Vanskelig start i barseltiden, råd?

[AnonymBruker]

Vil først og fremst si at jeg ikke ønsker noe negativitet, jeg er svært hormonell om dagen og trenger å få lufte tankene mine.

Jeg hadde en tøff førstegangs fødsel for to uker siden der jeg mistet mye blod. Jeg var bevisstløs som følge av dette og fikk ikke baby på brystet skikkelig før flere timer etter fødsel. Dette er noe som plager meg skikkelig. Jeg husker samtidig svært lite av fødselen og dagene etterpå, jeg får innimellom små «flashback’s» med minner, ellers husker jeg det meste gjennom samboeren min som forteller meg.

På barsel fikk jeg brystspreng og slet mye med ammingen. Såre brystvorter og hvert sugetak gjorde vondt. Amming har vert noe jeg har vert bestemt på at jeg SKAL, fordi jeg har så inderlig lyst. Etter en dag med pumping og avlastning av brystvortene økte produksjonen min seg og ammingen gikk supert. Baby gikk opp i vekt.

Da vi kom hjem var de 2 første dagene fine. Baby sov, spiste og vi skiftet bleier, det var det det gikk i, som forventet. Så fikk jeg brystbetennelse, i begge bryst… Kjennest ut som nederlag på nederlag, med særlig få oppturer. Lå med høy feber og frostanfall, og fortsatte ammingen.. Dro til legen og fikk antibiotika da tiltakene som er anbefalt ikke hjalp meg. På dag 2 med antibiotika skulle baby ha pupp hele tiden, han virket aldri fornøyd eller mett. Sov gjorde han heller ikke på dagtid. Da jeg forsøkte å håndmelke kom der ikke mer enn noen få dråper, jeg følte at melken ikke greide å komme ut. Fikk tak i MME som baby fikk den dagen, da jeg var livredd for at han ikke skulle få i seg nok mat. Baby tok fint imot MME på flaske og roet seg ganske kjapt etter måltidene.

Jeg er nå på dag 4. med antibiotika og jeg føler at melken er på vei «tilbake», men jeg er livredd for at han ikke får i seg nok melk. 
Ett eksempel nå i kveld: Baby sov fra kl 18-20 Våknet og var sulten. Ammet i 7 minutter, og baby sluttet selv å spise og sovnet på brystet mitt. Han sover enda. Det som bekymrer meg er de syv minuttene. Fikk han i seg nok? Ble han mett av de få syv minuttene? Han ville vel ikke sovnet slik om han var utilfreds eller trengte noe?

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men om noen bare kan si noe? Jeg er helt på tuppa.. Mannen begynner på jobb igjen i morgen, og jeg kjenner jeg gruer meg.

Anonymkode: 89702...1a8

[AnonymBruker]

Hei! Dette høres krevende ut. Er babyen fornøyd etter måltid, og vekten går opp er den biten grei. Min nummer to drakk svært raskt og ble en stor baby, så syv minutter kan fint gi nok melk. 

Anonymkode: 6f405...f3e

[AnonymBruker]

Pust med magen, det går bra kjære deg❤️ Babyen regulerer maten selv. Den sier fra når den er sulten. Av og til vil den amme lenge og ofte, av og til lite og sjeldent. Du har hatt en tøff barseltid, men det blir bare bedre. Husk å ta vare på deg selv oppi alt.❤️

Anonymkode: de509...ff9

[Apekatten]

Det blir bedre❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vil først og fremst si at jeg ikke ønsker noe negativitet, jeg er svært hormonell om dagen og trenger å få lufte tankene mine.

Jeg hadde en tøff førstegangs fødsel for to uker siden der jeg mistet mye blod. Jeg var bevisstløs som følge av dette og fikk ikke baby på brystet skikkelig før flere timer etter fødsel. Dette er noe som plager meg skikkelig. Jeg husker samtidig svært lite av fødselen og dagene etterpå, jeg får innimellom små «flashback’s» med minner, ellers husker jeg det meste gjennom samboeren min som forteller meg.

På barsel fikk jeg brystspreng og slet mye med ammingen. Såre brystvorter og hvert sugetak gjorde vondt. Amming har vert noe jeg har vert bestemt på at jeg SKAL, fordi jeg har så inderlig lyst. Etter en dag med pumping og avlastning av brystvortene økte produksjonen min seg og ammingen gikk supert. Baby gikk opp i vekt.

