Konfliktfylt forhold med barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har over tid utviklet et veldig dårlig mønster med mye konflikt. Nå også foran barna, gradvis blitt så ille. Vi prater og prater på forhånd (fredstid), begge skjønner at dette kan vi ikke gjøre. Men neste dag, ny konflikt. 
 

Selv om jeg vet dette potensielt kan skade barna, så klarer jeg ikke ta det endelige valget om å gå. Jeg håper og håper at ting endrer seg, også rett tilbake til negativt mønster med kritikk, klaging og frustrasjon. 
 

Hvorfor klarer jeg ikke ta valget om å gå? Hva er galt med meg? Klart skuffelsen over at familien ikke fungerte holder meg tilbake, tid med barna, usikker fremtid, nye bekymringer som alenemor og økonomi. Men samtidig er jo ikke dette forholdet værende for noen av oss. Gjør meg så trist at barna mine skal vokse opp og tro nære relasjoner skal være så konfliktfylt.

Gjerne kom med råd. Vekkere. Alt for å få meg til å ta en avgjørelse. Vakuumtiden her er nesten verre. Ikke kjæresten, bare fiender. Det er så vondt!

Anonymkode: 0ccbb...c37

[AnonymBruker]

Har dere prøvd FVK og parterapi?

Om ikke anbefaler jeg å teste det ut da det for min del gjorde ting klarere for meg da jeg innså at eks absolutt ikke var noe god ektemann eller far.

Jeg er ufør og alenemor med 90% av hovedomsorgen. Og tanken på å bli alene om alt føltes skummelt, men så innså jeg at jeg allerede VAR alene om alt. Ja, det økonomiske var også skummelt. Men dette er Norge. Vi vil klare oss.

Så da sto jeg der, alene. Og hadde aldri følt meg friere! Både jeg og ungen blomstret og plutselig følte jeg på ro og lykke. Økonomien ble mer enn nok god til å få ting til å gå rundt og har nå en sentral fin leilighet som jeg leier.

Møtte så en mann som fikk meg til å innse hva ekte kjærlighet her. Den varmeste og nydeligste mannen jeg har truffet og nå planlegger vi en fremtid sammen❤️

Alt vil ordne seg. 

Anonymkode: f1589...030

[AnonymBruker]

Det første dere må gjøre er å slutte å gjøre det så ungene ser og hører det. Og vær klar over at de hører det selv om de er i et annet rom eller har lagt seg.

Vi trodde vi skjermet barnet for kranglingen, helt til barnet sa at "vi alltid kranglet".

Anonymkode: db247...575

[AnonymBruker]

Hva går alle disse konfliktene i?

Dersom dere klarer å snakke ordentlig ut i «fredstid» har dere jo potensiale til å klare dere. Hva er det som trigger dere så sterkt?

Anonymkode: 81726...765

[AnonymBruker]

Konfliktene er stort og smått. Bagateller. Ubetydelige ting som ikke betyr noe dagen etter. Så det er helt klart noe underliggende, noe dypere.

Jeg synes samboer krangler stygt. Går ofte til stygge ord, navn. Jeg stikker hvor det sårer. Vi har negativ kommunikasjon, lite positivt som fyller på, er i angrep/forsvarsmodus hele tiden.

Jeg vil gå. Men klarer ikke ta valget. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare klarer å ta et valg. Eller han, for den skyld. Opplever det som destruktivt og dysfunksjonelt, og ikke noe jeg vil barna vokse opp i. Er jo små øyeblikk for det er bedre, og håpet kommer igjen. Men så forsvinner det ganske raskt. 

Ts

Anonymkode: 0ccbb...c37