Noen som har flyttet fra stort til lite hus?

[AnonymBruker]

Drømmestedet har kommet for salg, men...jeg mister 150 kvm, noen erfaringer?

Nå bor jeg i en praktisk bolig på 250 kvm, 2 bad, stort vaskerom, stue, loftstue og masse bodplass, 4 soverom. Ungene har flyttet ut, men ikke etablert seg. Så vi har fortsatt tingene deres, og det må vi nok ha i noen år til. 

Plutselig kom drømmestedet for salg. Beliggenheten og tomta er helt fantastisk, men huset er lite (lite kjøkken, stue, 3 soverom, 1 bad, 1 liten bod). Det er ikke mulig å bygge ut eller bygge anneks, siden området er fredet. 

Er det noen som har nedskalert så mye i husstørrelse, og kan si noe om hvordan det gikk? 

Jeg må nødvendigvis kvitte meg med masse ting, kjøkkenutstyr, klær, sportsutstyr o.l., og en del av  ungenes ting må nok på lager. 

Kan man leve uten vaskerom, når man er vant til å ha det? 🙈

Jeg har jo alltid hørt beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, men er redd for å savne det store og praktiske huset. Vil beliggenhet veie opp for huset... 🤔

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

Bor du alene evt med mann og ett barn burde det virkelig ikke være noe problem. Er familien større så kanskje det blir for smått 

Anonymkode: e0346...19e

[AnonymBruker]

Jeg bor på 300 kvm no i dag. Det er bare jeg og mannen min. Ungene har flyttet ut. Vi har funnet ut at vi må ha ca 150 kvm. Vi er så vant med den plassen vi har. Og er vant med store rom. Så vi må ha det. Men synes huset er alt for stort til oss no. Men vi ser at vi bruker bare ca halvparten av den. Og ja. Vi må kvitte oss med mye møbler. Og det har jeg allerede begynt med å gjøre. Snart er en hel etasje tomt. Vi tenker at vi skal bygge oss drømmehuset. 

Anonymkode: 998de...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Bor du alene evt med mann og ett barn burde det virkelig ikke være noe problem. Er familien større så kanskje det blir for smått 

Anonymkode: e0346...19e

Det er bare jeg og mannen, så ja, det burde egentlig gå greit. Trenger i grunnen ikke å ha 1 soverom til hver av ungene lengre, de kommer jo ikke flyttende hjem igjen. 

Men å flytte fra vaskerommet mitt og stort kjøkken, uff....det blir vanskelig, kjenner jeg.

Men folk flytter jo fra hus til leilighet hele tiden, så da burde jeg også klare det 🙈

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg bor på 300 kvm no i dag. Det er bare jeg og mannen min. Ungene har flyttet ut. Vi har funnet ut at vi må ha ca 150 kvm. Vi er så vant med den plassen vi har. Og er vant med store rom. Så vi må ha det. Men synes huset er alt for stort til oss no. Men vi ser at vi bruker bare ca halvparten av den. Og ja. Vi må kvitte oss med mye møbler. Og det har jeg allerede begynt med å gjøre. Snart er en hel etasje tomt. Vi tenker at vi skal bygge oss drømmehuset. 

Anonymkode: 998de...252

Så flink du har vært som allerede har begynt å kvitte deg med ting. 

Vi bruker også bare halve huset nå, men syns det er deilig med all plassen, bortsett fra når det skal vaskes. 

Å bygge hadde vært drømmen, da får man det akkurat slik man vil ha. 

Vi har store rom nå, elsker det. Det "nye" huset har små rom, typ a' la sørlandshus. Men den tomta, sukk, drømmebeliggenhet. 

TS

Anonymkode: 084ea...3cd

[Trolltunge]

Det gjorde vi. Ikke så stor forskjell som det du isåfall må, men i tidligere bolig hadde vi fullt loft, to store boder innvendig og stor utvendig bod. I tillegg hadde vi stort kjøkken, to romslige stuer og to bad. Så flyttet vi til hus på 130 m2, der eneste oppbevaring er i knevegger på loftet og en bitteliten bod. Alle rom er dessuten små i forhold til tidligere. Ingen utvendig bod heller. Den totale størrelsen er dessuten litt misvisende, for en leilighet på 130 m2 kan være romslig. Her er det flere etasjer og mye går bort i trapper og gang. ALLE rom er relativt små. Gammelt og fredet hus her også. 

