Hvordan kommer dere over krenkelser og mobbing?

[AnonymBruker]

Selv ble jeg mobbet på det groveste frem til ungdomsskolen. Sliter med PTSD i dag, selv om jeg nå er 35. Kommer ikke over det, sliter med mareritt og angst. Har prøvd å gå til flere ulike former for terapi men ingenting funker. Sliter også med et voldsomt sinne og hevntørst. Har så lyst på ta hevn mot de som ødela livet mitt  

Kom på en hendelse nå som gjør vondt å tenke på. Jeg flyttet langt vekk fra hjembygda etter vgs og etter et par år dro jeg tilbake igjen for å spare penger ved å bo litt hjemme. Da datet jeg en fyr som var innflytter fra Danmark, og vi hadde det veldig fint. Så viste det seg at han jobbet med en av mine verste mobbere, og inviterte han på fest en gang (jeg visste ikke noe før han dukket opp). Det var et mareritt, mobberen hadde ikke forandret seg noe men var like grusom. Han gjorde narr av meg hele kvelden og sa jeg var like stygg som jeg alltid har vært, og ertet kjæresten min for at han var sammen med meg. "Hvordan kan du være så desp at du ligger med hu der, hun burde tatt rådet mitt om å ta livet sitt så stygg som hun er." Dsv så ble disse kommentarene veldig belastende for kjæresten min etter hvert så det ble slutt. Og jeg var helt knust for dette var et veldig fint forhold for meg.

Har holdt meg unna menn etter dette, er så redd for å bli gjort narr av, det var utrolig ydmykende. Mobberen likte å gjøre meg redd som barn, han sperret meg inne i ulike rom, dyttet meg over ende da jeg syklet, dyttet meg ut i veien så jeg nesten ble overkjørt. Selv stod han og lo. Jeg virkelig HATER han og ønsker han alt vondt. 

Er klar over at jeg ikke får endret på fortiden, og at denne mannen mest sannsynlig ikke er helt frisk i topplokket. Han er fra Island, vet ikke om dette er normal oppførsel blant islendinger? Men hvordan komme over disse voldsomme sinnefølelsene jeg har. Fantaserer om å kontakte kona till mobberen og fortelle hva han har gjort. Hadde dere gjort noe sånt? Og hva tror dere er grunnen til at en mann oppfører seg så slemt?

Evt noen som har tips til å få det bedre fra noen som har opplevd noe lignende? Jeg sliter med å gå ut, jobber litt 50 % i en butikk men det er såå krevende hverdag for meg. Dårlig gjort at mobberen har et bra liv med familie mens han har ødelagt meg totalt. Det er det jeg er sint for. 

Anonymkode: 6ee2e...096

[AnonymBruker]

Prøver å tenke på at de var dumme unger som ikke skjønte bedre, og hvis de fortsatt er slik, så har de blitt dumme voksne. 

Ellers så prøver jeg å ikke tenke på dem, for det fortjener de ikke.

Skriver "prøver" for det er ikke så lett. Har etter hvert funnet ut hvorfor jeg skilte meg ut og ble et enkelt offer, uten at det unnskylder dem noe, men det gir svar på hvorfor jeg ikke greide å forsvare meg selv. Nå kjenner jeg mine svakheter bedre, og kan kompensere og være sterkere i meg selv. Eller....jeg prøver på det også. 

Anonymkode: 2bb94...a96

[AnonymBruker]

Huff, så trist å lese. De færreste mennesker er som han, så jeg håper du en dag tør å bli kjent med en ny snill mann og du får en familie❤️

Jeg var gjennom et stort traume i ungdomstiden der spesielt en (men og flere av hans kamerater) var grusomme mot meg. Jeg hater han ennå så inderlig. Vet jeg burde tilgi og glemme for egen del. Men jeg klarer ikke. Jeg hater han dypt og inderlig. Har og mye mareritt om han og vennene hans. har så lyst til å konfrontere han. Samtidig vet jeg at hadde jeg møtt han igjen hadde jeg mest sannsynlig fått angstanfall og løpt fra stedet. Jeg lurer ofte på om han har forandret seg og angrer på det han gjorde. Men jeg tror ikke det. Han mobbet meg fra vi var 6-7år og kulminerte i at de var grusomme når jeg var ungdom. 
 

