Absolutt NULL MOTIVASJON

[AnonymBruker]

Jeg klarer så vidt å tvinge meg selv til å dusje. Jeg klarer så vidt å gå ut med søpla. Søppel bare samler seg opp i rommet mitt. Jeg klarer ikke få meg selv til å lese noe som helst. Jeg studerer, så dette passer utrolig dårlig. Jeg har egentlig vært veldig deprimert og engstelig fra før av, men tvinger meg selv til å begynne på studie fordi jeg føler jeg ikke har noe annet valg. Nå føler jeg at jeg sitter totalt fast.

Jeg går turer, til og med i bratte oppoverbakker bare for å øke intensiteten og få litt trening. Jeg føler meg ikke bedre i det hele tatt. Jeg spiser sunt (lite ultraprosessert og lite sukker), men det hjelper heller ikke. Det er noe fundamentalt galt med hodet mitt. Jeg føler meg deppa, håpløs, tom, engstelig og umotivert uansett hva.

Hva søren skal jeg gjøre? Dette passer sykt dårlig. Har til og med selvmordstanker. 

Anonymkode: 4ac62...209

[AnonymBruker]

Det føles også ut som om at jeg har blitt til glass. Hver eneste lille setback kan gjøre at jeg begynner å grine av angst og fortvilelse. Slik var det ikke før. Jeg hadde mye tykkere hud og tålte stress. Det er som om at hjernen min sakte, men sikker holder på å erodere.

Anonymkode: 4ac62...209

[AnonymBruker]

Sender deg klem. 

1) Kontant studenthelsetjenesten/fastlegen. Desto raskere du ber om hjelp desto bedre. 

2) Å begynne å studere når man sliter psykisk er lite lurt siden studier krever mye selvdisiplin. Det ser du sikkert nå også. At det du hadde hatt godt av hadde vært rutiner  slik at du ikke har mulighet til å bare ligge i senga. Avhengig av hvor langt du er kommet i studieløpet bør du vurdere å kutte ut studiene. Om du nettopp startet på studiene så tror jeg du bør kutte ut studiene.

3) Snakk med foreldrene dine om du tør det. Det å komme hjem til dem kan være det rette nå. 

Anonymkode: feac8...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sender deg klem. 

1) Kontant studenthelsetjenesten/fastlegen. Desto raskere du ber om hjelp desto bedre. 

2) Å begynne å studere når man sliter psykisk er lite lurt siden studier krever mye selvdisiplin. Det ser du sikkert nå også. At det du hadde hatt godt av hadde vært rutiner  slik at du ikke har mulighet til å bare ligge i senga. Avhengig av hvor langt du er kommet i studieløpet bør du vurdere å kutte ut studiene. Om du nettopp startet på studiene så tror jeg du bør kutte ut studiene.

3) Snakk med foreldrene dine om du tør det. Det å komme hjem til dem kan være det rette nå. 

Anonymkode: feac8...c1c

Edit: Skriver dette delvis av personlig erfaring. Jeg begynte å studere da jeg slet psykisk og følte jeg bare måtte begynne å studere noe før jeg ble for gammel. Jeg tenkte at studiet ville gjøre livet mitt bedre. Men jeg mestret ikke studiet og det førte også til at jeg ikke turte å snakke med folk fordi jeg skammet meg. 

Anonymkode: feac8...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sender deg klem. 

1) Kontant studenthelsetjenesten/fastlegen. Desto raskere du ber om hjelp desto bedre. 

2) Å begynne å studere når man sliter psykisk er lite lurt siden studier krever mye selvdisiplin. Det ser du sikkert nå også. At det du hadde hatt godt av hadde vært rutiner  slik at du ikke har mulighet til å bare ligge i senga. Avhengig av hvor langt du er kommet i studieløpet bør du vurdere å kutte ut studiene. Om du nettopp startet på studiene så tror jeg du bør kutte ut studiene.

3) Snakk med foreldrene dine om du tør det. Det å komme hjem til dem kan være det rette nå. 

Anonymkode: feac8...c1c

Edit igjen. Det jeg angrer på var at jeg ikke sa ifra til studenthelsetjenesten/fastlegen/foreldrene mine på tidlig tidspunkt. Spesielt foreldrene kan det bli vanskeligere og vanskeligere å si ifra til fordi man kanskje har løyet for å sette opp en fasade om at ting går bedre enn det gjør.

Anbefaler deg å ikke lyve og si at ting går greit når det ikke gjør det. Jeg løy i flere år og latet som jeg hadde studieprogresjon jeg ikke hadde. Deg gjorde både at jeg satt med klump i magen hver gang foreldrene mine snakket med meg, men også at jeg kastet bort mange år og mye penger på studier jeg ikke mestret. 