Jeg skal ikke lyve og si at det ikke har vært utfordringer ved dette. I starten prøvde jeg å selge unna ting, men etterhvert ble jeg så lei at jeg fylte bilen med til dels kostbare ting og bare ga til gjenbruk og loppemarked. Bare for å få det bort. Å omstille seg til mye hardere prioriterering av hva som kan få plass i huset og at det som regel er slik at noe må ut dersom noe skal inn har også vært litt frustrerende til tider, men det er jo også litt fordi jeg har en mann som bare kjøper litt impulsivt, og overlater til meg å finne en løsning. Å komme frem til gode løsninger for oppbevaring har dessuten måtte være pri 1 fra vi flyttet hit. ALT av møblering må være svært gjennomtenkt. Vår lille yttergang har jeg faktisk gjort om på totalt fire ganger på de 7 årene vi har bodd her før jeg kom til løsning som fungerer godt nok. 

Jeg fikk imidlertid eget vaskerom her, i motsetning til i forrige bolig, der ene badet også var vaskerom. Så akkurat det er en fordel her, men det fungerte også veldig bra at det var kombinert bad/vaskerom i forrige bolig. Jeg hadde en smart løsning angående at vaskemaskin og alt tilhørende var skjult når det ikke var i bruk. Hadde bygget det inn. 

Nå når alt har gått seg til og alt vi ikke trenger er borte er det helt nydelig å bo slik vi bor. Beliggenheten og hvor sentralt det er er helt herlig, og jeg er blitt vant til størrelsen nå. Har kommet frem til gode løsninger overalt også, så alt har sin plass. Om min mann derimot kommer over noe design han bare måtte ha må noe annet ut, og slik er det bare. Jeg er ikke veldig glad hver gang det skjer, men jeg er veldig glad i ham og har begynt å bli veldig glad i huset også, så får takle det. 😅

En stor fordel er at når ungene flytter ut blir ikke boligen altfor stor for oss. Samtidig er det rom til alle her, så de er hjertelig velkomne til å sove her også når de har flyttet ut. Samt til barnebarn om jeg senere er så heldig. Dessuten deilig for både oss og de unge at det er så sentralt. Det gikk fra mye "taxikjøring" på ungene til tilnærmet ingenting av slikt da vi flyttet hit. 

Endret 21. september av Trolltunge

[AnonymBruker]

Har 240 kvm og svær hage. Ønsker meg leilighet, men mannen vil ikke 🫣. Barna våre er etablert med egne eneboliger. Jeg er lei av husvask og vedlikehold, så misunner deg som har en mann som vil flytte 🙂

Anonymkode: e6cfd...799

[AnonymBruker]

Er det ikke et perfekt tidspunkt å flytte til et mindre hus da, nå som barna er voksne og har flyttet ut? 
 

Det blir mindre å vaske og holde orden på. Og det er en perfekt anledning til å få ryddet opp i tingene sine og kvittet seg med det en ikke trenger lenger. 
Jeg hadde slått til! 👍🏻 

Anonymkode: d23b9...5a8

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Drømmestedet har kommet for salg, men...jeg mister 150 kvm, noen erfaringer?

Nå bor jeg i en praktisk bolig på 250 kvm, 2 bad, stort vaskerom, stue, loftstue og masse bodplass, 4 soverom. Ungene har flyttet ut, men ikke etablert seg. Så vi har fortsatt tingene deres, og det må vi nok ha i noen år til. 

Plutselig kom drømmestedet for salg. Beliggenheten og tomta er helt fantastisk, men huset er lite (lite kjøkken, stue, 3 soverom, 1 bad, 1 liten bod). Det er ikke mulig å bygge ut eller bygge anneks, siden området er fredet. 

Er det noen som har nedskalert så mye i husstørrelse, og kan si noe om hvordan det gikk? 

Jeg må nødvendigvis kvitte meg med masse ting, kjøkkenutstyr, klær, sportsutstyr o.l., og en del av  ungenes ting må nok på lager. 

Kan man leve uten vaskerom, når man er vant til å ha det? 🙈

Jeg har jo alltid hørt beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, men er redd for å savne det store og praktiske huset. Vil beliggenhet veie opp for huset... 🤔

Anonymkode: 084ea...3cd

Passer det din livssituasjon så er ikke noe bedre en å nedskalere eiendom til behovet sitt. Kjekt å ha er ekstremt dyrt over tid, og det tar mye av tiden din til vedlikehold. Er du ikke der i livet, men trenger plassen så glem det. For når du skal gå ned 150 kvm så må du kvitte deg med mye av det du har.  Det har jeg gjort og det fungerte perfekt for meg, var dritlei av vedlikehold og masse "kjekt å ha ting"  Det ble solgt unna, og jeg har i dag mye mindre ting og tang. Merker det ikke en gang, fordi det meste var jo "kjekt å ha" som sjeldent ble brukt. Men atter en gang, det må passe med din livssituasjon og vilje til å nedskalere. Mange gjør dette når ungdommene flytter ut, og antall ting og tang man må ha reduseres drastisk.

