Gå til innhold

Når du ikke trodde at tenåringslivet kunne bli verre...


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Nå i det siste har det vært mye tull med 13-åringen. Hun mister dyre ting, gjør ingenting av det hun får beskjed om, og bidrar null hjemme. I tillegg er det ting jeg har vært veldig streng på at hun skal slutte med, som hun fortsetter å gjøre. Bare for å irritere meg, virker det som. (Hun er i en utredningsfase for adhd også.)

Hun er frekk mot meg, og uansett hvor rolig jeg prøver å være, får jeg en attitude som gjør meg mer irritert. Og jo strengere jeg blir på ting, jo mer motstand får jeg. Jeg jobber turnus, og de kveldene jeg er sent hjemme, skal hun være ferdig og lagt seg. I kveld sto hun i dusjen når jeg kom (hun har tømt tanken x2 denne uken), og jeg sa hva jeg mente om det, på en rolig måte. Men for henne var det ille nok at jeg bare snakket til henne.. Fikk til svar at jeg kunne sende henne i fosterhjem, eller hun kunne flytte til faren sin (som hun har null samvær med). Også smalt hun igjen døra og sa hun aldri skulle snakke mer med meg. Akkurat som at hun har det så forferdelig....

Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Men jeg trenger at hun skjerper seg! Skal vel ikke behandle folk som dritt, bare fordi det er mye hormoner på gang! Hva gjør jeg galt?

Anonymkode: 5ed98...03f

  • Hjerte 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er normalt og blir bedre. Vær mye sammen ellers. Prat og lytt. Si du forstår ting er vanskelig, men dere er nødt til å ha husregler. Sett dere ned og skriv husregler sammen. Hun får vel ukelønn og da må hun bidra. En dag flytter hun ut og vaske/ryddehjelp følger ikke med. Inkluder henne i husets regler og forventninger du har av henne. Dere må dra lasset sammen.

Anonymkode: 407cb...8fc

  • Liker 6
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig ingenting. Noen er bare halvpsykotiske i puberteten, gener og hormoner. Helt uavhengig av tidligere oppdragelse.

...så kobler hjernen inn igjen et par år senere og det blir folk av dem. 

Anonymkode: 29144...d14

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre sa også hva de mente om at jeg tømte tanken, men jeg klarte ikke slutte med det likevel. Med fingrene fikk jeg det ikke til. 

Vanlig, men prøv å ikke skape konflikter av alt mulig. Velg dine kamper, og prøv å ha hyggelige samtaler mest av alt. Sett grenser når du MÅ, og la annet fare. 

Anonymkode: 941a6...594

  • Liker 11
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte ler dere sammen? 
Når du kommer inn «rolig, men sier hva du mener» så vil det være en rød klut for veldig mange, men særlig hormonelle tenåringer i opposisjon. Det er ikke sikkert det var slik, men når man har slike erfaringer som du har nå så går man gjerne inn med forventningen om at hun ikke har gjort som hun skal for å være kjip, og kan bli passiv aggressiv selv om man ikke roper. Sa du hei først? Spurte noe om hva/hvorfor ting hadde blitt som det hadde blitt? 

prøv en annen vinkel inn mot henne. Sikre relasjonen deres aller først, da vil du være i en helt annen posisjon til å få henne til å reflektere over hva som er lurt. Ta henne med inn i tankerekkene dine, og bli med inn i hennes. Du bestemmer fortsatt, men tenårene handler også om å få øve seg på å være mer delaktig. Og lytt til følelsene hennes; hun kommer med sterke ord og uttrykk om fosterhjem, og din reaksjon er «akkurat som om hun har det forferdelig». Vær litt mer nysgjerrig på hvordan hun har det. Høres jo ut som situasjonen er kjip for dere begge. 
 

når det er sagt, så er det helt normalt ja. Både hennes oppførsel, og din reaksjon. Men det finnes måter å kommunisere på som kan gjøre det litt bedre. 

Anonymkode: 35cef...bf8

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det foregår mye i en tenårings hjerne og kropp, så velg dine kamper. At hun står lenge i dusjen er en bagatell, selv om det er kjipt å komme hjem til kaldt vann om man har tenkt å dusje.

Mange tenåringer går gjennom en kamp vi foreldre ikke får innsikt i. De kan ha det vanskelig på skolen, i relasjoner osv, noe som kan gå ut over oss foreldre. Å være for streng kan føre til mer opposisjon! 

