Hvorfor står det så dårlig til med økonomien i kommunene?

[Perine]

Jeg har nettopp sett Politisk kvarter hvor Blakke kommuner  var tema i dag.   Politikerne var uenige i forklaringene på hva som var galt og hvorfor.  Som borger er jeg ofte uenig i hvordan kommunen prioriterer, og det er heller ikke noe enkelt parti, der jeg er enig i alle hovedsakene.

Blir det snart en ny runde med sammenslåinger av fylker og kommuner, mon tro?  vil en evt. ny, blå regjering starte en slik runde med kaos igjen?

 

 

[CAPS LOCK]

Perine skrev (4 timer siden):

Blir det snart en ny runde med sammenslåinger av fylker og kommuner, mon tro?  

Ja. Neste år er det valg til Stortinget. Etter meningsmålingene å dømme blir det da regjeringsskifte. Ut med Jonas og Trygve og inn med Erna og Sylvi, som ønsker sammenslåing av fylker og kommuner. 

[Perine]

CAPS LOCK skrev (1 time siden):

Ja. Neste år er det valg til Stortinget. Etter meningsmålingene å dømme blir det da regjeringsskifte. Ut med Jonas og Trygve og inn med Erna og Sylvi, som ønsker sammenslåing av fylker og kommuner. 

Det tror jeg også, men ser for meg mye bråk og kaos rundt det.

[newman01]

Trenger man egentlig så mange fylker og kommuner? Det er jo ikke slik at folk blir tvangsflyttet og hjemmet brent ned selv om man må dele ordførervervet med nabokommunen.

Å drifte et kommunestyre koster flere titalls millioner, og det er jo penger som kunne vært brukt annerledes. Det kan da umulig være lokalpolitikerne som gjør det verdt å bo en plass..? 

Ved å slå sammen kommuner kan man fordele administrasjonskostnadene på flere innbyggere, og heller bruke mer penger på de som faktisk gjør noe. Gitt at sammenslåingen gjøres på en fornuftig måte da, og ikke slik det var forrige gang hvor ingen offentlige ansatte papirflyttere ble overflødige. 

 

[Druid]

Perine skrev (21 timer siden):

Jeg har nettopp sett Politisk kvarter hvor Blakke kommuner  var tema i dag.   Politikerne var uenige i forklaringene på hva som var galt og hvorfor.  Som borger er jeg ofte uenig i hvordan kommunen prioriterer, og det er heller ikke noe enkelt parti, der jeg er enig i alle hovedsakene.

Blir det snart en ny runde med sammenslåinger av fylker og kommuner, mon tro?  vil en evt. ny, blå regjering starte en slik runde med kaos igjen?

Det kommer neppe noen sammenslåing av fylker på bordet igjen. Til det blir det for mye rikspolitisk bråk. 

Men kansje stat og fylkene får større del av kommunene sine oppgaver. Det er ingen tvil om at lokaldemokratiet har mindre og mindre reell handlingsrom rundt f.eks reguleringsplaner; da er det håpløst at det ikke finnes en overordnet, gjerne statlig etat for dette som angir premisser og registrerer alt sentralt. Mye av utfordringen med NAV sitter i splittingen mellom stat og kommune : gjør NAV til en helstatlig organisasjon som forvalter kommunale midler. Barnehage og barneskole handler som regel om behov knyttet til bomiljø , men ungdomskole er ofte sentraliser i dag og krever skoleskyss : pakk det inn under Fylkeskommunen. Sykehjem og eldrehjem og annen helsehjelp : knytt det til helsevesenet.  

Problemet er at målet til kommune oppdelingen ikke er støttet opp med penger. Man ønsker funksjonelle lokaldemokrati, men da må man også ha funksjonelle budsjetter, og slik finansieringsmodellen er, får kommunene stadig flere pålagte oppgaver og mindre og mindre penger tilgjengelig for lokaldemokratiet. 

Man ønsker en stadig mer effektivisert og økonomisk driftet offentlig forvaltning, samtidig som man setter høyere krav og kutter i inntekter.

Dette er ikke bærekraftig!

