Seteleie og tidligere styrtfødsler

[AnonymBruker]

Er 36+2 og kjenner på sparkene at han fortsatt ligger i seteleie. Skal inn på samtale og ultralyd på mandag, men har startet å bli litt bekymret og har en ekkel følelse på at han ikke blir å snu seg.. 

Dette er mitt tredje barn og de andre kom i hodeleie men var raske (4 timer på første fødsel) og styrtfødsel (2 timer på andre).

Lokalsykehuset mitt tar ikke vaginale setefødsler, og nærmeste sykehus for dette er litt over 1 time unna. 

Jeg er livredd* keisersnitt , så jeg vil aller helst unngå det. Men så ønsker jeg jo heller ikke å føde i ambulansen, da vi ikke har barneleger på lokalsykehuset og heller ikke jordmorassistert utrykning ved hjemmefødsler, så da er det ambulansepersonellet som blir å ta i mot. Og jeg ser bare ikke for meg at setefødsler er noe de har vært mye med på, som er litt dumt med tanke på kompleksiteten rundt en setefødsel..

Er det noen som har vært i lignende sko som kan dele litt av sin erfaring? Eneste løsning jeg ser er igangsetting på nabosykehuset, men vanskelig å sette dato på noe sånt også.. første kom 39+1 og andre 37+3.. 

….

*når jeg sier livredd så mener jeg livredd. Bare tanken på skalpeller, operasjoner og sprøyter gjør at pulsen skyter fart og jeg blir uvel. Epidural har ikke vært et tema på de forrige fødslene da ingen smerte i verden kan få meg til å ville ha den svære sprøyta i ryggen. Har heller ingen minner av å ha blitt sydd under første fødsel, da hjernen har blacket det helt ut. Men jeg kommer selvsagt til å gå for det om det er stor fare for liv og det som blir anbefalt på mandag. Også smertelig klar over den store prosentandelen av vaginale setefødsler som ender i hastesnitt.

Anonymkode: 6f551...9bc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Er 36+2 og kjenner på sparkene at han fortsatt ligger i seteleie. Skal inn på samtale og ultralyd på mandag, men har startet å bli litt bekymret og har en ekkel følelse på at han ikke blir å snu seg.. 

Dette er mitt tredje barn og de andre kom i hodeleie men var raske (4 timer på første fødsel) og styrtfødsel (2 timer på andre).

Lokalsykehuset mitt tar ikke vaginale setefødsler, og nærmeste sykehus for dette er litt over 1 time unna. 

Jeg er livredd* keisersnitt , så jeg vil aller helst unngå det. Men så ønsker jeg jo heller ikke å føde i ambulansen, da vi ikke har barneleger på lokalsykehuset og heller ikke jordmorassistert utrykning ved hjemmefødsler, så da er det ambulansepersonellet som blir å ta i mot. Og jeg ser bare ikke for meg at setefødsler er noe de har vært mye med på, som er litt dumt med tanke på kompleksiteten rundt en setefødsel..

Er det noen som har vært i lignende sko som kan dele litt av sin erfaring? Eneste løsning jeg ser er igangsetting på nabosykehuset, men vanskelig å sette dato på noe sånt også.. første kom 39+1 og andre 37+3.. 

….

*når jeg sier livredd så mener jeg livredd. Bare tanken på skalpeller, operasjoner og sprøyter gjør at pulsen skyter fart og jeg blir uvel. Epidural har ikke vært et tema på de forrige fødslene da ingen smerte i verden kan få meg til å ville ha den svære sprøyta i ryggen. Har heller ingen minner av å ha blitt sydd under første fødsel, da hjernen har blacket det helt ut. Men jeg kommer selvsagt til å gå for det om det er stor fare for liv og det som blir anbefalt på mandag. Også smertelig klar over den store prosentandelen av vaginale setefødsler som ender i hastesnitt.

Anonymkode: 6f551...9bc

Har du vurdert å be om en planlagt igangsetting før termin? Har dere forsøkt å vende? 

Anonymkode: 7de26...140

[ventilator]

Kan du få samtale med kommunejordmor nå før helgen?
Så kan du lufte disse bekymringene dine der. 
Skjønner det kan føles lenge til mandag! 

Setefødsel i ambulanse er ikke å trakte etter nei! Håper du kan få igangsetting og at det går fint. Eller aller best - at baby ligger i hodeleie på kontrollen på mandag. 

Masse lykke til!