Delt omsorg - hvordan kommunisere og praktisere dette?

[AnonymBruker]

Strever med å få på plass et godt foreldresamarbeid etter brudd. Barna er i slutten av barneskolen. Dere som har delt omsorg/delt fast bosted, hvordan kommuniserer og snakker dere sammen om barnas behov, grenser osv?

Opplever selv at far aldri tar initiativ til å snakke, og at det kun er jeg som tar kontakt for å drøfte saker som angår barna. Eksempler på saker jeg har tatt opp siste uke:

- Skolesituasjon

- Feiring av bursdag og høytider

- Valg av vaksine 

- Tannhelse

- Tilgang til sosiale medier

- Bekymring om sosiale forhold/vennskap

- Barnas utvikling og fremtid 

Hvordan gjør dere andre dette? Far vil helst kommunisere på SMS, om praktiske ting. Vil helst ikke møtes eller snakke i telefonen. Jeg mener det er avgjørende med tett samarbeid for at det skal fungere med delt omsorg, men hvordan gjør dere egentlig dette i praksis. Er så LEI av å ta initiativ til alt😬

Anonymkode: 1e889...613

[AnonymBruker]

Det meste av kommunikasjonen går på sms her og, noen ganger ringes vi eller tar en prat ved overlevering. Vi er også på foreldresamtaler og slikt sammen. Har et helt fint og normalt samarbeid vil jeg si. 

Drøfter ikke alt mulig rart med far, noen avgjørelser tar vi hver for oss, men det jeg føler er nødvendig. 

Er det et nylig brudd? Jeg synes kanskje det er litt mye du har tatt opp i løpet av en uke 😅 barnas utvikling og fremtid.. det tar man vel om det dukker opp noe spesielt som påvirker?

Bursdag og høytider, kan være i en samarbeidsavtale og ellers løpende dialog. 

Anonymkode: 985e6...5f1

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet og ta initiativ siden det var umulig å kommunisere. Jeg tar alle avgjørelser.  Sikkert gunstig for far, da han er uengasjert likevel. Snakker ikke sammen. 

Anonymkode: d0bfa...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har sluttet og ta initiativ siden det var umulig å kommunisere. Jeg tar alle avgjørelser.  Sikkert gunstig for far, da han er uengasjert likevel. Snakker ikke sammen. 

Anonymkode: d0bfa...fa5

Men dere har barna 50/50? Jeg forstår ikke at det er praktisk mulig å ikke ha løpende kommunikasjon når man har felles ansvar for barn. Hvem gjør hva?

Anonymkode: 1e889...613

[AnonymBruker]

Vi har oftest kontakt flere ganger daglig om barna, som oftest på messenger. Det fungerer fint for oss nå, var litt mer anstrengt like etter bruddet for seks år siden. 

Det eneste jeg irriterer meg over i blant er at jeg fremdeles har større ansvar for å huske ting som skjer (foreldremøte, tannlegetime osv) og sikre at det blir tatt initiativ til ting (oversikt over tøy og hva som må kjøpes, melde på fritidsaktivitet osv). Samtidig er min eks veldig fleksibel på å stille opp når jeg tar mest av logistikkplanleggingen (kan du kjøpe nye fotballsko, kan du på dugnad for klassetur, kan du ta ungene ekstra den kvelden osv).

Det er fullt mulig å ha et fungerende samarbeid også med mye mindre kommunikasjon, men vi liker begge å ha oversikt over hele barnas tilværelse.

Anonymkode: 1fc23...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Strever med å få på plass et godt foreldresamarbeid etter brudd. Barna er i slutten av barneskolen. Dere som har delt omsorg/delt fast bosted, hvordan kommuniserer og snakker dere sammen om barnas behov, grenser osv?

Opplever selv at far aldri tar initiativ til å snakke, og at det kun er jeg som tar kontakt for å drøfte saker som angår barna. Eksempler på saker jeg har tatt opp siste uke:

- Skolesituasjon

- Feiring av bursdag og høytider

- Valg av vaksine 

- Tannhelse

- Tilgang til sosiale medier

- Bekymring om sosiale forhold/vennskap

- Barnas utvikling og fremtid 

Hvordan gjør dere andre dette? Far vil helst kommunisere på SMS, om praktiske ting. Vil helst ikke møtes eller snakke i telefonen. Jeg mener det er avgjørende med tett samarbeid for at det skal fungere med delt omsorg, men hvordan gjør dere egentlig dette i praksis. Er så LEI av å ta initiativ til alt😬

Anonymkode: 1e889...613

Sms for korte beskjeder og rask avklaring på ting, resten går på epost da vi foretrekker å ha ting skriftlig. Vi kan endelig snakke og diskutere ting sammen, men det sendes da en epost etterpå med hva vi har konkludert med og blitt enig om. 

