Føler han nekter å forstå at jeg ikke vil.

[Lisasn]

Har i 6 mnd vært ekstremt mye med en fyr, og andre har nok ansett oss som et par. Men … det ble veldig fort litt intenst så jeg valgte å trekke meg tilbake - og gi han den tilbakemeldingen. Han er 32 år, og har en god jobb og bor for seg selv. I starten var han som en helt vanlig mann, søt og snill - og vi så hverandre 2-3x i uken. Men etter 2-3 mnd så ble han annerledes, og ville gjerne ha kontakt hele tiden gjennom dagen, og ville at vi skulle være sammen hele tiden. Kan godt hende han bare ble mer glad i meg, eller at han først ble forelsket i meg da - men da ble det rett og slett for mye for min del. Jeg hadde en lang samtale med han også om at det ble litt mye, og han var veldig forståelsesfull, men ingenting forandret seg fra hans side.

Han sa etter 4 mnd at han elsket meg, og når jeg ikke sa det tilbake så svarte han «det er greit, du trenger ikke si det - bare si deg også». Og nok en gang sa jeg at dette har vi snakket om, det er det her jeg ikke klarer. Da bare gir han meg en klem, svarer ikke noe spesielt og smiler/går videre. Akkurat som at han ikke tar innover seg det jeg sier.

Han er en fin fyr, klarer seg godt sosialt med venner, har mange rundt seg - så det overrasket meg at han plutselig ikke ser ut til å ha sosiale antenner når det kommer til meg. Han hadde en tendens til å be seg selv, og inkludere seg selv i mine planer - eksempelvis når jeg tok avstand og sa at jeg trengte tid for meg selv, så spurte han flere x om jeg ville ha overnatting, eller om han kunne sove hos meg. Det endte med at jeg sa at om jeg har lyst på besøk, så klarer jeg å spørre. Skulle jeg møte en venninne for å drikke kaffe, så spurte han om når VI skulle dra, og hvis jeg sa det var litt jentetid sa han at det hadde vært hyggelig å få være med å hilse på vedkommende siden det er er nær venninne. Han ble ikke sur, men mer skuffet. Jeg følte bare at han presset seg på hele tiden, og selv med krast kroppsspråk fra meg og tilbakemeldinger, så forstod han ikke at det ble for mye. Synes bare det er så rart ettersom han har sosiale antenner ellers, og har følelsen av at han ikke vil forstå og nesten leker litt dum.

Han hadde også en tendens til å spørre meg om «er det greit jeg drar til * og tar meg en øl?» «er det ok for deg at jeg jobber de dagene?» «er det greit jeg drar på en helgetur med guttene?» og til slutt måtte jeg bare si at kjære deg, du trenger ikke spørre meg. Er jo bare hyggelige ting å være med på! Han krevde aldri at jeg gjorde det andre veien, bare så det er sagt - men han hadde helt sikkert satt pris på det. 

Etter denne runden sa jeg at dette ikke er noe for meg, og at vi er så forskjellige at jeg ønsker å trekke meg ut av det. Så fortsatte han på meldinger, så jeg skrev det der også. Og da skrev han plutselig en melding med «… hvis det skal være sånn her, så orker jeg ikke mer». Og da svarte jeg at nei - det er jo nettopp derfor jeg sier vi skal avslutte det her. Og da svarte han «åja, så ikke at du skrev det i forrige melding» akkurat som at han nok en gang nekter å høre etter. 
 

Problemet er at han ikke gir seg. Han skriver på sms, Snapchat og ringer. I natt ringte han 3x, han driver å sender «?» og skriver «noe?» på snap, og han spør om jeg vil komme på besøk i dag etter å ikke ha fått noe svar/respons på overnevnte. På torsdag var jeg i møte, og jeg skrev at jeg sitter i et møte, slutt og ring - og da fikk jeg svar «åja, ikke dårlig at du kan svare», og to min senere «så du kan svare alltså?», og deretter etterfulgt senere på kvelden «det var et langt møte». 

Vi har aldri kranglet, han kan bare bli litt furt og sårbar ish. Han har aldri kritisert meg, og ikke vært noe ufin. Så jeg er bare litt forvirret..

Kjenner jeg begynner å bli smågal, og bare lurer på om det er jeg som er fæl og slem her? Og hva er løsningen? Føler jeg har vært klar i talen, og responderer jo ikke.. føler at blokking og slikt er så barnslig og dårlig gjort - så er litt rådløs..

 

Føler meg slem og ufin i hele greia.