Stir klem til deg, jeg ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: cfdf7...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Huff, så trist å lese. De færreste mennesker er som han, så jeg håper du en dag tør å bli kjent med en ny snill mann og du får en familie❤️

Jeg var gjennom et stort traume i ungdomstiden der spesielt en (men og flere av hans kamerater) var grusomme mot meg. Jeg hater han ennå så inderlig. Vet jeg burde tilgi og glemme for egen del. Men jeg klarer ikke. Jeg hater han dypt og inderlig. Har og mye mareritt om han og vennene hans. har så lyst til å konfrontere han. Samtidig vet jeg at hadde jeg møtt han igjen hadde jeg mest sannsynlig fått angstanfall og løpt fra stedet. Jeg lurer ofte på om han har forandret seg og angrer på det han gjorde. Men jeg tror ikke det. Han mobbet meg fra vi var 6-7år og kulminerte i at de var grusomme når jeg var ungdom. 
 

Stir klem til deg, jeg ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: cfdf7...538

Er klar over at de fleste ikke er sånn altså, men jeg blir bare så sint av at han kom unna med alt det fæle han gjorde. Som det tilfellet da jeg ble dyttet uti veien rett foran en bil, da kunne jeg jo dødd. Beviser at han var en syk faen som virkelig var ute etter å skade meg. Foreldrene mine ringte foreldrene hans men han påstod det var et uhell og de sa at deres søte lille gutt ville aldri gjort noe sånt med vilje. Det samme skjedde da lærerne konfronterte denne gutten og foreldrene, ingenting nyttet.

Synd å høre at du har noen tilsvarende grusomme opplevelser, det beviser også at mobbing ødelegger så utrolig mye! Selv om det er mange år siden så kan man bli totalt ødelagt faktisk. Jeg har klart å ta en utdannelse og håper jeg kan jobbe 100 % igjen etter hvert. Men siden jeg sliter med dårlig søvn/mareritt etter alt som har skjedd så er det ikke gjort i en fei. 

Hadde vært så interessant å vite hvorfor folk mobber andre, det er så utrolig lite konstruktivt og det ødelegger liv. 

Håper det går greit med deg og  at du får det bedre ❤️ Hjelper litt å se at vi er fler, selv om man så klart skulle hatt all mobbingen ugjort. 

Klem 

Anonymkode: 6ee2e...096

[AnonymBruker]

Det du egentlig gjør er å la de som mobbet deg fortsette å ha makten over livet ditt. Du forblir i offerrollen du var i som ung. Den eneste det går utover er deg selv. Selv om det kan føles trygt ut, er det en vond plass å være. 

Jeg har opplevd grov mobbing i tillegg til seksuelle overgrep i mange år, psykisk og fysisk vold og omsorgssvikt. Jeg fikk det mye bedre den dagen jeg gikk ut av offerrollen og tok tak i eget liv, hvor jeg bestemmer og jeg har ansvaret for livet mitt. 

Anonymkode: 86e48...78b

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet som barn, og ser som voksen at jeg har større traumer etter det enn det jeg var klar over. Så mye at ekteskapet mitt tilslutt røk, fordi jeg ikke klarte stole på at han elsket meg. Det er den verste katastrofen som har skjedd i mitt liv, for jeg elsker han fortsatt dypt og inderlig😭 Jeg hater livet mitt nå, og aner liksom ikke helt hvordan jeg skal stable livet mitt på bena igjen. Selve mobberne har jeg tilgitt og har et greit forhold til nå, men traumene sitter igjen i kroppen, som gjør at jeg sliter med tilknytning. 

Anonymkode: 1ea59...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det du egentlig gjør er å la de som mobbet deg fortsette å ha makten over livet ditt. Du forblir i offerrollen du var i som ung. Den eneste det går utover er deg selv. Selv om det kan føles trygt ut, er det en vond plass å være. 

Jeg har opplevd grov mobbing i tillegg til seksuelle overgrep i mange år, psykisk og fysisk vold og omsorgssvikt. Jeg fikk det mye bedre den dagen jeg gikk ut av offerrollen og tok tak i eget liv, hvor jeg bestemmer og jeg har ansvaret for livet mitt. 

Anonymkode: 86e48...78b

Skjønner hva du vil fram til, men hva mener du med å ta tak i eget liv? Hvordan, helt konkret?

Veldig leit å høre at du også har opplevd mye vondt, hvordan klarte du å komme over det eller hva jeg skal kalle det? Eller lære å leve med det er vel mer riktig å si. 

Problemet er jo at jeg opplevde å bli krenket/mobbet på nytt for noen år siden, da mobberen kom innom butikken der jeg jobber. Jeg frøs helt til, mens han sa noe som "for en taper du er som jobber her. Og du er fortsatt stygg." Jeg visste ikke hva jeg skulle si, hva svarer man på sånt? Den dagen jobbet jeg alene i butikken attpåtil. Jeg har flyttet siden det og jobber i en annen butikk i samme kjede. Men er konstant livredd for å bli retraumatisert og at det skal skje på nytt. 