Da vi kom hjem var de 2 første dagene fine. Baby sov, spiste og vi skiftet bleier, det var det det gikk i, som forventet. Så fikk jeg brystbetennelse, i begge bryst… Kjennest ut som nederlag på nederlag, med særlig få oppturer. Lå med høy feber og frostanfall, og fortsatte ammingen.. Dro til legen og fikk antibiotika da tiltakene som er anbefalt ikke hjalp meg. På dag 2 med antibiotika skulle baby ha pupp hele tiden, han virket aldri fornøyd eller mett. Sov gjorde han heller ikke på dagtid. Da jeg forsøkte å håndmelke kom der ikke mer enn noen få dråper, jeg følte at melken ikke greide å komme ut. Fikk tak i MME som baby fikk den dagen, da jeg var livredd for at han ikke skulle få i seg nok mat. Baby tok fint imot MME på flaske og roet seg ganske kjapt etter måltidene.

Jeg er nå på dag 4. med antibiotika og jeg føler at melken er på vei «tilbake», men jeg er livredd for at han ikke får i seg nok melk. 
Ett eksempel nå i kveld: Baby sov fra kl 18-20 Våknet og var sulten. Ammet i 7 minutter, og baby sluttet selv å spise og sovnet på brystet mitt. Han sover enda. Det som bekymrer meg er de syv minuttene. Fikk han i seg nok? Ble han mett av de få syv minuttene? Han ville vel ikke sovnet slik om han var utilfreds eller trengte noe?

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men om noen bare kan si noe? Jeg er helt på tuppa.. Mannen begynner på jobb igjen i morgen, og jeg kjenner jeg gruer meg.

Anonymkode: 89702...1a8

Du ber helsestasjonen om å få komme inn og veie baby litt oftere. Så får du ro i sjelen. Hvis baby går riktig opp i vekt får barnet nok mat. Du kan også amme først og gi flaske etterpå. Det måtte jeg gjøre i mange måneder pga dårlig produksjon.  Så lenge ungen legges til brystet ofte blir det stimulert nok

Anonymkode: 0f8de...3c7

[AnonymBruker]

Uff jeg kjenner igjen en del av det stresset i starten, tenkte så mye på hvor mye melk baby fikk. Ser jo i ettertid at jeg stresset alt for mye og helt unødig! Du må bare puste med magen og la baby spise når hen er sulten og det går helt fint med korte ammeøkter! Min spiste ofte veldig kort og sovnet, så kort igjen ved oppvåkning osv osv. Gikk fint opp i vekt likevel Men måtte amme oftere enn de jeg kjente der baby spiste lenger av gangen da.

Anonymkode: eb1e8...914

[AnonymBruker]

Så lenge barnet er fornøyd, har våre bleier og går opp i vekt, får det nok mat. Når ammingen er godt etablert vil melka nærmest sprute inn i barnets munn, og da går det mye raskere enn i starten. Riktignok har ammingene hos meg vart mye lengre enn sju minutter etter bare to uker, men både kvinner og babyer er forskjellige. Du kan veie barnet på helsestasjonen og få veiledning der hvis du er usikker. Det er veldig vanlig at man må få det i starten. ❤️ 

Og når det gjelder den tøffe fødselen, anbefaler jeg at du ber om en time hvor de går gjennom fødselsforløpet med deg, og besvarer ting du lurer på. Jeg hadde også en fæl førstefødsel (akutt keisersnitt etter mange timer med full åpning, var nesten bevisstløs, komplikasjoner etterpå), og fikk både angst og depresjon etterpå. Var veldig, veldig langt nede i en alvorlig fødselsdepresjon. Nesten ett år etter fødselen fikk jeg en sånn time (hadde ikke fått beskjed om at jeg automatisk fikk tilbud om det etter den vanskelige fødselen 🙄), og det hjalp veldig. Jeg gråt i 1,5 time i strekk, men det var første steg på veien for å bli frisk, og forsone meg med traumene. Ikke vær redd for å be om hjelp! Fødselsdepresjon er helt grusomt, alt du kan gjøre for å unngå det bør du oppsøke (selv om det er vanskelig) eller takke ja til.