Du sier at hun er under utredning for ADHD. Viser det seg at hun har ADHD kan f.eks det med tid være vanskelig. Mange med adhd har vanskelig med å skjønne klokka f.eks. Se litt videoer og les om adhd hos jenter for å se om du kan kjenne igjen noe hos din datter. Selv om hun ikke har fått noen diagnose enda. 
Det er selvsagt bra at hun har faste rammer og oppgaver, men prøv å ikke legg alt for mye i det om det ikke er gjort til akkurat den tiden du ønsker. Senk kravene i perioder hvor du merker at hun er mer i opposisjon i stedet for å bli strengere. Tenk om hun har det skikkelig vanskelig og så opplever hun at hun bare får tyn over ting som ikke er gjort hjemme også… 

 

Anonymkode: 8f14b...7f7

  • Liker 6
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ang. de lange dusjene - sjansen er ekstremt stor for at hun bruker den for å masturbere. Da jeg oppdaget klitoris klarte ikke jeg heller å slutte med lange dusjer, tross utallige beskjeder om å kun dusje i 10 minutter. 

Anonymkode: 08ba8...fb9

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå i det siste har det vært mye tull med 13-åringen. Hun mister dyre ting, gjør ingenting av det hun får beskjed om, og bidrar null hjemme. I tillegg er det ting jeg har vært veldig streng på at hun skal slutte med, som hun fortsetter å gjøre. Bare for å irritere meg, virker det som. (Hun er i en utredningsfase for adhd også.)

Hun er frekk mot meg, og uansett hvor rolig jeg prøver å være, får jeg en attitude som gjør meg mer irritert. Og jo strengere jeg blir på ting, jo mer motstand får jeg. Jeg jobber turnus, og de kveldene jeg er sent hjemme, skal hun være ferdig og lagt seg. I kveld sto hun i dusjen når jeg kom (hun har tømt tanken x2 denne uken), og jeg sa hva jeg mente om det, på en rolig måte. Men for henne var det ille nok at jeg bare snakket til henne.. Fikk til svar at jeg kunne sende henne i fosterhjem, eller hun kunne flytte til faren sin (som hun har null samvær med). Også smalt hun igjen døra og sa hun aldri skulle snakke mer med meg. Akkurat som at hun har det så forferdelig....

Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Men jeg trenger at hun skjerper seg! Skal vel ikke behandle folk som dritt, bare fordi det er mye hormoner på gang! Hva gjør jeg galt?

Anonymkode: 5ed98...03f

Velkommen til klubben; høres ut som en helt normal tenåring full av hormoner! Noen er roligere, andre er verre. Noen er midt i. Men det du forklarer her er jo ganske normal atferd i denne alderen. Selvfølgelig vil noen svare som har «perfekte» tenåringer som alltid oppfører seg. Men tenker de er i mindretall, og din jente er mest «normal». It will pass. 

Anonymkode: 99ca2...5ad

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke kontakt med far. Hun er mye alene hjemme. Hun er tenåring med utfordringer. Hun har det tøft! Hvilke andre voksne har hun i livet sitt utenom deg?

Anonymkode: c0584...ea2

  • Liker 10
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Velkommen til klubben; høres ut som en helt normal tenåring full av hormoner! Noen er roligere, andre er verre. Noen er midt i. Men det du forklarer her er jo ganske normal atferd i denne alderen. Selvfølgelig vil noen svare som har «perfekte» tenåringer som alltid oppfører seg. Men tenker de er i mindretall, og din jente er mest «normal». It will pass. 

Anonymkode: 99ca2...5ad

Enig i dette.

Det viktigste du gjør i denne fasen er å opprettholde et godt forhold mellom dere. Hun trenger deg, og hun tenger deg i mange år til. Hun trenger en voksen som klarer å holde seg rolig, og som ikke eksploderer pga noe så trivielt som at varmtvannet et brukt opp.

Hodet er under ombygging, og praktiske ting hun klarte med den største selvfølge for noen år siden blir plutselig helt umulig nå. Slik er det bare.

Uansett hvor ufordragelig du syns hun er, aldri la henne legge deg og tvile på at hun et elsket av deg - uansett hva hun måtte gjøre.

Anonymkode: 06938...b53

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet mye når vi hadde tenåring i hus. Det var en kommentar fra en psykiater som fikk meg til å skjønne at ting heldigvis blir bedre (hadde mistet håpet en stund🙈). Denne psykiateren forklarte at det skjer så mye i en tenåringshjerne at man må se på en tenåring som «midlertidig hjerneskadet». 
Han hadde heldigvis rett😅

Anonymkode: 21442...26d

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenåringer er tenkende vesener også. Fra de er 15 er de modne nok til å få dommer på seg.

Jeg tenker at det er viktig å sette krav til dem. Man kan ikke la de få dure på som de vil.

Alle i vår familie har hatt evnen til å ta hensyn til de andre,  da de var Tenåringer. Man kan ikke tømme tanken på badet når andre også skal dusje. Å drite i slikt er ganske sjokkerende. 

