Mamma har ordnet seg type, pappa døde for 1 år siden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvorfor tror folk denne tråden er tull?

takk for hjelpen….

Anonymkode: 90af8...484

Fordi du skriver som en umoden tenåring. 

Anonymkode: ab069...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi du skriver som en umoden tenåring. 

Anonymkode: ab069...32f

HUN ER I SORG!

Anonymkode: a5509...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men når ts står mitt oppe i en sorg og har litt problematisk tilnærming til plutselig ny type/forlovelse, er det så merkelig da? Prøv å sette deg inn i hennes situasjon.

Anonymkode: 54146...19e

Det er ikke merkelig. Jeg kan forstå at det er vanskelig. Og de følelsene er det naturlig å ventilere. Og så prøve å ta tak i det. Spørre seg hvorfor det er vanskelig, og hva er de underliggende årsakene til at hun kjenner på negative følelser her.

Kanskje hun og moren ikke har åpen dialog om det? Selv om ts er voksen, kan det være fint å bli møtt på forståelse for at det er vanskelig. Kanskje det er vanskelig for moren også, men at det ikke prates om.

kan du prate med henne, ts?

 

 

Anonymkode: c5121...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Burde jo komme seg videre på en hyggelig måte datteren også?

Anonymkode: 54146...19e

Ja, men så velger hun å være bitter... 

Anonymkode: ab069...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

HUN ER I SORG!

Anonymkode: a5509...be2

Å jeg er litt yngre enn henne, å skrive som en tenåring er ikke akkurat vanskelig på en side som dette, hvor alder og megge faktor er høy. 

Anonymkode: a5509...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

HUN ER I SORG!

Anonymkode: a5509...be2

Man kan være i sorg samtidig som man klarer å sette egne følelser og behov i andre rekke. 

Anonymkode: c5121...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

HUN ER I SORG!

Anonymkode: a5509...be2

Hva så? 

Anonymkode: ab069...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pappa døde brått for 1 år siden

vært gift med mamma i 30 år.. og det har vært vanskelig for hele familien at pappa døde så brått og uventet av hjerneblødning…

nå har mamma ordnet seg ny type som flyttet inn hos henne ( mitt barndomshjem) 1 mnd etter de ble sammen.. ( han har 2 barn i alderen 18-22 år) jeg er 34.. 

de har også forlovet seg..

er det feil av meg å reagere?

ser mamma er lykkelig etter alt det tunge hun har vært igjennom men føler det er er svik mot meg og min storesøster som har vært kraftig deprimert i tiden etter pappa døde.. det er nå dårlig stemning mellom meg og min mamma… min storesøster bryr seg ikke fullt så mye..

hva mener dere? Har jeg noe jeg kunne sagt ifb dette? Oppfører jeg meg som en bortskjemt drittunge? 

Anonymkode: 90af8...484

Du er gammel nok til å respektere at din mor har behov for en livsledsager.

Hvorfor skaper du deg ikke et eget liv hvis du ikke klarer å forstå det ?

Anonymkode: 7441c...bd1

[AnonymBruker]

Da jeg fikk kjæreste etter å ha mistet mannen min, var det foreldrene mine som ikke kunne akseptere det. Nå har det gått to år, og de har enda ikke godtatt valget mitt. 
barna mine har fått en vakker sjel som mannlig forbilde, de har det herlig sammen og vi blir passet på, ivaretatt på alle tenkelige måter og får så mye kjærlighet av denne mannen. 
Men det er ikke godt nok for foreldrene mine. De vil se meg i sort, ha meg som enkedatter, for det er lett å forholde seg til. 
ikke hun som grep livet med begge hender da grunnen forsvant under henne, og som var så tøs at hun klarte å bli forelsket og SAMTIDIG være i sorg og krise. 

Anonymkode: c5121...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er gammel nok til å respektere at din mor har behov for en livsledsager.

Hvorfor skaper du deg ikke et eget liv hvis du ikke klarer å forstå det ?

Anonymkode: 7441c...bd1

Da burde mora være gammel nok til å respektere andres sorg og behov også, datteren skal formodentlig leve lengere med dette en moren.

Anonymkode: 54146...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da burde mora være gammel nok til å respektere andres sorg og behov også, datteren skal formodentlig leve lengere med dette en moren.

Anonymkode: 54146...19e

Det gjør hun sikkert. I allfall om de prater åpent om det. Kanksje ikke om hun bare får en kald skulder. Mor er også et menneske med følelser 

Anonymkode: c5121...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pappa døde brått for 1 år siden

vært gift med mamma i 30 år.. og det har vært vanskelig for hele familien at pappa døde så brått og uventet av hjerneblødning…

nå har mamma ordnet seg ny type som flyttet inn hos henne ( mitt barndomshjem) 1 mnd etter de ble sammen.. ( han har 2 barn i alderen 18-22 år) jeg er 34.. 

de har også forlovet seg..

er det feil av meg å reagere?

ser mamma er lykkelig etter alt det tunge hun har vært igjennom men føler det er er svik mot meg og min storesøster som har vært kraftig deprimert i tiden etter pappa døde.. det er nå dårlig stemning mellom meg og min mamma… min storesøster bryr seg ikke fullt så mye..

hva mener dere? Har jeg noe jeg kunne sagt ifb dette? Oppfører jeg meg som en bortskjemt drittunge? 

Anonymkode: 90af8...484

Hvordan oppstod den dårlige stemningen mellom dere? Tenker det er viktig å prate om før vi kan si noe mer eller ha meninger her?

