Barn på samværshelg

[AnonymBruker]

Barnet mitt (2) er på første samvær med overnatting hos far.

Jeg er så bekymret at jeg får nesten ikke puste! Pappaen er ikke slem, men han er veldig uforsiktig. Sa f.eks at barnet ikke skal ha mange bamser og ting i sengen da han begynte å snakke om alt han hadde ordnet i stand. Han nektet å høre.

Skjønner at han bare vil gjøre det koselig, men jeg sitter nå med hjertet i halsen og er livredd for om barnet skal bli kvalt med alt det rare i sengen i natt.

I tillegg sover pappaen ekstremt hardt, han har fatigue og sliter med utmattelse. Følgelig er jeg også livredd for om barnet ikke blir hørt om hen våkner i natt.

Pappaen nekter selvfølgelig snakke med meg og kommer ikke til å svare på henvendelser har han sagt.

Hvordan i all verden skal det være mulig å sove i natt?

 

Anonymkode: f6036...35d

[AnonymBruker]

Åh dette er vonde følelser, det skjønner jeg. Jeg hadde hatt vanskelig med å slippe kontrollen jeg og. Men her må du bare prøve å puste det gjennom de vanskelige følelsene.

Jeg har fatigue og utmattelse jeg og, men hadde fort våknet av en liten lys fra 2 åringen. Men det er kanskje mer en mammating 😅

 

Anonymkode: 92a8a...87c

[AnonymBruker]

Du virker hysterisk. Av det lille du skriver så skjønner jeg at pappaen ikke orker henvendelser fra deg og at han vil vise at det går bra når han har ansvaret også😅 

Anonymkode: 8a7f7...28f

[AnonymBruker]

La pappaen øve og lære. Du fikk jo barn med han, så helt ubrukelig er han nok ikke. Dessuten så har ungen det bedre med to foreldre enn bare en.
 

ro ned, sett på en fin serie og sørg for å ikke mase. Holder du på sånn her så vil jo far ikke oppdatere i fremtiden heller. Tenk fremover, og husk at barnet har det bra.

Anonymkode: 1aad6...343

[AnonymBruker]

Skjønner godt at han syns du blander deg for mye. Om han har ventet til barnet er 2 år før første samværshelg bør du trekke deg tilbake å la han og barnet nyte tiden sammen!

det er helt normalt at 2 åringer har både dukker, bamser og leker i sengen. Gjerne flere også. 
 

jeg har også fatigue og utmattelse, men våkner da av barna mine! Samboeren min sover kjempe tungt; men han våkner av barna når han er alene med dem eller jeg er i en annen etasje. Og han er ikke faren deres. 
 

om du er så redd og bekymret som du skriver ville jeg snakket med lege, helsesøster eller en psykiatrisk sykepleier. 

Anonymkode: d6c5b...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Åh dette er vonde følelser, det skjønner jeg. Jeg hadde hatt vanskelig med å slippe kontrollen jeg og. Men her må du bare prøve å puste det gjennom de vanskelige følelsene.

Jeg har fatigue og utmattelse jeg og, men hadde fort våknet av en liten lys fra 2 åringen. Men det er kanskje mer en mammating 😅

 

Anonymkode: 92a8a...87c

Takk for forståelsen! 😅 Prøver å tenke at dette går fint og at det er bra for barnet, men klarer ikke komme unna de tankene om ting som kan skje. Jeg er så vant til å kunne gå innom lille før jeg legger meg selv. Sjekke dyna, stryke over håret. Nå må jeg vente helt til søndag!

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du virker hysterisk. Av det lille du skriver så skjønner jeg at pappaen ikke orker henvendelser fra deg og at han vil vise at det går bra når han har ansvaret også😅 

Anonymkode: 8a7f7...28f

Mulig jeg er det også. Har aldri vært borte fra lille på natten før. Det føles nesten naturstridig å ikke være under samme tak som det lille barnet mitt. 

Skjønner at far har noe han vil bevise, i tillegg mente han det sikkert var fint for meg også å sove lenge i helgen. Kunne vært fint det, hvis jeg bare hadde greid å senke skuldrene! 
 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

La pappaen øve og lære. Du fikk jo barn med han, så helt ubrukelig er han nok ikke. Dessuten så har ungen det bedre med to foreldre enn bare en.
 

ro ned, sett på en fin serie og sørg for å ikke mase. Holder du på sånn her så vil jo far ikke oppdatere i fremtiden heller. Tenk fremover, og husk at barnet har det bra.

Anonymkode: 1aad6...343

Men, det er nettopp det. Øve! Hva om øvingen går feil? Neida, han er ikke så verst. Han er snill, men han er som nevnt en rotekopp av dimensjoner! 

Prøvde å se på noe på tv, men fikk ikke med meg noe. I morgen har jeg heldigvis fullt program hele kvelden, greit å holde seg mest mulig opptatt! 🙈 takk for hyggelig svar ❤️
 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Skjønner godt at han syns du blander deg for mye. Om han har ventet til barnet er 2 år før første samværshelg bør du trekke deg tilbake å la han og barnet nyte tiden sammen!

det er helt normalt at 2 åringer har både dukker, bamser og leker i sengen. Gjerne flere også. 
 

jeg har også fatigue og utmattelse, men våkner da av barna mine! Samboeren min sover kjempe tungt; men han våkner av barna når han er alene med dem eller jeg er i en annen etasje. Og han er ikke faren deres. 
 

om du er så redd og bekymret som du skriver ville jeg snakket med lege, helsesøster eller en psykiatrisk sykepleier. 