Det er ulike løsninger her. Vi kan dele opp arbeidsoppgavene mellom stat, fylke og kommune bedre, staten kan kreve større bruk av felleskommunale driftsorgansiasjoner. Og vi kan i større grad synliggjøre hva lokaldemokratiet har av frie midler å forvalte.  

 

[Perine]

Druid skrev (2 timer siden):

Det kommer neppe noen sammenslåing av fylker på bordet igjen. Til det blir det for mye rikspolitisk bråk. 

Men kansje stat og fylkene får større del av kommunene sine oppgaver. Det er ingen tvil om at lokaldemokratiet har mindre og mindre reell handlingsrom rundt f.eks reguleringsplaner; da er det håpløst at det ikke finnes en overordnet, gjerne statlig etat for dette som angir premisser og registrerer alt sentralt. Mye av utfordringen med NAV sitter i splittingen mellom stat og kommune : gjør NAV til en helstatlig organisasjon som forvalter kommunale midler. Barnehage og barneskole handler som regel om behov knyttet til bomiljø , men ungdomskole er ofte sentraliser i dag og krever skoleskyss : pakk det inn under Fylkeskommunen. Sykehjem og eldrehjem og annen helsehjelp : knytt det til helsevesenet.  

Problemet er at målet til kommune oppdelingen ikke er støttet opp med penger. Man ønsker funksjonelle lokaldemokrati, men da må man også ha funksjonelle budsjetter, og slik finansieringsmodellen er, får kommunene stadig flere pålagte oppgaver og mindre og mindre penger tilgjengelig for lokaldemokratiet. 

Man ønsker en stadig mer effektivisert og økonomisk driftet offentlig forvaltning, samtidig som man setter høyere krav og kutter i inntekter.

Dette er ikke bærekraftig!

Det er ulike løsninger her. Vi kan dele opp arbeidsoppgavene mellom stat, fylke og kommune bedre, staten kan kreve større bruk av felleskommunale driftsorgansiasjoner. Og vi kan i større grad synliggjøre hva lokaldemokratiet har av frie midler å forvalte.  

 

Du skriver så utrolig fornuftig og bra 👏 Alt dette hadde virkelig kunnet løst en mengde problemer.

[I Grosny]

Mulig det er feil at kommunene skal betale velferd og helse, fordi det fører til ujevn kvalitet fra kommune til kommune. Kommuner med mye penger kan gi godt tilbud, mens de med svak økonomi sannsynligvis bryter loven hver dag. 

Noen av de sterke kommunene som stort sett gir gode helsetilbud ble nylig av staten fratatt hundrevis av millioner og tvinges til å kutte i noe som sannsynligvis er et tilbud med høyere kvalitet enn de fattige kommunene leverer. Det er mange svært vanskeligstilte mennesker som i dag har et bedre (dyrere) tilbud enn nye kuttede budsjetter tillater, men alt er ikke bare velstand i de rike kommunen heller. Jeg tror sykehjem også der er underbemannet i så alvorlig grad at demente lever et innesperret og stusselig liv.

Det finnes rasjonaliseringsmuligheter i det offentlige. Særlig i skolene som i for liten grad bruker de undervisningsmetodene og strategiene som vitenskaplig er testet ut som de mest effektive. Om skolene underviser mer effektivt så kan trolig skoleløpet reduseres med flere år uten at det går ut  over læringsutbyttet. Der er det penger å spare. 

[newman01]

Det er sikkert mulig å effektivisere utdanningsløpet, men jeg har større tro på å slutte å sløse. Trenger f.eks. Bodø et kommunehus til 800 millioner? Trenger de samtidig brenne av 300 millioner på å være Europas kulturhovedstad, og samtidig planlegge å brenne av 7 milliarder på å flytte flystripa slik at de kan utvide byen litt? Alt mens de er på full fart inn på Robek-lista... 

Veit ikke nøyaktig hvor mye penger den sykkelveien ved Stavanger har kommet opp i nå, men det som skulle koste 200 millioner når de startet har passert 2000 millioner nå. 

Eller hva med en rasteplass til 41 millioner kroner? 

Eller slutte å pøse penger inn i havvind som antagelig blir ubehagelig dyrt for alle parter (bortsett fra investorer som gnir seg i henda av statlige støtteordninger), batteriproduksjon så langt unna råvarene det er mulig å komme osv.

[Maleficenta]

CAPS LOCK skrev (På 23.9.2024 den 18.21):

Ja. Neste år er det valg til Stortinget. Etter meningsmålingene å dømme blir det da regjeringsskifte. Ut med Jonas og Trygve og inn med Erna og Sylvi, som ønsker sammenslåing av fylker og kommuner. 

Om sammenslåing blir bedre? Jeg spør helt seriøst for jeg har ikke peiling. Akkurat nå virker det så urettferdig at det ikke er likt over hele landet, at det f eks er avhengig av hvilken kommune du bor i hvorvidt man får ha egen kokk i barnehagen eller ikke. Eller at folk med funksjonsnedsettelser får mer i rike kommuner enn i de som har mindre. 

[I Grosny]

newman01 skrev (1 time siden):

Det er sikkert mulig å effektivisere utdanningsløpet, men jeg har større tro på å slutte å sløse. Trenger f.eks. Bodø et kommunehus til 800 millioner? Trenger de samtidig brenne av 300 millioner på å være Europas kulturhovedstad, og samtidig planlegge å brenne av 7 milliarder på å flytte flystripa slik at de kan utvide byen litt? Alt mens de er på full fart inn på Robek-lista... 

Veit ikke nøyaktig hvor mye penger den sykkelveien ved Stavanger har kommet opp i nå, men det som skulle koste 200 millioner når de startet har passert 2000 millioner nå. 

Eller hva med en rasteplass til 41 millioner kroner? 

Eller slutte å pøse penger inn i havvind som antagelig blir ubehagelig dyrt for alle parter (bortsett fra investorer som gnir seg i henda av statlige støtteordninger), batteriproduksjon så langt unna råvarene det er mulig å komme osv.

Du har noen poenger her. Bodø-opplegget virker som galskap. Men den sykkelveien ved Stavanger har visst blitt helt fantastisk. Jeg mener at sykkelveier mange steder er for lavt prioritert fordi vi lever i enn annen tid nå der sykkelveier også er til for el-sparkesykler og el-sykler. Dette fører til mer trafikk på sykkelveiene. Problemet med sykkelveier er forøvrig gjerne små strekninger som er farlige eller dårlige på en eller bra vei.

Jeg er også skeptisk til bygging av storsykehus på Moelv. Moelv er ikke diminesjonert for sånt, mens Elverum og Hamar vil miste arbeidsplasser som er bærebjelker i disse småbyene.

Endret 26. september av I Grosny

[issoras]

I Grosny skrev (5 timer siden):

Mulig det er feil at kommunene skal betale velferd og helse, fordi det fører til ujevn kvalitet fra kommune til kommune. Kommuner med mye penger kan gi godt tilbud, mens de med svak økonomi sannsynligvis bryter loven hver dag. 

Noen av de sterke kommunene som stort sett gir gode helsetilbud ble nylig av staten fratatt hundrevis av millioner og tvinges til å kutte i noe som sannsynligvis er et tilbud med høyere kvalitet enn de fattige kommunene leverer. Det er mange svært vanskeligstilte mennesker som i dag har et bedre (dyrere) tilbud enn nye kuttede budsjetter tillater, men alt er ikke bare velstand i de rike kommunen heller. Jeg tror sykehjem også der er underbemannet i så alvorlig grad at demente lever et innesperret og stusselig liv.

Det finnes rasjonaliseringsmuligheter i det offentlige. Særlig i skolene som i for liten grad bruker de undervisningsmetodene og strategiene som vitenskaplig er testet ut som de mest effektive. Om skolene underviser mer effektivt så kan trolig skoleløpet reduseres med flere år uten at det går ut  over læringsutbyttet. Der er det penger å spare. 

Det hjelper jo ikke å gi de "fattige" kommunene mer penger for å øke kvaliteten i helse, så lenge de ikke får tak i folk. Det er jo ikke sånn at det følger med en ny innbygger i arbeidsdyktig alder for hver million staten gir kommunene. Mange av de fattige kommunene er jo veldig små, fraflyttingsttruede og har en gammel befolkning. 

