Fødsel nummer 3!

[Mamstil3]

Jeg venter min nummer 3. Jeg har lest og hørt at nummer 3 gjerne kan være en liten luring. Men samtidig har jeg hørt fra bekjente at nummer 3 også kan være en noe raskere og lettere fødsel. Og fra andre hjørner kan det også være vanskelig. Ønsker veldig gjerne historier om modningsfasen før fødsel begynner og gjerne fødehistorier! 

Selv gleder jeg meg veldig og ser frem til å få min nummer 3 i armene ❤️

[AnonymBruker]

Følger - får nr 3 selv  

Anonymkode: 61081...64f

[Regnbuefisk]

Nr 3 var definitivt en luring her. Og siden han tok seg såpass god tid så rakk jeg snakke med mange jordmødre på sykehuset 😅 de var stort sett enige om at fødsel nr 3 ofte ble litt "klønete".

Jeg hadde to raske, relativt like fødsler med de første. 11 timer og 5 timer med tette, intense rier og  kort pressfase med begge. Tredje gangen hadde jeg like tette og intense rier, men i 20 timer. Først da de tok vannet på dag to ble det noe fremgang. han kom relativt kjapt etter det.

Lykke til damer 😊

[Mamstil3]

Regnbuefisk skrev (15 timer siden):

Nr 3 var definitivt en luring her. Og siden han tok seg såpass god tid så rakk jeg snakke med mange jordmødre på sykehuset 😅 de var stort sett enige om at fødsel nr 3 ofte ble litt "klønete".

Jeg hadde to raske, relativt like fødsler med de første. 11 timer og 5 timer med tette, intense rier og  kort pressfase med begge. Tredje gangen hadde jeg like tette og intense rier, men i 20 timer. Først da de tok vannet på dag to ble det noe fremgang. han kom relativt kjapt etter det.

Lykke til damer 😊

Tusen takk! Ja det er helt klart forskjellige erfaringer med Nummer 3

[AnonymBruker]

Mamstil3 skrev (På 20.9.2024 den 12.37):

Jeg venter min nummer 3. Jeg har lest og hørt at nummer 3 gjerne kan være en liten luring. Men samtidig har jeg hørt fra bekjente at nummer 3 også kan være en noe raskere og lettere fødsel. Og fra andre hjørner kan det også være vanskelig. Ønsker veldig gjerne historier om modningsfasen før fødsel begynner og gjerne fødehistorier! 

Selv gleder jeg meg veldig og ser frem til å få min nummer 3 i armene ❤️

Første ting var blødning i uke 18, men var helt ufarlig. Så nesten-fødsel i uke 28. Lagt inn og fikk alt for å stoppe det. Deretter sengeliggende til uke 34. Sterke smerter hver natt fra uke 32, var sikker hver natt på at nå starter fødselen. Hadde mange bomturer til føden. Siste bomtur var jeg hylende i smerter og ble henter av ambulanse. Jordmor kjente på magen min å sa at her er det rier hvert 10 minutt. Det var da 1 cm åpning og 0.5 cm livmorhals, men det var ikke skikkelige rier. Det sies at kynnere blir verre for hver graviditet, så sterke var mine at en godt erfaren jordmor tok feil. Dette var i uke 37. 

Jeg fortsatte med så sterke kynnere hver natt. Uke 39 økte det på også på dagtid. Om noen var borti magen min så kom det en slik kynner. 

Jeg tok alltid tiden mellom smertene om natten og det var regelmessig og nede på hvert 4 minutt i 4 timer i strekk. Jrg hang over stolryggen og pustet mens det sto på. Det var vondt å ligge, magen strammet seg nesten mer av hvile. Det var vondt å gå, det presset på hardt nedover, det var vondt å sitte, hodet sto nesten fast. Alt var så vondt, vondere enn mine tidligere fødsler. 

Jeg sov maks en time av gangen de siste to ukene og måtte opp å gå pga kynnere. Jeg forsøkte å ta en dusj, men klarte nesten ikke å stå oppreist. 

