AnonymBruker Skrevet 19. september 2024 #1 Skrevet 19. september 2024 Har tenkt på å forlate ektefellen min, for forholdet gjør meg ikke godt. Men jeg elsker fortsatt min partner. dere som har gått hvert til sitt, hvordan opplevdes det? Anonymkode: f60ae...be1
AnonymBruker Skrevet 19. september 2024 #2 Skrevet 19. september 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Har tenkt på å forlate ektefellen min, for forholdet gjør meg ikke godt. Men jeg elsker fortsatt min partner. dere som har gått hvert til sitt, hvordan opplevdes det? Anonymkode: f60ae...be1 Det er helt jævlig. når det er sagt forteller du oss absolutt ingenting om det forholdet du er i... kom med litt mer, så kan vi mene noe ordentlig... Anonymkode: 1f19f...aae 1
AnonymBruker Skrevet 19. september 2024 #3 Skrevet 19. september 2024 Min partner er egoistisk, krever sin tid, sine penger alene. Har vært emosjonelt utro tidligere, men ønsker ikke å bevise at det har endret seg. For min partner blir såret av at dette blir påpekt. Virker som han trives best i eget selskap og ønsker samvær kun på kvelden, når vi skal sitte å se tv i stillhet. Ønsker ikke å være samtalepartner. føler meg som en selvfølge i forholdet. Anonymkode: f60ae...be1 4
Irak Skrevet 19. september 2024 #4 Skrevet 19. september 2024 Noen ganger kan en av de avgjørelsene som smerter oss mest være en av de mest riktige... Slik var det for meg ihvertfall. Uansett hvor riktig det var for meg å forlate mannen jeg var gift med så var det vondt. Det tok tid å lege såret. Heldigvis så er jeg fri fra han og det kjennes som en seier i seg selv. Så når hjertet ikke ville, så måtte hodet ta over det hjertet ikke visste.... Dualisme heter det på fagspråket har jeg lært i ettertid. 2 3
AnonymBruker Skrevet 19. september 2024 #5 Skrevet 19. september 2024 Jeg valgte å gå fra en mann jeg virkelig elsket. Det var helt nødvendig for at jeg skulle klare å stå på beina og ivareta felles barn. Håpet jo at han skulle innse hva han mistet. Vel, det skjedde aldri. Den beste avgjørelsen jeg har tatt! Anonymkode: 41a73...296 1
Annefrabygda Skrevet 21. september 2024 #6 Skrevet 21. september 2024 Hei. Jeg måtte flytte fra min ektemann og store kjærlighet for snart to år siden. Et stykke ut i ekteskapet begynte han å få perioder der han ble psykotisk og hadde vrangforestillinger. Han ble bra med medisiner, men valgte å slutte med de og ble syk igjen. Ville ikke ha mer behandling. Jeg var konstant stresset og redd. jeg savner han fremdeles og det var det tyngste jeg noen gang har gjort, men det eneste valget jeg hadde. Jeg har en sønn som trenger en stabil oppvekst. Jeg har det mye bedre nå men tenker ofte på han. 4
AnonymBruker Skrevet 21. september 2024 #7 Skrevet 21. september 2024 Jeg følte jeg måtte gå fra mannen for å ivareta barna våre. Han drev med verbal og til tider fysisk mishandling og en dag måtte jeg bare si stopp. Det er to år siden nå og etter å ha sett hvordan han har oppført seg i etterkant, så er jeg ikke i tvil om at jeg har tatt det rette valget. Utrolig vondt og vanskelig har det vært men begynner gradvis å bli lettere. Anonymkode: 8f0e0...252 4
AnonymBruker Skrevet 22. september 2024 #8 Skrevet 22. september 2024 Jeg gikk fra mannen jeg elsker. Mange år siden nå, og har fortsatt krampergråt innimellom. Noen tårer kommer det hver dag. Grunnen til at jeg gikk, forstår jeg i grunn fortsatt ikke. 😔 Jeg var dypt deprimert da, og skjønte ikke dybden av det jeg gjorde. Han var, og er, en utrolig fin fyr, og jeg savner han hver eneste dag. Anonymkode: b746c...ce3 1
AnonymBruker Skrevet 22. september 2024 #9 Skrevet 22. september 2024 Og det verste er at de fremdeles får ha barna, alene.. Anonymkode: 468f5...19a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå