Datter som blir utestengt av kjæresten sin..

[AnonymBruker]

Heisann! Dette ble sjukt langt, men følte jeg måtte få med alt som kan være vesentlig, og forklare div saker inni teksten🙈

Så om noen orker å lese hele denne romanen, blir jeg veldig takknemlig🙏 Og om noe er uklart, så si ifra, så skal jeg prøve så godt jeg kan å forklare😄

 

Hun er 18 år og er i sitt første forhold med en som er nesten året yngre, de har vært sammen i ca 6mnd. 

Datter har adhd, og har alltid vært sent ute, altså mtp å modnes, hun har også alltid vært litt stille og forsiktig av seg, og hun er sjenert og innesluttet. Hun er heller ikke den som åpner seg og prater om ting.

Litt bakgrunnsinfo, som jeg tror er relevant. Far og jeg gikk fra hverandre når hun var 1,5 år, og det har vært konflikt mellom oss hele tiden etter bruddet. Han var utro når jeg var gravid, og flyttet kjapt inn til henne etter bruddet. Det var jeg som gikk fordi han endret seg totalt når jeg ble gravid og fortsatte med det etter fødselen, jeg merket rett og slett at han ikke lenger elsket meg, (jeg visste ikke da at han hadde funnet en ny) og at han mentalt var ferdig med forholdet og familielivet. 

Han flyttet som sagt kjapt inn til den nye, noe som kom som et sjokk på meg. Og denne nye hatet meg, hun tålte meg ikke, og hadde et stort behov for å markere seg. Eksen ble verdens største tøffel og lot henne styre alt. Til tross for at jeg var helt knust etter bruddet og tiden etter, valgte jeg å sette barnet først og var åpen for å hilse på/bli kjent med henne, da hun tross alt kom til å ha endel med barnet mitt å gjøre. Men hun nektet, hun ville ikke se meg, eller snakke med meg, eksen fikk bare lov å snakke med meg i telefonen når hun var tilstede. 

Når datter var liten prøvde hun bla å få datter til å kalle henne mamma. Hun fant ut at jeg ikke var skikket som mor, da jeg var singel, og studerte, og litt sånt, så hun mente at datter skulle bo fast hos dem +++ Det er så mye som skjedde den gangen, det blir altfor mye å skrive det her. Vi var ofte på fvk, og hver gang "gikk det i min favør". Det er sikkert unødvendig å si at far og jeg hadde mange krangler, og alt var selvsagt min feil fordi jeg ikke gjorde som dem ville.

De fikk etterhvert to egne barn, og datter ble mer og mer skjøvet ut i kulden. På den tiden hadde vi 50/50. Datter kom hjem og fortalte om ting og tang som hadde blitt sagt og gjort der når hun var på samvær der. Jeg tok det opp med far de gangene det var ille, men valgte mine kamper. Datter fikk tidlig innprentet at hun ikke fikk lov å snakke om dem her hjemme, og når hun var der, så fikk hun ikke snakke om vårt hjem. 

Forholdet hennes med stemor ble dårligere og dårligere, men datter fortalte lite, men jeg visste det var noe, så jeg fikk lirket ut litt etter litt. Stemor behandler henne som en slags tjener som skal stå på pinne for småsøsken, om lillesøster feks så at datter spiste skive, så ville hun også ha, og da sa datter at hun kunne lage, hun skulle bare spise opp den skiven hun hadde i hånden. Da blandet stemor seg og sier til lillesøster at storesøster ikke bryr seg om henne og at storesøster bare tenker på seg selv. Tidligere når de var yngre, så var det helt vanlig at datter kom hjem full i bite- og blåmerker, for lillebror hadde slått henne med leker, kastet ting på henne og bitt henne. Når jeg tok slike ting opp med far, så ba han meg slutte å bry meg, for jeg hadde ingenting med det å gjøre ifht hva som foregikk når hun var der.

Datter utviklet sosial angst og generalisert angst, og selv om jeg fikk vite svært lite, så skjønte jeg at det var mer ille der enn det jeg faktisk visste om. Datter hadde flere sammenbrudd når det nærmet seg samvær, og ville ikke dra, men far overtalte henne, enten med å true, eller spille på samvittigheten hennes.