At far har mindre behov for kommunikasjon enn deg kan du ikke gjøre noe med. Ulike foreldre har ulike behov for kommunikasjon og avklaring av ting. Dere er foreldre sammen, men det betyr ikke at far har ønske eller behov for å snakke og diskutere alle temaer med deg. Det gjorde han nok helt sikkert ikke når dere var et par heller.. 

Vi har sammen avklart HVA som skal drøftes av begge, og HVA den enkelte bare kan ta avgjørelser på der og da. Som vaksiner f.eks - vi følger vaksine programmet og diskuterer ikke dette utover den enigheten. 

Tilgang til sosialemedier - det får ikke barna før de er 13 år. Ferdig snakka. 

Barnas vennskap etc - ikke noe vi trenger snakke om med mindre det oppstår en situasjon. 

Anonymkode: 428db...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Strever med å få på plass et godt foreldresamarbeid etter brudd. Barna er i slutten av barneskolen. Dere som har delt omsorg/delt fast bosted, hvordan kommuniserer og snakker dere sammen om barnas behov, grenser osv?

Opplever selv at far aldri tar initiativ til å snakke, og at det kun er jeg som tar kontakt for å drøfte saker som angår barna. Eksempler på saker jeg har tatt opp siste uke:

- Skolesituasjon

- Feiring av bursdag og høytider

- Valg av vaksine 

- Tannhelse

- Tilgang til sosiale medier

- Bekymring om sosiale forhold/vennskap

- Barnas utvikling og fremtid 

Hvordan gjør dere andre dette? Far vil helst kommunisere på SMS, om praktiske ting. Vil helst ikke møtes eller snakke i telefonen. Jeg mener det er avgjørende med tett samarbeid for at det skal fungere med delt omsorg, men hvordan gjør dere egentlig dette i praksis. Er så LEI av å ta initiativ til alt😬

Anonymkode: 1e889...613

Vi snakker og prater sammen. 
Vi har kanskje et annet syn når det gjelder foreldre samarbeid. 
Vi skiltes som venner så vi kommuniserer veldig bra. 
 

Anonymkode: b4fd1...3d6

[AnonymBruker]

Alt foregår på sms/messengerbfor da er det skriftlig og den andre kan da ikke pårope seg "det har du ikke sagt". Info blir borte i telefonsamtaler så det dropper jeg så langt det lar seg gjøre.

Anonymkode: 04da5...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men dere har barna 50/50? Jeg forstår ikke at det er praktisk mulig å ikke ha løpende kommunikasjon når man har felles ansvar for barn. Hvem gjør hva?

Anonymkode: 1e889...613

Vi henter/bringer på skolen. Alt som skjer mine uker er mitt ansvar og omvendt. Jeg tar konsekvent ikke ansvar for hans uker. Timeplan og fritidsaktiviteter står der. Trenger ikke kommunisere. Tok meg fem år i frustrasjon å ikke irritere meg over han og hans manglende kommunikasjon.   

Anonymkode: d0bfa...fa5

[AnonymBruker]

Takk for fine innspill. Tror kanskje jeg har for høye forventninger til samarbeidet/kommunikasjonen… Mye av utfordringen hos oss ligger i at far heller vil kommunisere direkte med barna, uten å informere meg. Han ringer de eller sender melding nesten daglig for å informere eller drøfte ting med de (f.eks planer for helger, ferier, fritidsaktiviteter, skolearbeid osv). Han har et kommunikasjonsbehov, men vil ta det direkte med barna - hver for oss. 

Anonymkode: 1e889...613

[AnonymBruker]

Noen par fortsetter å være gode venner etter brudd, og har derfor også «løpende dialog». Det er jo supert. Men nå er det jo stort sett en grunn til at folk blir skilt…Og de fleste har behov for å minimere kontakt med eksen for å komme seg videre med livet.

Det finnes ingen fasit for hvordan kontakten skal se ut. Så det er lite fruktbart å argumentere med «vi må…». Mange menn opplever at det er deres koner som ber om skilsmisse, og deretter vil beholde kontrollen over Familien A/S etter å bruddet. Sier ikke at det gjelder dere, men man mister jo all kontroll etter et brudd, slik er det bare.

