Hvorfor står det så dårlig til med økonomien i kommunene?

[Gagaen]

issoras skrev (5 timer siden):

Det hjelper jo ikke å gi de "fattige" kommunene mer penger for å øke kvaliteten i helse, så lenge de ikke får tak i folk. Det er jo ikke sånn at det følger med en ny innbygger i arbeidsdyktig alder for hver million staten gir kommunene. Mange av de fattige kommunene er jo veldig små, fraflyttingsttruede og har en gammel befolkning. 

Kommunene sliter av flere grunner:

Skatteinntektene har vært ekstra høye de siste årene, og nå går de ned (normaliseres) - men kommunene har tilpasset seg høyt nivå. 

Gedigne etterslep i vedlikehold av blant annet vann og avløp som snart MÅ vedlikeholdes eller byttes ut. 

Økte behov for helsetjenester fordi folk blir eldre og det kommer færre unge. 

Flere tjenestemottakere er mye dyrere enn før. Det koster penger å redde flere fra bilulykker, drukning og alvorlig premature fødsler. 

Vanskeligere å få tak i folk i jobb samtidig som behovet for arbeidskraft går opp (fordi flere eldre). Flere eldre betyr også flere UT av arbeidsstokken fordi de pensjonerer seg. 

Det var en god forklaring, sånn jeg ser på saken og.  Mindre skatteinntekter pga flere eldre og færre yngre i arbeid er kanskje og en faktor. 

[Mmmwhatever]

Druid skrev (På 24.9.2024 den 11.02):

Det kommer neppe noen sammenslåing av fylker på bordet igjen. Til det blir det for mye rikspolitisk bråk. 

Men kansje stat og fylkene får større del av kommunene sine oppgaver. Det er ingen tvil om at lokaldemokratiet har mindre og mindre reell handlingsrom rundt f.eks reguleringsplaner; da er det håpløst at det ikke finnes en overordnet, gjerne statlig etat for dette som angir premisser og registrerer alt sentralt. Mye av utfordringen med NAV sitter i splittingen mellom stat og kommune : gjør NAV til en helstatlig organisasjon som forvalter kommunale midler. Barnehage og barneskole handler som regel om behov knyttet til bomiljø , men ungdomskole er ofte sentraliser i dag og krever skoleskyss : pakk det inn under Fylkeskommunen. Sykehjem og eldrehjem og annen helsehjelp : knytt det til helsevesenet.  

Problemet er at målet til kommune oppdelingen ikke er støttet opp med penger. Man ønsker funksjonelle lokaldemokrati, men da må man også ha funksjonelle budsjetter, og slik finansieringsmodellen er, får kommunene stadig flere pålagte oppgaver og mindre og mindre penger tilgjengelig for lokaldemokratiet. 

Man ønsker en stadig mer effektivisert og økonomisk driftet offentlig forvaltning, samtidig som man setter høyere krav og kutter i inntekter.

Dette er ikke bærekraftig!

Det er ulike løsninger her. Vi kan dele opp arbeidsoppgavene mellom stat, fylke og kommune bedre, staten kan kreve større bruk av felleskommunale driftsorgansiasjoner. Og vi kan i større grad synliggjøre hva lokaldemokratiet har av frie midler å forvalte.  

 

Ja. I tillegg er inntektene veldig ujevnt fordelt i ulike kommuner. Rike kraftkommuner og kommuner med høy skatteinngang har mye mer ressurser tilgjengelig enn fattige småkommuner uten kraftinntekter eller mange høyt utdannede innbyggere med god lønn. Det skaper urettferdige og urimelige forskjeller. Man skal ikke få et dårligere tilbud fordi man bor i feil kommune. 

[Mmmwhatever]

issoras skrev (5 timer siden):

Det hjelper jo ikke å gi de "fattige" kommunene mer penger for å øke kvaliteten i helse, så lenge de ikke får tak i folk. Det er jo ikke sånn at det følger med en ny innbygger i arbeidsdyktig alder for hver million staten gir kommunene. Mange av de fattige kommunene er jo veldig små, fraflyttingsttruede og har en gammel befolkning. 

Kommunene sliter av flere grunner:

Skatteinntektene har vært ekstra høye de siste årene, og nå går de ned (normaliseres) - men kommunene har tilpasset seg høyt nivå. 

Gedigne etterslep i vedlikehold av blant annet vann og avløp som snart MÅ vedlikeholdes eller byttes ut. 

Økte behov for helsetjenester fordi folk blir eldre og det kommer færre unge. 

Flere tjenestemottakere er mye dyrere enn før. Det koster penger å redde flere fra bilulykker, drukning og alvorlig premature fødsler. 

