Strever med tillit, og problemet er jo meg 😣

[AnonymBruker]

For å gjøre det kort: eksen min var notorisk utro, kameraten min er likedan. Og en god kollega holder på med alle damer han kan få. Alle de tre her er tilsynelatende fine fyrer, men gode til å juge. Og gode til å sjarmere damer.
Har også et par venninner som har elskere, damer man aldri kunne tenke seg at driver på sånn. Dette er 5 av totalt et hundretalls mennesker jeg kjenner. Men det gjør at jeg har mistet troen på alle. 
 

Nå har jeg møtt en flott fyr, ingen grunn til å mistenke han for utroskap. Eller tro at han ikke vil ha meg. Men jeg kjenner at ieg ikke på noen som helst måte klarer å stole på han. Hver gang vi ikke er sammen tror jeg han er med andre damer (fordi eksen min var sånn), på jobb tror jeg han puler damer på kontoret (fordi eksen min gjorde det ofte), og jeg vet at dette er urimelig av meg. Jeg har snakket med han om at dette er et problem jeg har, men at det ikke dreier seg om han, men mine tidligere dårlige erfaringer. 

Noen med erfaring i hvordan stole på noen når man i utgangspunktet omtrent har mistet troen på menneskeheten? Jeg må jo jobbe med meg selv, stakkars fyr, han har ikke gjort noe for å fortjene dette. 

Anonymkode: 12fe4...57c

[AnonymBruker]

Du må velge å stole på. Om ikke får du det bare dårlig med deg selv, og det vil være ødeleggende for forholdet. 

Anonymkode: 6f4ed...cef

[AnonymBruker]

Har identisk erfaring som deg. Ble helt mannevond av det.

Hos meg hjelper det å tenke tanken helt ut. Hva om han møter noen han forelsker seg i? Vil jeg han skal fortelle det, bli slutt, hanskes med det selv til det går over? Hva om han synes en annen dame er finere enn meg? Hva da? Betyr det at alt det fine vi har sammen ikke teller? Eller? Hva forventer jeg av en partner? Vil jeg virkelig være sammen med en mann som ser på og vurderer andre damer når vi er sammen? Vil jeg virkelig være sammen med en mann som ikke synes jeg er ALT? 

Nei, jeg vil jo ikke det. Så jeg vil jo vite hans sanne jeg. Ikke bare det fine. Men det ekte.

Jeg vil vite hvordan han er rundt andre kvinner. Jeg vil vite hvor jeg står. 

Jeg har vært alene i maaaange år tidligere, helt alene uten hjelp eller avlastning, med barn. Det betyr at jeg vet jeg klarer det igjen. 

Hvis han sier han er trofast, hva tjener jeg på å IKKE tro på han? Da er det like greit å gjøre det slutt nå først som sist. Mistillit og styr ødelegger uansett relasjonen. 

Jeg vet hans preferanse er slanke jenter under 1.70 med langt brunt hår, mørke øyne og søtt smil. Jeg ser ikke sånn ut, for å si det mildt. Blond, lubben, mammakropp, høyere.. skal jeg da mase om dette og lage sryr hver gang han møter en brunette? Eller skal jeg gi faen, bare være meg. Enten er det godt nok eller så må jeg finne noen som elsker meg som jeg er. 

Alternativet er å leve alene. Uten tillit til noen andre enn meg selv.

Anonymkode: ca196...9ee

[Nymerïa]

Jeg er ikke enig i at problemet er deg. Problemet er at du omgås feil mennesker. Jeg kjenner ingen som driver på sånn som du beskriver. En eks av en venninne, men ikke så ille og hun kvittet seg med han.

Jeg kan ikke uttale meg sånn om han nye er som de andre menneskene du later til å være en magnet på. Folk med et utsvevende liv og null samvittighet.

Tiden vil vise om nykjæresten er av samme sorten, hvis det sånn at du vil vente og se. Ellers tror jeg det er lurt at du er litt mer kritisk til hvem du slipper inn i livet ditt.

Hvor gamle er dere, TS?

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (9 timer siden):

Jeg er ikke enig i at problemet er deg. Problemet er at du omgås feil mennesker. Jeg kjenner ingen som driver på sånn som du beskriver. En eks av en venninne, men ikke så ille og hun kvittet seg med han.