Når hun var 14 år satte jeg ned foten og sa at samværet blir endret, og jeg er så sint på meg selv for at jeg ikke gjorde det for mange år siden. Men jeg visste ikke hvor gale det var, datter våget ikke å si alt, fordi hun var redd far og stemor skulle bli sin.

Dette ble en anelse lengre enn tenkt, men jeg tror det er viktig med bakgrunnsinfo her.

Så til saken. Datter er i dette forholdet og i begynnelsen syns jeg det var kjekt at hun hadde fått seg kjæreste og vi (stefar og jeg) fikk et godt inntrykk av han helt i begynnelsen, men vi reagerte litt på noe av det han snakket om, som at han selger og leier ut flere leiligheter, og snakker mye om merkeklær, biler, reiser osv. Det blir liksom litt for urealistisk, men det virker som at han er veldig opptatt av status og den slags. 

Det vi også reagerer på, er at han relativt ofte avlyser planene deres, som som regel er å henge hjemme hos han. Da skal han få besøk av kompiser istedenfor og da får ikke datter komme🤷‍♀️ 

Det verste handler om forrige helg, da hadde de også planer om å henge, men plutselig avlyser han dette, bare en times tid før hun skal dra til han. Grunnen til at han avlyste var fordi at han plutselig skulle ha fest hjemme, først reagerte ikke datter noe særlig på det, men så fant hun ut at det også var invitert mange jenter. Og når hun spurte om hun kunne komme, så fikk hun bare nei😕 Jeg får så vondt av henne og jeg vil at hun skal dumpe han, men av en eller annen grunn så gjør hun det ikke. Hun våger heller ikke å ta det opp med han og fortelle han hvordan hun har det etter den helgen.

Den bakgrunnsinfoen valgte jeg å ta med fordi den er relevant mtp hennes reaksjonsmønster og som litt av forklaringen til hvorfor hun finner seg i dette. Hos far har hun blitt så nedtrykt og kuet, og har lært derfra at hun ikke blir lyttet til, at hun ikke kan stå opp for seg selv, at hun bare må godta alt osv. Så selvfølelsen og hennes egenverdi er på null. 

Alt dette jeg skriver om far og familien der, er ikke noe jeg har kokt isammen på egenhånd. Dette er ting som har kommet frem når hun gikk på bup. Behandlerene der kalte meg inn på et møte fordi de var rystet over alt som kom frem der, og de anbefalte at hun burde få slippe å dra dit på en stund, og de ønsket at far skulle komme dit i håp om at han skulle ta imot veiledning, og at datter og far gikk dit i timer sammen, for slik hun hadde det hos dem var ikke bra for henne. Og de sier at mest sannsynlig er hennes angst-diagnoser, den selektive mutismen, det at hun stenger alt inne og stenger meg ute osv er et resultat av mange år med neglisjering, stor forskjellsbehandling, at hun ble snakket ned av både voksne og småsøsken osv.

Jeg har så lyst til å hjelpe henne ut av det forholdet, men hun er myndig, og det virker som at hun velger å overse alle røde flagg, og som vanlig vil hun ikke snakke med meg om det, kun av og til kan hun fortelle litt.

Jeg har sagt hva jeg tenker om han, jeg har sagt at hun fortjener en som behandler henne med respekt og som ikke vil skjule henne for vennene sine. Og jeg har sagt hva jeg tror/tenker ang den festen hans og at det var andre jenter som var involvert. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, jeg hadde et behov for å lufte meg, og kanskje noen har noen tips eller innspill🙏

Og til slutt, om du har tenkt å være negativ, så er det fint om du holder det for deg selv, jeg trenger nemlig ikke svar og forslag som er vridd på, slik at alt plutselig dreier seg om at jeg må prøve å forsvare meg på et eller annet vis. Jeg er fortvilet, lei meg og føler meg ganske maktesløs, så om jeg kan få slippe standard kg-modus, blir jeg glad.

