Redd for avvisning i datingfasen

[AnonymBruker]

Har noen dårlige erfaringer som ødelegger for meg. 
 

Dater en nå, og er redd for å bli avvist. Det er fryktelig vondt.  
 

Noen som har noen tips for å ha det litt bedre i denne fasen?

Anonymkode: d2f5b...6f3

[Fjompenisse]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har noen dårlige erfaringer som ødelegger for meg. 
 

Dater en nå, og er redd for å bli avvist. Det er fryktelig vondt.  
 

Noen som har noen tips for å ha det litt bedre i denne fasen?

Anonymkode: d2f5b...6f3

Har ingen dårlige erfaringer, men det er fordi jeg for et snart år siden kom ut av et laaaaaangt forhold og ikke datet noe før jeg nylig traff en søt dame. 

Men rådet ville kanskje vært det samme: Gi litt f…. 

Ingen anelse om dette er dama for meg, ei heller om hun anser meg som en passende partner. Jeg flørter og er selvfølgelig betatt, men har bestemt meg for at det ikke er noen krise om jeg skulle bli avvist etter hvert. Da var ikke det meningen og jeg forsøker igjen litt senere. Man kan ikke treffe blink hver gang og noen ganger må man ha mange forsøk før det sitter.

Tar dette som en erfaring som kan brukes senere om dette ikke skulle være full pott.

Hva er det verste som kan skje? Litt såret ego, noen skraper i hjertet, men det overlever jeg. Om det ikke skulle gå har jeg i alle fall hatt det fint på reisen og kjent på noen gode følelser. 

Handler vel mye om mindset og hvilke forventninger man legger på seg selv.

 

[AnonymBruker]

Ikke ta det så seriøst. For det er jo ikke det, før det er et forhold, det er MYE vondere å få bli dumpet når man er i et forhold 

Anonymkode: e5037...ec4

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å se det fra et upersonlig ståsted der alle bør ha muligheten til å finne noen de er glade i og at følelser ikke er noe vi kan bestemme, på den måten ønsker jeg heller at de skal dra om de ikke føler det rette, fordi jeg ønsker genuin kjærlighet og fordi jeg ikke skal tvinge noen til å like meg.

Ikke at du hadde gjort det, deg er kun ment som et perspektiv.

Men kan fortsatt være vondt, men det fjerner litt av skrekken min.

Anonymkode: 9417c...c00

[NordNorf]

Hei jeg er der nå. Min forrige date var litt 'rar' på det der med kontakt og å vise følelser, men samtidig så pratet vi i flere timer på telefon og følelsene begynte å komme. Vi møttes til en 2nd date som gikk ok dog uten noe kroppskontakt utover et par klemmer.

Fikk så beskjed om at hun bare så på meg som en 'venn' fordi jeg maste for mye på henne om å treffes igjen.. 

Nå er jeg i en ny situasjon hvor hun jeg prater med er stikk motsatt og ønsker mer oppmerksomhet fra meg enn det jeg gir, rett og slett fordi jeg er redd for å mase for mye og bli avvist pga det!.

Begynner å ordne seg nå siden jeg har fortalt historien min og tør flørte mer noe som blir godt mottatt! 

[Helene1982]

Jeg er ikke redd for å bli avvist og tankegangen bak det er at: Det at jeg ikke passer til alle gjør ikke at jeg har lavere eller høyere verdi, bare at vi ikke passer sammen. Og at jeg har et selvbilde som gjør at jeg ikke vil at noen skal «holde ut» med meg og bruke min tid, bare fordi jeg liker dem. Jeg velger å tro at de som bruker tid med meg - enten som venner eller romantisk, er oppegående nok til å se det samme. 
Jeg har selvsagt som alle andre følt på usikkerhet og sjalusi, men for meg handler det om at om jeg må teste og tvinge folk til å være sammen med meg, er det meg som er problemet. Om folk forlater meg, enten fordi de ser etter noe jeg ikke er eller av grunner som ikke handler om meg, er jo det ikke negativt for meg. Jeg vil jo omgås folk som liker og velger meg. 

