden av, og bruke litt mer tid. Men gikk heller inn i det som et team i sluttspurten. Så om du har noen å lene deg på - gjør det. 

Anonymkode: a4c77...55c

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon, med både dødsfall, samtidig brått ble dumpet av mannen jeg var sammen med og sykdom. Jeg følte at det ikke fantes en sjanse overhodet for at jeg skulle greie å gjennomføre.

Det som ble redningen for meg var å forestille meg hvordan det ville føles litt frem i tid om jeg hoppet av. Jeg innså at det ville forfølge meg resten av livet, og at jeg ville tenkt at jeg var så nær å fullføre.

Så det som ble løsningen for meg var å rett og slett bite tennene sammen og tenke to tanker. Den ene var at jeg visste at den som døde virkelig hadde ønsket at jeg gjennomførte, det ga meg en følelse av å ha noen på min side i sluttprosessen selv om sorgen var stor ❤️ Det som andre, som også ga meg energien jeg trengte til å gjennomføre, det var å bruke sinnet jeg følte (mot den mannen som gikk fra å ville gifte seg til å ghoste meg uten forklaring og gjøre seg helt utilgjengelig så jeg aldri fikk en forklaring), jeg brukte energien som kan ligge i sinne, om man bruker det konstruktivt. Disse to, sammen med innsikten at jeg i ettertid ville angre på at jeg ikke gjennomførte, fikk meg gjennom siste del. Jeg leste og gråt, jobbet og gråt, tørket tårer og beit tennene sammen og fortsatte. Det at jeg så at jeg faktisk greide å gjøre det, det ga også en mestringsfølelse underveis i prosessen, og jeg lærte at jeg var sterkere enn jeg hadde trodd frem til da.

Jeg gjorde forresten en ting til, og det var at jeg snudde om på kostholdet mitt, tvang meg selv til å spise regelmessig igjen, få i meg nok vann i løpet av dagen, og ikke minst at jeg spiste mye sunnere, kuttet ut ting som tapper en for energi (godteri, sjokolade, potetgull, junkfood), og passet på å få i meg grønnsaker til hvert måltid. Ironisk nok innså jeg at når jeg planla kostholdet på denne måten, så brukte jeg faktisk mindre tid på matlaging, fordi jeg laget større porsjoner med sunn mat i slengen, ordnet matpakke kvelden før osv. Er ikke i tvil om at det at jeg også la om kostholdet var med på å holde meg oppe både fysisk og mentalt i innspurten min, som var nesten fem måneder. Ja, det hele var tidvis beinhardt, og innimellom holdt jeg på å gi opp, men da gikk jeg tilbake til å minne meg på at dette var noe som var viktig for meg og min fremtid, at jeg visste at den avdøde ville støttet meg, og at ikke f... om jeg skulle la en drittsekk (eller i ditt tilfelle kanskje trøbbelmakere ang. miljø og rettigheter) få ødelegge noe av mitt liv!

Å jobbe i et dårlig miljø er ekstremt tappende, og veldig frustrerende. I den frustrasjonen, og kanskje sinnet, du trolig føler, der ligger det mye energi som du bruker. Se om du greier å kanalisere den energien til det som er til ditt beste med graden, istedenfor å kjempe kamper som kanskje ikke er de viktigste, eller i hvert fall bruk minst mulig energi i det. Og tenk at din kjære som gikk bort er med deg og støtter deg ❤️

Du må selvfølgelig gjøre det som er best for deg, men forsøk å ta et steg til siden og se litt på det jeg har skrevet om. Graden din er en trygghet, og du vil med den stå friere resten av livet enn uten den, så tenk deg godt om.

Uansett hva du velger å gjøre - lykke til! ❤️ 

Anonymkode: c4a37...a92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ønsker sårt råd. 

Jeg sliter med motivasjonen i doktorgraden min. Jeg har tre måneder igjen til innlevering, men på grunn av forsinkelser kan det ta lenger tid, kanskje opptil seks måneder, kanskje enda lenger. Veilederen min har tidigere spurt om jeg kan jobbe uten lønn, så jeg er usikker på om jeg får forlengelse med lønn. Jeg har mistet motivasjonen totalt, delvis på grunn av forfatterskapskonflikter i forskningsgruppen, delvis grunnet et plutselig dødsfall i nær familie og påfølgende livskrise med stressykemelding, som har gjort det vanskelig å jobbe effektivt. Jeg har slitt veldig med å ha en jobb jeg ikke trives med, når livet er så skjørt... Jeg har allerede grått så mange tårer grunnet jobben, hatt søvnløse netter og katastrofetanker. Livet er for kort til det. Likevel har jeg ikke klart å ta springet og si opp. 