**
Burde lagt til at vi er i samme miljø, fra samme hjemsted og har mye felles venner. Så føler ikke bare at det er å blokke.. men det er kanskje helt innafor uansett?

Endret 23. september 2024 av Lisasn

[AnonymBruker]

Du blokkerer han og går videre i livet.

Anonymkode: db5cd...629

[Gjest ZarahSweet]

Blokker og move on. En sånn en vil aldri stoppe å kontakte så lenge du responderer, selv om det er for å be han slutte å kontakte deg.

[Lisasn]

.

Endret 22. september 2024 av Lisasn

[Lisasn]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du blokkerer han og går videre i livet.

Anonymkode: db5cd...629

Burde lagt til at vi er i samme miljø, fra samme hjemsted og har mye felles venner. Så føler ikke bare at det er å blokke.. men det er kanskje helt innafor uansett?

[Lisasn]

ZarahSweet skrev (4 minutter siden):

Blokker og move on. En sånn en vil aldri stoppe å kontakte så lenge du responderer, selv om det er for å be han slutte å kontakte deg.

Burde lagt til at vi er i samme miljø, fra samme hjemsted og har mye felles venner. Så føler ikke bare at det er å blokke.. 

[BobbySocks]

Jo, det er bare å blokke. Uansett om dere har felles mor er det ikke grei oppførsel. Sett grenser for deg selv!

[AnonymBruker]

Får klaustrofobi bare av å lese innlegget ditt 😳

Anonymkode: b3049...446

[Schopenhauer]

Det her høres ut som en fremtidig dokumentar på Netflix. Den ender ikke bra! 

 

 

[AnonymBruker]

Høres ganske likt ut som en intens fyr jeg datet for et par år siden. Gikk opp for meg i ettertid at jeg er ganske sikker på at han må være på autismespekteret, i tillegg til ADHD som han (moren hans) mente at han hadde, og ikke minst tilknytningsforstyrrelser som gjorde han veldig intens, han tvang meg bl.a. til å sitte foran pc’en hans og se på anime hele dagen. 

Det er nok best å sende han en melding der du avviser videre kontakt, på en så hyggelig måte som mulig. Og så blokkere som flere her nevner, og gå videre. 

Anonymkode: c2c01...0a9

[Lisasn]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ganske likt ut som en intens fyr jeg datet for et par år siden. Gikk opp for meg i ettertid at jeg er ganske sikker på at han må være på autismespekteret, i tillegg til ADHD som han (moren hans) mente at han hadde, og ikke minst tilknytningsforstyrrelser som gjorde han veldig intens, han tvang meg bl.a. til å sitte foran pc’en hans og se på anime hele dagen. 

Det er nok best å sende han en melding der du avviser videre kontakt, på en så hyggelig måte som mulig. Og så blokkere som flere her nevner, og gå videre. 

Anonymkode: c2c01...0a9

Han har nok ADHD, for han klarer ikke slappe av. Skal skje noe hele tiden.. Og ja, mye mulig at det er noe mer ja..

[AnonymBruker]

Lisasn skrev (13 minutter siden):

Burde lagt til at vi er i samme miljø, fra samme hjemsted og har mye felles venner. Så føler ikke bare at det er å blokke.. 

Da må du være veldig streng med han. Si at forholdet er over. Hvis han fortsetter, må du nok bli forbanna og be han om å holde kjeft og at neste steg for deg er å faktisk blokke han. 
 

Selv om dere har felles venner, må han ikke ha direkte tilgang til deg. 

Anonymkode: 1f761...34d

[AnonymBruker]

Lisasn skrev (11 minutter siden):

Kjenner jeg begynner å bli smågal, og bare lurer på om det er jeg som er fæl og slem her? Og hva er løsningen? Føler jeg har vært klar i talen, og responderer jo ikke.. føler at blokking og slikt er så barnslig og dårlig gjort - så er litt rådløs..

 

Du er ikke veldig 'klar i talen' etter min mening.  

Du forteller om ja/nei-spørsmål han har stilt deg, som du har unnlatt å svare på. «Nei» er er klart svar på «Lyst å flytte hit?» for å ta et eksempel. 

Du sier du «ønsker å avslutte» som betyr at du påtenker det som en fremtidig handling, ikke at det allerede har skjedd. 

 

Anonymkode: 9e78f...833

[AnonymBruker]

Si at det er slutt, at det har gått alt for raskt ig blir alt for mye. Si du ikke ønsker kontakt. 
Du er ikke fæl og slem i det hele tatt, jeg hadde aldri orka det der.

