Jobber på sykehjem, demensavd og kjenner det er tomt å komme hjem

[AnonymBruker]

Jobber 60% fast og merker at etter jeg ble alene og ungefri så er det så tungt å komme hjem på kveldene (typisk 22 tiden) alene, ingen som venter, ingen å dele hverdagspraten med. Føler jeg allerede er litt "gammel for å finne den store kjærligheten" er 37 og nærmer meg 40. Det er ganske tøft å jobbe på demens avd, bli skjelt ut, ha tålmodighet over strekennpå hva man orker egentlig. Men takler det fint på jobb og passer veldig fint i den, er bare når jeg kommer hjem jeg har behovet for nærvær. 

Anonymkode: 2e383...3ee

[Engel]

Må først bare si at jeg beundrer deg for jobben du gjør! Har selv hatt en mor med demens, og kan ikke få rost personalet på avdelingen nok, den jobben dere gjør både for de som bor der og oss pårørende er fantastisk❤️ Og har stor forståelse for at du er sliten både psykisk og fysisk etter jobb.

Men jeg syns du gir opp litt tidlig da. Du er bare 37 år, og har halve livet igjen fortsatt. Det er akkurat i den alderen du er nå og tidlig i 40 årene at mange blir skilt. Det er stor mulighet for at du kan finne en bra mann🙂

Jeg er 10 år eldre enn deg, og har ikke gitt opp håpet😉 selv om det går litt trått. Men har sett mange rundt meg som har funnet nye kjærlighet i løpet av 40-årene, så det er absolutt mulig. Og jeg tror nok de fleste av oss savner akkurat det du beskriver, noen å komme hjem til. Jeg har i alle fall satt stor pris på akkurat det i de periodene jeg har hatt det i de siste åra. Selv om jeg ikke har bodd sammen med noen, det har bare vært snakk om besøk. Bare det at noen har laget middag klar til man kommer hjem, og man kan sette seg ned og snakke om dagen man har hatt, sammen.❤️ Joda, det savnes. Men vi kommer til å få oppleve det igjen🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jobber 60% fast og merker at etter jeg ble alene og ungefri så er det så tungt å komme hjem på kveldene (typisk 22 tiden) alene, ingen som venter, ingen å dele hverdagspraten med. Føler jeg allerede er litt "gammel for å finne den store kjærligheten" er 37 og nærmer meg 40. Det er ganske tøft å jobbe på demens avd, bli skjelt ut, ha tålmodighet over strekennpå hva man orker egentlig. Men takler det fint på jobb og passer veldig fint i den, er bare når jeg kommer hjem jeg har behovet for nærvær. 

Anonymkode: 2e383...3ee

Takk for jobben du gjør, jeg hadde en far med demens som nå er gått bort, jeg var lettet og kunne slappe av når jeg visste han var med folk som behandlet ham på en god måte selv om han hadde dårlige dager ❤️

Du er ikke nærme 40, du er TRETTISJU, det du lider av er gamlingsyndromet (se humor på det), jeg jobber også med mange eldre og er 36, man føler seg gammal seig og nesten lei av livet etter en stund de gamle uansett hvor givende det er! Du må få deg et ungt liv og en hobby etter jobb, der du er du, slå en gnist for deg selv, liker du å game eller strikke, eller trene, svømme, tegne, dekorere eller oppussing? Gjør slike ting etter jobb, få tilbake fokus og tanke på deg selv. 

Anonymkode: 871bf...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Føler jeg allerede er litt "gammel for å finne den store kjærligheten" er 37 og nærmer meg 40.

Føler med deg, men jeg er 50 og jobber aktivt med å finne den store kjærligheten! 🥰

Anonymkode: 7a645...029

[AnonymBruker]

Engel skrev (6 timer siden):

Må først bare si at jeg beundrer deg for jobben du gjør! Har selv hatt en mor med demens, og kan ikke få rost personalet på avdelingen nok, den jobben dere gjør både for de som bor der og oss pårørende er fantastisk❤️ Og har stor forståelse for at du er sliten både psykisk og fysisk etter jobb.