Anonymkode: feac8...c1c

[AnonymBruker]

Kjære deg,

sånn skal ikke livet være! Du fortjener å få det bedre, og du KAN få det bedre, men du kan ikke klare det alene. Snakk med studenthelsetjenesten eller fastlegen din. Og betro deg til noen du stoler på, om det er en venn, forelder eller søsken - alt blir tyngre når vi bærer det alene ❤️

Anonymkode: c6fb1...344

[AnonymBruker]

Folkens...burde jeg bare ende det? Altså, livet? Vær ærlig, ikke høflig. Tiden renner ut og det er altfor mange forventninger. Jeg kan ikke innfri noen av dem med denne hjernen. 

Anonymkode: 4ac62...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folkens...burde jeg bare ende det? Altså, livet? Vær ærlig, ikke høflig. Tiden renner ut og det er altfor mange forventninger. Jeg kan ikke innfri noen av dem med denne hjernen. 

Anonymkode: 4ac62...209

Du bør absolutt ikke ende livet! Bestill time hos fastlegen/studenthelsetjenesten og snakk med dem om problemene dine. Det er helt sikkert mulig å bedre livet ditt selv om du ikke ser det selv nå. Det er det som er det skumle med depresjoner, man lurer seg selv til å tro at det ikke er mulig å få et bedre liv. 

Anonymkode: b0831...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Folkens...burde jeg bare ende det? Altså, livet? Vær ærlig, ikke høflig. Tiden renner ut og det er altfor mange forventninger. Jeg kan ikke innfri noen av dem med denne hjernen. 

Anonymkode: 4ac62...209

Må legge til at tiden absolutt ikke renner ut. Du har all verdens av tid til å vurdere om du vil ende livet ditt. Det er ikke slik du må ta avgjørelsen i dag! Snakk med fastlegen og psykologen først! Det har du tid til!. 

Anonymkode: b0831...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Må legge til at tiden absolutt ikke renner ut. Du har all verdens av tid til å vurdere om du vil ende livet ditt. Det er ikke slik du må ta avgjørelsen i dag! Snakk med fastlegen og psykologen først! Det har du tid til!. 

Anonymkode: b0831...db6

Jeg er 25

Anonymkode: 4ac62...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er 25

Anonymkode: 4ac62...209

Ja, da trenger du ikke ta livet ditt fordi "tiden renner ut".

Anonymkode: b0831...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Folkens...burde jeg bare ende det? Altså, livet? Vær ærlig, ikke høflig. Tiden renner ut og det er altfor mange forventninger. Jeg kan ikke innfri noen av dem med denne hjernen. 

Anonymkode: 4ac62...209

Skjerp deg og ta ansvar for deg selv. Det er ditt ansvar å leve og da må du også ta ansvar for å skaffe deg hjelp. 

Anonymkode: 5c9ac...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folkens...burde jeg bare ende det? Altså, livet? Vær ærlig, ikke høflig. Tiden renner ut og det er altfor mange forventninger. Jeg kan ikke innfri noen av dem med denne hjernen. 

Anonymkode: 4ac62...209

Dette er depresjonen din som lurer deg. Akkurat slik fungerer sykdommen depresjon. Den får deg til å tro at alt er håpløst og at du helst bør dø. Det er hvorfor depresjon er så farlig. Kom deg til fastlegen! Tiden renner ikke ut, det er løgner depresjonen forteller deg. Du kan studere når som helst og har massevis av tid.

Anonymkode: 32132...349

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg klarer så vidt å tvinge meg selv til å dusje. Jeg klarer så vidt å gå ut med søpla. Søppel bare samler seg opp i rommet mitt. Jeg klarer ikke få meg selv til å lese noe som helst. Jeg studerer, så dette passer utrolig dårlig. Jeg har egentlig vært veldig deprimert og engstelig fra før av, men tvinger meg selv til å begynne på studie fordi jeg føler jeg ikke har noe annet valg. Nå føler jeg at jeg sitter totalt fast.

Jeg går turer, til og med i bratte oppoverbakker bare for å øke intensiteten og få litt trening. Jeg føler meg ikke bedre i det hele tatt. Jeg spiser sunt (lite ultraprosessert og lite sukker), men det hjelper heller ikke. Det er noe fundamentalt galt med hodet mitt. Jeg føler meg deppa, håpløs, tom, engstelig og umotivert uansett hva.

Hva søren skal jeg gjøre? Dette passer sykt dårlig. Har til og med selvmordstanker. 