Kommunene sliter av flere grunner:

Skatteinntektene har vært ekstra høye de siste årene, og nå går de ned (normaliseres) - men kommunene har tilpasset seg høyt nivå. 

Gedigne etterslep i vedlikehold av blant annet vann og avløp som snart MÅ vedlikeholdes eller byttes ut. 

Økte behov for helsetjenester fordi folk blir eldre og det kommer færre unge. 

Flere tjenestemottakere er mye dyrere enn før. Det koster penger å redde flere fra bilulykker, drukning og alvorlig premature fødsler. 

Vanskeligere å få tak i folk i jobb samtidig som behovet for arbeidskraft går opp (fordi flere eldre). Flere eldre betyr også flere UT av arbeidsstokken fordi de pensjonerer seg. 

[Peters]

Økte utgifter mindre inntekter. Skulle ønske alle kommunene ble satt på Robek lista, da ville lovpålagte oppgaver innen helse og utdanning bli prioritert. Er det ikke noe igjen til kultur eller annen sløseri så blir det sånt, uten at det går utover lovpålagte oppgaver.

[Perine]

Min kommune skal spare 100 millioner. De velger å ta halvparten fra pleie og omsorg, færre sykehjemsplasser, kutte i dagtilbud, øke prisen på mat som leveres til eldre, kutte i stillinger og vikarbruk. I tillegg vil de legge ned en skole.  Det er på høy tid at staten overtar ansvaret for at folk skal få den omsorg og trygghet som regjeringen lover. Vi får bare håpe at vi aldri vil få behov for slik hjelp.

Det klages på sykefravær, men dette vil vel bare øke når jobbene blir enda mer belastende for de som er igjen.

Endret 26. september av Perine

[issoras]

Perine skrev (1 time siden):

Min kommune skal spare 100 millioner. De velger å ta halvparten fra pleie og omsorg, færre sykehjemsplasser, kutte i dagtilbud, øke prisen på mat som leveres til eldre, kutte i stillinger og vikarbruk. I tillegg vil de legge ned en skole.  Det er på høy tid at staten overtar ansvaret for at folk skal få den omsorg og trygghet som regjeringen lover. Vi får bare håpe at vi aldri vil få behov for slik hjelp.

Det klages på sykefravær, men dette vil vel bare øke når jobbene blir enda mer belastende for de som er igjen.

Som jeg spør over, hvordan skal det hjelpe at staten tar over? Staten kan jo ikke trylle frem arbeidskraft? 

Selvfølgelig er det vanskelig å bli gammel i et samfunn der unge folk blir i et mindretall, men vi har jo valgt det selv. Det er ikke noe penger kan fikse, med mindre du greier å dyrke frem mennesker i et laboratorium. 

[Perine]

issoras skrev (1 minutt siden):

Som jeg spør over, hvordan skal det hjelpe at staten tar over? Staten kan jo ikke trylle frem arbeidskraft? 

Selvfølgelig er det vanskelig å bli gammel i et samfunn der unge folk blir i et mindretall, men vi har jo valgt det selv. Det er ikke noe penger kan fikse, med mindre du greier å dyrke frem mennesker i et laboratorium. 

Dette kan de justere i statsbudsjettet. Folk har rett på hjelp og tjenester iflg.lover og regler, og kommunene klarer verken å prioritere egne forpliktelser eller de mangler penger.  Liv og helse burde kunne komme først. Jeg vet ikke hvordan, men politikerne må finne ut av det.

[issoras]

Perine skrev (2 minutter siden):

Dette kan de justere i statsbudsjettet. Folk har rett på hjelp og tjenester iflg.lover og regler, og kommunene klarer verken å prioritere egne forpliktelser eller de mangler penger.  Liv og helse burde kunne komme først. Jeg vet ikke hvordan, men politikerne må finne ut av det.