Anonymkode: c5121...a03

[AnonymBruker]

Ja, i en alder av 34 overreagerer du. Hadde du fortsatt vært et barn eller en ungdom som bodde hjemme, ville det vært naturlig å finne det vanskelig. Men det er uansett din mor som må bestemme når hun vil gå videre og med hvem. 

Anonymkode: bce5e...ffb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun skriver "har vert gift i 30 år". Og selv er hun 34 pluss har en storesøster. Da vil det si at mamma fikk barn lenge før hun giftet seg. Litt merkelig at det skal være så travelt med forlovelse nå da?

Anonymkode: 54146...19e

Ikke så merkelig, som godt voksen har man mindre tid å ta av. Og er ofte tryggere på hverandre i moden alder. 

Anonymkode: bce5e...ffb

[Trolltunge]

Jeg er riktignok din mor, men jeg er også et menneske. Det har jeg minnet mine barn om noen ganger i livet. 

Om din mor er lykkelig og han er en snill mann, hvorfor kan du ikke unne denne lykken og likevel sørge over din far? Hadde det virkelig vært bedre at din mor satt alene i dyp sorg? Det virker enormt egoistisk og selvopptatt å mene det. 

[Mardina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pappa døde brått for 1 år siden

vært gift med mamma i 30 år.. og det har vært vanskelig for hele familien at pappa døde så brått og uventet av hjerneblødning…

nå har mamma ordnet seg ny type som flyttet inn hos henne ( mitt barndomshjem) 1 mnd etter de ble sammen.. ( han har 2 barn i alderen 18-22 år) jeg er 34.. 

de har også forlovet seg..

er det feil av meg å reagere?

ser mamma er lykkelig etter alt det tunge hun har vært igjennom men føler det er er svik mot meg og min storesøster som har vært kraftig deprimert i tiden etter pappa døde.. det er nå dårlig stemning mellom meg og min mamma… min storesøster bryr seg ikke fullt så mye..

hva mener dere? Har jeg noe jeg kunne sagt ifb dette? Oppfører jeg meg som en bortskjemt drittunge? 

Anonymkode: 90af8...484

Trist å høre at du har mistet faren din ♥️

Men din mor er voksen og har jo rett på å leve sitt liv som hun liv. Hun er lykkelig og har det bra. Fokuser heller på det og vær glad på hennes vegne ♥️ 

[Schopenhauer]

Hei! 

Slettes ikke unormalt å reagere på dette - uansett alder. Det betyr ikke nødvendigvis at du har rett, og din mor har feil. 

På et eller annet nivå vil alle være spesielle, og ikke minst stundene vi har hatt sammen. De som sier noe annet lyver. 

Når dette skjer såpass fort blir denne opplevelsen truet, og kanskje ikke dette var så unikt som man først antok. Dette blir jo forsterket når en fremmed mann flytter inn i barndomshjemmet, og såpass hurtig forlover seg. 

Jeg tenker det kan være lurt å snakke med mor om disse følelsene. Hun har jo åpenbart begynt på et nytt kapittel, og da kan det f.eks. være en tanke å begynne dette kapittelet et annet sted enn i barndomshjemmet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da jeg fikk kjæreste etter å ha mistet mannen min, var det foreldrene mine som ikke kunne akseptere det. Nå har det gått to år, og de har enda ikke godtatt valget mitt. 
barna mine har fått en vakker sjel som mannlig forbilde, de har det herlig sammen og vi blir passet på, ivaretatt på alle tenkelige måter og får så mye kjærlighet av denne mannen. 
Men det er ikke godt nok for foreldrene mine. De vil se meg i sort, ha meg som enkedatter, for det er lett å forholde seg til. 
ikke hun som grep livet med begge hender da grunnen forsvant under henne, og som var så tøs at hun klarte å bli forelsket og SAMTIDIG være i sorg og krise. 

Anonymkode: c5121...a03

Jeg er ikke enke, men har hatt noen andre livsopplevelser der jeg følte at grunnen forsvant under beina mine. Og jeg forstår deg veldig godt, det er i slike situasjoner man forstår hvor viktig relasjonene sine er og at man må gjøre det beste ut av det ene livet man har.

Samtidig har jeg ikke noen problem med å forstå at TS er i sorg, og at dette er vanskelig for henne. Forstår helt ærlig ikke hvorfor hen får så mange kjipe kommentarer her inne.

Anonymkode: fa3b4...cd9

[enkefru]

Lurer du på noe vedr skifte etter faren din? 
-siden det ligger i dette forumet altså…? 
 

Endret 22. september 2024 av Fjugur

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er ikke enke, men har hatt noen andre livsopplevelser der jeg følte at grunnen forsvant under beina mine. Og jeg forstår deg veldig godt, det er i slike situasjoner man forstår hvor viktig relasjonene sine er og at man må gjøre det beste ut av det ene livet man har.

Samtidig har jeg ikke noen problem med å forstå at TS er i sorg, og at dette er vanskelig for henne. Forstår helt ærlig ikke hvorfor hen får så mange kjipe kommentarer her inne.

Anonymkode: fa3b4...cd9

Enig med deg. Jeg måtte lese hovedinnlegget hennes en gang til. For min del tror jeg at det som gjorde at jeg leste opplevelsen hennes negativt, var at hun utrykte mellom linjene at hun har lagt sten til byrden til mora ved å være kjip med henne.

men klart det er vanskelig for barna, selv om de er voksne.

Anonymkode: c5121...a03