Anonymkode: 4ac62...209

Dette er typiske depresjonstanker. Du må rett og slett fokusere på å overleve nå. Kan du bestille en legetime?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg klarer så vidt å tvinge meg selv til å dusje. Jeg klarer så vidt å gå ut med søpla. Søppel bare samler seg opp i rommet mitt. Jeg klarer ikke få meg selv til å lese noe som helst. Jeg studerer, så dette passer utrolig dårlig. Jeg har egentlig vært veldig deprimert og engstelig fra før av, men tvinger meg selv til å begynne på studie fordi jeg føler jeg ikke har noe annet valg. Nå føler jeg at jeg sitter totalt fast.

Jeg går turer, til og med i bratte oppoverbakker bare for å øke intensiteten og få litt trening. Jeg føler meg ikke bedre i det hele tatt. Jeg spiser sunt (lite ultraprosessert og lite sukker), men det hjelper heller ikke. Det er noe fundamentalt galt med hodet mitt. Jeg føler meg deppa, håpløs, tom, engstelig og umotivert uansett hva.

Hva søren skal jeg gjøre? Dette passer sykt dårlig. Har til og med selvmordstanker. 

Anonymkode: 4ac62...209

 

Så flink du er ❤️ ikke alle får til det der engang. Har du sjekket blodprøver etc, kan du mangle noen vitaminer / mineraler etc? 

Stoffskiftesykdom, cøliaki, adhd... kan ligge under og etterligne depresjon. 

Anonymkode: 4aaf1...0c2

[Daisy-love]

Sender deg en klem 💚

Du er verdifull, og fortjener og trenger hjelp. Jeg og flere med meg her vil oppfordre deg sterkt til å oppsøke hjelp. Er det akutt ring legevakten 💚

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Så flink du er ❤️ ikke alle får til det der engang. Har du sjekket blodprøver etc, kan du mangle noen vitaminer / mineraler etc? 

Stoffskiftesykdom, cøliaki, adhd... kan ligge under og etterligne depresjon. 

Anonymkode: 4aaf1...0c2

Dette er alltid lurt å sjekke om man har noe somatiske plager. Undersøk det først ts, ikke godt å ha det sånn. Man kan søke permisjon i studiene om du trenger det men oppsøk fastlege først. 

Anonymkode: 0f8fc...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Så flink du er ❤️ ikke alle får til det der engang. Har du sjekket blodprøver etc, kan du mangle noen vitaminer / mineraler etc? 

Stoffskiftesykdom, cøliaki, adhd... kan ligge under og etterligne depresjon. 

Anonymkode: 4aaf1...0c2

Fikk påvist D-vitaminmangel og jernmangel etter en legetime for ca. 1 1/2 måned siden. Har tatt tilskudd siden da. Ikke merket noe forskjell enda. Alle andre blodprøver var fine.

Anonymkode: 4ac62...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Edit: Skriver dette delvis av personlig erfaring. Jeg begynte å studere da jeg slet psykisk og følte jeg bare måtte begynne å studere noe før jeg ble for gammel. Jeg tenkte at studiet ville gjøre livet mitt bedre. Men jeg mestret ikke studiet og det førte også til at jeg ikke turte å snakke med folk fordi jeg skammet meg. 

Anonymkode: feac8...c1c

Vært der selv! Burde fått hjelp. Jeg lå i sengen i dager i strekk og sovnet på dagtid. Jeg følte på mye skam fordi jeg slet med studiene og motivasjonen. Jeg studerte noe som var for vanskelig for meg. Det gikk fint en stund. Deretter måtte jeg hjem en stund til syk mor. Kom tilbake på studiene og var ikke lenger en del av gjengen. Jeg hadde ikke tatt plass på leserommet, så turte ikke en gang å gå inn der. Min den gang beste venninne på studiet snudde meg ryggen av uforståelige grunner. Jeg sa sikkert for mye dumt, var sikkert for negativ og ikke var det noe å vinne på å ha meg på kollokviegruppe, for skjønte jo ikke studiene særlig godt. Følte jeg var en belastning. Isolerte meg mer og mer. Leste hjemme. Til slutt leste jeg ikke heller. Tok på en maske og gikk på forelesning. Ante ikke hva de bablet om. Gikk på eksamen uten å ha lest, men gamblet på at noe gammel svada kunne hostes opp for å få bestått. Noen ganger gikk det, andre ganger ikke. Grusom tid. Håpet du snur det uten å grave deg for langt ned. Du kan mer enn du tror. Du trenger et dytt i riktig retning og litt drahjelp. Delmål, psykolog. Søk hjelp

Anonymkode: 8d3b4...829

[Perelandra]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din da vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker her på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, eller hvilke svar som kan være skadelige.

Du oppfordres til å heller ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf. 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med omtanke og hilsen Perelandra, mod.