Også tror jeg det hadde vært lettere å leve med fortiden hvis jeg visste hvorfor denne fyren har valgt seg ut meg å plage. Jeg er også skuffet over min exkjæreste, som valgte å tro på rykter istedet for å støtte meg. Det gjør fortsatt fysisk vondt, selv 13 år etter det skjedde. Noen som har greie på dette med psykologi og kan komme med en teori på hvorfor folk oppfører seg så slemt? Og til og med i voksen alder? Jeg er så klart ikke perfekt, har alltid vært ganske nervøs og sjenert av meg. Men jeg har aldri plaget noen eller følt glede ved å gjøre andre vondt, som denne mobberen tydeligvis har. Så sliter med å forstå, hvorfor MEG? 

Frister fortsatt litt å kontakte enten mobberen eller kona hans men jeg ser ikke for meg at jeg får noen fornuftige svar. 

Tenker fælt på dette for tiden.. 

Anonymkode: 6ee2e...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Skjønner hva du vil fram til, men hva mener du med å ta tak i eget liv? Hvordan, helt konkret?

Veldig leit å høre at du også har opplevd mye vondt, hvordan klarte du å komme over det eller hva jeg skal kalle det? Eller lære å leve med det er vel mer riktig å si. 

Problemet er jo at jeg opplevde å bli krenket/mobbet på nytt for noen år siden, da mobberen kom innom butikken der jeg jobber. Jeg frøs helt til, mens han sa noe som "for en taper du er som jobber her. Og du er fortsatt stygg." Jeg visste ikke hva jeg skulle si, hva svarer man på sånt? Den dagen jobbet jeg alene i butikken attpåtil. Jeg har flyttet siden det og jobber i en annen butikk i samme kjede. Men er konstant livredd for å bli retraumatisert og at det skal skje på nytt. 

Også tror jeg det hadde vært lettere å leve med fortiden hvis jeg visste hvorfor denne fyren har valgt seg ut meg å plage. Jeg er også skuffet over min exkjæreste, som valgte å tro på rykter istedet for å støtte meg. Det gjør fortsatt fysisk vondt, selv 13 år etter det skjedde. Noen som har greie på dette med psykologi og kan komme med en teori på hvorfor folk oppfører seg så slemt? Og til og med i voksen alder? Jeg er så klart ikke perfekt, har alltid vært ganske nervøs og sjenert av meg. Men jeg har aldri plaget noen eller følt glede ved å gjøre andre vondt, som denne mobberen tydeligvis har. Så sliter med å forstå, hvorfor MEG? 

Frister fortsatt litt å kontakte enten mobberen eller kona hans men jeg ser ikke for meg at jeg får noen fornuftige svar. 

Tenker fælt på dette for tiden.. 

Anonymkode: 6ee2e...096

Å kontakte mobberen eller kona hans vil kun ende med latterliggjøring av deg. Det er egentlig ikke så mange andre råd å gi enn å gå videre i livet. Jeg er veldig klar over at det er lett og si, men klarer du det ikke så blir du hengende i den myra du er i til dine dagers ende. Livet er ikke rettferdig. Det kan være vanskelig og akseptere, men det er en nødvendighet. 

Anonymkode: 63a08...e20

[AnonymBruker]

Du bør nok jobbe med å ikke leve så veldig i fortiden, og heller fokusere på idag, og fremover. Det finnes en del bøker om det, kommer ikke på noen akkurat nå, men prøv å google.

Anonymkode: b7e58...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Skjønner hva du vil fram til, men hva mener du med å ta tak i eget liv? Hvordan, helt konkret?

Veldig leit å høre at du også har opplevd mye vondt, hvordan klarte du å komme over det eller hva jeg skal kalle det? Eller lære å leve med det er vel mer riktig å si. 

Problemet er jo at jeg opplevde å bli krenket/mobbet på nytt for noen år siden, da mobberen kom innom butikken der jeg jobber. Jeg frøs helt til, mens han sa noe som "for en taper du er som jobber her. Og du er fortsatt stygg." Jeg visste ikke hva jeg skulle si, hva svarer man på sånt? Den dagen jobbet jeg alene i butikken attpåtil. Jeg har flyttet siden det og jobber i en annen butikk i samme kjede. Men er konstant livredd for å bli retraumatisert og at det skal skje på nytt. 