Anonymkode: 1666b...f6c

[AnonymBruker]

Her er det mange røde flagg. Selv om du opplever han som en fin fyr, er det mange menn som virker normale og som plutselig "klikker" når de ikke får det som de vil.

Jeg har selv hatt en utrolig skummel opplevelse med en mann jeg gikk på noen dates med som virket hyggelig og normal, men som viste seg å ha en helt forvridd virkelighetsoppfatning. Han viste noen av de samme oppførslene du beskriver her - å velge å bare ignorere ting jeg sa som han ikke ville høre, å være alt for intens, sende maaange meldinger når jeg var opptatt osv. Enden på visa var at han ble veldig sint og følte seg forrådt da jeg til slutt sa klart og tydelig fra at jeg ikke ønsket å snakke med ham igjen (jeg hadde sagt det fint flere ganger, men han nektet å akseptere det). Han så for seg at vi hadde en stor kjærlighet mens jeg følte at vi knapt kjente hverandre og ikke hadde noen fremtid sammen.

Han begynte å stalke meg og jeg endte opp med å måtte flytte til en ny by for å slippe unna ham. Det var kjempeubehagelig og skummelt, og i etterkant så jeg tydelig faretegnene jeg ikke fikk med meg ordentlig tidligere eller unnskyldte ham for siden han virket som en hyggelig, harmløs person som bare likte meg veldig godt. 

Mitt råd til deg er å ta magefølelsen på alvor. Vær klar og tydelig på at du ikke ønsker å fortsette (skriv det gjerne i en kort, men høflig melding slik at han ikke kan late som om han ikke forsto hva du ville si). Jeg ser at dere har felles venner - fortell gjerne litt om det som skjer til et par av dine nærmeste i tilfelle han prøver å manipulere andre til å komme seg nærmere deg. Vær forsiktig og pass på deg selv. 

Anonymkode: 1098f...d56

[Lisasn]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her er det mange røde flagg. Selv om du opplever han som en fin fyr, er det mange menn som virker normale og som plutselig "klikker" når de ikke får det som de vil.

Jeg har selv hatt en utrolig skummel opplevelse med en mann jeg gikk på noen dates med som virket hyggelig og normal, men som viste seg å ha en helt forvridd virkelighetsoppfatning. Han viste noen av de samme oppførslene du beskriver her - å velge å bare ignorere ting jeg sa som han ikke ville høre, å være alt for intens, sende maaange meldinger når jeg var opptatt osv. Enden på visa var at han ble veldig sint og følte seg forrådt da jeg til slutt sa klart og tydelig fra at jeg ikke ønsket å snakke med ham igjen (jeg hadde sagt det fint flere ganger, men han nektet å akseptere det). Han så for seg at vi hadde en stor kjærlighet mens jeg følte at vi knapt kjente hverandre og ikke hadde noen fremtid sammen.

Han begynte å stalke meg og jeg endte opp med å måtte flytte til en ny by for å slippe unna ham. Det var kjempeubehagelig og skummelt, og i etterkant så jeg tydelig faretegnene jeg ikke fikk med meg ordentlig tidligere eller unnskyldte ham for siden han virket som en hyggelig, harmløs person som bare likte meg veldig godt. 

Mitt råd til deg er å ta magefølelsen på alvor. Vær klar og tydelig på at du ikke ønsker å fortsette (skriv det gjerne i en kort, men høflig melding slik at han ikke kan late som om han ikke forsto hva du ville si). Jeg ser at dere har felles venner - fortell gjerne litt om det som skjer til et par av dine nærmeste i tilfelle han prøver å manipulere andre til å komme seg nærmere deg. Vær forsiktig og pass på deg selv. 

Anonymkode: 1098f...d56

Uff, så ubehagelig!! Håper du er helt i fred nå, og at du ikke må bekymre deg over det der lenger. Må ha vært utrolig slitsomt 🥹

 

Takk for gode råd!

[AnonymBruker]

Lisasn skrev (22 minutter siden):

Uff, så ubehagelig!! Håper du er helt i fred nå, og at du ikke må bekymre deg over det der lenger. Må ha vært utrolig slitsomt 🥹

 

Takk for gode råd!

Takk for omtanken! Det går heldigvis fint med meg nå. Det er nesten 10 år siden dette skjedde, men opplevelsen satte sine spor. Jeg gikk lenge og så meg over skulderen i frykt for at han plutselig skulle være der. Jeg har flyttet igjen og føler meg trygg på at jeg ikke trenger å være redd lenger.

