Babysyke jenter - hvordan gikk det når babyen kom?

[Kakao]

Mange, inkludert meg, har veldig veldig lyst til å starte prøvingen og få barn. Men en må jo vente til mennene er klare, også, selvfølgelig. De må jo bruke den tiden det tar, men samtidig så går vi damene liksom og venter da. Gleder meg skikkelig til det blir vår tur å bli foreldre. Tenker jo mye på det for tiden. Og jeg vet ikke når han blir klar, han vet det ikke selv, heller. Men han vet han vil ha barn med meg. (Jippi!)

Så da lurte jeg på om noen her inne på Barn og Familie også var i den babysyke modusen ei god stund før dere ble gravide? Altså ventet ei stund på at begge var klare for å sette i gang.

Hvordan gikk det når barnet kom? Var det så flott og fint som dere forestilte dere det? Eller er det sånn at en kanskje blir slått av realiteten når barnet kommer. Barn er jo veldig forskjellige.

Jeg prøver bare å være realistisk oppi alt det her. Kanskje jeg rosemaler og har for høye forventninger til hvor koselig det blir med barn? Eller helt ærlig, jeg prøver vel å få tak i argumenter for å gjøre det lettere for meg å vente litt lengre.. Sukk..

[Gjest |H|]

Var det så flott og fint som dere forestilte dere det?

Og så masse mer!

Jeg var ganske babysyk, og når jeg fikk min lille var d alt som jeg hadde drømt om. Hun var nydelig, snill, rolig... å... sukk..

Og nå er jeg babysyk igjen..

[Gjest Gjesta]

Jeg har vært i babysyk modus siden jeg var seksåring, men mannen min blir nok aldri klar......

Heldigvis har jeg greidd å få til to, så jeg har noen skjønne allikevel. Men jeg venter fortsatt på at mannen i mitt lv skla gi meg et kjærlighetsbarn..........

[Kakao]

Jeg var ganske babysyk, og når jeg fikk min lille var d alt som jeg hadde drømt om. Hun var nydelig, snill, rolig... å... sukk..

Og nå er jeg babysyk igjen.. 

←

hehe, ja blir vi egentlig fornøyd noen gang?

Ingen som syntes det ble overslitsomt altså? Tenker på dagligdagse forventninger til noe som skal skje. Av og til kan en ha skyhøye forventninger, og det er ofte da en kan bli litt skuffet. Fordi en hadde sett for seg sånn og sånn, og så ble det litt annerledes.

[Emma3]

Først vil eg seie at det faktiak var så fint å flott som vi hadde forestilt oss. Og mannen er mykje flinkare til å vere med, enn eg hadde håpa.

Gjekk babysjuk ei stund, og det verste er at det ikkje tok lang tid etter nr 1 kom, at eg vart babysjuk igjen.

Slitsomt synast eg ikkje det er. Det kan vere tøft når ein over periodar får lite søvn. Trur nok det blir slitsomt nr 2 kjem, men det får vi ta då

[Nasseline]

Man må i hvertfall være forberedt på at det blir søvnløse netter, og hvis mannen må jobbe, så faller nok det meste av nattevåkingen på deg som er hjemme. Lite søvn gir ofte kortere lunte, og da er det fort gjort å la det gå utover den andre i forholdet. Snakk også sammen om hvilke forventninger man har til hverandre når det kommer baby i hus. Vi har fått satt forholdet på prøve, men jeg ville ikke vært det foruten! Vi har fått en nydelig sønn sammen, og den slitsomme perioden er heldigvis bare for en periode Lykke til!

[La Guapa]

Jeg elsker å være mamma!

Det var mye bedre enn jeg hadde drømt om....jeg elsker hele den lille vidunderlige personen vi har fått i huset.

Båndet mellom mannen min og meg ble enda sterkere etter at hun kom.

Snart er hun to år, lille jenta mi....er babysyke igjen vi også..

[Gjest mamma mø]

Jeg var definitivt IKKE babysyk da førstemann kom- det var rett og slett en arbeidsulykke

Men det er den beste tabben i mitt liv! Nå har jeg tre, og elsker å være mamma.