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har 240 kvm og svær hage. Ønsker meg leilighet, men mannen vil ikke 🫣. Barna våre er etablert med egne eneboliger. Jeg er lei av husvask og vedlikehold, så misunner deg som har en mann som vil flytte 🙂

Anonymkode: e6cfd...799

Han vil ikke  Ja det er ofte slik. Så kan du fortelle han at det er litt for sent å starte en slik prosess om han eller du begynner å få sviktende helse og ikke klarer å takle en slik eiendom. For den tiden kommer for noen tidligere en andre. Poenget er at man selv ikke vet når det skjer. Sjansen øker med alderen. Da er det å ha tenkt nøye gjennom dette og være forberedt viktig. For når det skjer ? Da er det litt sent å begynne å tenke på det.

Det er jo den perfekte syklusen også, man begynner med noe smått som man vokser ut av, kjøper en mye større eiendom når barn kommer til verden. Dette varer i 25 år, og så flytter de ut. Det er da man må begynne prosessen med å nedskalere igjen før alderdommen er der. Vet at dette ikke er lett, men de psykiske prosessen bør begynne før pensjonsalder. 

Jeg har kjørt den, og angerer ikke et sekund.

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (2 timer siden):

Han vil ikke  Ja det er ofte slik. Så kan du fortelle han at det er litt for sent å starte en slik prosess om han eller du begynner å få sviktende helse og ikke klarer å takle en slik eiendom. For den tiden kommer for noen tidligere en andre. Poenget er at man selv ikke vet når det skjer. Sjansen øker med alderen. Da er det å ha tenkt nøye gjennom dette og være forberedt viktig. For når det skjer ? Da er det litt sent å begynne å tenke på det.

Det er jo den perfekte syklusen også, man begynner med noe smått som man vokser ut av, kjøper en mye større eiendom når barn kommer til verden. Dette varer i 25 år, og så flytter de ut. Det er da man må begynne prosessen med å nedskalere igjen før alderdommen er der. Vet at dette ikke er lett, men de psykiske prosessen bør begynne før pensjonsalder. 

Jeg har kjørt den, og angerer ikke et sekund.

Jeg vet alt det, og har argumentert med det mange ganger. Men, neida, han skal bo her til han dør 🙃

Anonymkode: e6cfd...799

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra 300 m2 3 stuer, enormt kjøkken, 4 soverom, 3 bad, stort vaskerom, til 105 m2. I tillegg hadde vi garasje på 80 m2, og nå har vi en helt standard dobbeltgarasje. 

Vi synes det fungerer helt fint. Vi har tegnet huset selv og har veldig god planløsning. Vi har bodd på 130m2 tidligere, og det føltes mye trangere. 2 bad var et must for oss, men ellers synes jeg det er deilig å ikke ha så mange ting. Barna bor på studenthybel, så jeg ser frem til at de får seg sitt eget, slik at vi ikke trenger å være lager for dem mer. Da blir det enda romsligere.

Anonymkode: b9fa4...95f

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (6 timer siden):

Det gjorde vi. Ikke så stor forskjell som det du isåfall må, men i tidligere bolig hadde vi fullt loft, to store boder innvendig og stor utvendig bod. I tillegg hadde vi stort kjøkken, to romslige stuer og to bad. Så flyttet vi til hus på 130 m2, der eneste oppbevaring er i knevegger på loftet og en bitteliten bod. Alle rom er dessuten små i forhold til tidligere. Ingen utvendig bod heller. Den totale størrelsen er dessuten litt misvisende, for en leilighet på 130 m2 kan være romslig. Her er det flere etasjer og mye går bort i trapper og gang. ALLE rom er relativt små. Gammelt og fredet hus her også. 

Jeg skal ikke lyve og si at det ikke har vært utfordringer ved dette. I starten prøvde jeg å selge unna ting, men etterhvert ble jeg så lei at jeg fylte bilen med til dels kostbare ting og bare ga til gjenbruk og loppemarked. Bare for å få det bort. Å omstille seg til mye hardere prioriterering av hva som kan få plass i huset og at det som regel er slik at noe må ut dersom noe skal inn har også vært litt frustrerende til tider, men det er jo også litt fordi jeg har en mann som bare kjøper litt impulsivt, og overlater til meg å finne en løsning. Å komme frem til gode løsninger for oppbevaring har dessuten måtte være pri 1 fra vi flyttet hit. ALT av møblering må være svært gjennomtenkt. Vår lille yttergang har jeg faktisk gjort om på totalt fire ganger på de 7 årene vi har bodd her før jeg kom til løsning som fungerer godt nok. 