Anonymkode: d6c5b...718

Det er ikke så lenge siden vi gikk hver til vårt, så han har ikke ventet og ventet. Er ikke synd på han. Men ja, jeg skal la de kose seg, skulle bare ønske jeg klarte å slappe av og stole på at det går bra! 

Tror ikke jeg trenger lege, er vel ikke den første som kjenner på det første natt borte fra så lite barn.

Anonymkode: f6036...35d

[AnonymBruker]

En 2-åring blir ikke kvalt av bamser og puter i senga. En baby ja, men ikke en toåring.

Dette er bare starten på at far gjør ting på sin måte, og du gjør ting på din. Vil du bedre samarbeidet, så kommenterer du kun ting som er helt udiskuterbart (typ bilsikring feks).

Det er uvant for deg. Det betyr ikke at det er farlig!

Anonymkode: 4b62a...c60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for forståelsen! 😅 Prøver å tenke at dette går fint og at det er bra for barnet, men klarer ikke komme unna de tankene om ting som kan skje. Jeg er så vant til å kunne gå innom lille før jeg legger meg selv. Sjekke dyna, stryke over håret. Nå må jeg vente helt til søndag!

 

Mulig jeg er det også. Har aldri vært borte fra lille på natten før. Det føles nesten naturstridig å ikke være under samme tak som det lille barnet mitt. 

Skjønner at far har noe han vil bevise, i tillegg mente han det sikkert var fint for meg også å sove lenge i helgen. Kunne vært fint det, hvis jeg bare hadde greid å senke skuldrene! 
 

Men, det er nettopp det. Øve! Hva om øvingen går feil? Neida, han er ikke så verst. Han er snill, men han er som nevnt en rotekopp av dimensjoner! 

Prøvde å se på noe på tv, men fikk ikke med meg noe. I morgen har jeg heldigvis fullt program hele kvelden, greit å holde seg mest mulig opptatt! 🙈 takk for hyggelig svar ❤️
 

Det er ikke så lenge siden vi gikk hver til vårt, så han har ikke ventet og ventet. Er ikke synd på han. Men ja, jeg skal la de kose seg, skulle bare ønske jeg klarte å slappe av og stole på at det går bra! 

Tror ikke jeg trenger lege, er vel ikke den første som kjenner på det første natt borte fra så lite barn.

Anonymkode: f6036...35d

Min eks var en sånn pappa, jeg pleide å sammenligne han med en barnevakt, ikke en far. Han var veldig lite påkoblet og fulgte absolutt ikke med i timen. Alt ble "feil" og godteri med konsekvenser for meg og vår rutine når barna kom hjem (mtp manglende medisinering, dårlig eller manglende påkledning, dårlig eller manglende hygiene, nattarutine +++) og i tillegg er jeg nok, som du "veldig på".

 

Jeg fant ut av et par ting undervis: 1) Barn tåler mer enn du tror. De tåler å falle og slå seg, de tåler å bli syke, det meste går over.

2) velg dine kamper med omhu. Maser du om alt vil han høre ingenting.

3) lær deg først som sist at "det som skjer hos far blir hos far". Du kan enten tenke deg syk av det hele frem til barnet kommer hjem, eller du kan skyve det i fra deg og nyte alenetiden. Det er gull den voksentiden du har! Folk i forhold har ikke den fritiden, gjør noe godt med det. Alternativt må du holde pusten de neste 16 årene og kampene blir IKKE mindre (eller færre) etterhvert som barnet vokser til.

4) ha tydelige rutiner og regler hos deg. Det vil hjelpe deg og barnet i det lange løp.

Anonymkode: fc0fd...a80

[BobbySocks]

Jeg tror ikke det finnes noen frisk toåring som har blitt kvalt av bamser i en seng. Du kan ikke overstyre far. Bare å venne seg til tanken med en gang. Han kommer til å gjøre ting på sin måte framover. 

[AnonymBruker]

Skjønner att du er fortvilet - du er jo vandt med å ha full kontroll, og det har du ikke lenger.

Men skal dere ha et godt samarbeid, så må du la far være far, uten at du skal detaljestyre det som skjer der hjemme.

Godt du har lagt planer slik at du ikke bare sitter hjemme og sturer. 

Det blir bedre etterhvert..

Anonymkode: c09f3...112

[Melus]

Det er både vondt og vanskelig å gi fra seg kontrollen! 
Mitt råd er å velge dine kamper med omhu. Som en skriver over her, maser du om for mye, hører han ikke etter på noe. 
At han er en rotekopp betyr ikke at dette ikke går bra. Man må bare tåle at den andre forelderen gjør ting annerledes enn seg selv. 

[Marimma]

Melus skrev (1 time siden):

Det er både vondt og vanskelig å gi fra seg kontrollen! 
Mitt råd er å velge dine kamper med omhu. Som en skriver over her, maser du om for mye, hører han ikke etter på noe. 
At han er en rotekopp betyr ikke at dette ikke går bra. Man må bare tåle at den andre forelderen gjør ting annerledes enn seg selv. 

Dette gjelder jo oss som bor sammen med faren også. Det ser ikke ut når mannen har hatt ungene alene en dag, men så lenge han rydder når de er lagt så kan jeg ikke la meg irritere av at han ikke rydder fortløpende som meg.

Gi far litt space og tillitt så kan det godt være at han mykner opp i ønsket om å kommunisere. Det er utrolig slitsomt å være den som blir fulgt med på og jeg skjønner godt at han ikke vil ha dine spørsmål hengende over seg når han endelig skal få alenetid med barnet. Han spør vel hvis det er noe og kan heller oppsummere ved levering. Regner ikke med du hele tiden oppdaterer ham heller, når det er du som har barnet.