Vanskeligere å få tak i folk i jobb samtidig som behovet for arbeidskraft går opp (fordi flere eldre). Flere eldre betyr også flere UT av arbeidsstokken fordi de pensjonerer seg. 

Det er mange fattige kommuner som ikke har store problemer med å få tak i arbeidskraft. Det er ikke bare Indre Kjøllefjord som er fattig, for å si det sånn. Det er store og sentrale kommuner også.

Vann og avløp er selvfinansiert gjennom kommunale avgifter. 

Endret 26. september 2024 av Mmmwhatever

[Gjest In absentia]

1) Arbeidsplassene er nedlagt 

2) De unge har flyttet

3) Bare gamle folk med kostbart omsorgsbehov som er igjen

= rævkjørt økonomi. 

[Peters]

issoras skrev (14 minutter siden):

Sannsynligvis har kommunen din økt med veldig mange stillinger de siste årene, fordi antall eldre har økt så mye. Men det pleier jo ikke befolkningen å legge merke til, det er først når tjenestene begrenses man begynner å klage. Men selvfølgelig må tjenestene begrenses når vi blir eldre og eldre og ikke produserer flere barn som kan ta over jobbene til alle som pensjonerer seg. 

Min kommune blir også anklaget for å kutte stillinger, men vi har faktisk ikke kuttet noe som helst, vi har brukt sikkert 50 millioner bare på få år på å øke antall ansatte - og vi har under 30 000 innbyggere. Men nå er det ikke mulig å finne flere folk, alle kommunene slåss jo om å få tak i folk, men det er jo ikke mer å ta av. Får vi tak i en ny sykepleier betyr det jo bare at nabokommunen mister en sykepleier. At det utdannes 100 nye hjelper ikke når 120 pensjonerer seg samme år. 

Så lenge antall mennesker i arbeidsdyktig alder i dette landet ikke øker, men faller, er det klin umulig å øke antall ansatte i sin helhet. Så jeg spør deg igjen - hvordan skal statsbudsjettet fikse dette? 

Det er en verden full av personer som ønsker arbeid, ta inn filippinere og andre på arbeidskontrakter. (Sør Amerika har mange utdannet personell som står på grensa i Mexico, som prøver å komme inn i USA)
Greit å beskytte norsk arbeidsliv der det er nok personer til alle stillingene, men må være mulig å åpne for utdannede personer fra andre steder når det ikke finnes nordmenn til stillingene.

Endret 26. september 2024 av Peters

[Gjest In absentia]

Maleficenta skrev (8 timer siden):

Om sammenslåing blir bedre? Jeg spør helt seriøst for jeg har ikke peiling. Akkurat nå virker det så urettferdig at det ikke er likt over hele landet, at det f eks er avhengig av hvilken kommune du bor i hvorvidt man får ha egen kokk i barnehagen eller ikke. Eller at folk med funksjonsnedsettelser får mer i rike kommuner enn i de som har mindre. 

Man kan jo flytte til en kommune med bedre råd?

Hvis det ikke produseres noe av verdi ett sted så er det kunstig at staten skal subsidiere en bosetting der. 

Jeg synes kommunene burde ha færre lovpålagte oppgaver og mer frihet til å styre seg selv. 

[issoras]

Mmmwhatever skrev (18 minutter siden):

Det er mange fattige kommuner som ikke har store problemer med å få tak i arbeidskraft. Det er ikke bare Indre Kjøllefjord som er fattig, for å si det sånn. Det er store og sentrale kommuner også.

Vann og avløp er selvfinansiert gjennom kommunale avgifter. 

Men store sentrale kommuner sliter også med å få tak i folk... Sentrale kommuner slåss jo med nabokommunene om de samme folkene. Det blir jo ikke flere folk i Norge samlet sett, og mange kommuner inngår i et "race to the bottom" for å kapre nok folk, noe som bare øker kostnadene men ikke antall mennesker som er tilgjengelig på markedet. 

Vann og avløp kan være selvfinansiert, men det er nok av politikere som synes det er helt uhørt at kommunale avgifter skal øke så mye og som derfor mener at kommunene skal bære større deler av kostnadene selv. 

[issoras]

In absentia skrev (16 minutter siden):

Man kan jo flytte til en kommune med bedre råd?

Hvis det ikke produseres noe av verdi ett sted så er det kunstig at staten skal subsidiere en bosetting der. 

Jeg synes kommunene burde ha færre lovpålagte oppgaver og mer frihet til å styre seg selv. 