Hos oss er det den som har barna som tar beslutningene de dagene. Vi har kontakt kun over mail for viktige ting. Min ekskone tar flere beslutninger enn meg, og det er greit for meg. Jeg tåler det meste for å ha minst mulig med henne å gjøre.

Er alt du nevner avveininger som er viktige? Har dere hatt store uenigheter om vanlige vaksiner før barna tidligere? 

Bekymringer, utvikling og skolesituasjon er ikke han din samtalepartner for lenger. Du må nok redusere henvendelser til det rent praktiske.

Anonymkode: 24317...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for fine innspill. Tror kanskje jeg har for høye forventninger til samarbeidet/kommunikasjonen… Mye av utfordringen hos oss ligger i at far heller vil kommunisere direkte med barna, uten å informere meg. Han ringer de eller sender melding nesten daglig for å informere eller drøfte ting med de (f.eks planer for helger, ferier, fritidsaktiviteter, skolearbeid osv). Han har et kommunikasjonsbehov, men vil ta det direkte med barna - hver for oss. 

Anonymkode: 1e889...613

Hvis barna er 11-12 år, så er det vel greit å diskutere hva de skal i helgen med dem?

Anonymkode: 24317...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen par fortsetter å være gode venner etter brudd, og har derfor også «løpende dialog». Det er jo supert. Men nå er det jo stort sett en grunn til at folk blir skilt…Og de fleste har behov for å minimere kontakt med eksen for å komme seg videre med livet.

Det finnes ingen fasit for hvordan kontakten skal se ut. Så det er lite fruktbart å argumentere med «vi må…». Mange menn opplever at det er deres koner som ber om skilsmisse, og deretter vil beholde kontrollen over Familien A/S etter å bruddet. Sier ikke at det gjelder dere, men man mister jo all kontroll etter et brudd, slik er det bare.

Hos oss er det den som har barna som tar beslutningene de dagene. Vi har kontakt kun over mail for viktige ting. Min ekskone tar flere beslutninger enn meg, og det er greit for meg. Jeg tåler det meste for å ha minst mulig med henne å gjøre.

Er alt du nevner avveininger som er viktige? Har dere hatt store uenigheter om vanlige vaksiner før barna tidligere? 

Bekymringer, utvikling og skolesituasjon er ikke han din samtalepartner for lenger. Du må nok redusere henvendelser til det rent praktiske.

Anonymkode: 24317...da3

TS her: Hvem skal man drøfte med da, om man ikke skal ikke skal kunne drøfte for eksempel skolevegring eller mobbing med barnets far? Høres helt vanvittig ut, og kan umulig være en god løsning for barna.

Jeg vil være involvert i alt som har med mine egne barn å gjøre. Jeg er forelder 100%, selv om barna bare bor hos meg halve tiden. Jeg ønsker også at barnas far er involvert på lik linje, og ønsker derfor å tilrettelegge for det - selv om det var han som forlot meg til fordel for en annen kvinne (grov utroskap og omfattende tillitsbrudd). 

 

 

Anonymkode: 1e889...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen par fortsetter å være gode venner etter brudd, og har derfor også «løpende dialog». Det er jo supert. Men nå er det jo stort sett en grunn til at folk blir skilt…Og de fleste har behov for å minimere kontakt med eksen for å komme seg videre med livet.

Det finnes ingen fasit for hvordan kontakten skal se ut. Så det er lite fruktbart å argumentere med «vi må…». Mange menn opplever at det er deres koner som ber om skilsmisse, og deretter vil beholde kontrollen over Familien A/S etter å bruddet. Sier ikke at det gjelder dere, men man mister jo all kontroll etter et brudd, slik er det bare.

Hos oss er det den som har barna som tar beslutningene de dagene. Vi har kontakt kun over mail for viktige ting. Min ekskone tar flere beslutninger enn meg, og det er greit for meg. Jeg tåler det meste for å ha minst mulig med henne å gjøre.

Er alt du nevner avveininger som er viktige? Har dere hatt store uenigheter om vanlige vaksiner før barna tidligere? 

Bekymringer, utvikling og skolesituasjon er ikke han din samtalepartner for lenger. Du må nok redusere henvendelser til det rent praktiske.

Anonymkode: 24317...da3

Dette er så veldig riktig. Mange må faktisk lære seg at de ikke har ungene hele tiden lenger, at de ikke kan ta avgjørelser når man ikke har ungene, da må man gi slipp og akseptere at den andre parten bestemmer 100% over ungene den uken.