Termindato måtte jeg inn på føden igjen. Jeg tenkte vel at alle de smertene må jo ha ført til noe, men nei, så mye til ingen nytte. Jeg ble strippet og fikk beskjed om å komme igjen neste dag, om det hadde skjedd noe, så mye som en cm til med åpning så skulle jeg få lov til å bli satt i gang.

Jeg fikk medisiner med hjem for å sove, men de hjalp ikke, hadde hatt en runde tidligere med de uten å få mer søvn. Inn på føden kl 10 neste dag, ja, det hadde økt en cm om man la godviljen til, jeg skulle da bli satt i gang. 

Fikk tablett og merket at de samme smertene ble noe sterkere, men klarte å sove noe mellom slaga. Da de timene hadde gått så skulle de ta vannet for å de om det hjalp på. Nå var det helt avflatet og 2 cm åpning. 

Det gikk ikke lange tiden før smertene ble veldig mye verre. 

Kl 17 var det 3 cm åpning. Etter hvert ble det kjempe vondt, gråtende av smerter fikk jeg lystgass, som egentlig ikke hjalp stort. Det gikk fremover med antall cm, men de så smertene mine og bestemte at jeg må ha epidural. Det gikk jo så fint uten smertelindring på forrige fødsel, men nå hadde jeg både epidural og lystgass og likevel kjente jeg toppene like sterkt.

De merket deg at babyen stanget i symfysebeinet. Etter litt tid fant de ut at jeg måtte ha sprøyte innvendig med bedøvelse og en hånd skulle opp og snu babyen. Jeg hylte, gråt og sa nei, jeg klarer ikke bevege meg. Fikk likevel løftet et bein oppå gynekologstol, sleit med å få med meg neste beinet. Jordmor og annen lege var litt på siden av meg da jeg løftet det andre beinet og hylte til. Da gikk det fra 9 cm til at hodet sto i åpningen av å løfte det siste beinet.

Jeg hylte at nei, nå kommer han, nå! De fikk sjokk, det gikk så fort. Presset når to pressrier kom mens jordmor og leger stresset rundt. Så når hodet sto godt i åpningen så kom det ikke flere rier, der sto det å presset på i verste smerten. Jeg var så sliten alt jeg klarte å gjøre var å hyle som om jeg skulle dø. 

De måtte finne på noe for å hjelpe pressriene mine, de var for svake. Så neste rie sto det to å holdt hvert sitt bein. De dro beina mine ned mot gulvet, i det det kom en rie skulle de dytte beina mine hardt opp. Det var så vondt og det måtte gjøre to ganger pluss at jeg presset som aldri før. Så kom han endelig ut, med en sinnsyk mengde vann. 

Desverre sto morkaken fast. De presset og presset på magen min kjempe lenge, uten hell. Så ble det kateter for å gjøre det lettere. Deretter tok jordmor kast på navlesnora rundt hånda si og dro til, så kom morkaken ut. Så presset de på magen i sikkert 45 min etterpå for å være sikker på å få med seg alt. Jeg var så redd for å miste babyen som lå oppå meg. Så sinnsyke smerter har jeg ikke kjent før. De pratet om mengde blod utenat jeg fikk med meg så mye av det. 

Så måtte jeg få tre sting, det er jo ikke noe ålreit heller, øm så det holder og det i tillegg. 

4 timer gikk det fra vannet ble tatt til babyen var ute. 3 timer varte alt de dreiv med i ettertid med å få ut morkake, sy, presse mer for å dobbeltsjekke, etc. 

Jeg mistet 1.1l blod, blodoverføring neste dag. Dag to fikk jeg vite at babyen er født med hjertefeil. De to dagene jeg var på føden hadde jeg så vonde etterhvert at jeg gikk konstant med slik strøm i ryggen. Blødde store klumper som ble fulgt opp. Klarte ikke amme pga smertene. Baby sov kun når vi satt på spiserommet, men ikke inne på rommet. Alt av babygråt ga mer etterrier. De etterriene varte i 3 uker. 

En uke senere er vi innlagt på nyfødt intensiv pga veldig kald og blå baby, har slitt med kolikk og magesmerter. Måtte tilslutt bare gå over til mme, men måtte ha for sensitive mager. Gråtetokter hver kveld, mye uro om natten. 