Men også kommuner med god råd sliter. Min kommune er "rik" men vi får jo ikke tak i flere folk av den grunn. 

Større kommuner blir mer robuste og kan i større grad samordne tjenestene og hente ut stordriftsfordeler. For en kommune med 100 000 innbyggere betyr det lite om man får en innflytter som koster 15 millioner i året, mens for en kommune med 800 innbyggere kan det velte økonomien fullstendig. Jeg vil påstå at størrelse er viktigere enn penger. 

[issoras]

Peters skrev (22 minutter siden):

Det er en verden full av personer som ønsker arbeid, ta inn filippinere og andre på arbeidskontrakter. (Sør Amerika har mange utdannet personell som står på grensa i Mexico, som prøver å komme inn i USA)
Greit å beskytte norsk arbeidsliv der det er nok personer til alle stillingene, men må være mulig å åpne for utdannede personer fra andre steder når det ikke finnes nordmenn til stillingene.

Det er mulig, men da må man være villig til å gjøre det da, og til å bruke folk som ikke kan norsk i helsevesenet uten å springe til avisa og klage over hvor fælt det er at hjemmetjenesten ikke kan norsk. 

Og så er konkurransen stor, for det er MANGE land som står i samme skvis som Norge - hele Europa blant annet, og flere land i Asia. Norge med sine høye levekostnader og usosiale væremåte står ikke øverst på lista... 

[Mmmwhatever]

issoras skrev (12 minutter siden):

Men store sentrale kommuner sliter også med å få tak i folk... Sentrale kommuner slåss jo med nabokommunene om de samme folkene. Det blir jo ikke flere folk i Norge samlet sett, og mange kommuner inngår i et "race to the bottom" for å kapre nok folk, noe som bare øker kostnadene men ikke antall mennesker som er tilgjengelig på markedet. 

Vann og avløp kan være selvfinansiert, men det er nok av politikere som synes det er helt uhørt at kommunale avgifter skal øke så mye og som derfor mener at kommunene skal bære større deler av kostnadene selv. 

Hvis kommunene hadde bedret ledelsen og turnusen sin, for eksempel, så kunne det hjulpet for mange kommuner. 
Man kan ikke bare klage på «ikke nok folk», uten å se at ujevn finansiering (og underfinansiering) ikke er et problem OGSÅ. 
Helt enig i at det er altfor mange små enheter. Men vi ser jo hva som skjer: Enten stemmer de imot sammenslåing, eller så blir de sammenslått likevel, og så kommer Sp og reverserer sammenslåingene, selv om det koster flere hundre millioner kroner (ja, det er penger i dass!).

[Perine]

issoras skrev (15 minutter siden):

Sannsynligvis har kommunen din økt med veldig mange stillinger de siste årene, fordi antall eldre har økt så mye. Men det pleier jo ikke befolkningen å legge merke til, det er først når tjenestene begrenses man begynner å klage. Men selvfølgelig må tjenestene begrenses når vi blir eldre og eldre og ikke produserer flere barn som kan ta over jobbene til alle som pensjonerer seg. 

Min kommune blir også anklaget for å kutte stillinger, men vi har faktisk ikke kuttet noe som helst, vi har brukt sikkert 50 millioner bare på få år på å øke antall ansatte - og vi har under 30 000 innbyggere. Men nå er det ikke mulig å finne flere folk, alle kommunene slåss jo om å få tak i folk, men det er jo ikke mer å ta av. Får vi tak i en ny sykepleier betyr det jo bare at nabokommunen mister en sykepleier. At det utdannes 100 nye hjelper ikke når 120 pensjonerer seg samme år. 

Så lenge antall mennesker i arbeidsdyktig alder i dette landet ikke øker, men faller, er det klin umulig å øke antall ansatte i sin helhet. Så jeg spør deg igjen - hvordan skal statsbudsjettet fikse dette? 

Jeg sitter jo ikke på disse svarene, og slikt får politikken ta seg av.  Jeg følger med i media og det er ikke så mye positivt å høre for tiden.  Det blir jo god tid til grubling og bekymringer for folk på min alder.

 

[issoras]

Perine skrev (8 timer siden):

Jeg sitter jo ikke på disse svarene, og slikt får politikken ta seg av.  Jeg følger med i media og det er ikke så mye positivt å høre for tiden.  Det blir jo god tid til grubling og bekymringer for folk på min alder.

 

Men da er det jo rart å hevde at svarene finnes i statsbudsjettet, når du ikke sitter på svarene og egentlig ikke har forstått problemstillingen? 

