Det "å ta plass"

[AnonymBruker]

Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg gjerne kan gjøre mer ut av meg og ta mer plass. Nå er jeg godt voksen, og psykologen sier det samme. På en måte skjønner jeg hva det betyr, og hvor de som sier det, kommer fra. Men så synes jeg det er så vanskelig å vite hva jeg kan gjør sånn i praksis? 

Hva legger dere i det? Har dere noen konkrete eksempler?

 

Anonymkode: 5ff36...e7c

[AnonymBruker]

At du er slitsom å være sammen med for eksempel. At du blir så "mye" at folk går lei. 

Anonymkode: 0fcb2...464

[AnonymBruker]

Uenig med første svar. Motsatt: vær ærlig om hva du ønsker / ikke ønsker. Ellers blir man lett en som bare snur seg etter hva andre vil og mener. 

Folk trives med å vite "hvem" andre er. Eksempel: I relasjoner foretrekker folk at man sier nei, heller enn å alltid være enig for å unngå konflikt. Man blir en utydelig person, iblant vanskelig for andre å "plassere" og forholde seg til. Man blir ikke involvert i diskusjoner eller samtaler, for man bidrar ikke med sitt syn i frykt for å "synes", men blir desto mer synlig ironisk nok, i betydningen "passer ikke helt inn". 

Sagt helt generelt.

Anonymkode: f6537...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At du er slitsom å være sammen med for eksempel. At du blir så "mye" at folk går lei. 

Anonymkode: 0fcb2...464

Nei, du må lese hva som står, du skrev nettop det verste du kunne ha gjort. Det betyr at ts gjør for lite utav seg og gjerne kan bli tryggere til å og bli mer med. 

Anonymkode: 29808...492

[visp]

Du er nok en som alltid sier ok til forslag fra venner. Jeg er litt sånn selv med venner som har veldig dominerende ønsker til hvor man skal dra og når man skal spise etc.; rett og slett fordi jeg ikke orker noe diskusjon rundt det, og at det ikke betyr så fryktelig mye for meg som det tydeligvis gjør for de. 

Men når man begynner å stå litt på sitt og si at det der ikke passer deg, men du vil heller sånn og sånn, så er det å ta litt plass. 

Det gjelder jo alle sider i livet, og det er fint å være fleksibel også, men ikke så fleksibel at man forsvinner.

[AnonymBruker]

Tør å si nei, tør å ha en annen mening selv om det blir deg mot alle , tør å tenk på egne behov. 

Anonymkode: d160e...146

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Tørr å være den du er.. og er problemet at du i mange settinger ikke vet hvem du er, skap deg et «jeg». Det er lettere sagt enn gjort, men der har du svaret. Gi f i de som ikke liker den DU vil være. 

Anonymkode: 1b335...794

[AnonymBruker]

Jeg har også fått høre at jeg tar lite plass. Jeg er stille som person, men sier alltid meningen min, har ingen problemer med å være uenig og jatter ikke med folk. Men det virker ikke som folk merker det fordi jeg er stille. 

Konkrete eksempler på når jeg synes jeg tar lite plass/burde kanskje øvd på å ta mer plass:

- har jeg noe andre vil ha, gir jeg det fra meg selv om jeg egentlig har lyst på det selv

- kommer noen mot meg, viker jeg, nærmest uansett 

- er det lite av noe, tar jeg ingenting sånn at andre kan få

- jeg lister meg når jeg går så jeg ikke skal forstyrre andre

- lukker alltid dører og vinduer forsiktig

- jeg blir ikke sint, sinne er «forbudt». Eneste personen jeg kan bli sint på er meg selv. 

- jeg trenger meg ikke på andre. Er det en gruppe som snakker sammen, klarer jeg ikke å være med, for da føler jeg at jeg forstyrrer. Dette gjør at jeg er mye alene og ensom. 

Egentlig synes jeg det er minst like viktig at folk som tar mye plass øver seg på å ta mindre plass. Som regel sier de «jeg vet jeg er litt mye», mens de ler kjempehøyt, og så uten å puste omtrent fortsetter med sin uendelige monolog om seg selv. 

Da går jeg. Jeg gidder ikke være publikum på en forestilling jeg ikke har bestilt plass til. 

Anonymkode: 7fc7d...914

[AnonymBruker]

Det har jeg også hørt. Jeg har adhd og i lange møter feks kan jeg bli sliten av mye informasjon på en gang. Da blir jeg stille, som om hjernen går i "snooze" modus. Da savner folk at jeg gir lyd fra meg, kommer med innspill og er med i samtalen. 

TS det kan bety at du må venne deg til å følge mer med i samtaler og dele din mening oftere. 

Anonymkode: d3ec1...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 21.51):

Skjønner hva du mener. Tørr å være den du er.. og er problemet at du i mange settinger ikke vet hvem du er, skap deg et «jeg». Det er lettere sagt enn gjort, men der har du svaret. Gi f i de som ikke liker den DU vil være. 