Anonymkode: bae42...ba3

[AnonymBruker]

Du har fått unormalt mye greier på kort tid! Skjønner at dette har vært en tung start på barseltiden. Hormonene gjør det definitivt ikke lettere å håndtere slike episoder heller, man er ikke helt rasjonell og barseltårene sitter løst. Mine råd og innspill:
- Hvor mye melk du får ut med håndmelking og pumping er ikke nødvendigvis noen fasit på om du har nok melk til babyen. Det er dessuten vanlig at produksjonen går litt i rykk og napp til den stabiliserer seg til babyens behov.

- Så lenge babyen går opp i vekt som den skal, får den nok å spise! 

- Helsesykepleier er stedet å gå til nå som babyen er passert to uker og du har bekymringer. Helsesykepleier kan hjelpe deg med vekstkontroll hvis du er bekymret for om babyen får i seg nok næring, bistå med ammeveiledning hvis du er usikker på om det fungerer godt nok, og ikke minst - gi deg råd og støtte og være en å prate med. De skal ha lav terskel på å ta inn nyfødte på kontroll, så du kan ringe helsestasjonen i morgen og si at du har behov for en time hvis du vil det.

- Husk at kroppen din går gjennom mye nå! Den skal komme seg etter graviditet og en hard fødsel, gi den tid og rom til hvile.

- Jeg vedder på at de to ukene du har vært gjennom føles ut som en evighet. Men det blir snart bedre. Dere kommer inn i noen ammerutiner etter hvert, og hvis det ikke funker og du må bruke mme er ikke det noe nederlag.

Anonymkode: 23b41...f2f

[AnonymBruker]

Jeg lover at sånne utfordringer virker mye mindre i ettertid. Jeg stressa og mye med at jeg slet med å gi baby nok melk, og at jeg måtte gi MME osv. Det ga meg så mye stress og uro, men nå er ungen min 6 år og jeg tenker bare at det var helt poengløst. Jeg skulle jo bare gjort det som var enklest og ikke hatt dårlig samvittighet for alt mulig. 

Anonymkode: 05aae...a5c

[Mooza]

En baby spiser som regel det den trenger. Veiing sørger for at du er sikker. Jeg kjenner igjen  amme- greiene fra første baby de to neste var ikke et problem. 

Bare pass på puppene dine og stress ned. Nå må du og baby bare finne roen. Du kan ligge i senga, skifte bleie og få i baby mat, enten det er mme eller pupp og det skal du gjøre de neste ukene. Kos og snakk og bare nyt. Du har en baby, og Ingen større barn å ta hensyn til. Dette går bra. 

Endret 2 timer siden av Mooza

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også veldig igjen. Hadde et et vell av negative tanker, tvilte på meg selv og min rolle som mor. Amming var vondt, babyen liten, verden snudd opp ned. Spør om hjelp på helsestasjonen, ring er kvinnelig familiemedlem som gir deg støtte (om det så er mor, svigermor, bestemor, søsken eller en venninne). Det ble bedre! Masse klemmer 🙂

Anonymkode: e3ab5...b05

[AnonymBruker]

Hei du!

Du har måttet stå i veldig mye samtidig som kroppen og hjernen din er i en enorm omveltning etter 9 måneder med babyprosuksjon. 

Jeg vil råde deg til å kontakte hs og be om en time for å veie og å snakke om at du føler disse tingene. Slik jeg opplever deg så kunne du trenge litt fakta og noen som kan klappe deg på skuldera og fortelle deg at du gjør ting riktig.

Sender deg masse styrkeklemmer❤️

P.s. du kan knytte nære bånd og ha like mye kos med babyen selv om dere ikke ammer🥰 og det er ikke store mengden brystmelk de trenger for å få i seg de viktige greiene.

Anonymkode: 751b5...dd2

[AnonymBruker]

Alt du beskriver om amming virker helt innenfor normalen. Jeg syns det var fælt i ukesvis før kroppen klarte å fungere normalt. Babyer trenger forresten sykt lite melk i begynnelsen, og de er gjerne misfornøyde selv om de har fått nok melk.

Å føde og å ha en liten hjemme er en jævlig stor påkjenning. Du er ikke dårlig fordi det er tungt. Det føles tung fordi det er tungt. 