Anonymkode: ef7a3...b78

[AnonymBruker]

Han tenker sikkert at hun (som er umoden, har diverse angster, selektiv-mutisme osv.osv.) ikke passer inn på fest og blir litt en "klamp om foten" i sosiale og festlige sammenhenger. Og det kan jeg egentlig godt forstå

Anonymkode: 2795d...cdf

[AnonymBruker]

Tror jeg ville tatt en kveld med henne å snakket litt ut. Men da må du velge en vonkel der du ikke prøver å styre over henne.

Og ville da kanskje heller sagt noe om at du er litt redd at mye av det hun har opplevd i oppveksten hennes, har ført til  et mønster der hun undergraver seg selv og ikke setter grenser.

Tatt opp hva hun egentlig  føler selv når kjærsten gjør sånn. 

Ta frem alle gode egenskaper hun har, og fortell at uten grensesetting, kan man lett bli utnyttet

Si at du ikke bestemmer hva hun skal og ikke skal med kjæresten. Men at du ønsker hun skal lære hva som er greit og hva som er ugreit i relasjoner til andre mennesker. Og at du ønsker å være der for henne.

Viktig at du ikke sier videre til andre hva hun har sagt. Hun har nok ikke stor tilitt til sånt og har lært at egne meninger etc får negative konsekvenser.  

 

Anonymkode: 7289a...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Han tenker sikkert at hun (som er umoden, har diverse angster, selektiv-mutisme osv.osv.) ikke passer inn på fest og blir litt en "klamp om foten" i sosiale og festlige sammenhenger. Og det kan jeg egentlig godt forstå

Anonymkode: 2795d...cdf

om en tenker om kjæresten sin som en klamp om foten, ja- da egner ikke den personen seg til å være i et forhold.

og det er nok slik han ser på det også, som en han kan bruke for sex når han har behov for det,...og når det er andre artigere ting å gjøre så gjør han det.

få henne til å dumpe dritten så fort som mulig.

Anonymkode: e88ce...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

om en tenker om kjæresten sin som en klamp om foten, ja- da egner ikke den personen seg til å være i et forhold.

og det er nok slik han ser på det også, som en han kan bruke for sex når han har behov for det,...og når det er andre artigere ting å gjøre så gjør han det.

få henne til å dumpe dritten så fort som mulig.

Anonymkode: e88ce...50c

Han er 17 år. 17åringer og langt over den alderen er fryktelig umoden. Hjernen er ikke engang ferdig utvokst. Det er noe å ha i bakhodet....

 

Anonymkode: 2795d...cdf

[AnonymBruker]

Dette er en vanskelig situasjon. For en som har blitt valgt bort i oppveksten er det ren magi å bli valgt til noens kjæreste. Såklart er hun sårbar for å bli i forhold der hun ikke blir behandlet bra.  Hun vil mao ikke dumpe ham på din befaling. Jeg ville ha påpekt akkurat det du skriver i HI, sammenhengene mellom barndom og mønstre. Og gitt henne rikelig med kjærlighet og støtte i det hun står i. Valget må hun komme frem til selv. 

Anonymkode: f5fe6...8a5

[AnonymBruker]

Den fyren er uansett en ustabil fyr som tror han selger og leier ut leiligheter, biler, klær og greier. Med den livsstilen han kjører følger det også med mye dop, og snakket indikerer kokain som er populært blant kids om dagen. Han er det bare for henne å forstå at det bare er å dumpe, og det skjer vel uansett før eller siden siden de er unge. Høres ut som om han vil videre og opp over skyene. 

Lykke til. 

Anonymkode: ae095...b11

[I Grosny]

Du kan fortelle datteren din at hvis man skal ha kjæreste over tid så  er det avgjørende at hun har det bedre med han enn foruten, Hvis forholdet fører til at hun har det dårlig så bør hun avslutte. Noen gutter vil ha tid med andre jenter uten førsteelskerinnen tilstede, andre liker å ha ekte kjæreste som får bli med på alt. Hva som er bra for datteren din må hun finne ut av selv. 

[AnonymBruker]

De passer jo ikke sammen. 

Anonymkode: fc8f2...5ec

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å hjelpe henne å reflektere over hvordan hun har det i forholdet, hvordan han får henne til å føle seg. Hun må selv bygge selvtillit og bli så lei at hun ikke orker mer av han.