Også tror jeg det hadde vært lettere å leve med fortiden hvis jeg visste hvorfor denne fyren har valgt seg ut meg å plage. Jeg er også skuffet over min exkjæreste, som valgte å tro på rykter istedet for å støtte meg. Det gjør fortsatt fysisk vondt, selv 13 år etter det skjedde. Noen som har greie på dette med psykologi og kan komme med en teori på hvorfor folk oppfører seg så slemt? Og til og med i voksen alder? Jeg er så klart ikke perfekt, har alltid vært ganske nervøs og sjenert av meg. Men jeg har aldri plaget noen eller følt glede ved å gjøre andre vondt, som denne mobberen tydeligvis har. Så sliter med å forstå, hvorfor MEG? 

Frister fortsatt litt å kontakte enten mobberen eller kona hans men jeg ser ikke for meg at jeg får noen fornuftige svar. 

Tenker fælt på dette for tiden.. 

Anonymkode: 6ee2e...096

Å ta tak i livet sitt vil si at du tar ansvar for livet ditt. Snu tankegang med at du ikke er et offer lengre og kun du bestemmer over ditt eget liv. Det du ikke har kontroll over eller kan/ønsker å gjøre noe med, må man akseptere. 

Si eks denne fyren du nevner som åpenbart er et problem. For det første har denne fyren store problemer selv. Ingen personer som oppfører seg sånn har det godt med seg selv. Det er ditt valg om du lar hans problem også bli ditt. Eller om du lar det kun være hans. I det øyeblikket du lar det kun være hans problem, så tar du tilbake makten din. Han forblir da et offer for seg selv. 

Folk som oppfører seg slemt gjør det fordi de har store psykiske problemer og lav sosial intelligens. Det handler ikke om utseende ditt, jobben din etc. Det handler om at han evner å tråkke deg ned og provosere frem en reaksjon, som gir han noe, fordi han er syk. 

Du har helt rett - voksne mennesker oppfører seg ikke sånn. De fleste oppfører seg ikke sånn. 

Jeg har kommet meg videre ved å la fortid være fortid - altså akseptere det som har skjedd samt at jeg ikke kan endre på det, ta ansvar for mitt eget liv, gjøre det beste ut av livet mitt og ta kontrollen tilbake. Selvsagt også med hjelp fra profesjonelle. 

Anonymkode: 86e48...78b

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom mye vondt, har vært helt i kjelleren. Men som andre her skriver, man må ta et valg skal man plages resten av livet eller skal man gjøre en endring. Det er ingen andre som kan gjøre det enn deg selv 

Det en psykiater sa til meg var hva får du gjort med det nå. Å det er sant jeg får ikke gjort noe med det, uansett hvor mye man plages så får man ikke gått tilbake å endret på det. Så da må man lære seg å leve med det. 

Ikke la mobberne definere hvem du er. Ta kontroll over livet ditt, det er lettere sakt enn gjort. Men det er mulig, hvis man vil.

Anonymkode: f08b0...340

[Clearpath]

Hvor mye tid har du brukt på å tenke på mobbingen? 1 time pr dag i 10 år? 

Det er nesten 4000 timer. 

Ett år har 8700 timer. 

 

Hvor mange år/måneder/uker/dager/timer/minutter eller sekunder vil du bruke på å tenke på dette de neste ti årene? 

[AnonymBruker]

Jeg endte opp med å flytte til andre siden av jorden rett etter vgs. Der fikk jeg endelig blomstre, med god jobb og mange venner. Flyttet hjem til Norge igjen etter noen år og møtte drømmemannen. 
Har jobbet veldig mye med mental (og fysisk) helse, og virkelig fått orden på livet. Jeg er ikke den samme jenta jeg var på barne-/ungdomsskolen. Går nå rundt i hjembyen med hodet hevet og møter ofte på folk fra barndommen. De værste mobberne har faktisk bedt om unnskyldning. 
 

Trikset mitt har vært å tenke at fortid er fortid og at kun jeg bestemmer hvordan framtiden min blir. 
 

Håper det ordner seg for deg også ❤️

Anonymkode: 66590...15a

[AnonymBruker]

Har du fått noe hjelp i form av samtaler, livscoaching? Kan være smart med en psykolog for å få metoder til å snu om på livet.

Anonymkode: 8de61...936

[AnonymBruker]

Jeg kom aldri over det.

Er 43 og har gjennomgått både mobbing på skolen og mishandling, vold og psykisk terror i hele barndom og oppvekst hjemme. 
 

Ufør. 

Anonymkode: fb991...df6

[Paneera]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 21.50):

Prøver å tenke på at de var dumme unger som ikke skjønte bedre, og hvis de fortsatt er slik, så har de blitt dumme voksne. 

Ellers så prøver jeg å ikke tenke på dem, for det fortjener de ikke.