Det er kjempegøy!

Og for å være ærlig, så er det kjempeslitsomt også. Har nettopp vært på kjapp storbyferie med mannen, det er første gang vi var alene på over et halvt år... Mye logistikk, mye arbeid, klesvask, matrester, sportsutstyr, matpakker, kjøring hit og dit. Aldri en lang, rolig lørdagsmorgen med kaffe og aviser...

Men alt i alt er det mest positivt!

Vurderer en attpåklatt... litt babysyk, samtidig vet vi ikke om vi orker å ta enda en runde med nattevåk, bleieskift osvosv. Vi får se.

Du kommer nok til å stortrives som mor, men vær forberedt på at tilværelsen aldri mer blir den samme, på godt og vondt...

[Kakao]

Tusen takk for alle svarene jeg får!

Men dere gjør det ikke lettere for meg å utsette babyønsket mitt. Jeg må nok pent vente til mannen også er klar. Får prøve å unngå å tenke så mye på det, men det er lettere sagt enn gjort.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk en lærebokssituasjon i jævelunge som bare skreik og hadde alt mulig gæli, en mann som motarbeidet meg istedet for å hjelpe (det var nemlig min skyld at alt var feil med ungen) To år uten søvn og alle de ekteskapsproblemene som litteraturen noen sinne har tatt for seg, samt en skilsmisse fra det innerste i helvete.

Litt lyst til å vente nå?

[Kakao]

Tusen takk!

[nat26]

Og så masse mer!   

Jeg var ganske babysyk, og når jeg fikk min lille var d alt som jeg hadde drømt om. Hun var nydelig, snill, rolig... å... sukk..

Og nå er jeg babysyk igjen.. 

←

Som jeg skulle skrevet det selv

[juni]

Jeg er ikke i nærheten av å være babysyk igjen, og kommer mest sannsynlig ikke til å bli det heller. Min lille gutt er to år om to dager og to-åringer er det mest fantastiske som finnes!

Selvsagt syntes jeg han var fantastisk fra første stund, men jeg er ikke særlig flink til å sove for lite, så jeg bare elsker at han sover hele natten (som oftest, da). Også prater han bedre for hver dag, har utrolig mye humor, og det er så koselig å lage smoothies sammen, eller bare kose og danse og leke og rusle og alt muuulig!

Små gutter er utrolig mye kulere enn små babyer

Dessuten er det overvurdert å gå gravid...

Jeg er nok litt rar, for når jeg ser gravide tenker jeg "å, så glad jeg er for at det ikke er meg!", samtidig så er det jo helt sinnsykt verdt både bekkenløsning og våkenetter og hormonhelvete og fødsel.

For som sagt; ingenting er bedre enn en glad liten fyr som spinner rundt hjemme hos oss, tenk så heldige vi er! (Men han blir enebarn!)

Livet er herlig!

[Gjest mamma`n]

Jeg hadde det akkurat som deg, kakao, ca et halvt år før vi startet prøvingen!

Bare at jeg måtte vente til det passet inn i utdanningen min, og ikke på mannen (han var mer enn nok villig til å prøve )

Vel, etter et par måneder som prøver (en tid jeg synest var kjempespennende, gled deg!!) -vart jeg gravid. Og i motsetning til juni syntes jeg det var utrolig fantastisk å gå gravid! -Og når jeg nå ser damer med gravid-mage, kjenner jeg at jeg blir ganske babysyk igjen Allerede 2 dager etter fødselen gledet jeg meg til neste gang..

Det å få en baby var større enn jeg trodde. Følelsesmessig. var sånn at jeg gikk rundt i en slags rus (ammetåke ja..), og den var bare herlig! Men jeg hadde ikke forberedt meg så mye på at det kom til å bli våkenetter og belieskift, så det synest jeg var det mest travle med å få barn. Er utrolig slitsomt å bare få sove i intervaller på 2 timer om natten.