Men jeg syns du gir opp litt tidlig da. Du er bare 37 år, og har halve livet igjen fortsatt. Det er akkurat i den alderen du er nå og tidlig i 40 årene at mange blir skilt. Det er stor mulighet for at du kan finne en bra mann🙂

Jeg er 10 år eldre enn deg, og har ikke gitt opp håpet😉 selv om det går litt trått. Men har sett mange rundt meg som har funnet nye kjærlighet i løpet av 40-årene, så det er absolutt mulig. Og jeg tror nok de fleste av oss savner akkurat det du beskriver, noen å komme hjem til. Jeg har i alle fall satt stor pris på akkurat det i de periodene jeg har hatt det i de siste åra. Selv om jeg ikke har bodd sammen med noen, det har bare vært snakk om besøk. Bare det at noen har laget middag klar til man kommer hjem, og man kan sette seg ned og snakke om dagen man har hatt, sammen.❤️ Joda, det savnes. Men vi kommer til å få oppleve det igjen🙂

Tusen takk🥰 

Så vondt å høre om din mor❤️ Kan ikke forestille meg hvordan det er å være pårørende i din situasjon.  

Det er veldig givende jobb å gir et ekstra gir når man går skryt som dere gjør. Det er tøffest for dere pårørende uansett, blir blank i øynene bare av tanken. 

Når det er sagt så er det så godt miljø der på det stedet jeg nå er at jeg merker også at beboerne er rolige. Er bare når jeg kommer hjem jeg av og til får redsel for mine egne foreldre, om de havner der. Men skal ikke ta sorger som aldri ei gang trenger å kommer💞  Ja også kommet sikkert mannen også snikende etterhvert 😂

Anonymkode: 2e383...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for jobben du gjør, jeg hadde en far med demens som nå er gått bort, jeg var lettet og kunne slappe av når jeg visste han var med folk som behandlet ham på en god måte selv om han hadde dårlige dager ❤️

Du er ikke nærme 40, du er TRETTISJU, det du lider av er gamlingsyndromet (se humor på det), jeg jobber også med mange eldre og er 36, man føler seg gammal seig og nesten lei av livet etter en stund de gamle uansett hvor givende det er! Du må få deg et ungt liv og en hobby etter jobb, der du er du, slå en gnist for deg selv, liker du å game eller strikke, eller trene, svømme, tegne, dekorere eller oppussing? Gjør slike ting etter jobb, få tilbake fokus og tanke på deg selv. 

Anonymkode: 871bf...5bc

Så vondt å høre ❤️ det er tøft.  

Det er jo så godt du ser humor og glede til tross situasjonen, det beundrer jeg. Jeg må jo være takknemlig som har friske foreldre, alt kan skje med hvem som helst. 

Jaa det er sant😆 

Vi får føle oss gamle sammen 😅

Anonymkode: 2e383...3ee

[AnonymBruker]

Takk for jobben du gjør. Hadde selv en far med demens, men han er død nå. 

Selv har jeg bikket 40, er alene og ensom, og savner virkelig noen å dele de små samtalene med. Så jeg skjønner deg så godt. 

Anonymkode: de731...422

[AnonymBruker]

Om du er hjemme kl 22, er det vel bare å legge seg?

Men du er absolutt ikke for gammel! Men kjærligheten banker ikke på døra di, du må lete. 
 

Folk finner kjærligheten i alle aldre.

Anonymkode: 5e4c9...8e7

[AnonymBruker]

Tung og tøff jobb! Og man har absolutt behov for å ventilere etter endt vakt. Skjønner følelsen din. Men du er ikke for gammel! Jeg er 42, og har endelig funnet mannen i mitt liv. Trodde også det var for sent, men plutselig dukka han opp. Ordner seg for deg også ❤️

Anonymkode: 79427...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tung og tøff jobb! Og man har absolutt behov for å ventilere etter endt vakt. Skjønner følelsen din. Men du er ikke for gammel! Jeg er 42, og har endelig funnet mannen i mitt liv. Trodde også det var for sent, men plutselig dukka han opp. Ordner seg for deg også ❤️

Anonymkode: 79427...4f2

Takk ❤️ Så nydelig🌼 Hvordan traff dere hverandre? Gir opp tinder. 