Jeg kan ikke uttale meg sånn om han nye er som de andre menneskene du later til å være en magnet på. Folk med et utsvevende liv og null samvittighet.

Tiden vil vise om nykjæresten er av samme sorten, hvis det sånn at du vil vente og se. Ellers tror jeg det er lurt at du er litt mer kritisk til hvem du slipper inn i livet ditt.

Hvor gamle er dere, TS?

Vet ikke om jeg vil si jeg omgås feil type mennesker. De jeg nevnte er 5 stk i løpet av alle jeg har kjent oppigjennom. Og jeg er i 40 årene, så det begynner å bli noen. Det jeg reagerer på er at det er de helt vanlige ordentlige menneskene jeg vet dette om. De man trodde man aldri skulle høre slike utroskapshistorier om. Kan disse kan alle, blir min tanke da. Og når det ble toppet med en jeg var sammen med i 7 år som var utro etter noter og god på å skjule det helt til jeg tilfeldig fikk vite og han la alle kort på bordet, mistet jeg fullstendig tillit til alle, dessverre 

 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke om jeg vil si jeg omgås feil type mennesker. De jeg nevnte er 5 stk i løpet av alle jeg har kjent oppigjennom. Og jeg er i 40 årene, så det begynner å bli noen. Det jeg reagerer på er at det er de helt vanlige ordentlige menneskene jeg vet dette om. De man trodde man aldri skulle høre slike utroskapshistorier om. Kan disse kan alle, blir min tanke da. Og når det ble toppet med en jeg var sammen med i 7 år som var utro etter noter og god på å skjule det helt til jeg tilfeldig fikk vite og han la alle kort på bordet, mistet jeg fullstendig tillit til alle, dessverre 

 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

Men foruten eksen din så er det 4 personer som er i livet ditt nå. Jeg synes det er mye. Er dere i et kunstnermiljø? For de har en tendens til å være utrolig selvsentrerte. Og du må være selvsentrert for å trampe sånn over andre og leve greit med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

For å gjøre det kort: eksen min var notorisk utro, kameraten min er likedan. Og en god kollega holder på med alle damer han kan få. Alle de tre her er tilsynelatende fine fyrer, men gode til å juge. Og gode til å sjarmere damer.
Har også et par venninner som har elskere, damer man aldri kunne tenke seg at driver på sånn. Dette er 5 av totalt et hundretalls mennesker jeg kjenner. Men det gjør at jeg har mistet troen på alle. 
 

Nå har jeg møtt en flott fyr, ingen grunn til å mistenke han for utroskap. Eller tro at han ikke vil ha meg. Men jeg kjenner at ieg ikke på noen som helst måte klarer å stole på han. Hver gang vi ikke er sammen tror jeg han er med andre damer (fordi eksen min var sånn), på jobb tror jeg han puler damer på kontoret (fordi eksen min gjorde det ofte), og jeg vet at dette er urimelig av meg. Jeg har snakket med han om at dette er et problem jeg har, men at det ikke dreier seg om han, men mine tidligere dårlige erfaringer. 

Noen med erfaring i hvordan stole på noen når man i utgangspunktet omtrent har mistet troen på menneskeheten? Jeg må jo jobbe med meg selv, stakkars fyr, han har ikke gjort noe for å fortjene dette. 

Anonymkode: 12fe4...57c

Jeg forstår deg veldig godt. Har selv mistet troen på både kvinner og menn. Det jeg stoler på er drifter og egoet. Jeg har falt til ro med at man aldri kan stole helt og holdent på noen andre. Derfor aksepterer jeg ikke et forhold basert på monogami. Jeg skal ha det åpent. Ikke fordi jeg har et behov for å ligge rundt, men for meg eliminerer det utrygghet. For nå bryr jeg meg ikke hvem partneren min ligger med, og partneren min vet at jeg kan ligge med andre om jeg skulle få lyst til det. Så lenge vi har all den sexen vi måtte ønske med hverandre og ellers har et godt og kjærlig forhold, så er jeg har jeg det godt

Anonymkode: 2a0c8...a7c

[AnonymBruker]

Har samme erfaring🙈 Vær singel lenge nok til at du blir trygg på deg selv, og trives i eget selskap - en må ikke være i et forhold hele tiden🩷

Anonymkode: 7fd4a...be9

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (4 timer siden):

Men foruten eksen din så er det 4 personer som er i livet ditt nå. Jeg synes det er mye. Er dere i et kunstnermiljø? For de har en tendens til å være utrolig selvsentrerte. Og du må være selvsentrert for å trampe sånn over andre og leve greit med det.