Jeg vurderer nå å si opp hvis jeg ikke er ferdig til jul, i stedet for å jobbe gratis, selv om jeg vet at en doktorgrad vil være en fordel i karrieren. Jeg har arvet endel penger grunnet nevnte dødsfall, som jeg hadde tenkt til å bruke på å reise, selvutvikling, psykolog etc, men frykter nå at om jeg fortsetter med doktorgraden uten lønn, kommer arven til å forsvinne før jeg blir ferdig og jeg får derfor ikke gjort noe av det jeg hadde gledet meg til. 

Er det noen som har opplevd å ikke være ferdig når de tre årene går mot enden og har derfor sagt opp i stedet for å jobbe gratis..? Jeg MÅ ikke ha en doktorgrad for å jobbe i yrket mitt, men jeg er redd for at det å ha jobbet med en doktorgrad i 3 år uten å få den ferdig ser så dumt ut på CV'en. Samtidig har jeg ganske gode forklaringer på det, det har vært konflikter i gruppen vår og generelt et giftig forskningsmiljø, og jeg synes nesten det er mer modig å bare sette ned foten og si at dette vil jeg ikke finne meg i, og jeg vil i hvert fall ikke jobbe uten lønn selvom det betyr at jeg bryter på målstreken. Men det igjen kan det være jeg blir nødt til å trå litt forsiktig med å uttalte meg om, da veilederen min er en viktig person i det yrke jeg vil tilbake i. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Er det i det hele tatt noen som BLIR ferdig innen 3 år!?! Ikke som jeg har hørt om iallefall! Pust m magen- en dag om gangen. Du kan ikke gi deg nå- etter så mye jobb. 
dette ordner seg! 💕

Anonymkode: a8370...c84

[AnonymBruker]

Ikke doktorgrad, men må forlenge min bachelor med et år grunnet sykdom og annet og det er så sykt kjedelig og føler også for å gi opp. Men så tenker jeg på de 2 årene som jeg har kjempet meg gjennom allerede og at de må telle også. Jeg kan ha en grad om 1.5 år eller så kan jeg om 1.5 år ikke ha det. Likevel så vil jeg være her om 1.5 år. Valget er ganske enkelt. Bare fortsette, en dag om gangen. 

Anonymkode: 39193...2cb

[AnonymBruker]

Følte litt for å supplere innlegget mitt litt tidligere i tråden; 

Det var ikke praktisk tid han trengte, det forstod vi når vi hadde gode samtaler om dette.

Men "mental tid", da det føles så tøft å sette to streker under et slikt prosjekt, gå inn i ventingen, disputas og alt rundt dette. 

Da han innså det så innså han at han bare utsatte noe som ville komme uansett, og gikk så fullt inn i å ferdigstille raskest mulig. 

Må også si meg enig i  ett annet innlegg, også basert på egne erfaringer. Er livet tøft, spis sunt, tren. ikke bruk det som unnskyldning for junkfood og lite fysisk aktivitet, det blir en ond spiral. 

Anonymkode: a4c77...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

de fleste jeg kjenner med doktorgrad har jobbet gratis for å få den ferdig. Men det er jo ikke sånne at de da lever på oppsparte midler mens de fullfører, de jobber jo ved siden av. 

Anonymkode: 89a62...c24

Takk for svar. Ja, det er dessverre sant og jeg har også vurdert dette. Det vil dessverre være uaktuelt for meg, da jeg jobber fremdeles med psyken min og med å komme meg til hektene. Jeg klarer ikke jobbe 100% nå (selvom jeg gjør det på papiret, men i virkeligheten jobber jeg nok nærmere 60% hvis jeg trekker fra all tid jeg bruker på prokrastinering eller dager jeg ikke klarer komme meg på kontoret). Så det å skulle jobbe ved siden av vil være altfor krevende for meg per nå. 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var i en lignende situasjon, med både dødsfall, samtidig brått ble dumpet av mannen jeg var sammen med og sykdom. Jeg følte at det ikke fantes en sjanse overhodet for at jeg skulle greie å gjennomføre.

Det som ble redningen for meg var å forestille meg hvordan det ville føles litt frem i tid om jeg hoppet av. Jeg innså at det ville forfølge meg resten av livet, og at jeg ville tenkt at jeg var så nær å fullføre.

Så det som ble løsningen for meg var å rett og slett bite tennene sammen og tenke to tanker. Den ene var at jeg visste at den som døde virkelig hadde ønsket at jeg gjennomførte, det ga meg en følelse av å ha noen på min side i sluttprosessen selv om sorgen var stor ❤️ Det som andre, som også ga meg energien jeg trengte til å gjennomføre, det var å bruke sinnet jeg følte (mot den mannen som gikk fra å ville gifte seg til å ghoste meg uten forklaring og gjøre seg helt utilgjengelig så jeg aldri fikk en forklaring), jeg brukte energien som kan ligge i sinne, om man bruker det konstruktivt. Disse to, sammen med innsikten at jeg i ettertid ville angre på at jeg ikke gjennomførte, fikk meg gjennom siste del. Jeg leste og gråt, jobbet og gråt, tørket tårer og beit tennene sammen og fortsatte. Det at jeg så at jeg faktisk greide å gjøre det, det ga også en mestringsfølelse underveis i prosessen, og jeg lærte at jeg var sterkere enn jeg hadde trodd frem til da.