Så har jeg fått kraftig fremfall i tillegg. Det er 7 uker siden fødsel, jeg blør ennå. 

Min første fødsel startet av seg selv på termin og var ute på 3.5t. Ingen store smerter, sydd noe etter klipping og revnet. 

Nummer to ble satt i gang, men gikk rundt på sykehuset uten smerter. Hadde faktisk ikke smerter før pressriene kom. Var ute på 1.5t. Blødde 1.5dl og spratt opp rett etter fødsel. 

Så nummer tre er det verste 

Anonymkode: 6c2dc...10d

[AnonymBruker]

Den er vel ofte en luring fordi han har så god plass der inne, at han fort kan bruke litt lengre tid på å komme ned i bekkenet, er vertfall det som jeg ble fortalt😊

Jeg hadde myyyye maserier og følte omtrent jeg var i fødsel fra uke 34. Var oppe på føden flere ganger fordi jeg trodde fødselen var i gang, og gikk med åpning på 3-4cm i litt over en uke før jeg ble satt i gang i uke 39 pga positiv vannprøve.
 

Fødselen i seg selv var ikke så aller verst, varte litt lengre enn fødsel nummer 2 men smertemessig og revnemessig mer lik fødsel 2 enn fødsel 1. Kanskje litt vondere pga induserte rier.

Anonymkode: e7885...566

[AnonymBruker]

Min fødsel nr 3 var den letteste Kom inn rundt kl 1 og hun ble født rundt 4. Hadde full kontroll gjennom hele fødselen og hele opplevelsen var så fin ❤️ Gikk 5 dager over termindato. Startet med lette murringer rundt kl 20, men følte ikke at det hastet før rundt midnatt, da ringte vi barnevakta og dro når hun kom

Anonymkode: 88e9a...062

[AnonymBruker]

Nr 3 var den tøffeste fødselen min. Har 4 barn.

Det tok lang tid å han nektet å komme ut 😅 Men etter mange timer kom han endelig. Men fødselen tok dobbelt så lang tid i forhold til de andre. Nr 1,2 og 4 var lettest hos meg, så her stemte det 😅

Anonymkode: 22e03...c67

[AnonymBruker]

Nr 3, ble som nr 1 og 2 igangsatt på overtid. 
Men det gikk så fort! 5 timer fra vi kom til i gangsetting til hun var ute. Absolutt den letteste fødselen. 
Nr 1 tok ett døgn, nr 2 30 timer. 

Anonymkode: 07444...af9

[AnonymBruker]

Det er jo ingen logisk grunn til at akkurat fødsel nr 3 skal være annerledes enn de andre. Tror nok du kan regne med at det blir omtrent som nr 2, muligens litt raskere. 

Anonymkode: 23214...3dd

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2024 den 16.35):

Første ting var blødning i uke 18, men var helt ufarlig. Så nesten-fødsel i uke 28. Lagt inn og fikk alt for å stoppe det. Deretter sengeliggende til uke 34. Sterke smerter hver natt fra uke 32, var sikker hver natt på at nå starter fødselen. Hadde mange bomturer til føden. Siste bomtur var jeg hylende i smerter og ble henter av ambulanse. Jordmor kjente på magen min å sa at her er det rier hvert 10 minutt. Det var da 1 cm åpning og 0.5 cm livmorhals, men det var ikke skikkelige rier. Det sies at kynnere blir verre for hver graviditet, så sterke var mine at en godt erfaren jordmor tok feil. Dette var i uke 37. 

Jeg fortsatte med så sterke kynnere hver natt. Uke 39 økte det på også på dagtid. Om noen var borti magen min så kom det en slik kynner. 

Jeg tok alltid tiden mellom smertene om natten og det var regelmessig og nede på hvert 4 minutt i 4 timer i strekk. Jrg hang over stolryggen og pustet mens det sto på. Det var vondt å ligge, magen strammet seg nesten mer av hvile. Det var vondt å gå, det presset på hardt nedover, det var vondt å sitte, hodet sto nesten fast. Alt var så vondt, vondere enn mine tidligere fødsler. 