Ikke fire personer som er i livet mitt nå, iallefall ikke blandt mine nærmeste lenger. Ikke vet jeg hvor mange som er vanlige å ha i livet sitt til en hver tid, men syns uansett ikke dette er mange i min verden. Men dette er de jeg vet om. Og det er det som skremmer meg. Dette er de jeg tilfeldigvis har fått greie på. Hvor mange driver på sånn som man ikke vet, blir min neste tanke. Og nei, de jeg vet om er ikke kunstnere. Jeg kjenner ingen i slike miljøer. Dette er lærere, butikkansatte, ingeniører og økonomer. 
 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har samme erfaring🙈 Vær singel lenge nok til at du blir trygg på deg selv, og trives i eget selskap - en må ikke være i et forhold hele tiden🩷

Anonymkode: 7fd4a...be9

Ja 💛 og jeg trives i eget selskap, det er ikke det. Men det er så trist å ikke stole på folk lenger. 
 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forstår deg veldig godt. Har selv mistet troen på både kvinner og menn. Det jeg stoler på er drifter og egoet. Jeg har falt til ro med at man aldri kan stole helt og holdent på noen andre. Derfor aksepterer jeg ikke et forhold basert på monogami. Jeg skal ha det åpent. Ikke fordi jeg har et behov for å ligge rundt, men for meg eliminerer det utrygghet. For nå bryr jeg meg ikke hvem partneren min ligger med, og partneren min vet at jeg kan ligge med andre om jeg skulle få lyst til det. Så lenge vi har all den sexen vi måtte ønske med hverandre og ellers har et godt og kjærlig forhold, så er jeg har jeg det godt

Anonymkode: 2a0c8...a7c

Skjønner hva du mener, men tror ikke jeg hadde klart et sånt opplegg. Eller er ganske sikker på at jeg ikke hadde klart. 
 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke fire personer som er i livet mitt nå, iallefall ikke blandt mine nærmeste lenger. Ikke vet jeg hvor mange som er vanlige å ha i livet sitt til en hver tid, men syns uansett ikke dette er mange i min verden. Men dette er de jeg vet om. Og det er det som skremmer meg. Dette er de jeg tilfeldigvis har fått greie på. Hvor mange driver på sånn som man ikke vet, blir min neste tanke. Og nei, de jeg vet om er ikke kunstnere. Jeg kjenner ingen i slike miljøer. Dette er lærere, butikkansatte, ingeniører og økonomer. 
 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

Da har du rett og slett hatt uflaks. Jeg er på din alder og som sagt er dette helt ukjent for meg. Det eneste er et par saker hvor folk har vært uryddige på slutten av et forhold. Men ikke at de er notorisk utro. Når man er i 40-årene så er man opptatt med jobb og barn og oppussing osv. De aller fleste har verken tid eller overskudd til å ligge rundt. I tillegg så kommer det som jeg nevner at det mangler deg noe hvis du er notorisk utro mot din partner gjennom mange år og du ikke har noen samvittighetskvaler med det. En 20-åring tenker kanskje ikke lenger, men en 40-åring som ikke ser noe galt med det har ikke normal empati.

Vi kan ikke gå god for han nye, selvfølgelig er det mulig at han er utro også. Hvis du vil fortsette med han så må du rett og slett se på om han er en pålitelig person over tid. Og det siste er viktig fordi jeg ser ikke helt hvordan du kan utelukke at du på et eller annet vis tiltrekker deg sånne personer.

Når du ikke er sånn selv så må du nesten være åpen for at de fleste ikke er sånn. For du tenker neppe at du er bedre enn størsteparten av befolkninga. Du må rett og slett øve deg på å luke ut undermålerne.