Det har ført til at jeg er mer forsiktig når det gjelder menn – jeg er veldig oppmerksom på tegn på at noe kan være galt. Han dette gjaldt fremsto som en veldig vanlig, grei fyr. Vi hadde en felles venn som ikke kunne tro tingene jeg fortalte før jeg viste meldinger og han så noe med sine egne øyne som han aldri ville trodd om vennen sin. Noen er rett og slett veldig flinke til å skape et image av seg selv som ikke stemmer. 

Tommelfingerregelen jeg ofte deler med andre kvinner og jenter er at hvis det er noe som føles feil, er det som regel en god grunn til det. Alt for mange kvinner har blitt skadet eller drept fordi de ikke stoler på magefølelsen om at noe skurrer eller fordi de ikke blir trodd og får støtten de trenger til å komme seg bort. 

Anonymkode: 1098f...d56

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig i det d56 skriver - ta det på alvor, TS!

Du bør nok bli bedre til å både stole på magefølelsen din, og å bli enda bedre til å sette grenser.

Det denne mannen har gjort hele tiden, det er å ignorere de grensene du har satt for deg selv. Og det burde fortalt deg at dette ikke var en god mann (uansett hvordan han kan virke ellers!), og da tatt avstand.

Dette er ikke ment som kritikk av deg, Ts, men det er viktig at du blir oppmerksom på dette, både inntil du blir kvitt denne mannen (som dessverre kan bli problematisk), men også i møte med andre menn i fremtiden.

Denne mannen er så fullstendig grenseløs at han kan bli farlig!

Derfor er det viktig at du snakker med noen av de vennene du stoler på, og forteller hvordan han er, vis gjerne meldinger om de ikke tror deg, forbered dem på at nå som du har avsluttet forholdet, så kan han komme til å si/gjøre hva som helst for enten å få kontakt med deg igjen, eller for å sverte deg. Be dem støtte deg.

Du må også forberede deg på at han dessverre kan bli farlig! Med andre ord, pass på deg selv! Ta smarte valg i tiden fremover. Gjør deg selv litt uforutsigbar - han kjenner nok deg og dine vaner så mye nå at han kan komme til å forsøke å oppsøke deg, både hjemme, på jobb, på vei til/fra steder han vet du bruker å være. Ha alltid telefonen din tilgjengelig. Aldri slipp ham inn hos deg, aldri bli alene med ham.

Send ham en kort melding hvor du viser til at det er slutt mellom dere, og at du regner med at han nå respekterer det og at han derfor aldri forsøker å kontakte deg på noen som helst måte. Blokker ham på alle sosiale medier. Om han likevel fortsetter å kontakte deg, kontakt politiet! Og opplys felles venner om at han nekter å ta et nei for et nei, at han trakasserer deg så mye at du har kontaktet politiet. Husk at politiet er der også for rådgivning!

Grunnen til at det er så viktig å gjøre dette så tydelig, Ts, det er fordi slike menn har en tendens til å bli verre jo lenger tid de føler de har kontakt med deg. Kontakten MÅ brytes, han MÅ innse at han ikke lenger kan tråkke over dine grenser uten at det får større følger for ham. Ekstra viktig er dette fordi dere bor på et mindre sted og også har felles venner. (Vær også forberedt på at noen venner kan komme til å ta hans side, så vær oppmerksom på hvem som fra nå av er dine virkelige venner og ikke.)

Anonymkode: d787a...f1a

[AnonymBruker]

Høres ut som alle sunnmøringene jeg har datet (ev. bare matchet med på tinder..) 

Anonymkode: b4ff4...b93

[AnonymBruker]

Lisasn skrev (2 timer siden):

Har i 6 mnd vært ekstremt mye med en fyr, og andre har nok ansett oss som et par. Men … det ble veldig fort litt intenst så jeg valgte å trekke meg tilbake - og gi han den tilbakemeldingen. Han er 32 år, og har en god jobb og bor for seg selv. I starten var han som en helt vanlig mann, søt og snill - og vi så hverandre 2-3x i uken. Men etter 2-3 mnd så ble han annerledes, og ville gjerne ha kontakt hele tiden gjennom dagen, og ville at vi skulle være sammen hele tiden. Kan godt hende han bare ble mer glad i meg, eller at han først ble forelsket i meg da - men da ble det rett og slett for mye for min del. Jeg hadde en lang samtale med han også om at det ble litt mye, og han var veldig forståelsesfull, men ingenting forandret seg fra hans side.