Jeg sov maks en time av gangen de siste to ukene og måtte opp å gå pga kynnere. Jeg forsøkte å ta en dusj, men klarte nesten ikke å stå oppreist. 

Termindato måtte jeg inn på føden igjen. Jeg tenkte vel at alle de smertene må jo ha ført til noe, men nei, så mye til ingen nytte. Jeg ble strippet og fikk beskjed om å komme igjen neste dag, om det hadde skjedd noe, så mye som en cm til med åpning så skulle jeg få lov til å bli satt i gang.

Jeg fikk medisiner med hjem for å sove, men de hjalp ikke, hadde hatt en runde tidligere med de uten å få mer søvn. Inn på føden kl 10 neste dag, ja, det hadde økt en cm om man la godviljen til, jeg skulle da bli satt i gang. 

Fikk tablett og merket at de samme smertene ble noe sterkere, men klarte å sove noe mellom slaga. Da de timene hadde gått så skulle de ta vannet for å de om det hjalp på. Nå var det helt avflatet og 2 cm åpning. 

Det gikk ikke lange tiden før smertene ble veldig mye verre. 

Kl 17 var det 3 cm åpning. Etter hvert ble det kjempe vondt, gråtende av smerter fikk jeg lystgass, som egentlig ikke hjalp stort. Det gikk fremover med antall cm, men de så smertene mine og bestemte at jeg må ha epidural. Det gikk jo så fint uten smertelindring på forrige fødsel, men nå hadde jeg både epidural og lystgass og likevel kjente jeg toppene like sterkt.

De merket deg at babyen stanget i symfysebeinet. Etter litt tid fant de ut at jeg måtte ha sprøyte innvendig med bedøvelse og en hånd skulle opp og snu babyen. Jeg hylte, gråt og sa nei, jeg klarer ikke bevege meg. Fikk likevel løftet et bein oppå gynekologstol, sleit med å få med meg neste beinet. Jordmor og annen lege var litt på siden av meg da jeg løftet det andre beinet og hylte til. Da gikk det fra 9 cm til at hodet sto i åpningen av å løfte det siste beinet.

Jeg hylte at nei, nå kommer han, nå! De fikk sjokk, det gikk så fort. Presset når to pressrier kom mens jordmor og leger stresset rundt. Så når hodet sto godt i åpningen så kom det ikke flere rier, der sto det å presset på i verste smerten. Jeg var så sliten alt jeg klarte å gjøre var å hyle som om jeg skulle dø. 

De måtte finne på noe for å hjelpe pressriene mine, de var for svake. Så neste rie sto det to å holdt hvert sitt bein. De dro beina mine ned mot gulvet, i det det kom en rie skulle de dytte beina mine hardt opp. Det var så vondt og det måtte gjøre to ganger pluss at jeg presset som aldri før. Så kom han endelig ut, med en sinnsyk mengde vann. 

Desverre sto morkaken fast. De presset og presset på magen min kjempe lenge, uten hell. Så ble det kateter for å gjøre det lettere. Deretter tok jordmor kast på navlesnora rundt hånda si og dro til, så kom morkaken ut. Så presset de på magen i sikkert 45 min etterpå for å være sikker på å få med seg alt. Jeg var så redd for å miste babyen som lå oppå meg. Så sinnsyke smerter har jeg ikke kjent før. De pratet om mengde blod utenat jeg fikk med meg så mye av det. 

Så måtte jeg få tre sting, det er jo ikke noe ålreit heller, øm så det holder og det i tillegg. 

4 timer gikk det fra vannet ble tatt til babyen var ute. 3 timer varte alt de dreiv med i ettertid med å få ut morkake, sy, presse mer for å dobbeltsjekke, etc. 

Jeg mistet 1.1l blod, blodoverføring neste dag. Dag to fikk jeg vite at babyen er født med hjertefeil. De to dagene jeg var på føden hadde jeg så vonde etterhvert at jeg gikk konstant med slik strøm i ryggen. Blødde store klumper som ble fulgt opp. Klarte ikke amme pga smertene. Baby sov kun når vi satt på spiserommet, men ikke inne på rommet. Alt av babygråt ga mer etterrier. De etterriene varte i 3 uker. 