[Bombasi]

Høres ut som du har blitt rammet av en "miljøskade", hvis det er lov å si. Du har sett hvordan folk rundt deg herjer med folk. Klart man blir skeptisk da! Man vil jo ikke havne oppi noe slikt selv. Er en slags forsvarsmekanisme som slår inn hos deg. 

Å møte nye mennesker med skepsis tror jeg kan være sunt i mange tilfeller. Det er bedre med litt skepsis enn naivitet. Kanskje særlig nå slik datinglivet fungerer der folk kan velge mellom flere og gjerne overlapper underveis. Det går liksom ikke an å ha 100% tillit fra start av da. Og hvis man har det, så er man enten ikke redd for å bli såret eller så er man så godtroende at det kan være usunt igjen. 

Men klart, er litt i overkant å tro at daten din knuller damer på kontoret. Så du må nok jekke deg. Samtidig bør du ikke jobbe fullstendig imot skepsisen din. Jobb imot katastrofetankene, men behold litt skepsis i bunn. 

Endret 21. september 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (4 minutter siden):

Høres ut som du har blitt rammet av en "miljøskade", hvis det er lov å si. Du har sett hvordan folk rundt deg herjer med folk. Klart man blir skeptisk da! Man vil jo ikke havne oppi noe slikt selv. Er en slags forsvarsmekanisme som slår inn hos deg. 

Å møte nye mennesker med skepsis tror jeg kan være sunt i mange tilfeller. Det er bedre med litt skepsis enn naivitet. Kanskje særlig nå slik datinglivet fungerer der folk kan velge mellom flere og gjerne overlapper underveis. Det går liksom ikke an å ha 100% tillit fra start av da. Og hvis man har det, så er man enten ikke redd for å bli såret eller så er man så godtroende at det kan være usunt igjen. 

Men klart, er litt i overkant å tro at daten din knuller damer på kontoret. Så du må nok jekke deg. Samtidig bør du ikke jobbe fullstendig imot skepsisen din. Jobb imot katastrofetankene, men behold litt skepsis i bunn. 

Takk, det siste du sier der er nok det jeg må tenke. For jeg skjønner det er katastrofetanker. Jeg tror jo ikke at alle er sånn. Jeg tror jo de fleste er ryddige, pålitelige folk. Men jeg reagerer lynkjapt med katastrofetanker når det skjer ting som kan ligne på det med eksen. Hvis jeg ikke fikk tak i han eller han jobba overtid var det jo fordi han hadde noen andre på gang, jeg visste det ikke da, men fant ut etterhvert. Jeg vet jo innerst inne at han nye etter all sannsynlighet ikke er sånn. Men likevel kommer tankene når det skjer noe som ligner. 
 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk, det siste du sier der er nok det jeg må tenke. For jeg skjønner det er katastrofetanker. Jeg tror jo ikke at alle er sånn. Jeg tror jo de fleste er ryddige, pålitelige folk. Men jeg reagerer lynkjapt med katastrofetanker når det skjer ting som kan ligne på det med eksen. Hvis jeg ikke fikk tak i han eller han jobba overtid var det jo fordi han hadde noen andre på gang, jeg visste det ikke da, men fant ut etterhvert. Jeg vet jo innerst inne at han nye etter all sannsynlighet ikke er sånn. Men likevel kommer tankene når det skjer noe som ligner. 
 

TS

Anonymkode: 12fe4...57c

Men er du sikker på at du egentlig er klar for dating siden katastrofetankene blir trigget? Spørsmålet er om du er litt for sårbar enda, og trenger tid til å fordøye ting, for å nullstille og for å bygge tillit mot mennesker igjen. 

[AnonymBruker]

Er du sånn da, ligger du med alt og alle overalt? 

 

Anonymkode: 7e0a4...62f

[AnonymBruker]

Du kan se på dette som valg, Ts!

Å stole på noen er et valg man tar så lenge den andre ikke har gjort eller sagt noe som skulle tilsi at man har grunn til å bli mistenksom.

Det er også et valg å ta om du velger at din utro eks skal få kontrollere ditt liv nå, ved at han skal få definere dine tanker om alle menn i din fremtid.