Han sa etter 4 mnd at han elsket meg, og når jeg ikke sa det tilbake så svarte han «det er greit, du trenger ikke si det - bare si deg også». Og nok en gang sa jeg at dette har vi snakket om, det er det her jeg ikke klarer. Da bare gir han meg en klem, svarer ikke noe spesielt og smiler/går videre. Akkurat som at han ikke tar innover seg det jeg sier.

Han er en fin fyr, klarer seg godt sosialt med venner, har mange rundt seg - så det overrasket meg at han plutselig ikke ser ut til å ha sosiale antenner når det kommer til meg. Han hadde en tendens til å be seg selv, og inkludere seg selv i mine planer - eksempelvis når jeg tok avstand og sa at jeg trengte tid for meg selv, så spurte han flere x om jeg ville ha overnatting, eller om han kunne sove hos meg. Det endte med at jeg sa at om jeg har lyst på besøk, så klarer jeg å spørre. Skulle jeg møte en venninne for å drikke kaffe, så spurte han om når VI skulle dra, og hvis jeg sa det var litt jentetid sa han at det hadde vært hyggelig å få være med å hilse på vedkommende siden det er er nær venninne. Han ble ikke sur, men mer skuffet. Jeg følte bare at han presset seg på hele tiden, og selv med krast kroppsspråk fra meg og tilbakemeldinger, så forstod han ikke at det ble for mye. Synes bare det er så rart ettersom han har sosiale antenner ellers, og har følelsen av at han ikke vil forstå og nesten leker litt dum.

Han hadde også en tendens til å spørre meg om «er det greit jeg drar til * og tar meg en øl?» «er det ok for deg at jeg jobber de dagene?» «er det greit jeg drar på en helgetur med guttene?» og til slutt måtte jeg bare si at kjære deg, du trenger ikke spørre meg. Er jo bare hyggelige ting å være med på! Han krevde aldri at jeg gjorde det andre veien, bare så det er sagt - men han hadde helt sikkert satt pris på det. 

Etter forrige runde med avstand fra meg, så får jeg plutselig melding med en link til et rekkehus, hvor det står «kunne du tenke deg å flytte hit?». Den svarte jeg aldri på, men når han tre dager senere da fortsetter i samme sporet og spør om «kunne du tenke deg å flytte med meg?» så svarer jeg at vi har jo snakket om at dette går alt for fort, da er det kanskje ikke det som er det aktuelle temaet next? Da bare ler han av meg, og sier ikke noe mer før han tar det opp igjen dagen etterpå, kl. 06:15 på en lørdag i senga og sier «jasså, så du vil ikke flytte med meg du daa» mens han stryker meg på armen. Jeg er morgengretten, så jeg responderte med at det var for tidlig til å prate i det hele tatt. 

Etter denne runden sa jeg at dette ikke er noe for meg, og at vi er så forskjellige at jeg ønsker å trekke meg ut av det. Så fortsatte han på meldinger, så jeg skrev det der også. Og da skrev han plutselig en melding med «… hvis det skal være sånn her, så orker jeg ikke mer». Og da svarte jeg at nei - det er jo nettopp derfor jeg sier vi skal avslutte det her. Og da svarte han «åja, så ikke at du skrev det i forrige melding» akkurat som at han nok en gang nekter å høre etter. 
 

Problemet er at han ikke gir seg. Han skriver på sms, Snapchat og ringer. I natt ringte han 3x, han driver å sender «?» og skriver «noe?» på snap, og han spør om jeg vil komme på besøk i dag etter å ikke ha fått noe svar/respons på overnevnte. På torsdag var jeg i møte, og jeg skrev at jeg sitter i et møte, slutt og ring - og da fikk jeg svar «åja, ikke dårlig at du kan svare», og to min senere «så du kan svare alltså?», og deretter etterfulgt senere på kvelden «det var et langt møte». 

Vi har aldri kranglet, han kan bare bli litt furt og sårbar ish. Han har aldri kritisert meg, og ikke vært noe ufin. Så jeg er bare litt forvirret..

Kjenner jeg begynner å bli smågal, og bare lurer på om det er jeg som er fæl og slem her? Og hva er løsningen? Føler jeg har vært klar i talen, og responderer jo ikke.. føler at blokking og slikt er så barnslig og dårlig gjort - så er litt rådløs..

 

Føler meg slem og ufin i hele greia.

**
Burde lagt til at vi er i samme miljø, fra samme hjemsted og har mye felles venner. Så føler ikke bare at det er å blokke.. men det er kanskje helt innafor uansett?

Blokker. Om han skulle lage drama i gjengen, har jo du bevis på at du har forsøkt å få ham på avstand. Det er ikke du som taper ansikt og venner da..

Anonymkode: 78606...4c3