Anonymkode: 2e383...3ee

[AnonymBruker]

Gjør som «alle andre» single damer, skaff deg en ekkel liten hund. Da er du aldri igjen alene, og har noen som maser på deg og krever oppmerksomhet konstant. Du slipper også å være fri til å dra på turer, byen, dates etc. uten å styre veldig med hundepass. 

Du slipper nok også å finne en kjæreste som orker alt det styret som kommer med å være sammen med en som «elsker hund» - men det gjør jo ikke noe for du et jo ikke alene og har hunden(e), right 😆?

Anonymkode: a9d3c...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gjør som «alle andre» single damer, skaff deg en ekkel liten hund. Da er du aldri igjen alene, og har noen som maser på deg og krever oppmerksomhet konstant. Du slipper også å være fri til å dra på turer, byen, dates etc. uten å styre veldig med hundepass. 

Du slipper nok også å finne en kjæreste som orker alt det styret som kommer med å være sammen med en som «elsker hund» - men det gjør jo ikke noe for du et jo ikke alene og har hunden(e), right 😆?

Anonymkode: a9d3c...5ff

Jeg møtte min mann da jeg luftet hunden. Vet ikke hvem som tok oppmerksomheten hans først, meg eller lille Ludde 🤎🐶

Anonymkode: f7bdc...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Så vondt å høre ❤️ det er tøft.  

Det er jo så godt du ser humor og glede til tross situasjonen, det beundrer jeg. Jeg må jo være takknemlig som har friske foreldre, alt kan skje med hvem som helst. 

Jaa det er sant😆 

Vi får føle oss gamle sammen 😅

Anonymkode: 2e383...3ee

Takk, ja det var veldig tøft, sett i demens øyne er jeg på en måte lettet at han ikke er med oss lenger, det var forferdelig og jeg er evig takknemlig for alle jeg møtte i helsevesenet. 

Haha, ja vi må ikke falle sammen og pensjonere oss i 30 årene, herrefred jente! Ser at du skriver at du gir opp tinder, det tror jeg du bare kan gjøre med en eneste gang. Kanskje det var et sted med lykketreff før, men nå de siste par årene er det tene kjøttmarked med bruk og kast intensjon. 

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg møtte min mann da jeg luftet hunden. Vet ikke hvem som tok oppmerksomheten hans først, meg eller lille Ludde 🤎🐶

Anonymkode: f7bdc...b5c

Veldig koselig at dere kunne bonde over felles interesse! 

Kanskje jeg og ts kan låne lille ludde noen ettermiddager om det passer 😂

Anonymkode: 871bf...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjør som «alle andre» single damer, skaff deg en ekkel liten hund. Da er du aldri igjen alene, og har noen som maser på deg og krever oppmerksomhet konstant. Du slipper også å være fri til å dra på turer, byen, dates etc. uten å styre veldig med hundepass. 

Du slipper nok også å finne en kjæreste som orker alt det styret som kommer med å være sammen med en som «elsker hund» - men det gjør jo ikke noe for du et jo ikke alene og har hunden(e), right 😆?

Anonymkode: a9d3c...5ff

Folk som hater hunder er folk jeg holder meg langt unna. 

Anonymkode: 47072...2f1

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om meg selv for et par år siden 😅Har selv samme jobb som deg TS, og vet hva du står i❤️ var singel lenge selv og følte veldig på den «tomheten» som du beskriver. Men så traff jeg plutselig min kjære da jeg var 38 år. Er enda ikke forsent for deg heller. Mulig du kjenner deg ekstra sår på dette pga jobben og hva du opplever/står i. Dessuten er det uansett skremmende med demens og se hvordan mennesker forsvinner i seg selv og blir dårligere, det er en psykisk krevende jobb og mye triste skjebner.Tror det uansett er viktig for deg å få pratet med noen eller ha noen i livet ditt å bruke litt tid på. Har du noen gode kollegaer du kan bli kjent/venn med, som man kan prate litt sammen om jobb og hverdag ellers? Jeg har fått mange gode venner i jobben og brukt mye fritid sammen med dem. Hjelper på det sosiale og det psykiske. Skaffe seg hobbyer utenom jobb er også et potensielt springbrett til å kunne møte noen.  

Noen ganger er det ikke mer som skal til enn å tenke litt nytt 🥰

Anonymkode: a86dd...3ce