Jeg vet ikke hva "din alder" er, men dette er faktisk mest dramatisk for unge folk. Det er jo de (få) unge som må jobbe ræva av seg for å ivareta stadig flere eldre, som må ivareta stadig tyngre oppgaver som pårørende, som vil se se skatteinntektene til Norge stupe og som vil oppleve at mange velferdsgoder blir tatt vekk eller redusert. Vi kommer til å se økt pensjonsalder, lavere pensjoner, reduserte rettigheter til sykepenger og sikkert kutt i uføretrygd. Skoler og barnehager legges ned, fordi man må flytte pengene og ansatte til eldreomsorg. Det er de unge som vil ta den største støyten. 

[issoras]

Mmmwhatever skrev (8 timer siden):

Hvis kommunene hadde bedret ledelsen og turnusen sin, for eksempel, så kunne det hjulpet for mange kommuner. 
Man kan ikke bare klage på «ikke nok folk», uten å se at ujevn finansiering (og underfinansiering) ikke er et problem OGSÅ. 
Helt enig i at det er altfor mange små enheter. Men vi ser jo hva som skjer: Enten stemmer de imot sammenslåing, eller så blir de sammenslått likevel, og så kommer Sp og reverserer sammenslåingene, selv om det koster flere hundre millioner kroner (ja, det er penger i dass!).

Jeg kan love deg at de fleste kommunene jobber svært hardt med dette! Det jobbes mye med turnus og ledelse. Men det er klart at en kommune med 100 000 innbyggere har lettere for å styrke ledelsen med gode folk, enn en kommune med 2000 innbyggere som ikke har flere gode folk å velge blant. Dette gjelder jo både ansatte og politikere. 

Jeg syns det er helt latterlig at man lar befolkningen stemme over slike ting som kommunesammenslåing, for folk forstår jo ikke hva det betyr i praksis. Folk flest forstår ikke hvor alvorlig negativt det er for kommunen å bare ha 2000 innbyggere. Eller 200, som Norges minste kommune har. 

Reverseringene viser jo bare at Norge er foreløpig så rikt at vi sliter med å drifte effektivt og kan ta elendige valg. Men en dag vil det tvinge seg frem med nye sammenslåinger og det vil gjøre langt mer vondt. 

[Rosalilje84]

Peters skrev (14 timer siden):

Økte utgifter mindre inntekter. Skulle ønske alle kommunene ble satt på Robek lista, da ville lovpålagte oppgaver innen helse og utdanning bli prioritert. Er det ikke noe igjen til kultur eller annen sløseri så blir det sånt, uten at det går utover lovpålagte oppgaver.

Kultur er også lovpålagt. 

[Amossa]

Fordi kommunene har lånt for mye penger til flytende rente.  De lånte mens renten var lav og bygde flotte kulturhus, idrettsanlegg osv.  Dette er oppgaver som ikke er kommunens ansvar, men som kommunepolitikerne tok seg råd til.  

Da rentene økte og prisene steg, kom problemene.  Nå klager kommunepolitikerne sin nød og mener at Staten må bidra med mer penger.  

 

[Perine]

Amossa skrev (1 time siden):

Fordi kommunene har lånt for mye penger til flytende rente.  De lånte mens renten var lav og bygde flotte kulturhus, idrettsanlegg osv.  Dette er oppgaver som ikke er kommunens ansvar, men som kommunepolitikerne tok seg råd til.  

Da rentene økte og prisene steg, kom problemene.  Nå klager kommunepolitikerne sin nød og mener at Staten må bidra med mer penger.  

 

Jeg tenker noe av det samme. Her har de også brukt enormt mye penger på fantastiske kulturbygg, selvfølgelig på den måten  at det planlegges og beregnes å koste x millioner. Året etter har budsjettet sprukket med 2x millioner,og så har vi det gående med krisemøter, kutt i tjenester og økte avgifter.

[Perine]

issoras skrev (16 timer siden):

Men da er det jo rart å hevde at svarene finnes i statsbudsjettet, når du ikke sitter på svarene og egentlig ikke har forstått problemstillingen? 

Jeg vet ikke hva "din alder" er, men dette er faktisk mest dramatisk for unge folk. Det er jo de (få) unge som må jobbe ræva av seg for å ivareta stadig flere eldre, som må ivareta stadig tyngre oppgaver som pårørende, som vil se se skatteinntektene til Norge stupe og som vil oppleve at mange velferdsgoder blir tatt vekk eller redusert. Vi kommer til å se økt pensjonsalder, lavere pensjoner, reduserte rettigheter til sykepenger og sikkert kutt i uføretrygd. Skoler og barnehager legges ned, fordi man må flytte pengene og ansatte til eldreomsorg. Det er de unge som vil ta den største støyten. 

