Hvordan prate om vanskelige eks-partnere til kjæresten?

[Fjellmannover190]

Jeg kommer fra et langt forhold som stort sett har vært bra, men til slutt så ble det et tretthetsbrudd/vi gjorde ikke hverandre godt. 

Nå har jeg datet flere damer, og opplever iblant at de har problemer med hvordan mannen har styrt de i det tidligere forholdet. Dette er damer med god utdannelse og gode jobber, og er i utgangspunktet veldig tøffe, men som har falt inn i dårlige vaner. 

Det er viktig for meg at vi får en god dynamikk i et parfohold, og jeg fungerer nok best med en litt tøff dame. 

Jeg har nå full fokus på ei dame som forstår at hennes tidligere langvarig forhold var ganske usunt, uten at hun har pratet veldig mye om det, men det er kommet fram under behandling. 

Har dere noen tips til hvordan vi kan prate om det, eller skal man prate om det? Viktig også å finne måter vi kan ta det opp underveis og finne metoder som kan avvepne hverandre om man skal komme inn i situasjoner som gjør partneren usikker!

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere prate masse om eksen hennes ? 

Anonymkode: 56de2...010

[AnonymBruker]

Jeg har kommet ut fra et 20 år langt forhold for noen år siden. Det er ingenting galt med eksen, han er en snill mann, men vi gjorde hverandre ikke godt. Underveis i forholdet skjedde det ting som har gitt meg mikrotraumer, og som jeg enda sliter med. I et potensielt nytt forhold tror jeg at jeg hadde hatt et behov for å snakke ut om hva som skjedde, hvorfor det ble slik, og hvordan vi kunne unngå at det skjer igjen i et nytt forhold. Rett og slett i et ledd for ny partner å fullt ut forstå meg, og for å unngå at vi går i de fellene jeg og eksen gikk i. Så jeg tenker det er veldig fornuftig i et forhold, å snakke om de gamle forholdene i læringsøyemed og for å forstå hva som har skjedd i den andres liv. 

Bare det at en ny partner luftet de spørsmålene du stiller her, fjellmannen, hadde vist meg at han er villig til å snakke om de vanskelige tingene også. Og det er et virkelig kvalitetsstempel! 

Anonymkode: fceea...cdb

[AnonymBruker]

Tenker det i utgangspunktet ikke er så lurt å prate i detaljer om disse tingene på ett tidlig stadium. 

Det er fint at man er åpen om at man har vert i ett vanskelig forhold, at det har preget en og får hjelp til å takle det bedre, men før det faktisk skaper problemer i forholdet deres så mener jeg dette er ett tilbakelagt kapittel. 

Fordi du er ikke han. Deres relasjon er ikke den samme som den forrige. 

Dukker det opp situasjoner og konflikter er det jo viktigst hvordan dere håndterer det sammen. Da kan fortiden være med å forklare hvorfor man reagerer som man gjør, men det er ikke så relevant ellers. 

Anonymkode: e2a6e...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker det i utgangspunktet ikke er så lurt å prate i detaljer om disse tingene på ett tidlig stadium. 

Det er fint at man er åpen om at man har vert i ett vanskelig forhold, at det har preget en og får hjelp til å takle det bedre, men før det faktisk skaper problemer i forholdet deres så mener jeg dette er ett tilbakelagt kapittel. 

Fordi du er ikke han. Deres relasjon er ikke den samme som den forrige. 

Dukker det opp situasjoner og konflikter er det jo viktigst hvordan dere håndterer det sammen. Da kan fortiden være med å forklare hvorfor man reagerer som man gjør, men det er ikke så relevant ellers. 

Anonymkode: e2a6e...79f

Må bare legge til at jeg mener det er viktigere å fokusere og snakke om hvordan dere har lyst til å håndtere konflikt og vanskelige ting fra nå av uten å legge så mye vekt på fortiden. 

Anonymkode: e2a6e...79f

[AnonymBruker]

Tok lang tid før vi delte slikt. Jeg måtte først, fordi min eks laget et helvete da vi flyttet sammen. Hadde selvfølgelig fortalt tidligere dersom jeg visste det, men var 8 år siden vi gikk fra hverandre, så forventet ikke noe slikt. Selv om  jeg visste at han er... spesiell. 

Han holdt egentlig på at de bare vokste fra hverandre og sa ingenting dårlig om sin eks før langt inn i vårt forhold. Jeg hørte litt ulikt fra diverse venner av ham, men tenkte egentlig at de mest mente å være partiske i min favør. En litt umoden snål måte å være hygg mot meg på liksom. Jeg la iallefall ikke mye i det. Han fortalte ikke særlig mye før jeg selv fikk en veldig snål og ubehagelig opplevelse med henne. Bare små drypp i forhold til historier han egentlig delte om opplevelser. Som "det var ingen hyggelig ferie med mine foreldre, for hun trivdes ikke og gråt mye, uansett hva vi prøvde for å få henne til å trives". Snål, men hun var jo ung, tenkte jeg bare. Jeg har det ikke med å tenke ondt om mennesker. 