Det er også et valg du gjør når du velger å fokusere på hva 4-5 av  hundre personer du kjenner har vært utro - istedenfor å fokusere på de aller, aller fleste har såvidt du vet ikke vært utro.

Du må rydde opp i dine dårlige erfaringer med eksen, for når du drar med deg denne angsten inn i neste forhold, så risikerer du å ødelegge både deg selv og for forholdet.

Anonymkode: 7402f...c2e

[AnonymBruker]

Skjønner deg kjempegodt TS. Jeg stoler egentlig bare på meg selv. Og jeg kan også slite voldsomt med tillit i mitt forhold, der fantasien spinner noe voldsomt utifra ulike situasjoner. Min eks var også utro. 

Jeg synes folk er så generelt uærlige og lite moralske i dag. Som om man nesten bare må forvente at folk er søppel, selv når de ikke virker sånn. 

Jeg har konkludert med at det hjelper lite å ha mistillit i forholdet sitt, for det ødelegger bare, så da er det bedre å heller velge å stole på noen frem til det motsatte blir bevist. 

Men det er vondt å være sårbare ovenfor noen når man har så mye kjærlighet, respekt og generelt aldri selv ville vært utro selv - også vet man egentlig aldri sikkert om man får det samme i retur... 

Anonymkode: 8d8a6...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2024 den 21.48):

For å gjøre det kort: eksen min var notorisk utro, kameraten min er likedan. Og en god kollega holder på med alle damer han kan få. Alle de tre her er tilsynelatende fine fyrer, men gode til å juge. Og gode til å sjarmere damer.
Har også et par venninner som har elskere, damer man aldri kunne tenke seg at driver på sånn. Dette er 5 av totalt et hundretalls mennesker jeg kjenner. Men det gjør at jeg har mistet troen på alle. 
 

Nå har jeg møtt en flott fyr, ingen grunn til å mistenke han for utroskap. Eller tro at han ikke vil ha meg. Men jeg kjenner at ieg ikke på noen som helst måte klarer å stole på han. Hver gang vi ikke er sammen tror jeg han er med andre damer (fordi eksen min var sånn), på jobb tror jeg han puler damer på kontoret (fordi eksen min gjorde det ofte), og jeg vet at dette er urimelig av meg. Jeg har snakket med han om at dette er et problem jeg har, men at det ikke dreier seg om han, men mine tidligere dårlige erfaringer. 

Noen med erfaring i hvordan stole på noen når man i utgangspunktet omtrent har mistet troen på menneskeheten? Jeg må jo jobbe med meg selv, stakkars fyr, han har ikke gjort noe for å fortjene dette. 

Anonymkode: 12fe4...57c

Jeg er lik. Opplevd andre type svik med menn fra barndom dvs min egen far, barnefedre ja alle menn inntil jeg traff min nåværende gode kjæreste. Problemet er jeg stoler ikke på mennesker av hankjønn. Dessverre er jeg sjalu,snusker på mobilen hans,får plutselig tanker om at han har en på si osv osv. Har ingen grunner til å IKKE stole på han,men fortiden ødelegger...

Dessverre må du bare velge stole om du vil bli i forholdet.

Psykolog?? Jeg har psykolog hver uke!!

Anonymkode: 8bbbe...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er lik. Opplevd andre type svik med menn fra barndom dvs min egen far, barnefedre ja alle menn inntil jeg traff min nåværende gode kjæreste. Problemet er jeg stoler ikke på mennesker av hankjønn. Dessverre er jeg sjalu,snusker på mobilen hans,får plutselig tanker om at han har en på si osv osv. Har ingen grunner til å IKKE stole på han,men fortiden ødelegger...

Dessverre må du bare velge stole om du vil bli i forholdet.

Psykolog?? Jeg har psykolog hver uke!!

Anonymkode: 8bbbe...783

Du ødelegger, du velger å ødelegge. Det er ikke "fortiden" som ødelegger.

Ser du ikke ironien i at du er redd for at du ikke kan stole på han som aldri har gitt deg noen grunn til å ikke stole på ham... mens fakta er at HAN ikke kan stole på deg...?

Anonymkode: 7402f...c2e