De fleste på min alder er ferdige med arbeidslivet og har vært igjennom de utfordringene som mange unge står i i dag med jobb, bolig, familie, tidsklemme osv.  Jeg er altså en av alle som blir snakket ned om som en tikkende bombe av byrder for de unge i nær fremtid.  Er det så underlig at man grubler litt i blant?

[frivis]

issoras skrev (På 26.9.2024 den 14.53):

Det hjelper jo ikke å gi de "fattige" kommunene mer penger for å øke kvaliteten i helse, så lenge de ikke får tak i folk. Det er jo ikke sånn at det følger med en ny innbygger i arbeidsdyktig alder for hver million staten gir kommunene. Mange av de fattige kommunene er jo veldig små, fraflyttingsttruede og har en gammel befolkning. 

Kommunene sliter av flere grunner:

Skatteinntektene har vært ekstra høye de siste årene, og nå går de ned (normaliseres) - men kommunene har tilpasset seg høyt nivå. 

Gedigne etterslep i vedlikehold av blant annet vann og avløp som snart MÅ vedlikeholdes eller byttes ut. 

Økte behov for helsetjenester fordi folk blir eldre og det kommer færre unge. 

Flere tjenestemottakere er mye dyrere enn før. Det koster penger å redde flere fra bilulykker, drukning og alvorlig premature fødsler. 

Vanskeligere å få tak i folk i jobb samtidig som behovet for arbeidskraft går opp (fordi flere eldre). Flere eldre betyr også flere UT av arbeidsstokken fordi de pensjonerer seg. 

ehm, jo da. Høyere grunnbemanning ved å gi flere heltidsstillinger istedet for at folk blir ansatt gjennom vikarbyrå. Dette vil minke sykefravær og bruk av vikartjenester som koster 3 ganger så mye. Ikke minst vil det bli billigere.

Du ser ikke sammenhenger dessverre, slik som mange av de som nå styrer. Det trengs noen som klarer å ha mer enn en tanke i hode til å styre skuta Norge AS.

Endret 28. september 2024 av frivis

[Sefanja]

issoras skrev (22 timer siden):

Men da er det jo rart å hevde at svarene finnes i statsbudsjettet, når du ikke sitter på svarene og egentlig ikke har forstått problemstillingen? 

Jeg vet ikke hva "din alder" er, men dette er faktisk mest dramatisk for unge folk. Det er jo de (få) unge som må jobbe ræva av seg for å ivareta stadig flere eldre, som må ivareta stadig tyngre oppgaver som pårørende, som vil se se skatteinntektene til Norge stupe og som vil oppleve at mange velferdsgoder blir tatt vekk eller redusert. Vi kommer til å se økt pensjonsalder, lavere pensjoner, reduserte rettigheter til sykepenger og sikkert kutt i uføretrygd. Skoler og barnehager legges ned, fordi man må flytte pengene og ansatte til eldreomsorg. Det er de unge som vil ta den største støyten. 

Det er mest dramatisk for de født etter 1975 ja. De som er født før det var i større kull, og har værst så heldig med alt at de ikke sner det selv engang. Nå er ikke lave fødselstall ett problem bare i Norge, og vi ligger på 1.4. Japan, Finland og Spania er snart nede på 1. det er veldig få land som har økte fødselstall. Min teori, er at vi finner tekniske løsninger på problemet. Har aldri snakket med noen i min generasjon(millenial) som vil på sykehjem. Alle vil dø hjemme. Men hjemmesykepleiere kan nok finnes på telefonen når vi blir gamle.

Endret 28. september 2024 av Sefanja
Tillegg

[lillebamsemums]

Her var de slått to kommuner sammen. På vær sin side av vannet. På den ene siden truer de med å legge ned alt. Legevakten, brannvesenet, barnehager og skoler. De har per dags dato kun lagt ned en barnehage. Om de hadde lagt ned legevakten hadde de fleste på den ene siden av kommunen hatt 1-2 timer kjørevei til legevakten på andre siden av vannet. Så om du er uheldig så dør du før helsepersonellet kommer frem i tide. De skal kutte veldig mye. Men i kun den ene delen av kommunen. Så de som bor på den andre siden av kommunen har store fordeler. De flyttet nav kontoret, som gjør at flere må reise lengre (vi bruker 1 time og 20 min ish dit med bil), ikke like lett for noen uten lappen og bil. Må ta fri fra jobb for å kjøre samboer på sykehuset eller andre steder da vi bor et sted det ikke går buss, kun skolebussen som går en gang om morgen og to ute på ettermiddagen.