[Fjellmannover190]

Om man ikke gir, så vil man ikke få. Jeg har hatt et forhold til ei som var så redd for dette at det ble selvprofeterende. Hun så veldig mange tegn på at jeg var i ferd med å forlate henne, så mange at det ble vanskelig for meg, og etterhvert så gikk usikkerheten hennes utover dette, og jeg ble usikker, og det ble slutt

[Fjompenisse]

NordNorf skrev (6 timer siden):

Hei jeg er der nå. Min forrige date var litt 'rar' på det der med kontakt og å vise følelser, men samtidig så pratet vi i flere timer på telefon og følelsene begynte å komme. Vi møttes til en 2nd date som gikk ok dog uten noe kroppskontakt utover et par klemmer.

Fikk så beskjed om at hun bare så på meg som en 'venn' fordi jeg maste for mye på henne om å treffes igjen.. 

Nå er jeg i en ny situasjon hvor hun jeg prater med er stikk motsatt og ønsker mer oppmerksomhet fra meg enn det jeg gir, rett og slett fordi jeg er redd for å mase for mye og bli avvist pga det!.

Begynner å ordne seg nå siden jeg har fortalt historien min og tør flørte mer noe som blir godt mottatt! 

Med mindre du gikk "full retard" og spammet henne med mas om treff, så ville sluttproduktet blitt det samme. Hvordan skulle dere fått treffes om noen ikke tar initiativ? Høres mer ut som en litt dårlig unnskyldning basert på det du skriver.

Jeg har vært bevisst på å ikke mase for mye på hun jeg forsøker å treffe igjen, men siden det er jeg som initierer 90% av kontakten, så kjenner også jeg at jeg maser, selv om jeg ikke sender noe til henne hver dag. 

Vi er strengt tatt enige om at ingen av oss egentlig er ute etter noe forhold på nåværende tidspunkt, vi så ikke etter noen, men det bare skjedde noe når vi traff hverandre. Hun er nok mer skeptisk enn meg til dette datingopplegget, jeg synes det er gøy å kjenne litt på sommerfugler og spenning igjen. Og jeg har ingen store tanker om at dette ender i et forhold, på hvilket som helst nivå. Det får eventuelt tiden vise.

Innerst inne skulle jeg helst ønske at hun var mer på. flinkere til å flørte litt og gi meg noen bekreftelser, men jeg gidder ikke å bli patetisk, masete og sutrete over at hun er litt anderledes enn meg der. Dersom det lille maset jeg har bedrevet med så langt er for mye for henne, så er det hennes problem, ikke mitt.

 

 

[AnonymBruker]

Da jeg ble singel, hadde jeg meg en pause og bare fokuserte på meg selv. Det var en periode med mye refleksjon, også om dating og det å bli åpen for et nytt forhold. Skulle jeg en gang satse på et nytt forhold, fant jeg ut at jeg skylder både meg selv og den jeg velger å satse på, å virkelig vite hva jeg trenger og ønsker fra en partner. Og uke minst hvilke forventninger og drømmer jeg har til et forhold. Og dette MÅ være klart for den som velger et forhold med meg. 
Resultatet av dette er at jeg må tørre å være åpen om ting som vil utsette meg for avvisninger, da den jeg dater kanskje har andre forventninger og drømmer. Kanskje er også mine ønsker og behov fra en partner noe daten ikke er komfortabel med. 
Dette gjør at det ikke føles som at det er jeg som blir avvist, men vi som avviser hverandre. Vi er ikke kompatible. 
Med andre ord så handler det ikke om å være bra nok for hverandre (for mitt utgangspunkt er at bra nok, det er vi alle), men å finne ut om vi er riktig for hverandre. 
 

Anonymkode: e8ec8...146