I tillegg synest jeg alt besøket i barselstiden (der kom noen på besøk omtrent hver dag i en mnd.) var litt slitsomt.. Og såre brystvorter og melkespreng hadde jeg heller ikke tenkt på at jeg kunne få på forhånd, noe jeg skal huske på til neste gang.

Men alt i alt, det å få barn var absolutt like fint som jeg hadde håpet på da jeg gledet meg til å bli gravid!

[Kakao]

Takk til alle.

Men nå har jeg funnet en dagbok her inne med ei som har sure unger. Supert!! Håper jeg kan kureres for denne babysyken en stund i alle fall. Har bare lest begynnelsen enda.

[la Flaca]

Hvordan gikk det når barnet kom? Var det så flott og fint som dere forestilte dere det? Eller er det sånn at en kanskje blir slått av realiteten når barnet kommer. Barn er jo veldig forskjellige.

Realiteten her i huset er at det å bli foreldre sammen har vært enda mer fantastisk enn vi noen gang kunne forestilt oss. Og det sier litt når det gjelder meg ihvertfall.

Vi venter nummer to nå på våren, og lillesnuppa nærmer seg 1,5 år. Vi snakker litt om at det umulig kan bli like smertefritt å få nummer to, (meeeget fornøyd med lite krevende barn nr. 1) og håper ikke vi får et sjokk denne gangen hvis ungen faktisk er som andre normalt utfordrende barn.

Jeg tror det avhenger litt av personligheten til barnet hvordan de første årene oppleves. Men så tror jeg sannelig barnet formes mye av omgivelsene også...

Lykke til med barn i fremtida!

[Gjest mammaalt]

var så stolt av å være gravid kunne ikke la være å vise frem magen og alle som hadde vært gravid fortalte om egne opplevelser både kjente og ukjente. Da skjønte jeg hvor stort dette var. Det var også stort for meg siden jeg hadde gitt opp at jeg skulle bli gravid når jeg bikka 38 var singel og mannen lot vente på seg. Plutselig skjedde alt så fort... ehh egentlig litt for fort. Jeg trodde faktisk ikke at det gikk an å bli gravid med et forsøk, men vi traff blink og jeg hadde eggløsning (ikke sånt jeg går å regner på...til daglig) Sambo var en gammel som ble ny, han hadde veldig lyst på barn og hadde bikka 38 som meg og følte at han begynte å bli gammel... men når graviditeten var der så brukte han tid på å forsone seg med det, tror ikke han hadde forventet at vi ble gravide sånt "over natten" han heller.

Vi har fått verdens nydeligste sønn, selvsagt, og jeg går i en kjærlighetsrus til min lille sønn bare jeg hører han eller kikker på han så "dunker" hjertet mitt.. Han er nå blitt 7mnd og har begynt å bli et lite menneske som begynner å kommunisere og hver dag er det noe nytt og han forandrer seg kjapt.. både på utseende og væremåte.

Tiden fra fødsel til sønnen min ble 5 mnd var faktisk helt forferdelig. Ja vi var stolte av å bli foreldre og stolte av å vise han frem til alle som ville se han..men nattevåking gjorde oss slitne, samt litt på tå hev overfor det nye og ukjente gjorde musklene anspente.. lite søvn tærer på tålegrensen.. mest overfor samboer.. mye prøving og feiling og bekymringer om vi gjorde det bra og den lille hadde det bra var også den nye hverdagen.. men det lysner etterhvert Nå syns jeg det går veldig greitt og tiden er veldig fin.. endelig kan vi kose oss litt..

[BayliZ]

Har vært baby syk i mange år faktisk hehe.

Men først i november kom vår lille jente, og jeg må nok si at du har så mye å glede deg til - ting er ikke bare enkelt nei, og jeg har fått en stå liten frøken, men det gjør meg absolutt ingen verdens ting.

g jeg er allerede klar for at vi skal prøve på nummer 2 til etter sommeren slik at det blir et lite vår barn på nummer 2, dvs at vi eventuelt for to stk tett, men det er en drøm å bli mor. Vil bare ha mer mer mer :-)