Jeg fikk imidlertid eget vaskerom her, i motsetning til i forrige bolig, der ene badet også var vaskerom. Så akkurat det er en fordel her, men det fungerte også veldig bra at det var kombinert bad/vaskerom i forrige bolig. Jeg hadde en smart løsning angående at vaskemaskin og alt tilhørende var skjult når det ikke var i bruk. Hadde bygget det inn. 

Nå når alt har gått seg til og alt vi ikke trenger er borte er det helt nydelig å bo slik vi bor. Beliggenheten og hvor sentralt det er er helt herlig, og jeg er blitt vant til størrelsen nå. Har kommet frem til gode løsninger overalt også, så alt har sin plass. Om min mann derimot kommer over noe design han bare måtte ha må noe annet ut, og slik er det bare. Jeg er ikke veldig glad hver gang det skjer, men jeg er veldig glad i ham og har begynt å bli veldig glad i huset også, så får takle det. 😅

En stor fordel er at når ungene flytter ut blir ikke boligen altfor stor for oss. Samtidig er det rom til alle her, så de er hjertelig velkomne til å sove her også når de har flyttet ut. Samt til barnebarn om jeg senere er så heldig. Dessuten deilig for både oss og de unge at det er så sentralt. Det gikk fra mye "taxikjøring" på ungene til tilnærmet ingenting av slikt da vi flyttet hit. 

Tusen takk for at du deler erfaringene dine, det er akkurat slike ting jeg lurer på. 

Hvordan gjør du det i forhold til lite kjøkken? Jeg har masse kjøkkenting, flere ulike serviser, kjøkkenmaskin, airfryer, mikro, kaffemaskin osv. Ikke noe av dette vil få plass på det nye kjøkkenet. 

Venner av oss syns vi er gale, som vurderer å flytte til et lite, kronglete hus, nå har vi alt på en flate, bortsett fra soverommene oppe. Men vi har soverom nede, så vi har livstidsstandard. Nå blir det små rom og bratt trapp, men vi er bare i 50-årene, og spreke ennå. Er ikke det litt tidlig å tenke på alderdommen allerede nå? 

Vi får mer kjøring enn før vi da, flytter lengre ut på landet. Men ungene har jo flyttet, så det blir ikke så mye kjøring. Men vi får ikke gangavstand til butikken lengre. 

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi flyttet fra 300 m2 3 stuer, enormt kjøkken, 4 soverom, 3 bad, stort vaskerom, til 105 m2. I tillegg hadde vi garasje på 80 m2, og nå har vi en helt standard dobbeltgarasje. 

Vi synes det fungerer helt fint. Vi har tegnet huset selv og har veldig god planløsning. Vi har bodd på 130m2 tidligere, og det føltes mye trangere. 2 bad var et must for oss, men ellers synes jeg det er deilig å ikke ha så mange ting. Barna bor på studenthybel, så jeg ser frem til at de får seg sitt eget, slik at vi ikke trenger å være lager for dem mer. Da blir det enda romsligere.

Anonymkode: b9fa4...95f

Å tegne huset selv, må være en drøm. Da kan man tenke smarte løsninger og få det praktisk. 

Det huset vi vurderer er ikke praktisk, men veldig vakkert 🙂

TS

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (6 timer siden):

Passer det din livssituasjon så er ikke noe bedre en å nedskalere eiendom til behovet sitt. Kjekt å ha er ekstremt dyrt over tid, og det tar mye av tiden din til vedlikehold. Er du ikke der i livet, men trenger plassen så glem det. For når du skal gå ned 150 kvm så må du kvitte deg med mye av det du har.  Det har jeg gjort og det fungerte perfekt for meg, var dritlei av vedlikehold og masse "kjekt å ha ting"  Det ble solgt unna, og jeg har i dag mye mindre ting og tang. Merker det ikke en gang, fordi det meste var jo "kjekt å ha" som sjeldent ble brukt. Men atter en gang, det må passe med din livssituasjon og vilje til å nedskalere. Mange gjør dette når ungdommene flytter ut, og antall ting og tang man må ha reduseres drastisk.

Det er akkurat det da, vi har nok en hel etasje med ting som er "kjekt å ha", så må jeg vurdere om vi MÅ ha det. Noe syns jeg det skal bli greit å bli kvitt, men noe kan det nok bli værre med. Men jeg ser for meg at livet blir enklere, når man har færre ting og alle ting har en fast plass. 