Det er som å lese om meg selv dette. Mishandlet som barn og tok derfor alt jeg fikk av kjærlighet. I mitt tilfelle måtte jeg komme frem til konklusjonen selv, og det tok dessverre flere år med dårlig behandling fra kjæresten. Jeg er glad for at mamma var der for meg da, alltid tok telefonen, hentet meg når han kastet meg ut midt på natta, fant på andre ting med meg når han avlyste, var på og tilstede. Hun snakket mye med hans mor, og de var et godt lag i denne tiden. Jeg tror det vil hjelpe ❤️

Anonymkode: 2a68f...6c0

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Heisann! Dette ble sjukt langt, men følte jeg måtte få med alt som kan være vesentlig, og forklare div saker inni teksten🙈

Så om noen orker å lese hele denne romanen, blir jeg veldig takknemlig🙏 Og om noe er uklart, så si ifra, så skal jeg prøve så godt jeg kan å forklare😄

 

Hun er 18 år og er i sitt første forhold med en som er nesten året yngre, de har vært sammen i ca 6mnd. 

Anonymkode: ef7a3...b78

Jeg har lest hele innlegget ditt. Jeg skjønner godt at du ser sammenheng mellom det din datter har akseptert som barn og ungdom, og kjæresten hun nå er sammen med; at hun er så vant med å få sine grenser tråkket over og ikke bli verdsatt, at dette er noe hun tenker er normalt. Jeg skjønner at du forsøker å lære henne grensesetting og hva det vil si å være i en sunn og god relasjon.

Vi kan først ta dette med at hun ikke er invitert på fest til sin egen kjærest: Det tror jeg er ganske merkelig for de fleste. De hadde også laget planer like før som ble avlyst. Respekten for din datter sin tid og hennes følelser er dermed ikke blitt ivaretatt. Og jeg tenker det er naturlig at du reagerer. Siden du vet om dette, så antar jeg at hun har snakket med deg om det og tatt opp at hun er lei seg.

Du sier også at hun er umoden og har en diagnose. Jeg vet ikke hvor mye den påvirker hennes adferd, er det sånn at kjæresten kan ha hatt opplevelser med henne som har gjort ham forlegen? Kan det være de skal drikke alkohol og at hun ikke tåler det? Kan det være helt andre underliggende og forklarende faktorer som du ikke ser? Ikke nødvendigvis som gjør det «rett» men som kan belyse kjæresten sin side av saken litt mer? 
 

Så til din datters fortid; Det er tydelig at hun har hatt en trøblete barndom med høyt konfliktnivå mellom de voksne og mange som skal bli tatt hensyn til. Du nevner i en bisetning at du har samboer. Har dere også fått barn sammen? Har du i løpet av hennes barndom hatt flere samboere/kjærester? - jeg spør fordi det at du også har funnet en ny, betyr at også du har prioritert å bygge opp et nytt liv for deg selv, slik hennes far har. Det i seg selv er ikke noe «galt» men det er krevende for alle når en ny skal etableres inn i en familie, hun har altså ikke bare en men to familier som har re-etablert seg på hver sin side med alt det innebærer. Hvis du har hatt en eller flere forhold, før samboer du har nå; er det også en økt belastning i hennes liv.

Alt dette påvirker hvem hun selv tiltrekkes av og hvordan hun selv oppfører seg i et forhold og hva hun aksepterer og tolererer. På hvilken måte det gir sitt «utslag» er vanskelig å si, men jeg skjønner at du ser en rød tråd når det gjelder å bli behandlet dårlig.

Det positive er at hun snakker med deg og dere har en åpen dialog. Jeg ville spurt henne hva hun hadde rådet sin beste venn til å gjøre, om det var bestevennen som opplevde det hun gjorde i forbindelse med festen hun ikke var invitert til. Jeg ville spurt henne om hun kunne gjort det samme mot kjæresten, og hvorfor/hvorfor ikke? 
Få i gang en refleksjon rundt om dette er ok eller ikke, uavhengig av hvem det gjøres mot.

