Føler meg stressa og trist !

[AnonymBruker]

Litt dramatisk overskrift kanskje, men pytt pytt.

Jeg er sammen med mann på 3. året nå som er en mann som alle liker. Jeg også. Men det er en del ting ved han som irriterer meg. Nå når forelskelsen har lagt seg , kommer dette veldig tydelig frem for meg. Når jeg har vært sammen med menn før, og forelskelsen har lagt seg- så har jeg lært å leve med de på godt å vondt. Man tar i mot alle vaner og uvaner.

Min nåværende lytter til det jeg har å si , og lar meg prate til punktum. Men han kommenterer ikke det jeg har å si, men skal alltid avslutte det hele med : «naboen til fattern sin kusine gjorde akkurat det samme!!!» Og så snakker han videre på den historien. Dette skjer 100% .

Alt han gjør, er rutine og vane. Jeg vet hvordan hver dag blir for oss, med mindre jeg kommer på noe utenom det vanlige. Desse tingene har blitt mindre av siste tiden, fordi jeg merker at jeg synes det er mer krevende å være sammen med han enn før. 

Han prater i vei om ting som ordføreren i nabokommunen har uttalt seg om, venner av foreldrene sine (som jeg ikke kjenner) , og mye om ting som har skjedd i barndommen. Dersom jeg har en historie som tilhører nåtid, kan du vedde på at han alltid trumfer samtalen om noe som skjedde for 35 år siden. 

I det siste tar jeg meg i å kvi meg litt til han kommer til meg eller jeg skal til han, for han ønsker daglig , fysisk kontakt selv om vi ikke bor sammen. Jeg har sagt i fra at jeg ikke trenger så tett kontakt, men han blir stressa når jeg skal ha egentid, så da lar jeg han styre.

 

Er det jeg som har fått en eller anna KLØE? 

Føler meg URTEIT som henger meg opp i dette, da han bare er snill, omsorgsfull, lojal, dedikert osv… 

Han elsker meg, men kanskje jeg ikke elsker han? Hjelp! Orker ikke se blikket hans når jeg forteller han det 😱

 

Anonymkode: d0cb2...5e1

[AnonymBruker]

Det er mange som har den feilen at vi prøver å knytte bånd gjennom å si at vi har opplevd det samme eller kjenner noen som.... Iblant kan det selvsagt kjennes godt å få bekreftet at noen har vært borti noe litt likt, men som regel liker folk å få snakke ut, og ihvertfall først. Jeg øver meg å ikke dele min tilsvarende historie. Kanskje han tror han er sosial? 

De flestes dag er nok ganske lik fra dag til dag og uke til uke. Hva konkret plager deg ved at han er forutsigbar? Vil du selv leve spontant?

Hvis du trenger mer alenetid må du rett og slett fortelle ham at du er opptatt. Sett grenser.

Bare du vet om du liker eller elsker ham. 

Anonymkode: 13b65...454

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut. Mange røde flagg her!

Anonymkode: c7eab...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres slitsomt ut. Mange røde flagg her!

Anonymkode: c7eab...589

Har du eksempler?

Anonymkode: d0cb2...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kanskje han tror han er sosial? 

Jeg har tatt det opp med han maaange ganger, og han er klar over det. Sier mange har nevnt det til han at det et litt plagsomt. Men han gjør ingenting med det. 

De flestes dag er nok ganske lik fra dag til dag og uke til uke. Hva konkret plager deg ved at han er forutsigbar? Vil du selv leve spontant?

Ikke spontant, men innimellom er det litt romantisk å bli bedt med på en fjelltur, badetur, kajakk? Iallefall prate om reiser og drømmer vi har for fremtiden? 

 

Anonymkode: d0cb2...5e1

[AnonymBruker]

Tre dager før jeg hadde bursdag, fortalte han at en kompis av han hadde gitt weekendtur til sin kjære i bursdagsgave. JEG trodde han sa det for å se hvordan jeg reagerte på det , at kanskje han hadde kjøpt billetter til meg i gave, sånn at vi kunne reist alle 4. 

Men så pakket jeg opp et par sølvøredobber og en bukett med roser. 

IKKE at det er lite, gud bevares. Men jeg synes det er så rart at han forteller om denne flotte gaven til venninnen vår.

Hadde det vært omvendt, hadde ikke jeg nevnt denne gaven 🫣

 

Anonymkode: d0cb2...5e1

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere bare ikke er kompatible, at du kanskje aldri egentlig har vært veldig forelsket i ham, men heller i hvem du trodde han var eller oppmerksomheten han ga deg som fikk deg til å føle deg sett og glad?

Du virker uansett ikke å være glad nok i ham, og da blir det fort sånn som du forteller. Det betyr ikke at det er noe galt med noen av dere, men at dere bare ikke passer sammen.

Anonymkode: e492a...a4c