Anonymkode: b0bce...5dc

[AnonymBruker]

Hadde også en effektiv baby og stresset mye med apper og tidtaking for å se hvor lenge vi ammet. Fikk slått meg litt til ro med det etterhvert for hun la fint på seg og roet seg fint etter måltider noe som betyr at baby får det den vil ha. Sitter her nå med 2 uker gammel lillesøster og hun er like effektiv på puppen. Denne gangen blir det ingen apper eller stoppeklokker for nå vet jeg bedre. 

Sovner baby på puppen og virker fornøyd hadde jeg ikke stresset noe mer med det. Klarer du likevel ikke å la det ligge hadde jeg snakket med helsestasjon og dratt for å ta en ekstra vektkontroll bare for å se at det går riktig vei. De har ofte dager man bare kan komme innom for å veie. Det er slitsomt å gå og bekymre seg hele tiden. 

Anonymkode: 6418f...6a8

[katties]

Jeg har 3. Har ammet alle (og ammer minste fortsatt). Med første fikk jeg beskjed på sykehuset om at babyen ble sultet (de mente av en eller annen grunn det, men ikke basert på vekt da baby hverken gikk ned 10% eller mistet vekt raskt...). Fikk beskjed om å tvangsmate hver andre time, selv hvis babyen ikke ville. Var bare forferdelig. Etter hvert skjønte jeg selv at alt dette var bare feil og hadde ødelagt mye av den første tida for meg, og ødelagt søvneytmen til babyen for lang tid. Det skal litt til for at en frisk liten baby skal ha så dårlige instinkter at den sulter seg i hjel. Pga hele behandlingen av baby var traumatisk så var generelt de første månedene veldig vanskelig, med baby som virket som den ikke helt stolte på folk. 

Med andre babyen så dreit jeg i alt av anbefalinger. Baby fikk til å drikke melka. Jeg vekket den ikke - jeg sov selv i stedet. Når babyen våkna spiste den så mye den ville. Slipper den selv, så er den ferdig. Er den sulten så tar den puppen så fort den blir tilbudt. Kjempefornøyd baby sov og spiste godt, gikk fint opp i vekt, sov 5 timer i strekk fra den var 2 uker gammel. Samme med nr 3.

Jeg ville anbefalt å stresse ned, la babyen gjøre det den vil (de er årogrammert til å overleve), sove når du kan, prøve å komme deg ut av huset hvis det er fint vær, så blir det meste bra etter hvert  Ellers kan babyer absolutt såise raskt - ofte spruter melka ut, så de trenger ike engang suge noe særlig, bare svelge.

Endret 1 time siden av katties

[AnonymBruker]

Jeg vil bare sende en klem og si at det som regel går helt fint selv om vekten går litt opp og ned, det er en grunn til at de ikke veier ungen daglig etter man kommer hjem. Vår hadde en uoppdaget infeksjon i over en uke da han var par uker (hadde ikke feber, vi trodde han hadde kolikk samt var sliten av å ikke få i seg nok mat) og gikk ned mye de første ukene, men det gikk bra det også ❤️

Det går også an å få hjelp fra helsestasjonen til ammeveiing, altså at man veier ungen før og etter amming (enten ved at de kommer til deg, eller at du evnt ammer der) Da får du en pekepinn på hvor mye det spises. Målet er ikke å henge deg opp i om det er ørlite for lite, for det kan variere mellom måltider, men for å sjekke at det spises endel.

Vi kjøpte like godt en babyvekt billig på finn, så slapp vi å bekymre oss for vekta. Den skal gå litt i rykk og napp, men for oss var det veldig beroligende å se at han fikk nok mat. Da slapper man mer av om det er enkeltpersoner der ungen sover lengre, spiser raskt etc. Evnt bare få veid litt oftere via helsestasjon ja.

Poenget mitt er absolutt ikke at du skal få enda en ting som gjør deg stressa, men heller å prøve å finne en måte for deg å slappe av på og klare å stole på at ting er bra. Vi stresset jo på en måte for lite, siden vår faktisk gikk ned, så jeg ville sjekket vekten litt jevnlig, men i mellomtiden ikke stresset veldig og tenkt at de heldigvis har litt å gå på <3 

Anonymkode: 76fb6...bd7