Anonymkode: 06a4a...b21

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nå i det siste har det vært mye tull med 13-åringen. Hun mister dyre ting, gjør ingenting av det hun får beskjed om, og bidrar null hjemme. I tillegg er det ting jeg har vært veldig streng på at hun skal slutte med, som hun fortsetter å gjøre. Bare for å irritere meg, virker det som. (Hun er i en utredningsfase for adhd også.)

Hun er frekk mot meg, og uansett hvor rolig jeg prøver å være, får jeg en attitude som gjør meg mer irritert. Og jo strengere jeg blir på ting, jo mer motstand får jeg. Jeg jobber turnus, og de kveldene jeg er sent hjemme, skal hun være ferdig og lagt seg. I kveld sto hun i dusjen når jeg kom (hun har tømt tanken x2 denne uken), og jeg sa hva jeg mente om det, på en rolig måte. Men for henne var det ille nok at jeg bare snakket til henne.. Fikk til svar at jeg kunne sende henne i fosterhjem, eller hun kunne flytte til faren sin (som hun har null samvær med). Også smalt hun igjen døra og sa hun aldri skulle snakke mer med meg. Akkurat som at hun har det så forferdelig....

Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Men jeg trenger at hun skjerper seg! Skal vel ikke behandle folk som dritt, bare fordi det er mye hormoner på gang! Hva gjør jeg galt?

Anonymkode: 5ed98...03f

Der får du igjen for at du var alt for sjefete og kontrollerende da hun var liten. Når de når deg opp til høyden så tar de igjen.

Anonymkode: 44d66...001

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror oppriktig at enhver kvinnes verste tid i livet var da hun var 13. 

Slik er det i hvert fall for mine venninner - og døtrene deres. 

Se på det som ulykkesåret. 

 

 

Anonymkode: b8dee...410

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Der får du igjen for at du var alt for sjefete og kontrollerende da hun var liten. Når de når deg opp til høyden så tar de igjen.

Anonymkode: 44d66...001

Nei, det er ingen konsekvens av oppdragerrolle nødvendigvis. Jeg tenker noen ungdommer er født med et vanskeligere temperament og en mer krevende stil enn andre.

Mine er oppdratt likt, men den ene var rett og slett mye mer slitsom enn de andre uten at det var noe galt med verken ungen eller foreldrene for det.

Mitt tips: Pass på å få nok pusterom og gode opplevelser for deg selv. Ikke bebreide selv heller, men tenk at du skal overleve best mulig gjennom denne fasen.

Anonymkode: 4905a...c64

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Velkommen til klubben; høres ut som en helt normal tenåring full av hormoner! Noen er roligere, andre er verre. Noen er midt i. Men det du forklarer her er jo ganske normal atferd i denne alderen. Selvfølgelig vil noen svare som har «perfekte» tenåringer som alltid oppfører seg. Men tenker de er i mindretall, og din jente er mest «normal». It will pass. 

Anonymkode: 99ca2...5ad

…så da skal man som voksen bare akseptere å bli behandlet som søppel med håp om at det går over når barnet nærner deg 20-årene? Skal man virkelig bare finne seg i at tenåringen hyler og skriker uten åpenbar grunn, smeller med dørene, yter null hjemme, og kaller mor virkelig stygge eller sårende ting? 
 

Eg er oppriktig interessert i svaret. Jeg har heldigvis ikke barn selv, for jeg har helt ærlig vanskeligheter med å se for meg at jeg hadde funnet meg i denslags oppførsel fra noen som helst.

Anonymkode: 639f5...b7c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les om adhd og low arousal-pedagogikk. Datteren din høres helt normal ut (har selv en gutt på 14 som også er veldig tenårings-irriterende), og du må bare stå i det. Være tydelig, men også varm og forstående. Hvis hun har adhd er relasjonen ekstra viktig. Hvis nødvendig, be om hjelp og støtte utenfra ❤️

Anonymkode: 34ca9...05a

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenåringer er tenkende vesener også. Fra de er 15 er de modne nok til å få dommer på seg.

Jeg tenker at det er viktig å sette krav til dem. Man kan ikke la de få dure på som de vil.

Alle i vår familie har hatt evnen til å ta hensyn til de andre,  da de var Tenåringer. Man kan ikke tømme tanken på badet når andre også skal dusje. Å drite i slikt er ganske sjokkerende. 

Anonymkode: 06a4a...b21

Om du kaller at en tenåring som tømmer tanken på badet for sjokkerende, da har du opplevd lite virkelig sjokkerende ting i livet! 

Anonymkode: 8f14b...7f7

  • Liker 15
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...