Jeg tror vi begge har satt pris på at ekser ikke ble svartmalt og at slikt kom mer frem når det ble nødvendig. Ekser var liksom ikke foretrukket tema, og jeg skal være ærlig å si at jeg hadde reagert negativt dersom han snakket mye om henne og fremstilte henne som et vanskelig menneske før vi kjente hverandre veldig veldig godt. Fremdeles tenker jeg godt om ham i forhold til at han ikke gjorde det, selv om jeg nå vet at hun helt faktisk var veldig vanskelig å leve med. Mors og fars lille prinsesse, som skulle ha alt tilrettelagt og gråt til hun fikk viljen sin uansett hva det var. Vant til å få det hun pekte på. Fremdeles nå som hun er svært godt voksen. Såpass at selv om hun tok ut separasjon da hun omsider ikke fikk viljen sin angående noe, og han flyttet på bakgrunn av det, hun traff en annen mann som var mer medgjørlig, men så til slutt møtte samme utfordring, og da bestemte seg for at hun heller ville ha min mann tilbake, så trodde hun helt faktisk at hun kunne få det. Oppsøkte han etter at han hadde vært gift med meg i to år og gråt som et barn da han påpekte at han var gift mann med barn, som absolutt ikke tenkte i de tanker. Uaktuelt, men han var ikke engang overrasket. DA fikk jeg historien. Først da. 

Erfaringer må så gjerne være et tema, men eksem min ditt og datt blir oftest feil, med mindre slikt MÅ opp og frem. Vi har uten utfordringer snakket om erfaringene vi har gjort oss i livet uten å snakke om våre ekser, og jeg tenker at min mann er en god mann som unngikk å svartmale sin eks før det merkelig nok ble nødvendig ti år inn i vårt ekteskap. Han svartmale henne heller ikke egentlig, bare fortalte at det var slike ting som hadde blitt for vanskelig. Noe jeg ikke trengte å betvile, for da KJENTE jeg ham inderlig godt,og hadde jo fått en smakebit av denne siden ved henne. Heldigvis bare en. Avvisningen var så tydelig at hun ikke har prøvd seg på ny. 

Anonymkode: cbd69...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tok lang tid før vi delte slikt. Jeg måtte først, fordi min eks laget et helvete da vi flyttet sammen. Hadde selvfølgelig fortalt tidligere dersom jeg visste det, men var 8 år siden vi gikk fra hverandre, så forventet ikke noe slikt. Selv om  jeg visste at han er... spesiell. 

Han holdt egentlig på at de bare vokste fra hverandre og sa ingenting dårlig om sin eks før langt inn i vårt forhold. Jeg hørte litt ulikt fra diverse venner av ham, men tenkte egentlig at de mest mente å være partiske i min favør. En litt umoden snål måte å være hygg mot meg på liksom. Jeg la iallefall ikke mye i det. Han fortalte ikke særlig mye før jeg selv fikk en veldig snål og ubehagelig opplevelse med henne. Bare små drypp i forhold til historier han egentlig delte om opplevelser. Som "det var ingen hyggelig ferie med mine foreldre, for hun trivdes ikke og gråt mye, uansett hva vi prøvde for å få henne til å trives". Snål, men hun var jo ung, tenkte jeg bare. Jeg har det ikke med å tenke ondt om mennesker. 

Jeg tror vi begge har satt pris på at ekser ikke ble svartmalt og at slikt kom mer frem når det ble nødvendig. Ekser var liksom ikke foretrukket tema, og jeg skal være ærlig å si at jeg hadde reagert negativt dersom han snakket mye om henne og fremstilte henne som et vanskelig menneske før vi kjente hverandre veldig veldig godt. Fremdeles tenker jeg godt om ham i forhold til at han ikke gjorde det, selv om jeg nå vet at hun helt faktisk var veldig vanskelig å leve med. Mors og fars lille prinsesse, som skulle ha alt tilrettelagt og gråt til hun fikk viljen sin uansett hva det var. Vant til å få det hun pekte på. Fremdeles nå som hun er svært godt voksen. Såpass at selv om hun tok ut separasjon da hun omsider ikke fikk viljen sin angående noe, og han flyttet på bakgrunn av det, hun traff en annen mann som var mer medgjørlig, men så til slutt møtte samme utfordring, og da bestemte seg for at hun heller ville ha min mann tilbake, så trodde hun helt faktisk at hun kunne få det. Oppsøkte han etter at han hadde vært gift med meg i to år og gråt som et barn da han påpekte at han var gift mann med barn, som absolutt ikke tenkte i de tanker. Uaktuelt, men han var ikke engang overrasket. DA fikk jeg historien. Først da. 

Erfaringer må så gjerne være et tema, men eksem min ditt og datt blir oftest feil, med mindre slikt MÅ opp og frem. Vi har uten utfordringer snakket om erfaringene vi har gjort oss i livet uten å snakke om våre ekser, og jeg tenker at min mann er en god mann som unngikk å svartmale sin eks før det merkelig nok ble nødvendig ti år inn i vårt ekteskap. Han svartmale henne heller ikke egentlig, bare fortalte at det var slike ting som hadde blitt for vanskelig. Noe jeg ikke trengte å betvile, for da KJENTE jeg ham inderlig godt,og hadde jo fått en smakebit av denne siden ved henne. Heldigvis bare en. Avvisningen var så tydelig at hun ikke har prøvd seg på ny. 

Anonymkode: cbd69...992

* to år var feiltasting. 10 år hadde vi vært gift da hun "ombestemte seg". 😶

Anonymkode: cbd69...992