Anonymkode: 259fe...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er så veldig riktig. Mange må faktisk lære seg at de ikke har ungene hele tiden lenger, at de ikke kan ta avgjørelser når man ikke har ungene, da må man gi slipp og akseptere at den andre parten bestemmer 100% over ungene den uken.

Anonymkode: 259fe...a44

Men jeg tenker på større livshendelser. For eksempel skolevalg, mobbing, helseutfordringer osv. Hvordan gjør dere dette, om man ikke snakker sammen? Forstår det bare ikke…. Jeg vil jo ikke bestemme, jeg vil at vi skal gjøre det sammen🤯

Anonymkode: 1e889...613

[Helene90]

. 

Endret 19. september av Helene90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men jeg tenker på større livshendelser. For eksempel skolevalg, mobbing, helseutfordringer osv. Hvordan gjør dere dette, om man ikke snakker sammen? Forstår det bare ikke…. Jeg vil jo ikke bestemme, jeg vil at vi skal gjøre det sammen🤯

Anonymkode: 1e889...613

Altså de eksemplene du drar opp her krever jo ikke kontinuerlig kommunikasjon. Det er ting man kommuniserer om NÅR og HVIS de oppstår. 

Ser du skriver du er 100% forelder uansett- ja det er du. Men ja, du har nok for høye forventinger til kommunikasjonen. Far kan helt fint kommunisere med barna og avtale med dem om ting. Og du må gi slipp selv om du ønsker å vite, ønsker å snakke, ønsker å ta del. Når barna er hos far, så er de hos far. Sånn er det bare. Han trenger regelrett ikke ditt samtykke til hva han gjør og bestemmer rundt barna (innenfor normalen og rimelighetens grense så klart). Det må du bare leve med. 

Det at all kommunikasjon går på sms eller mail er helt innafor. Og det trenger ikke kommuniseres småting. Du trenger ikke snakke med far om at 'Petter kranglet med Ola på skolen på Onsdag', eller at Kari syns læreren er en skikkelig tosk fordi bla bla bla..  

Dere kommer til å oppdra barna sammen, men hver for dere. Så lenge dere klarer å ha det grunnleggende likt og grunnleggende enighet om hva verdier og hvordan man vil oppdra barna så er det egentlig det du kan forvente og kreve. 

Dere er ikke sammen. Kontinuerlig kontakt og regelmessige samtaler betyr ikke det samme for alle parter. 

Vårt samarbeid om våre barn er etter vår mening supert, men jeg kan lett gå uker uten at vi har behov for å snakke sammen. Fordi vi har grunnleggende enighet og klare forventinger til hverandre og hva som krever kommunikasjon 

Anonymkode: 428db...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Opplever selv at far aldri tar initiativ til å snakke, og at det kun er jeg som tar kontakt for å drøfte saker som angår barna.

Er så LEI av å ta initiativ til alt😬

Anonymkode: 1e889...613

Er det ikke veldig greit å være den som har tenkt gjennom saken først og deretter tar initiativ? Da blir det som regel enighet om det første forslaget. 

Du hadde nok ikke likt at rollene har vært snudd.

Anonymkode: 611ee...027

[AnonymBruker]

Vi kommuniserer på tlf, meldinger/messenger i tillegg til at vi møtes mange ganger i løpet av uken via barna. Ved henting/overlevering går det fort et par timer med kaffe og prat. Felles kalender på tlf sammen med barna, der legger vi inn og følger med begge to (har egen kalender til mitt private.) Har også lister i den. 

Anonymkode: bbe52...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er så veldig riktig. Mange må faktisk lære seg at de ikke har ungene hele tiden lenger, at de ikke kan ta avgjørelser når man ikke har ungene, da må man gi slipp og akseptere at den andre parten bestemmer 100% over ungene den uken.

Anonymkode: 259fe...a44

Ikke faen.

Jeg har barna mine delt rent fysisk i tid, men jeg er mamma 100% av tiden, og skal involveres dersom det er noe rundt barna mine. Snakker da ikke om de skal på hyttetur til fars familie, men om det er noe rundt skole/trivsel osv. Bekymringer, skolesituasjon og utvikling er far i aller høyeste grad samtalepartner om fortsatt. Vi er foreldre sammen, og gjør foreldreoppgaver sammen. 

Anonymkode: bbe52...a4b