Hvordan kan de justere ut flere mennesker fra et statsbudsjett?? Det er jo svært imponerende om man får til, så dette må du forklare. 🧐

[jegerrinne]

Mye kostnader på konsultasjon og utredninger. Betaler eksterne rådgiver langt høyere en det det er vært

Bygging av enkelte ting de ikke trenger fordi det ser pent ut når folk utenfra kommer . Eks her satt opp svær statu av noe rart

Folk som ikke kan økonomi. Bommer på  beregninger på ny bygg dilux. Da på flere milijarder.  Bygger og ikke ha råd til å ha ansatte.

Skole burde vært stat som la inn og ikke kommune, for ser der er det så mye lovbrudd mange steder. Her sier selv lærerne at de ikke kan gi lovpålagt opplæring til elever som har iop fordi kommunen ikke har penger

[Kjetil E]

Druid skrev (På 24.9.2024 den 11.02):

Det kommer neppe noen sammenslåing av fylker på bordet igjen. Til det blir det for mye rikspolitisk bråk. 

Men kansje stat og fylkene får større del av kommunene sine oppgaver. Det er ingen tvil om at lokaldemokratiet har mindre og mindre reell handlingsrom rundt f.eks reguleringsplaner; da er det håpløst at det ikke finnes en overordnet, gjerne statlig etat for dette som angir premisser og registrerer alt sentralt. Mye av utfordringen med NAV sitter i splittingen mellom stat og kommune : gjør NAV til en helstatlig organisasjon som forvalter kommunale midler. Barnehage og barneskole handler som regel om behov knyttet til bomiljø , men ungdomskole er ofte sentraliser i dag og krever skoleskyss : pakk det inn under Fylkeskommunen. Sykehjem og eldrehjem og annen helsehjelp : knytt det til helsevesenet.  

Problemet er at målet til kommune oppdelingen ikke er støttet opp med penger. Man ønsker funksjonelle lokaldemokrati, men da må man også ha funksjonelle budsjetter, og slik finansieringsmodellen er, får kommunene stadig flere pålagte oppgaver og mindre og mindre penger tilgjengelig for lokaldemokratiet. 

Man ønsker en stadig mer effektivisert og økonomisk driftet offentlig forvaltning, samtidig som man setter høyere krav og kutter i inntekter.

Dette er ikke bærekraftig!

Det er ulike løsninger her. Vi kan dele opp arbeidsoppgavene mellom stat, fylke og kommune bedre, staten kan kreve større bruk av felleskommunale driftsorgansiasjoner. Og vi kan i større grad synliggjøre hva lokaldemokratiet har av frie midler å forvalte.  

 

Det er en sammenslåing man burde gjøre og det er Oslo og Akershus. Det ville være et veldig naturlig felles fylke. Og ville lette for begge parter på mange områder.

[Perine]

issoras skrev (15 minutter siden):

Hvordan kan de justere ut flere mennesker fra et statsbudsjett?? Det er jo svært imponerende om man får til, så dette må du forklare. 🧐

javel. her kutter kommunen stillinger for å spare penger.

[issoras]

Perine skrev (1 time siden):

javel. her kutter kommunen stillinger for å spare penger.

Sannsynligvis har kommunen din økt med veldig mange stillinger de siste årene, fordi antall eldre har økt så mye. Men det pleier jo ikke befolkningen å legge merke til, det er først når tjenestene begrenses man begynner å klage. Men selvfølgelig må tjenestene begrenses når vi blir eldre og eldre og ikke produserer flere barn som kan ta over jobbene til alle som pensjonerer seg. 

Min kommune blir også anklaget for å kutte stillinger, men vi har faktisk ikke kuttet noe som helst, vi har brukt sikkert 50 millioner bare på få år på å øke antall ansatte - og vi har under 30 000 innbyggere. Men nå er det ikke mulig å finne flere folk, alle kommunene slåss jo om å få tak i folk, men det er jo ikke mer å ta av. Får vi tak i en ny sykepleier betyr det jo bare at nabokommunen mister en sykepleier. At det utdannes 100 nye hjelper ikke når 120 pensjonerer seg samme år. 

Så lenge antall mennesker i arbeidsdyktig alder i dette landet ikke øker, men faller, er det klin umulig å øke antall ansatte i sin helhet. Så jeg spør deg igjen - hvordan skal statsbudsjettet fikse dette?