En uke senere er vi innlagt på nyfødt intensiv pga veldig kald og blå baby, har slitt med kolikk og magesmerter. Måtte tilslutt bare gå over til mme, men måtte ha for sensitive mager. Gråtetokter hver kveld, mye uro om natten. 

Så har jeg fått kraftig fremfall i tillegg. Det er 7 uker siden fødsel, jeg blør ennå. 

Min første fødsel startet av seg selv på termin og var ute på 3.5t. Ingen store smerter, sydd noe etter klipping og revnet. 

Nummer to ble satt i gang, men gikk rundt på sykehuset uten smerter. Hadde faktisk ikke smerter før pressriene kom. Var ute på 1.5t. Blødde 1.5dl og spratt opp rett etter fødsel. 

Så nummer tre er det verste 

Anonymkode: 6c2dc...10d

Wow, det virket ikke akkurat som noen drøm av en fødsel.. Modig av deg å holde ut! 

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Den er vel ofte en luring fordi han har så god plass der inne, at han fort kan bruke litt lengre tid på å komme ned i bekkenet, er vertfall det som jeg ble fortalt😊

Jeg hadde myyyye maserier og følte omtrent jeg var i fødsel fra uke 34. Var oppe på føden flere ganger fordi jeg trodde fødselen var i gang, og gikk med åpning på 3-4cm i litt over en uke før jeg ble satt i gang i uke 39 pga positiv vannprøve.
 

Fødselen i seg selv var ikke så aller verst, varte litt lengre enn fødsel nummer 2 men smertemessig og revnemessig mer lik fødsel 2 enn fødsel 1. Kanskje litt vondere pga induserte rier.

Anonymkode: e7885...566

Takk for svar! Her har allerede min nr 3 kommet godt ned i bekkenet, og jeg er straks over i uke 36!  Håper det blir en fin fødsel :)

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ingen logisk grunn til at akkurat fødsel nr 3 skal være annerledes enn de andre. Tror nok du kan regne med at det blir omtrent som nr 2, muligens litt raskere. 

Anonymkode: 23214...3dd

Har hørt både det ene og det andre. Men hvis den blir lik som fødsel nr 2 og litt raskere så har jeg ingenting å klage på :D

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nr 3 var den tøffeste fødselen min. Har 4 barn.

Det tok lang tid å han nektet å komme ut 😅 Men etter mange timer kom han endelig. Men fødselen tok dobbelt så lang tid i forhold til de andre. Nr 1,2 og 4 var lettest hos meg, så her stemte det 😅

Anonymkode: 22e03...c67

Jøss sier du det 😛 ja man hører mye forskjellig! Men håper det går fort når jeg først er igang!

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nr 3, ble som nr 1 og 2 igangsatt på overtid. 
Men det gikk så fort! 5 timer fra vi kom til i gangsetting til hun var ute. Absolutt den letteste fødselen. 
Nr 1 tok ett døgn, nr 2 30 timer. 

Anonymkode: 07444...af9

Jeg ble satt igang med nr 1, og det var helt klart den tyngste fødselen min. Det er utrolig hvor forskjellig det kan være for hver og en :D

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Min fødsel nr 3 var den letteste Kom inn rundt kl 1 og hun ble født rundt 4. Hadde full kontroll gjennom hele fødselen og hele opplevelsen var så fin ❤️ Gikk 5 dager over termindato. Startet med lette murringer rundt kl 20, men følte ikke at det hastet før rundt midnatt, da ringte vi barnevakta og dro når hun kom

Anonymkode: 88e9a...062

åh så deilig ❤️ det er dette jeg også ønsker meg! :D

[AnonymBruker]

Etter to styrtfødsler som begge var på under en time så kom nr 3 som en luring å ga meg et normalt fødsels forløp på 3,48 timer 

Anonymkode: 09f95...d80

[Mamstil3]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter to styrtfødsler som begge var på under en time så kom nr 3 som en luring å ga meg et normalt fødsels forløp på 3,48 timer 

Anonymkode: 09f95...d80

Det var da deilig ❤️ Håper min nummer 3 blir en fin fødsel også!