Anonymkode: 1b335...794

Takk for svar. Du traff veldig på det med at jeg ikke vet helt hvem jeg er. Hva skal jeg vise frem, liksom? Hvordan skaper man et "jeg". 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 6.38):

Jeg har også fått høre at jeg tar lite plass. Jeg er stille som person, men sier alltid meningen min, har ingen problemer med å være uenig og jatter ikke med folk. Men det virker ikke som folk merker det fordi jeg er stille. 

Konkrete eksempler på når jeg synes jeg tar lite plass/burde kanskje øvd på å ta mer plass:

- har jeg noe andre vil ha, gir jeg det fra meg selv om jeg egentlig har lyst på det selv

- kommer noen mot meg, viker jeg, nærmest uansett 

- er det lite av noe, tar jeg ingenting sånn at andre kan få

- jeg lister meg når jeg går så jeg ikke skal forstyrre andre

- lukker alltid dører og vinduer forsiktig

- jeg blir ikke sint, sinne er «forbudt». Eneste personen jeg kan bli sint på er meg selv. 

- jeg trenger meg ikke på andre. Er det en gruppe som snakker sammen, klarer jeg ikke å være med, for da føler jeg at jeg forstyrrer. Dette gjør at jeg er mye alene og ensom. 

Egentlig synes jeg det er minst like viktig at folk som tar mye plass øver seg på å ta mindre plass. Som regel sier de «jeg vet jeg er litt mye», mens de ler kjempehøyt, og så uten å puste omtrent fortsetter med sin uendelige monolog om seg selv. 

Da går jeg. Jeg gidder ikke være publikum på en forestilling jeg ikke har bestilt plass til. 

Anonymkode: 7fc7d...914

Tusen takk for så langt og utfyllende svar. Jeg kjenner meg igjen i alle situasjonene du lister opp. Litt gøy, men litt skremmende også  Det som er rart, er at jeg gjør det så automatisk. Det er ikke sånn at jeg tenker at jeg må holde inne noe eller late som. Det er bare det som kjennes riktig der og da. Har du klart å ta mer plass noen ganger, hvis det i det hele tatt er et mål for deg?

Skjønner hva du mener om at andre kan øve seg på å ta mindre plass/gi mer plass til andre, også. Har fått høre at jeg er lett å utnytte, og det er selvsagt litt dumt, men så tenker jeg samtidig litt sånn... "men så ikke utnytt meg, da!".

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 14.39):

At du er slitsom å være sammen med for eksempel. At du blir så "mye" at folk går lei. 

Anonymkode: 0fcb2...464

Hvordan er leseforståelsen din?

Anonymkode: aef9b...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for svar. Du traff veldig på det med at jeg ikke vet helt hvem jeg er. Hva skal jeg vise frem, liksom? Hvordan skaper man et "jeg". 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

Du kan begynne med å si hva DU har lyst til når noen spør. Ikke svare at det er det samme for deg hva dere velger-at du blir med på det de andre velger.

JEG har lyst til.......( fyll inn det som passer) 

Si nei når det er noe som ikke passer deg.

Anonymkode: aef9b...e73

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Takk for svar. Du traff veldig på det med at jeg ikke vet helt hvem jeg er. Hva skal jeg vise frem, liksom? Hvordan skaper man et "jeg". 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

 

Man skaper det ikke, man lar være å skjule det 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du kan begynne med å si hva DU har lyst til når noen spør. Ikke svare at det er det samme for deg hva dere velger-at du blir med på det de andre velger.

JEG har lyst til.......( fyll inn det som passer) 

Si nei når det er noe som ikke passer deg.

Anonymkode: aef9b...e73

 

klarinetta skrev (4 timer siden):

 

Man skaper det ikke, man lar være å skjule det 😊

Synes det er vanskelig. For jeg føler oftest helt oppriktig at jeg ikke vet hva jeg har lyst til, og ergo "har lyst til" det samme som dem.  Og jeg føler ikke at jeg skjuler noe. Det er f. eks. ikke sånn at jeg går rundt og smiler, mens jeg egentlig er sint. 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Synes det er vanskelig. For jeg føler oftest helt oppriktig at jeg ikke vet hva jeg har lyst til, og ergo "har lyst til" det samme som dem.  Og jeg føler ikke at jeg skjuler noe. Det er f. eks. ikke sånn at jeg går rundt og smiler, mens jeg egentlig er sint. 

TS

Anonymkode: 5ff36...e7c

 

Skjønner, ditt "selv" er en som ikke har så sterke meninger, det spiller ikke så stor rolle, kanskje? 🙂 Jeg kjenner noen som er sånn, min mor faktisk, hun er veldig behagelig å være med. Er "med" på det meste og like fornøyd. Hun er ikke en som bare er publikum da, hun er med i praten, ler og bidrar til samtalen. 

Men *er* du fornøyd, tenker du? 

Endret 2 timer siden av klarinetta