Men samtidig ser jeg for meg at ting jeg liker å ha lett tilgjengelig (kjøkkenmaskin, mikro, kaffemaskin o.l.) må stå i en bod, og at det kan bli til ergrelse. 

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det ikke et perfekt tidspunkt å flytte til et mindre hus da, nå som barna er voksne og har flyttet ut? 
 

Det blir mindre å vaske og holde orden på. Og det er en perfekt anledning til å få ryddet opp i tingene sine og kvittet seg med det en ikke trenger lenger. 
Jeg hadde slått til! 👍🏻 

Anonymkode: d23b9...5a8

Jo, egentlig er det et perfekt tidspunkt. Hadde vært enda mer perfekt om ungene var etablert med egne hus, ikke minst fordi jeg kunne prakket på de ting jeg syns det er for galt å kvitte seg med 😄

TS

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har 240 kvm og svær hage. Ønsker meg leilighet, men mannen vil ikke 🫣. Barna våre er etablert med egne eneboliger. Jeg er lei av husvask og vedlikehold, så misunner deg som har en mann som vil flytte 🙂

Anonymkode: e6cfd...799

Hører mange sier det, at mannen ikke vil. Han er ikke så gira mannen min heller, han liker best det vante og kjente. 

Men den tomta og hagen falt han for. 

240 kvm. er jo egentlig alt for mye for 2 personer, særlig hvis det kun er 1 av de personene som vasker og rydder 😉

TS

Anonymkode: 084ea...3cd

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke bare er forelsket i idéen om huset, TS? Etter å ha "drømt deg bort" hver gang du har kjørt forbi de siste 20 årene?

Du skriver at huset er lite og upraktisk, og at det eneste du egentlig har falt pladask for er hagen? Du skriver at den nye boligen er mer usentral enn boligen dere har nå, og at det blir en kronglete trapp.

Sikker på at det egentlig er drømmehuset, når alt kommer til alt? 

Anonymkode: 306bc...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Tusen takk for at du deler erfaringene dine, det er akkurat slike ting jeg lurer på. 

Hvordan gjør du det i forhold til lite kjøkken? Jeg har masse kjøkkenting, flere ulike serviser, kjøkkenmaskin, airfryer, mikro, kaffemaskin osv. Ikke noe av dette vil få plass på det nye kjøkkenet. 

Venner av oss syns vi er gale, som vurderer å flytte til et lite, kronglete hus, nå har vi alt på en flate, bortsett fra soverommene oppe. Men vi har soverom nede, så vi har livstidsstandard. Nå blir det små rom og bratt trapp, men vi er bare i 50-årene, og spreke ennå. Er ikke det litt tidlig å tenke på alderdommen allerede nå? 

Vi får mer kjøring enn før vi da, flytter lengre ut på landet. Men ungene har jo flyttet, så det blir ikke så mye kjøring. Men vi får ikke gangavstand til butikken lengre. 

Anonymkode: 084ea...3cd

Vi flytter nylig og byttet ut kjøkkenet. 
Man trenger ikke mange serviser og den nye komfyren vår har mikro og airfry funksjon. Så da trenger vi ikke mikrobølgeovn eller airfryer i tillegg.

har ett finservise, juleservise og dagligservise. I julen pakker vi vekk det ene og setter frem juleserviset, 

 

hvor mye oppbevarer du for ungene egentlig siden de ikke er etablerte? Jeg og søsknene mine hadde ikke mye stående hos våre foreldre. Var mest «ræl» mamma hadde spart fra vi var små, og mesteparten ble kastet av oss da vi kjøpte egne hus😅 

Anonymkode: 216bb...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jo, egentlig er det et perfekt tidspunkt. Hadde vært enda mer perfekt om ungene var etablert med egne hus, ikke minst fordi jeg kunne prakket på de ting jeg syns det er for galt å kvitte seg med 😄

TS

Anonymkode: 084ea...3cd

Please ikke gjør det. La de få starte selv og slippe å dra med seg ting som du ikke vil ha, men som de kommer til å ha kjempedårlig samvittighet for å kvitte seg med, så ender de selv opp med å ha masse ting de ikke trenger, og kanskje slite med å finne rom for alt ettersom de selv ikke har råd til å kjøpe svære hus med masse bodplass. Jeg snakker av erfaring (som mottaker av slike ting)! Hvis det ikke er verdt å ha for deg, skal barna dine slippe å få det prakket på seg. (Hvis det er snakk om ting de faktisk har lyst på, er saken selvfølgelig en helt annen.)

Anonymkode: 26795...e82