Og utfordre henne til å spørre ham direkte hvorfor hun ikke var velkommen, og om han selv synes det er greit å avlyse i siste minutt og ekskludere. Tørr hun å stille ham disse spørsmålene og hva slags svar får hun?

For det er kanskje hva du må lære henne: å gå i dialog med den hun er i uenighet med, på en sånn måte at hun blir klokere selv på sin egen situasjon. At hun tørr å utfordre den det gjelder. Kanskje det er først da hun velger å ikke akseptere adferden, fordi hun anerkjenner at svarene «ikke holder mål». Hun må lære seg å tørre å være kritisk i en relasjon. Hvis hun ikke tørr å spørre kjæresten sin: «hvorfor er ikke jeg velkommen på festen» og «tenker du det er greit å avlyse på kort varsel»? - så vil hun heller aldri lære omgivelsene å verdsette grensene hennes, fordi det er bare «greit» at de holder på slik de gjør.

Til gjengjeld kan jeg si at jeg har også blitt «dumpet» av min kjærest på kort varsel en fredagskveld for ca 20 år siden. Men jeg protesterte og sa at dette finner jeg meg ikke i, og kunne sette ord på mine følelser og hvorfor dette var ugreit. Han som gjorde det har jeg vært godt gift med i snart 20 år også, og har ikke gjort det siden  så poenget er at ungdommer og unge voksne kan godt gjøre feil, de SKAL det. De vil såre hverandre og ta dårlige avgjørelser. Spørsmplet er hvor god evne de har til å snakke sammen på en sånn måte at de gjør seg forstått uten å angripe. Lær henne å si hva hun føler når slike ting skjer, ikke hva hun mener den andre gjør galt. Da går den andre bare i forsvar.
 

Lær henne å lære andre hvordan de skal behandle henne. 

[AnonymBruker]

Ville snakket med henne om å sette grenser for seg selv. Kanskje det også kunne vært en ide å koble inn en psykolog, for det er sikkert vondt å bære på alt dette fra barndommen.

Anonymkode: a76d0...d87

[AnonymBruker]

Herregud du må få henne vekk fra det der. 

Anonymkode: ea506...890

[AnonymBruker]

Først av alt: datteren din er veldig heldig som har en mor som deg! Det må ha vært vondt for deg å se hvordan hun ble behandlet hos far, og fortvilende og ikke kunne endre på det. Så jeg forstår veldig godt at du er bekymret nå. 
 

Jeg tror jeg ville snakket litt med henne om hva kjærlighet er. At det handler om å ta vare på, være stolt av, og å få hverandre til å føle seg bra med seg selv. At man strekker seg langt for å unngå å såre hverandre.  Og så gradvis pense det litt inn på hva hun opplever med kjæresten sin. Hva disse episodene får henne til å føle. Spørre om hun ville gjort det samme med han som han gjør med henne, og følge opp med hvorfor, etc. Prøve å få henne til å se situasjonen klart og at det ikke er henne det er noe «i veien» med. 
 

Jeg skjønner at han er «ung og dum», men jeg er redd hun (med den bakgrunnen hun har) kanskje vil ta større skade av dette en ei med litt mer selvtillit. 
 

Stor klem til mammaen! 
 

 

Anonymkode: a6350...867

[Irak]

Tenker at du kan lære henne å finne sin egen verdi ❤️. Gjør masse koselige ting for henne, og finn på så mye gøy av det hun liker slik at hun trekker seg mer mot deg. Skjem henne bort litt, og vis at mamma er her, og mamma elsker deg ❤️. Så vil hun søke seg til deg når hun har det vanskelig forhåpentligvis. 

I forhold til at hun er så gammel som hun er så tror jeg dette er det beste du kan håpe på. Positiv forsterkning, og lær henne hva hun er verdt gjennom dine handlinger kan beskytte henne på sikt. 

Her har vi drukket mye te, laget mat, massasje, og TID ikke minst.

Hun er tydeligvis vant til å bli så overkjørt at det er blitt et mønster. Så hjelper det ikke om du jobber imot henne, for da får du henne bare imot deg...