Jeg gjorde forresten en ting til, og det var at jeg snudde om på kostholdet mitt, tvang meg selv til å spise regelmessig igjen, få i meg nok vann i løpet av dagen, og ikke minst at jeg spiste mye sunnere, kuttet ut ting som tapper en for energi (godteri, sjokolade, potetgull, junkfood), og passet på å få i meg grønnsaker til hvert måltid. Ironisk nok innså jeg at når jeg planla kostholdet på denne måten, så brukte jeg faktisk mindre tid på matlaging, fordi jeg laget større porsjoner med sunn mat i slengen, ordnet matpakke kvelden før osv. Er ikke i tvil om at det at jeg også la om kostholdet var med på å holde meg oppe både fysisk og mentalt i innspurten min, som var nesten fem måneder. Ja, det hele var tidvis beinhardt, og innimellom holdt jeg på å gi opp, men da gikk jeg tilbake til å minne meg på at dette var noe som var viktig for meg og min fremtid, at jeg visste at den avdøde ville støttet meg, og at ikke f... om jeg skulle la en drittsekk (eller i ditt tilfelle kanskje trøbbelmakere ang. miljø og rettigheter) få ødelegge noe av mitt liv!

Å jobbe i et dårlig miljø er ekstremt tappende, og veldig frustrerende. I den frustrasjonen, og kanskje sinnet, du trolig føler, der ligger det mye energi som du bruker. Se om du greier å kanalisere den energien til det som er til ditt beste med graden, istedenfor å kjempe kamper som kanskje ikke er de viktigste, eller i hvert fall bruk minst mulig energi i det. Og tenk at din kjære som gikk bort er med deg og støtter deg ❤️

Du må selvfølgelig gjøre det som er best for deg, men forsøk å ta et steg til siden og se litt på det jeg har skrevet om. Graden din er en trygghet, og du vil med den stå friere resten av livet enn uten den, så tenk deg godt om.

Uansett hva du velger å gjøre - lykke til! ❤️ 

Anonymkode: c4a37...a92

Tusen tusen takk for svar og fy søren så bra jobba!!! Det er akkurat dette jeg burde gjøre, men jeg sliter sånn med å kanalisere frustrasjonen, jeg blir apatisk og handlingslammet i stedet. Den som døde hadde virkelig ønsket at jeg skulle fullføre også, så jeg skal prøve alt hva jeg kan å huske på det. 

Anonymkode: 71a50...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. Ja, det er dessverre sant og jeg har også vurdert dette. Det vil dessverre være uaktuelt for meg, da jeg jobber fremdeles med psyken min og med å komme meg til hektene. Jeg klarer ikke jobbe 100% nå (selvom jeg gjør det på papiret, men i virkeligheten jobber jeg nok nærmere 60% hvis jeg trekker fra all tid jeg bruker på prokrastinering eller dager jeg ikke klarer komme meg på kontoret). Så det å skulle jobbe ved siden av vil være altfor krevende for meg per nå. 

Anonymkode: 71a50...4f2

Men da vil du jo være i samme situasjon om du hopper av nå? Uten midler å leve på utenom arv. 

Anonymkode: a4c77...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Følte litt for å supplere innlegget mitt litt tidligere i tråden; 

Det var ikke praktisk tid han trengte, det forstod vi når vi hadde gode samtaler om dette.

Men "mental tid", da det føles så tøft å sette to streker under et slikt prosjekt, gå inn i ventingen, disputas og alt rundt dette. 

Da han innså det så innså han at han bare utsatte noe som ville komme uansett, og gikk så fullt inn i å ferdigstille raskest mulig. 

Må også si meg enig i  ett annet innlegg, også basert på egne erfaringer. Er livet tøft, spis sunt, tren. ikke bruk det som unnskyldning for junkfood og lite fysisk aktivitet, det blir en ond spiral. 

Anonymkode: a4c77...55c

Tusen takk for svar! Problemet mitt er at jeg ikke kan ferdigstille nå selvom jeg vil, jeg venter fremdeles på å få nok data fra mitt siste prosjekt. Det er også derfor det er så tungt, hvis jeg bare visste at det ville være klart om 2 måneder, så hadde det vært mye lettere å bite tenna sammen. Tar til meg råd om sunn livsstil, er helt enig i at det er så viktig.

Anonymkode: 71a50...4f2