Skriver "prøver" for det er ikke så lett. Har etter hvert funnet ut hvorfor jeg skilte meg ut og ble et enkelt offer, uten at det unnskylder dem noe, men det gir svar på hvorfor jeg ikke greide å forsvare meg selv. Nå kjenner jeg mine svakheter bedre, og kan kompensere og være sterkere i meg selv. Eller....jeg prøver på det også. 

Anonymkode: 2bb94...a96

De er jo tydeligvis fremdeles like ondskapsfulle i dag når de fortsetter med å kalle henne stygg og sier at hun burde ta livet sitt.

Høres ut som psykopater som nyter å tråkke på andre, evt folk med store psykiske problemer 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd mobbing men hadde en kjæreste i 7 år som jeg er velig bitter og sint på. Han var veldig konfliktsky og snudde blikket vekk fra mye urettferdighet og forfordeling som skjedde på vår felles studieplass og i vårt miljø. Alt var liksom greit for ham så lenge det var egen gunst. Han unnskyldte og feide under teppet ting som skjedde og var generellt feig vil jeg si.

Jeg kjenner at jeg faktisk ønsker ham en ulykke eller sykdom siden han holdt meg for narr mener jeg og plutselig var alt liksom galt i vårt forhold.  Jeg hadde prioritert valg som var bra for oss(sagt nei til jobber) fordi jeg så for meg en fremtid ilag mens han utelukkende fokuserte på seg selv.

Håper egentlig at han dør.

Jeg har andre ekser også som jeg ikke har sånne type følelser overfor, selv om de må sies å være av varierende kvalitet de også🤣

Anonymkode: e4698...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke opplevd mobbing men hadde en kjæreste i 7 år som jeg er velig bitter og sint på. Han var veldig konfliktsky og snudde blikket vekk fra mye urettferdighet og forfordeling som skjedde på vår felles studieplass og i vårt miljø. Alt var liksom greit for ham så lenge det var egen gunst. Han unnskyldte og feide under teppet ting som skjedde og var generellt feig vil jeg si.

Jeg kjenner at jeg faktisk ønsker ham en ulykke eller sykdom siden han holdt meg for narr mener jeg og plutselig var alt liksom galt i vårt forhold.  Jeg hadde prioritert valg som var bra for oss(sagt nei til jobber) fordi jeg så for meg en fremtid ilag mens han utelukkende fokuserte på seg selv.

Håper egentlig at han dør.

Jeg har andre ekser også som jeg ikke har sånne type følelser overfor, selv om de må sies å være av varierende kvalitet de også🤣

Anonymkode: e4698...7bb

Hvorfor bruke tid og energi på han? 

Ironisk, men du er bitter og sint fordi du brukte tid og energi på han, tok valg basert på forholdet osv...... Også bruker du fortsatt tid og energi på han 7 år etterpå? Du føler han frarøvet deg masse, nå frarøver du deg selv det samme i 7 år? 

Hvorfor ikke ta lærdom av det, ta ansvar, bruke den tiden du har på alt annet enn han og fortid? 

Altså, jeg har blitt seksuelt misbrukt i mange år i barndommen av en voksen. Foreldrene mine utsatte meg for omsorgssvikt. På skolen ble jeg utsatt for grov mobbing. Blitt utsatt for fysisk vold og drapsforsøk. For ikke å snakke om alle voksne som så, men aldri gjorde noe. 

Men jeg ønsker dem hverken sykdom, ulykke eller død. Hvorfor skal jeg bruke tid og energi på det? Hva gavner den bitterheten meg? De har ikke kontrollen over meg lengre, den har jeg selv. 

De aller fleste har exer de angrer på. Her snakker ts og andre om ganske alvorlige ting som har påført dem traumer. Ikke en dust x. 🙄

 

Anonymkode: 86e48...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 21.50):

Prøver å tenke på at de var dumme unger som ikke skjønte bedre, og hvis de fortsatt er slik, så har de blitt dumme voksne. 

Ellers så prøver jeg å ikke tenke på dem, for det fortjener de ikke.

Skriver "prøver" for det er ikke så lett. Har etter hvert funnet ut hvorfor jeg skilte meg ut og ble et enkelt offer, uten at det unnskylder dem noe, men det gir svar på hvorfor jeg ikke greide å forsvare meg selv. Nå kjenner jeg mine svakheter bedre, og kan kompensere og være sterkere i meg selv. Eller....jeg prøver på det også. 

Anonymkode: 2bb94...a96

Jeg vil ikke kalle dem for dumme voksne, dette er jo helt ekstremt. Å kalle dem dumme blir en voldsom bagatellisering. 

Anonymkode: bb8aa...ae5