Så er det ikke farlig om du ymter at du syns han behandler henne ikke bra, og at hun fortjener respekt o.l. Man kan ikke elske noen om man ikke respekterer dem. Da er det ihvertfall ikke ekte....

Så du har mange muligheter til å snakke med og påvirke henne, dog avhenger det av hvor sterk relasjon dere har dere imellom. 

Så er det aldri for sent å begynne. Det er bare å begynne et sted, og gjør litt av gangen. Grunnen til at jeg skriver slik jeg skriver er fordi jeg kjenner ikke deg, og jeg aner ingenting om deres relasjon. Virker som hun har tillit til deg, og det er en godt start. 

Håper det ordner seg. Når barna har det vondt, så har mammahjertet det vondt og. 

Mange varme tanker til dere begge to ❤️. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

om en tenker om kjæresten sin som en klamp om foten, ja- da egner ikke den personen seg til å være i et forhold.

og det er nok slik han ser på det også, som en han kan bruke for sex når han har behov for det,...og når det er andre artigere ting å gjøre så gjør han det.

få henne til å dumpe dritten så fort som mulig.

Anonymkode: e88ce...50c

Hallo det er en 17 åring...som vi kaller barn ! Det er foreldrene / moren som  har sviktet i sin oppgave til å oppdra sin sønn til å bli hensynsfull og vise omsorg for andre. For i den alderen så er de fleste selvsentrert og må korrigeres for å forstå konsekvensene av sine handlinger. Men enig i at datteren til ts bør trekke seg ut av dette forholdet til den umodne gutten.

Anonymkode: 4e88c...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er 17 år. 17åringer og langt over den alderen er fryktelig umoden. Hjernen er ikke engang ferdig utvokst. Det er noe å ha i bakhodet....

 

Anonymkode: 2795d...cdf

ja, absolutt, men det betyr ikke at det er greit å behandle andre slik uansett. 
17 åringer klarer fint å utnytte andre for egne behov, slik det høres ut som han gjør med henne. umoden eller ikke, drittoppførsel er det åkke som.

Anonymkode: e88ce...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hallo det er en 17 åring...som vi kaller barn ! Det er foreldrene / moren som  har sviktet i sin oppgave til å oppdra sin sønn til å bli hensynsfull og vise omsorg for andre. For i den alderen så er de fleste selvsentrert og må korrigeres for å forstå konsekvensene av sine handlinger. Men enig i at datteren til ts bør trekke seg ut av dette forholdet til den umodne gutten.

Anonymkode: 4e88c...d65

en 17 åring er fult klar over å forstå konsekvenser av egne valg.
snakk om å umyndiggjøre folk altså.
tror du han ikke klarer å smøre brødskiva si selv heller?

ja, han er hensynsløs og viser ikke omsorg, like fult drittoppførsel uavhengig av hvordan foreldrene har oppdratt han.
jeg gikk for lut og kalt vann hjemme, det betydde ikke at jeg var en dårlig kjærest da jeg var 16-17 år. tvert i mot.
og ingen av jeg kjente når jeg var på den alderen ville ha oppført seg slik mot hverken venner eller kjærester.

Anonymkode: e88ce...50c

[AnonymBruker]

Hun er 18 og må nesten finne ut av dette selv. Jeg var 27 år da jeg endelig fant mannen jeg nå har fått barn og kjøpt hus med, før dette tok jeg mange dumme valg og var sammen med et par idioter. Men jeg lærte av det. Hva er planene til datteren din fremover? Skal hun studere? Folkehøgskole? Det kan kanskje hjelpe å komme seg vekk litt og på en naturlig måte få avstand fra både denne typen og stefamilie. Starte på nytt et annet sted. 

Anonymkode: aa91f...a4c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere må få på plass psykolog. Datteren din sliter såpass mye at hun har et sterkt behov for helsehjelp. Få gjerne også inn psykiatrisk sykepleier fra kommunen så hun følges opp der også.

Hvordan klarer hun seg på skolen?

Har hun venner, eller er det kun denne kjæresten? Kan du introdusere henne for nye venner (f.eks. barn av dine venner, bli kjent med nye folk på en sosial arena eller hobby)? 

Anonymkode: 21df0...7ea